Sammen med sin kumpan, konsernsjef Kjerstin Braathen , utgjør styreleder Olaug Svarva i DNB Norges mest lønnsomme duo. Med 30 milliarder kroner i pluss tjente selskapet deres mer penger enn noen andre kvinnelige ledere i fjor. Fjorårets DNB-overskudd gav staten alene et utbytte på snaue fem milliarder kroner. Ettersom snittet for kvinnelige styreldere som leverte best resultat i fjor lå på 5,5 milliarder, sier det seg selv at Svarva og banken hennes er i særklasse. Unntakene er Gunn Wærsted og Thorhild Widvey i henholdsvis Telenor og Statkraft som begge, hver for seg, kunne finansiert et helt Lillehammer-OL og fortsatt gått i pluss.
Staten viser vei
Statseide selskaper er fortsatt i en liga for seg hva gjelder andel kvinnelige styreledere samenlignet med andre selskaper på børsen. Det er dermed neppe tilfeldig at kvinnene med høyest resultat også leder selskaper med sterkt statlig eierskap. Statistikk som Kapital har fremskaffet, viser at labre ni prosent av alle selskapene på Oslo Børs har kvinnelig styreleder mot mer respektable 42 prosent i de statlig eide selskapene. Det er for øvrig seks av selskapene på listen som er å finne notert på Oslo Børs: Adevinta , DNB , Gjensidige Forsikring , Norwegian Property , Sparebank 1 Østlandet og Telenor .
Få på topp
Av alle de lønnsomme styrelederne er det kun fem som karrer seg inn på listen over Norges 100 mektigste kvinner. I tillegg til Olaug Svarva, Gunn Wærsted og Thorhild Widvey finner vi Elisabeth Grieg , som tross alt eier butikken selv , og Brit K.S. Rugland. Sistnevnte sitter også i styret til Norfund, som ledes av resultattopp Svarva. Tidligere års maktlister var i større grad dominert av kvinner med sentrale styreposisjoner, og peker på en tydelig trend: Flere av kvinnene med makt i det norske samfunnet har tillit i operative posisjoner, enten i politikken eller i næringslivet. Det holder ikke nødvendigvis bare å tjene penger.
