<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

De mektigste kvinnene i offentlig sektor

Mange av landets mektigste kvinner jobber i byråkratiet. De har en finger med i spillet når svært viktige beslutninger skal tas i landet, men de fleste av dem er lite synlige i mediene.

Mektigst: Mektigst av alle kvinnene i offentlig sektor er fortsatt Anne Nafstad Lyftingsmo, som har toppet denne rangeringen siden hun ble utnevnt til regjeringsråd i 2016. Her fra kåringen i 2016.  Foto: Terje Pedersen/NTB
Reportasjer

Mens statsråder og regjeringer kommer og går, sitter det kunnskapsrike, hardtarbeidende og høyt kvalifiserte fagpersoner i departementer og direktorater som år etter år utøver stor innflytelse i det stille. De opererer i kulissene, bak sine mer kjente statsråder, men det er ingen overdrivelse å si at denne gjengen med toppbyråkrater styrer store deler av det offentlige Norge, selv om det er statsrådene som er mest synlige i mediene.

Det er departementsrådene og ekspedisjonssjefene som sørger for at departementene fungerer slik de skal, både med hensyn til langsiktig politikk og den daglige driften. En departementsråd er departementets øverste administrative leder og statsrådens nærmeste administrative rådgiver. I departementene er det ulike avdelinger. Disse ledes av ekspedisjonssjefer, som også utøver mye makt og innflytelse.

Regjeringsråden på topp

Mektigst av alle kvinnene i offentlig sektor er Anne Nafstad Lyftingsmo. Det er en kvinne de færreste har hørt om, selv om hun har toppet Kapitals rangering av de mektigste innen offentlig sektor siden 2016. Da ble hun utnevnt til regjeringsråd, den fremste embedsperson i sentralforvaltningen, som er øverste administrative sjef på Statsministerens kontor (SMK). Det må kunne sies å være en av Norges viktigste stillinger. 

Nafstad Lyftingsmo er dessuten blant statsminister Erna Solbergs mest betrodde i embedsverket. Hun har ansvaret for den daglige driften på SMK, og det er Nafstad Lyftingsmo som sitter overfor kongen når han inviterer til statsråd på Slottet. Regjeringsråden er kunnskapsrik, hardtarbeidende og tar mange sentrale beslutninger om landets ve og vel.

Mektig politidirektør

Den neste på listen over de mektigste kvinnene i offentlig sektor er betydelig mer synlig i samfunnsbildet enn regjeringsråden. På en god andre plass finner vi Marie Benedicte Bjørnland. I 2019 tiltrådte hun som politidirektør for Politidirektoratet og politi- og lensmannsetaten, etter å ha vært sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fra 2012 til 2019. Som sjef for det øverste ledelsesnivået i politiet er det ingen tvil om at Bjørnland har nok å fylle dagene med. Hun har opparbeidet seg stor tillit og anerkjennelse, og har stor innflytelse over hvordan fremtidens politikorps vil være organisert.

Hun er ellers ikke redd for å ta upopulære avgjørelser, som da hun nylig bestemte seg for å ta et oppgjør med ukulturen i politiet, der ansatte skal ha misbrukt posisjonen sin for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser.

Nest mektigst: Som sjef for det øverste ledelsesnivået i politiet er det liten tvil om at politidirektør Marie Benedicte Bjørnland har mye makt. Foto: Geir Olsen

På tredje plass finner vi Eli Telhaug. Også dette en kvinne de færreste har hørt om, til tross for at hun i flere år har vært øverste administrative sjef for Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet har ansvar for politikken knyttet til sentrale områder som arbeidsmarked, arbeidsmiljø, pensjoner og velferd, så det sier seg selv at Telhaug har stor innflytelse på en rekke viktige beslutninger som tas i landet. 

Åtte nye kvinner

Går vi videre nedover på listen, finner vi intet mindre enn fire departementsråder og tre ekspedisjonssjefer. Både Nærings- og fiskeridepartementet (Mette I. Wikborg ), Justis- og beredskapsdepartementet (Heidi Heggenes ), Samferdselsdepartementet (Villa Kulild ) og Kulturdepartementet (Kristin Berge ) har dyktige kvinner som øverste administrative sjefer. Også assisterende departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet er kvinne (Anne Kristin Herse). Det samme gjelder lederne for flere viktige direktorater og tilsynsorganer. Et knallsterkt kvinnelag, med andre ord.

Hele åtte nye kvinner har kommet med på årets liste med de mektigste kvinnene innen offentlig forvaltning. Den som har tatt det lengste spranget i år, er Siren Solhaug, ekspedisjonssjef i Finansdepartementet. Der leder hun Skatteøkonomisk avdeling, som har ansvar for strukturpolitiske spørsmål i tilknytning til den økonomiske politikken, herunder det årlige skatte- og avgiftsopplegget, økonomiske analyser i tilknytning til skatter, avgifter og overføringer på statsbudsjettet. Det gir utvilsomt mye innflytelse.

Ny skattedirektør

Ny på listen er også Nina Schanke Funnemark. Hun tiltrådte som skattedirektør nå i oktober 2020, etter å ha vært administrerende direktør i Lånekassen. Hun er utdannet jurist, og har fra tidligere også lang erfaring fra Skatteetaten. Blant annet har hun vært assisterende skattedirektør, og hun kjenner skatteforvaltningen og offentlig sektor godt. Som sjef for en stor, viktig og kompleks virksomhet, som de fleste har et forhold til og som dessuten nylig har vært igjennom en større omorganisering, er det ingen tvil om at Funnemark får mye makt og nok å henge fingrene i. 

Ny på listen: – Jeg er mer opptatt av at du legger merke til at skatten er riktig og enkel å betale enn om du legger merke til hvem som er sjef, sier Norges nye skattedirektør, Nina Schanke Funnemark. Foto: Håkon Mosvold Larsen

 – Jeg er takknemlig for å ha fått tilliten til å lede Skatteetaten, samtidig er jeg ydmyk overfor oppgaven som står foran meg. Skatteetaten må fungere for at Norge skal fungere godt, og jeg gleder meg til å bidra til dette sammen med mange dyktige medarbeidere i Skatteetaten, sier Funnemark til Kapital.

 Hva er den viktigste forskjellen du kan gjøre i jobben?

– Skatteetaten er og har alltid vært utviklingsorientert og innovativ. Jeg vil sørge for at vi videreutvikler innovasjonskraften. Dette innebærer å se potensialet i og ta i bruk ny teknologi, og sikre at Skatteetaten har nødvendig kompetanse for å møte et samfunn og næringsliv i endring. Så er jeg opptatt av å sikre forutsigbarhet på et rettsområde som kan oppleves som komplisert for mange.

 Vil vi som skattebetalere merke at Skatteetaten har fått ny sjef?

– Det viktigste er at alle som forholder seg til oss, får tjenester som fungerer godt og er forutsigbare. Jeg er mer opptatt av at du legger merke til at skatten er riktig og enkel å betale enn om du legger merke til hvem som er sjef.

 Hvilken type skattekriminalitet brenner du mest for å bekjempe?

– I Norge er det heldigvis høy vilje til å betale skatt, vi har i dag solid etterlevelse. Men selv om de fleste av oss er lovlydige og ønsker å betale skatt, er det viktig at de som svindler til seg midler fra fellesskapet møtes med konsekvenser. Vi må bekjempe all skatte- og avgiftskriminalitet: arbeidslivskriminalitet, skjult inntekt og formue i utlandet og svindel med ordningene der Skatteetaten betaler ut penger, sier Funnemark.

Vi må bekjempe all skatte- og avgiftskriminalitet: arbeidslivskriminalitet, skjult inntekt og formue i utlandet og svindel med ordningene der Skatteetaten betaler ut penger.
Skattedirektør Nina Schanke Funnemark

Se hele Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner