Gjestekommentar: Sebastian Harung, Kameo
Den vanligste myten er at folkefinansiering kun er for selskaper uten andre lånealternativer, selv om folkefinansieringsplattformer ofte konkurrerer med banker om de samme kundene. Mange selskaper som tar opp folkefinansierte lån, har allerede banklån. Bankene har imidlertid risikobegrensninger, siden de låner ut penger de får nesten gratis fra allmennheten og har statlig innskuddsgaranti. Dette begrenser tilgangen til bankfinansiering for mange solide selskaper som ikke passer inn i bankenes risikoprofil. For eiendomsmarkedet kan slike begrensninger inkludere krav om fullt forhåndssalg før byggestart. Derfor velger mange utbyggere folkefinansiering for å komme raskere i gang.
Folkefinansierte lån er SMB-markedets svar på obligasjonslån. Store selskaper kan bruke obligasjonsmarkedet i konkurranse med bankfinansiering. Det kan ikke SMB-bedrifter. De kan derimot anvende folkefinansierte lån på samme måte som store selskaper anvender obligasjoner – med gjeld både fra bankmarkedet og kapitalmarkedet. Det gir bankene sunn konkurranse.
Folkefinansierte lån er SMB-markedets svar på obligasjonslån. Store selskaper kan bruke obligasjonsmarkedet i konkurranse med bankfinansiering. Det kan ikke SMB-bedrifter.
Skyhøy risiko
All investering innebærer risiko, men det er unyansert og feil å merke folkefinansierte lån som ekstra risikable. Som med aksjer og fond er det viktig å forstå risikoen, velge investeringer som passer ens risikoprofil og spre risikoen på flere objekter. Ingen kan garantere suksess for aksjer, fond eller folkefinansierte lån. Selv om individuelle lån kan ha høy risiko, har den historiske porteføljerisikoen vært lav og gitt god avkastning. De som investerer i folkefinansierte lån, velger å ta litt mer risiko for avkastningens skyld. Risikoen er høyere enn bankinnskudd, men til gjengjeld har investorene i Kameo-lån fått en gjennomsnittlig nettoavkastning på 8,7 prosent. Tapene kun utgjør 0,12 prosent av det totale lånevolumet. Dette er ikke skyhøy risiko.
Refinansiering er skummelt
Refinansiering er en vanlig del av utlånsvirksomheten, og det gjelder også for folkefinansiering. Lånene våre, som obligasjoner, må innfris på en bestemt dato. Ved behov for ytterligere finansiering kan lånet refinansieres gjennom en bank, obligasjon eller en folkefinansiert låneplattform. Refinansiering kan også skje hvis selskapet eller prosjektet har utviklet seg positivt og kan oppnå billigere finansiering. Problemer oppstår når refinansiering er basert på utdaterte risikovurderinger i prosjekter som ikke kan reddes. Det viktigste spørsmålet er hvorfor og under hvilke vilkår refinansiering skjer. Dokumentasjonen bør alltid tydelig vise formålet med låneopptaket, og rente og risikoklassifisering bør gjenspeile verdier, fremtidsutsikter og pantesikkerhet.
Folkefinansiering er uregulert
Feil. Lånebasert folkefinansiering er regulert som låneformidling, egenkapitalbasert folkefinansiering som verdipapirvirksomhet. De fleste norske låneplattformene behandler også betalingene og er regulert som betalingsforetak. Regulerte aktører er pålagt krav til organisasjon, kontrollsystemer, risikovurderinger, klagehåndtering og rapporteringer. For Kameo betyr dette 39 rapporteringer i året, i tillegg til situasjonsbasert rapportering.
Selv om mye regulering er på plass, bør den norske reguleringen endres for å beskytte uprofesjonelle investorer og åpne markedet for profesjonelle og institusjonelle investorer. I EU har folkefinansiering av næringsvirksomhet vært regulert gjennom et felles regelverk siden 2021. Finansdepartement har hatt regelverket på bordet siden høringen ble avsluttet i april i fjor. Dessverre ser det ut til at norske myndigheter prioriterer egne regler. EUs regulering ville beskyttet investorene, fremmet vekst i folkefinansieringssektoren og forbedret tilgangen til kapital for norske SMB-bedrifter.
Skummelt for økonomien
Folkefinansiering, sammen med andre alternative finansieringskilder som ikke er bank, bidrar til finansiell stabilitet. Det skyldes fullstendig samsvar mellom løpetid på utlån og innskudd, og at det bidrar til å skape arbeidsplasser ved å dekke SMB-markedets kapitalbehov. USA har forstått viktigheten av dette og har iverksatt tiltak for å sikre effektive rammer. Dette er også en villet utvikling fra sentrale europeiske myndigheter for å sikre bedre finansiell stabilitet og bedre kapitaltilgang for de 99,8 prosentene av europeiske selskaper som tilhører SMB-markedet. Denne tilnærmingen til kapitalmarkedet burde ha inspirert norske myndigheter.
Folkefinansiering, sammen med andre alternative finansieringskilder som ikke er bank, bidrar til finansiell stabilitet.
Folkefinansiering gir forbrukere god avkastning samtidig som SMB-bedrifter får tilgang på kapital utenfor tradisjonelle banker. Dette stimulerer næringslivsvekst, skaper flere jobber og øker aktiviteten lokalt.
