Da Kapital presenterte listen over Norges mektigste næringslivskvinner i fjor, dro vi frem et begrep amerikanske forskere har kalt “glassklippen”. I stedet for det berømte glasstaket som hindrer kvinner i å nå toppen, får de, ifølge forskerne, ofte toppjobber i selskaper som står ved kanten av klippen og må gjøre noe drastisk. Kort sagt, mange kvinner får toppjobber fordi selskapet ikke har noe å tape. En med andre ord utsatt posisjon.
Ser man på Gro Bakstads CV, er det ingen grunn til å tro at det er en slik “nothing to lose”-innstilling som har gitt henne jobben som toppsjef i Vy og dermed plass på vår liste. Tvert imot. Men, tross alt, hun har overtatt et selskap som har mistet et monopol, har et omdømme i fritt fall og er i en bransje rammet knallhardt av corona.
Tøff måned
Bakstad forteller om en krevende første måned på jobb.
– Vi er inne i en krevende periode, med få passasjerer som gir lave inntekter. Da må vi i det korte perspektivet gi dem som trenger det, et godt og trygt tilbud med buss og tog. Samtidig må vi evne å løfte blikket og gjøre det vi skal for å lykkes på lengre sikt, sier hun til Kapital.
Sine første dager på jobb siden hun overtok i september omtaler hun som “spennende, lærerike og intensive”. Vy-sjefen mener det viktigste for selskaper fremover er å vinne kundenes hjerter og anbud.
– Vi vil ha med oss kundene på laget. Da tjener vi penger også etter denne tøffe økonomiske perioden. Det betyr at busser og tog må komme og gå når de skal, vi må raskt gi passasjerene god informasjon når noe ikke går som det skal, og vi må utvikle transportløsninger som gjør at de kan reise hele veien med oss.
I den norske togvirksomheten skal Vy kjempe om å vinne all togkjøring på Østlandet. Det tilsvarer over 80 prosent av alle togreiser i Norge.
– For å vinne disse konkurransene må vi ha lave kostnader og attraktive kundeløsninger som gir mange reisende. Det er tøff konkurranse, men vi skal kjempe med alt vi har.
Ikke “kvinnelig” leder
Selv om hun er ny i år, har Bakstad også tidligere vært inne på Kapitals liste. Hun er etter hvert blitt en tungvekter i norsk næringsliv. CVen viser konserndirektør og økonomisjef i Posten, økonomidirektør i Ocean Rig og styremedlem i store selskaper som Veidekke og DNB .
– Selv har jeg aldri opplevd å bli holdt tilbake, og jeg har aldri tenkt på meg selv som “kvinnelig leder”, kun leder. Men jeg er opptatt av ledelse og det å velge de beste. Det gjør man ikke dersom man utelukker halvparten av de kvalifiserte kandidatene, sier hun.
Bakstad mener bedre kjønnsbalanse er bra for en ledergruppe.
– Jeg er opptatt av mangfold. Blir vi for like, har vi en tendens til å tenke ganske likt. Ledergrupper blir bedre når de har folk med ulik bakgrunn, erfaring, alder, kjønn osv. Da kan saker bli belyst fra flere sider, og vi kan ta bedre beslutninger. Mangfold skaper mer innovasjon og kraft, dersom vi håndterer det riktig.
Se hele Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner
– Er det noen tiltak du savner som kunne løftet enda flere kvinner inn i ledelsen av næringslivet?
– Vi som ledere har de verktøyene vi trenger. Vi må kombinere to ting: generelt skape kulturer og prosesser som stimulerer alle til utvikling og vekst, kombinert med måling og tett oppfølging. Vi får resultater når vi stiller tydelige krav. Eksempelvis bør det stilles krav om at det er både kvinnelige og mannlige kandidater i finalen i lederrekrutteringer. I tillegg bør styret følge administrasjonen tett i mangfoldsarbeidet.
Bakstad mener bedrifter har et ansvar for å speile mangfoldet i samfunnet.
– Vi vet at de kompetente kvinnene finnes, og da må selskapene ta ansvar for at det gis muligheter til å jobbe seg oppover og få ledererfaring. De må aktivt legge til rette for at det ansettes ledere som reflekterer mangfoldet i samfunnet vårt.
Størrelsen teller
Bakstad er en av seks nye ansikter på listen, men ingen av dem kan true toppen fra i fjor. At Hydro fortsatt navigerer i urolig farvann hersker det liten tvil om, men at Hilde Merete Aasheim står på kanten av noen klippe er et i beste fall upresist bilde. Hydros kaptein virker å ha begge hendene trygt plassert på roret selv i et år preget av nedskrivninger, permitteringer og svake aluminiumspriser. Det er dermed ingen grunn for redaksjonen til å nedskrive Aasheim. Selv med en redusert omsetning fra 2018 til 2019 på snaut ti milliarder, er aluminiumsadmiralen fortsatt eneste norske kvinnelige konsernsjef i klassen omsetning 100 milliarder pluss. Det er vanskelig å argumentere mot sånt.
Equinor-banden
Bak Aasheim følger det flere gjengangere fra tidligere selv om det gjøres rokeringer. Hverken plass to, tre eller fire ble ny konsernsjef i Equinor da Eldar Sætre gikk av i august, men med så tunge stillinger i Norges aller største selskap er Irene Rummelhoff , Margareth Øvrum og Jannicke Nilsson utvilsomt svært mektige uansett. Corona, 200 milliarder tapt i USA og brann i Hammerfest kan riktignok gi noen hver hodepine. Særlig Rummelhoff har fått kjeft for sin tunge involvering i USA-kaoset. Med ansvaret for det største næringsområdet blant noen norske kvinner ekskludert Aasheim, kombinert med styrevervet i nettopp Hydro, kniper Rummelhoff likevel sølvplassen foran sine to kolleger.
Av andre gjengangere finner vi at the Astrup Fredriksens, tvillingsøstrene Cecilie og Kathrine, er rangert tett i tett på oversikten over næringslivsledere med kun én plass mellom seg på topp 100-listen. Cecilie antas å ta mer kontroll over fars imperium i fremtiden og har også det tyngste styrevervet (Mowi) av de to. Dermed havner hun, som i fjor, et lite hakk foran søster.
