– Hva tror du er den største utfordringen knyttet til å skape meravkastning ved forvaltning av en norsk aksjeportefølje? Spørsmålet kunne vært stilt meg før jeg begynte som forvalter, og jeg ville sannsynligvis svart “finne gode selskaper”, “optimere balansen mellom risiko og avkastning” eller “unngå taperaksjene”. Alle disse svarene er for så vidt fornuftige – men ikke det mest korrekte.
Kryptovaluta begynner nå for alvor å etablere seg som en aktivaklasse, men det er fremdeles mange hindringer å overvinne for å oppnå en fremtredende rolle i finansmarkedene, skriver Erica Dalstø i SEB.
Jakten på avkastning fører mange investorer over mot eiendomsinvesteringer, da eiendom som aktivaklasse har noen iboende fordeler – både isolert sett og for en diversifisert portefølje av ulike satsninger. Imidlertid har denne Wall of Money, som er betegnende på en større kjøps- enn tilbudsside internasjonalt, ført til at kampen om tradisjonelle kontantstrømeiendommer har hardnet såvidt til at selv de mest skarpskodde må kaste inn håndkleet fra tid til annen, skriver Øystein Ringen-Vatnedalen, Senter for eiendomsfag.
Glem kortsiktige resultater og kast heller et blikk på eierlisten. De siste 30 årene har gründerdrevne selskaper gitt bedre avkastning enn resten av markedet. Hva er hemmeligheten?
I dag vurderer alle investorer i praksis om selskapets klimaprofil utgjør en risiko eller mulighet, og stadig flere presser frem endringer i selskapene der de er investert, skriver Tom Erik Kristiansen, Pareto Securities.
Interessen for næringseiendom har vært sterkt økende over en lengre periode, drevet av lavt rentenivå og forventning om lavere avkastning i aksje- og obligasjonsmarkedet. Denne trenden har vært spesielt tydelig i Norge de siste årene, hvor selv ikke pandemien klarte å legge en demper på investeringsappetitten.
