Mens statsråder og regjeringer kommer og går, sitter det kunnskapsrike, hardtarbeidende og høyt kvalifiserte fagpersoner i departementer og direktorater som år etter år utøver stor innflytelse i det stille. De opererer i kulissene, bak sine mer kjente statsråder, men det er ingen overdrivelse å si at denne gjengen med toppbyråkrater styrer store deler av det offentlige Norge, selv om det er statsrådene som er mest synlige i mediene.
Det er departementsrådene og ekspedisjonssjefene som sørger for at departementene fungerer slik de skal, både med hensyn til langsiktig politikk og den daglige driften. En departementsråd er departementets øverste administrative leder og statsrådens nærmeste administrative rådgiver. I departementene er det ulike avdelinger. Disse ledes av ekspedisjonssjefer, som også utøver mye makt og innflytelse.
Regjeringsråden på topp
Mektigst av alle kvinnene i offentlig sektor er Anne Nafstad Lyftingsmo. Det er en kvinne de færreste har hørt om, selv om hun har toppet Kapitals rangering av de mektigste innen offentlig sektor siden 2016. Da ble hun utnevnt til regjeringsråd, den fremste embedsperson i sentralforvaltningen, som er øverste administrative sjef på Statsministerens kontor (SMK). Det må kunne sies å være en av Norges viktigste stillinger.
Nafstad Lyftingsmo er dessuten blant statsminister Erna Solbergs mest betrodde i embedsverket. Hun har ansvaret for den daglige driften på SMK, og det er Nafstad Lyftingsmo som sitter overfor kongen når han inviterer til statsråd på Slottet. Regjeringsråden er kunnskapsrik, hardtarbeidende og tar mange sentrale beslutninger om landets ve og vel.
Mektig politidirektør
Den neste på listen over de mektigste kvinnene i offentlig sektor er betydelig mer synlig i samfunnsbildet enn regjeringsråden. På en god andre plass finner vi Marie Benedicte Bjørnland. I 2019 tiltrådte hun som politidirektør for Politidirektoratet og politi- og lensmannsetaten, etter å ha vært sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fra 2012 til 2019. Som sjef for det øverste ledelsesnivået i politiet er det ingen tvil om at Bjørnland har nok å fylle dagene med. Hun har opparbeidet seg stor tillit og anerkjennelse, og har stor innflytelse over hvordan fremtidens politikorps vil være organisert.
Hun er ellers ikke redd for å ta upopulære avgjørelser, som da hun nylig bestemte seg for å ta et oppgjør med ukulturen i politiet, der ansatte skal ha misbrukt posisjonen sin for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser.
Nest mektigst: Som sjef for det øverste ledelsesnivået i politiet er det liten tvil om at politidirektør Marie Benedicte Bjørnland har mye makt. Foto: Geir Olsen
På tredje plass finner vi Eli Telhaug. Også dette en kvinne de færreste har hørt om, til tross for at hun i flere år har vært øverste administrative sjef for Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet har ansvar for politikken knyttet til sentrale områder som arbeidsmarked, arbeidsmiljø, pensjoner og velferd, så det sier seg selv at Telhaug har stor innflytelse på en rekke viktige beslutninger som tas i landet.
Åtte nye kvinner
Går vi videre nedover på listen, finner vi intet mindre enn fire departementsråder og tre ekspedisjonssjefer. Både Nærings- og fiskeridepartementet (Mette I. Wikborg ), Justis- og beredskapsdepartementet (Heidi Heggenes ), Samferdselsdepartementet (Villa Kulild ) og Kulturdepartementet (Kristin Berge ) har dyktige kvinner som øverste administrative sjefer. Også assisterende departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet er kvinne (Anne Kristin Herse). Det samme gjelder lederne for flere viktige direktorater og tilsynsorganer. Et knallsterkt kvinnelag, med andre ord.
