Fjorårets nummer to, daværende finansminister og fortsatt FrP-leder Siv Jensen, rykker ned til en sjetteplass etter at hun valgte å ta partiet ut av regjering.
Opp på andre plass som Norges nest mektigste kvinne følger da utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide, som bl.a. i sommer greide å sikre Norge en plass i FNs mektige sikkerhetsråd. Hun har en høy standing i byråkratiet og får mye gjort, og mange med seg, som følge av sin diplomatiske væremåte.
Også Monica Mæland, som var kommunal- og moderniseringsminister i fjor og som nå er justis- og beredskapsminister, rykker opp. Også hun kan vise til solid innsats under pandemien, og inntar nå tredjeplassen.
To nye kometer
På listens fjerde- og femteplass finner vi to nye politiske kometer under 40 år, nyvalgt Venstre-leder samt kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (39), og olje- og energiminister Tina Bru (34). Med sine 34 år er Bru den aller yngste av alle på listen over Norges 100 mektigste kvinner. Både Melby og Bru er politikere vi antagelig kommer til å se veldig mye mer av i mange år fremover.
De etterfølges av to litt eldre kvinnelige politikere fra samme partier, næringsminister Iselin Nybø fra Venstre og distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland fra Høyre. Hofstad Helleland, som tidligere har vært både kulturminister og barne- og likestillingsminister, samt visepresident i WADA, er dessuten leder for programutvalget til Høyre, noe som også gir henne stor innflytelse over Høyres politikk.
Mektige byråkrater
Vi mener det er et sunnhetstegn, og betegnende for et velfungerende demokrati som Norge, at makten er gitt til de folkevalgte politikerne. Nesten like viktig er det at politikerne så delegerer noe av makten til byråkratiet, som i Norge i all hovedsak styres av særdeles kompetente departementsråder og ekspedisjonssjefer som utøver mye makt i det skjulte.
Mektigst av de offentlig ansatte byråkratiene mener vi regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo er. Hun er departementsråd for Statsministerens kontor og leder den faste staben ved kontoret. Regjeringsråden har dessuten rådgivningsoppgaver for statsministeren og regjeringen i spørsmål vedrørende de øvrige statsmaktene, samt kongehuset.
Hun er sekretær ved regjeringskonferansene og har ansvar – etter oppdrag fra statsministeren – for å ivareta samordningsoppgaver for regjeringen. Hun har også ansvaret for å forberede og gjennomføre Statsrådets saker. Slikt gir mye makt i Norge.
Mer makt med corona
Men i år må regjeringsråden, slik Kapital ser det, se seg slått av Folkehelseinstituttets direktør, Camilla Stoltenberg . Som ansvarlig for folkehelsen sier det seg nesten selv at hun under en pandemi som coronakrisen har ekstra mye makt. Det kan sikkert diskuteres hvor mye statsminister Solberg og helseminister Bent Høie har hørt på Stoltenbergs råd, men det er ingen tvil om at FHIs statistikk, råd og retningslinjer har hatt stor betydning for hvilke tiltak som er iverksatt i Norge for å få bukt med, og slå ned på, pandemien. Dette er også grunnen til at Line Vold, som er ansvarlig for smittevern og beredskap i FHI, i år for første gang kommer med på listen over Norges 100 mektigste.
Blant de andre som har styrket sin posisjon under pandemien, finner vi Cathrine M. Lofthus, som er administrerende direktør i Helse Sør-Øst. Mens vi i fjor rangerte henne som den 21. mektigste kvinnen i landet, har hun nå rykket opp til 14. plass.
Da hele verden i mars jaktet desperat etter smittevernutstyr, tok Lofthus grep. Ordningen hun etablerte – over natten – gjorde at hun fikk ansvar for å bygge opp hele Helse-Norges lagre. Slikt gir ytterligere makt midt i en pandemi.
Banktopp ble mektigere
Lofthus må likevel se seg slått av DNB-sjef Kjerstin Braathen, som snapper 13. plassen rett foran henne. Braathen leder ikke bare det tredje største selskapet på Oslo Børs med en markedsverdi på over 200 milliarder kroner: Under pandemien har DNB fungert som et slags nav i økonomien. Blant annet var banken med på å utforme kompensasjonsordningen for næringslivet, og Braathen og hennes undersåtter har måttet utvise mye skjønnsomt bankhåndverk i år, da mange av bankens kunder har kommet med luen i hånden og bedt om betalingsutsettelser og hjelp til å løse likviditetsutfordringer. Således kan man si at skjebnen til tusenvis av bankkunder har ligget i Braathens hender.
Lite etnisk mangfold
Bemerkelsesverdig er det kanskje at det etniske mangfoldet blant Norges 100 mektigste kvinner er nærmest ikke-eksisterende. Kun én kvinne har ikke-vestlig bakgrunn. Foreldrene til Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik innvandret til Norge fra Pakistan på begynnelsen av 1970-tallet, men Tajik selv er født og oppvokst i Bjørheimsbygd i Rogaland og regnes som norsk.
Medianalderen for kvinnene på listen er 54 år. Dvs. dette er alderen hvor flest kvinner når maktens tinder i Norge.
Noen er med blant makteliten lenger, slik som lederen av EFTAs overvåkningsorgan, ESA, Bente Angell-Hansen (68). Listens eldste har en imponerende karriere bak seg i norsk utenrikstjeneste, og brøt en viktig barriere da hun ble Norges første kvinnelige utenriksråd. Nå er hun ansvarlig for å kontrollere at EFTA-landene Norge , Island og Liechtenstein gjennomfører og følger reglene i EØS-avtalen.
Angell-Hansen er cand. polit., men den vanligste utdannelsen for å gå til topps i den norske makteliten som kvinne er økonomi. Så mange som 40 prosent av Norges mektigste kvinner har studert en eller annen form for økonomi.
