Gjestekommentar: Petter Slyngstadli, Norne Securities
Ronald Reagans ettermæle har bedret seg, i takt med at nye republikanske presidenter har overgått ham som tegneseriefigurer. I sin samtid på 1980-tallet var jo Reagan omstridt her hjemme med kringkastingsmonopol og Øst-Tysklands “Sandman” på barne-TV. Men han krediteres jo med å ha bragt det onde imperiet, Sovjetunionen, i kne med sin kompromissløse opprustningspolitikk: Star Wars-programmet, eller “The Strategic Defense Initiative”, som det het i en mindre tabloid form. Sovjetunionen prøvde å være med, men hadde hverken midler eller teknologi til å kunne delta i kappløpet. Dermed: Exit Sovjet!
Kostnadskrevende for NATO
Ukraina-krigen fremstår som nå som Russlands siste insisterende krampetrekning som “stormakt”. Men for de som husker den kalde krigen, og forestillingen om at Spetsnaz kunne komme om natten og lamme hele Europa på få timer, fremstår “verdens nest største hær” som svært lite fryktinngytende. Soldater rekrutteres fra fengsler og fjerne provinser, og sendes mot fronten, uten trening og uten adekvate våpen. Mest sannsynlig er russiske tapstall flere hundre tusen.
Men Ukraina-krigen er også kostnadskrevende for NATO. De fleste Nato-land har høy statsgjeld, og mange har også uheldig demografi. USA er ikke blant de verste, men 40 år med underskudd på handelsbalanse og statsbudsjett har også uthulet landets statsfinanser. “Gjeldstaket” har blitt løftet over 100 ganger, og statsgjelden har akkurat krysset 100 prosent av BNP. Det er jo isolert sett ikke svært mye, men offentlig sektor i USA er også liten sammenlignet både med andre land og egen økonomi.
USA er ikke blant de verste, men 40 år med underskudd på handelsbalanse og statsbudsjett, har også uthulet landets statsfinanser. ‘Gjeldstaket’ har blitt løftet over 100 ganger, og statsgjelden har akkurat krysset 100 prosent av BNP.
Har USA nok ressurser?
Kina kan utnytte denne konflikten til sin fordel. Russland har alt Kina mangler: vann, land, naturgass, olje og mineraler. Og Russland vil mangle venner i overskuelig fremtid: Det ligger an til et godt bilateralt forhold mellom Russland og Kina fremover, men på Kinas premisser. NATOs respons på Ukraina er interessant etterretning for Kina, men det at NATO bruker ressurser og midler i Ukraina, reduserer også mulighetene NATO og USA vil ha til å eventuelt bistå Taiwan i en konflikt. Sist, men ikke minst, er både verdenshavene og verdensrommet gjenstand for et nytt kappløp, hovedsakelig mellom USA og Kina. Det Russland måtte ha av ressurser i rommet, kan fort bli brikker som Kina kan disponere.
Har USA ressurser til å være med på et kappløp på alle fronter: Ukraina, Sør-Kina-havet og de andre verdenshavene, samt rommet? Da er landet avhengig av å opprettholde sin status som utsteder av verdens reservevaluta, en fordel Sovjetunionen ikke hadde på 1980-tallet. Denne sikrer amerikanerne rimelig og omfattende finansiering (dersom de da løfter gjeldstaket ...) Men også dette kan Kina nå utfordre, når russisk olje og gass må handles i annen valuta enn dollar, og verden deles mellom de som står på Ukrainas side under denne konflikten, og de som – i beste fall – ikke toner flagg. Det er jammen bra at USA har Elon Musk!
