+ mer
Grafikk: Shutterstock / NTB

190 milliarder uten eier

Flere av Norges største formuer eies ikke av noen levende person. I hvert fall ikke på papiret. Gjennom utenlandske truster, der noen av landets rikeste og deres familie er “tilgodesett”, er det mulig å slippe unna både innsyn og skatt.

I denne verden er det bare døden og skatt som er sikkert, heter det. Ved å organisere formuene sine i truster, kan landets rikeste likevel prøve å overvinne problemer knyttet til begge deler.

Kapital har kartlagt en rekke utenlandske truster med tilknytning til personer på listen over Norges 400 rikeste. Totalt dreier det seg om formuer verdt anslagsvis 190 milliarder kroner, der den ultimate eieren, så vidt Kapital vet, ikke er en person men en trust. All den tid trustene ikke er å finne i offentlige registre, kan vi ikke være helt sikre.

Vi har funnet 11 formuer som er organisert med en eller flere truster på toppen. Av disse er fire formuer organisert slik at trustene tilsynelatende er lokalisert på øystaten Bermuda i Nord-Atlanteren, to på Caymanøyene, en på Jomfruøyene i Det Karibiske hav, en i delstaten Delaware i USA, to på Jersey i Den engelske kanal og en i Liechtenstein (se tabellen).

Selv om truster ikke tillates etablert i Norge, finnes det legitime motiver for å organisere virksomheten sin på denne måten, enten det er fullt lovlig skatteplanlegging, for å begrense aksjonæransvar, holde familieformuen samlet ved generasjonsskifte, eller sikre seg bedre rettsvern enn i mange jurisdiksjoner. 

Men mangelen på innsyn gir grobunn for mistenksomhet, ikke minst fra skattemyndighetene.

Trust

De første trustene dukket opp i middelalderen, da engelske riddere etablerte dem for å sørge for familiene sine når de dro ut på korstog.

I vår tid snakker vi om en juridisk konstruksjon som innebærer etablering av en selvstendig juridisk person (trusten) for forvaltning av en formue, og hvor den eller de som tilgodeses ved utdeling av midler (benefisientene) kan være private personer involvert i etableringen og/eller forvaltningen av midlene. Truster etableres som regel som øverste eier av et eller flere underliggende selskaper.

Den formelle og legale eier av midlene (“trustees” eller forvalterne) har forpliktet seg gjennom avtale til å råde over formuen til beste for de som etter stiftelsesgrunnlaget (stiftelsesavtalen/”trust deed”), er utpekt til å nyte godt av trustens midler (“beneficial owners” eller benefisielle/tilgodesette eiere). Man sier gjerne at forvalterne formelt holder eiendomsretten til formuesmassen under tillit (on trust) og til beste for de tilgodesette.

Trust må ikke forveksles med rettsdannelser etter den norske stiftelsesloven, f.eks. legater eller stiftelser opprettet til veldedige formål. Norsk lov setter visse begrensninger i adgangen til å opprette stiftelser som skal ha til formål å begunstige en slekt og dens etterkommere – såkalte fideikommisser.

Representerer familien

Nær to tredjedeler av aksjene i det noterte rederiet Stolt-Nielsen   , som har en børsverdi på ni milliarder kroner, eies av Fiducia Ltd.

Fiducia er latin for tillit (av fidere), eller trust på engelsk.

Trust er en presis beskrivelse av det som ligger bak holdingselskapet Fiducia, eller under skallet om man vil. For eieren av Stolt-Nielsen-aksjene via Fiducia er nettopp en eierløs trust, som få vet navnet på. Benefisientene i trusten, altså de som er utpekt til å nyte godt av trustens midler, er kjent: Stolt-Nielsen-familien.

Rederiet skriver endog i sin årsrapport at Fiducia “indirekte representerer familien”. Men juridisk sett er trusten som eier Fiducia selveiende.

– Fiducia og trusten ble etablert av min far på 1990-tallet, forteller Niels Gregers Stolt-Nielsen (56) til Kapital.

Han er konsernsjef, og sitter sammen med sin bror Jacob B. (58) i styret for rederiet som faren etablerte på slutten av 1950-tallet. Jacob Stolt-Nielsen fra Haugesund gikk bort i februar 2015 og etterlot seg sin kone Nadia, de to sønnene samt døtrene Lise og Siri.

På Caymanøyene stiftet Jacob Stolt-Nielsen to truster i 1996, der søsknene er begunstiget: The Jacob Stolt-Nielsen Descendents Discretionary Trust og Jacob Stolt-Nielsen Jr Discretionary Trust. Dette ifølge de såkalte Paradise-dokumentene fra 2017.

Fiducia Ltd. ble registrert av advokatfirmaet Conyers, Dill & Pearman i Hamilton på Bermuda i Nord-Atlanteren i 1995.

– At Fiducia og SNL er registrert i Bermuda er av praktiske grunner, forklarer Niels G. Stolt-Nielsen. Det at man organiserer eierskap gjennom et holdingselskap (Fiducia) begrenser ansvar mellom det børsnoterte selskapet Stolt-Nielsen (SNL) og aksjonærer, legger Stolt-Nielsen til.

At Fiducia og SNL er registrert i Bermuda er av praktiske grunner.
Niels Gregers Stolt-Nielsen
Cayman: Niels Stolt-Nielsen, konsernsjef i Stolt-Nielsen, og øvrig familie er tilgodesett i en trust bak selskapet Fiducia. Foto: Eivind Yggeseth

Vern mot familiefeider

– Den primære grunnen for at stiftelsen (trusten, red. anm.) ble etablert av min far, var å beskytte selskapet mot familien i fremtidige generasjoner. Min far hadde sett andre familieselskaper gå til grunne på grunn av intern strid og ønsket å unngå dette. Stiftelsen ble opprettet nettopp for å redusere individuelle familiemedlemmers innflytelse og anledning til å disponere over aksjene. Det er dermed stiftelsen som forvalter aksjene, og ikke familien, forteller London-baserte Stolt-Nielsen.

Faren startet rederiet med ett skip i 1959. Fire år senere åpnet han kontorer i New York, Japan og Oslo og styrte 18 skip som gikk i rute over Atlanterhavet og Stillehavet. Jacobs bestefar Botholf Stolt-Nielsen var i sin tid en av Norges største redere, men gikk konkurs på 1920-tallet. I 1977 havnet også Jacob i økonomiske vanskeligheter. Rederiet hadde bestilt 15 nybygg da markedet snudde fra dårlig til elendig. BP kom inn med et reddende lån på 50 millioner dollar.

– Det var min fars ønske om at hans livsverk skulle overleve generasjoner som er begrunnelsen for organiseringen. Skatteplanlegging er ikke en del av begrunnelsen, fremholder Niels G. Stolt-Nielsen.

Det var min fars ønske om at hans livsverk skulle overleve generasjoner som er begrunnelsen for organiseringen. Skatteplanlegging er ikke en del av begrunnelsen.
Niels Gregers Stolt-Nielsen

Søstrene hans er ikke involvert i driften av rederiet. Fiducia ble offentlig kjent for rundt 20 år siden, da det ble kjent at dette selskapet hadde gitt et lån på 300 millioner kroner til Lise Stolt-Nielsens daværende ektemann John Victor Holten.

Innbitt motstander

Selv om etableringen av en trust, ifølge sønnen, ikke skal ha vært skattemotivert, la Jacob Stolt-Nielsen aldri skjul på sin mistillit til norske politikere. I et intervju med Dagens Næringsliv i 1998 erklærte han seg “innbitt motstander av å gi norske politikere penger, når de bare søler dem bort”.

Oslo folkeregister vurderte på denne tiden å tvangsflytte rederen hjem fra London, sammen med utenlandsfarerne Kjell Inge Røkke og John Fredriksen. I sitt svar til Folkeregisteret skrev Stolt-Nielsen at han bare oppholdt seg i Norge i julen og sommerferiene. Han slapp dermed “tvangsretur”. Rederen flyttet hjem til Norge av fri vilje etter 40 år i utlandet i 2010.

I 2007 var det sønnens tur til å havne i konflikt med norske myndigheter. Niels G. Stolt-Nielsen nektet i årevis å vise frem sin britiske ligning til norske skattemyndigheter. Rederarvingen vant til slutt frem i Høyesterett, der han fikk opphevet ligningen for 2005.

Jersey: Trustforvalteren C.K. Limited har forbokstavene til John Fredriksens tvillingdøtre Kathrine og Cecilie. Foto: CF Wesenberg

– Eier ikke noen ting

John Fredriksen fikk i 1998 også medhold i at Oslo folkeregister ikke kunne kreve at han flyttet til Norge. Senere har det blitt kjent at Norges rikeste gjennom alle tider etter eget sigende “ikke eier noen ting”.

Da rederen fra Etterstad nylig meldte kjøp av 12,1 millioner aksjer i tankrederiet Euronav i Antwerpen, en post tilsvarende drøye 1,1 milliarder kroner, var avsender for flaggemeldingen til amerikanske børsmyndigheter Famatown Finance Limited på Kypros.

Famatown er heleid av et annet Kypros-selskap, Greenwich Holdings Limited.

Herfra må vi ta et sprang til Jersey.

Greenwich Holdings Limited er nemlig eid av to truster via selskapet GHL Greenwich Limited i Saint Helier på kanaløya Jersey. Trustene sitter dermed på toppen av en formue som Kapital nylig anslo til 114 milliarder kroner.

Jersey: Peter T. Smedvig flyttet til London. Formuen ble plassert i Sophia Trust. Foto: Kristian Jacobsen

Innflytelsesrik

Navnet på de to trustene er ikke kjent, men det er ifølge børsmeldinger John Fredriksen som har etablert de (han er settlor for trustene) og hans nærmeste familie som er benefisientene.

Fredriksen er ikke selv hverken tilgodesett eller forvalter (trustee) i trustene. Det er selskapet C.K. Limited på Jersey som er forvalter. C.K. er forbokstavene til Fredriksens tvillingdøtre Cecilie og Kathrine Fredriksen.

Fredriksen selv har ingen såkalt pekuniær interesse i de børsnoterte selskapene via Greenwich, og han fraskriver seg kontrollen utover den “indirekte innflytelsen han måtte ha” over forvalteren C.K. Limited i sin kapasitet som settlor.

Samtidig har Fredriksen naturligvis alle fullmakter i forretningsimperiet sitt. Han kan selge de børsnoterte aksjene, pantsette aksjene, låne bort aksjene, og stemme for aksjene. Den eneste han ikke kan, eller vil, er å eie dem. Og dermed slipper han trolig også å skatte av dem.

Cayman: Viking Cruises er registrert på Bermuda. Trusten som sitter med majoriteten av aksjene på en annen øy. Foto: Foto: Ørjan F. Ellingvåg/NTB

– Eier ikke nåla i veggen

Heller ikke cruisereder Torstein Olav Hagen (78) eier noe av imperiet han har bygget opp, ifølge seg selv. Viking Cruises har verdens største elvecruiseflåte med 76 skip og seks havgående skip.

Hagen, som vokste opp i beskjedne kår i Nittedal, er fortsatt norsk statsborger, men meldte flytting til utlandet allerede i 1985. Han har for tiden bosted i Luzern i Sveits. Høsten 2015 seilte sivilingeniøren rett inn i toppsjiktet over Norges 400 rikeste i sin debut på listen, og året etter bykset han til syvende plass.

– Aksjeposten eies av en trust hvor jeg og mine barn er begunstiget. Så hvis vi skulle være helt teknisk korrekt, så eier jeg ikke nåla i veggen, sa Hagen til Bergens Tidende etter dette.

Aksjeposten eies av en trust hvor jeg og mine barn er begunstiget. Så hvis vi skulle være helt teknisk korrekt, så eier jeg ikke nåla veggen.
Torstein Hagen

Torstein Hagen har i likhet med Fredriksen etablert to truster. Den ene ligger på Caymanøyene, den andre er forvaltet av selskaper på De britiske jomfruøyene og i Panama. Dette ifølge en kartlegging avisen BT gjorde for noen år siden.

Bermuda: Han representerer forholdsvis “nye penger”, men trusten som Kristian Siem etablerte, heter Old Yard Purpose Trust. Foto: NTB

Vil gi til gode formål

Det skal være trusten på Cayman som sitter med rundt 70 prosent av aksjene i Viking Holdings Ltd. på Bermuda, som igjen eier hele Viking Cruises Ltd.

– Så strengt tatt har jeg ingen av verdiene mine. Men så lenge jeg lever, får jeg all gleden av trusten, uttalte rederen i et portrettintervju med Kapital høsten 2018. Det året var han oppe som nummer to på 400-listen.

Strengt tatt har jeg ingen av verdiene mine. Men så lenge jeg lever, får jeg all gleden av trusten.
Torstein Hagen

De øvrige aksjene i Viking Holdings eies av Canada Pension Plan Investment Board (CPP) og TPG Capital.

Viking Cruises Ltd. ble registrert på Bermuda av samme agent som Stolt-Nielsen-eier Fiducia Ltd., advokatfirmaet Conyers, Dill & Pearman, i 2012.

Hagen fortalte i 2018 at han overlater ansvaret til datteren Karine den dagen han gir seg. Sønnen Torstein skal ikke ha vært involvert i selskapet på lang tid.

– Men planen er at utbyttet av det hele skal gå til gode formål. Jeg tror ikke mye penger bringer noe godt med seg, sa Hagen til Kapital.

USA: Børge Hald har bygget opp programvareselskapet Medallia i Silicon Valley. Aksjene som tilgodeser hans familie ligger i Delaware. Foto: Andreas Klemsdal

Holder formuen samlet

Oljefond-sjef Nicolai Tangen har som kjent måttet avvikle sin AKO Trust på Jersey og overføre aksjene i AKO Capital til en veldedig stiftelse, AKO Foundation.

Både Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen har for endel år siden vurdert å overføre familieformuene til truster eller eierstiftelser, men de droppet planene. Hagen uttalte i et intervju med Aftenposten i 2007 at han i så fall ville legge inn store deler av familieformuen.

– Kapitalen kan ligge uten formuesskatt, og det er enklere ved fremtidige generasjonsskifter, uttalte Hagen, og la til:

– Hovedtanken er å holde kapitalen samlet. Hvis ikke, vil den over tid gå til forbruk. Da vil barna spre det på sine barn igjen, og til slutt vil alt gå til forbruk. Det er et ønske om å holde formuen samlet. At ett av barna mine overtar og kontrollerer det hele.

Siden har imidlertid Hagen løst problemene med å holde formuen samlet og formuesskatten på andre måter. To av barna hans, Caroline og Carl Erik, flyttet til en skattegunstig kanton i Sveits. Hagens andre datter, Camilla, som ikke ville flytte til Sveits, gav i 2010 fra seg sine 30 prosent av familieselskapet Canica vederlagsfritt til søsteren Caroline, som er den som er utpekt til å ta over og styre Hagen-systemet med tid og stunder.

Jomfruøyene: Den eksakte selskapsstrukturen til London-baserte Morten W. Høegh er vanskelig å få innsyn i, men pilene peker mot Det karibiske hav og en trust. Foto: Høegh Autoliners

Gjemmeleken

Trustene registreres ikke i noe offentlig register. Det innebærer at utenforstående i utgangspunktet ikke har tilgang til noen kilder som opplyser hvilke truster som finnes, hvordan trustavtalen er formulert, eller hvem som nyter godt av trustens midler.

Konsekvensen er at et selskap eller en trust som er registrert offshore, men som har sine operasjonelle aktiviteter eksempelvis i Norge (hvor også eierne bor eller har sine forpliktelser), kan skjule hvem som står bak og hva de har av aktiviteter, inntekter, formue og gjeld.

Eierne bryter hjemlandets lov først hvis rapporteringspliktene ikke følges, eller eierne fremlegger selektiv informasjon.

Dersom myndighetene bare får fatt i navnet på forvalteren av trusten, og vedkommende er en advokat med taushetsplikt, stanser sporene der. Advokaten kan i teorien også fremstå som forvalter, mens den reelle forvalteren er en person som advokaten gir instrukser til. En trust kan i prinsippet flyttes over natten til en annen jurisdiksjon ved å skifte forvalter.

Et opplegg Kapital har fått skissert tidligere, som en ren teoretisk modell, er at forvalteren som innsettes skriver under på sin egen avskjedigelseserklæring, uten dato, og den begunstigede oppbevarer dette dokumentet i skjul for å sikre seg full kontroll over trusten. Dette er i hvert fall noe myndighetene mistenker kan forekomme.

Kjempet i 25 år

Innflytelsen en skatteyter anses å ha over midlene i en trust, kan få betydning for skatteregningen.

Den mest kjente og mest omstridte trusten, som tilgodeser nordmenn, er Fred. og Petter Olsen-familienes Ptarmigan (engelsk for fjellrype).

Trusten ble etablert i Vaduz, Liechtenstein, i 1980, og allerede i 1993 tok Fred. Olsens advokat Einar Harboe opp dialog med Finansdepartementet og skattemyndighetene om hvorvidt den gav grunnlag for norsk beskatning.

Ptarmigan er en såkalt diskresjonær trust som sitter på verdier for i underkant av to milliarder kroner via det nederlandske holdingselskapet Eagleville.

Fred. og Petter har både slåss seg imellom om trusten og med norske skattemyndigheter. Advokat Bettina Banoun, som har representert familien i bataljen mot staten, omtalte det som “norgesrekord i lang saksbehandlingstid” da Høyesteretts ankeutvalg i 2018 satte et punktum for striden om formuesbeskatning av de norske begunstigede.

De er etter dette ikke å anse som eiere av trustens formue, og kan heller ikke formuesbeskattes som inntektsnytere av trustkapitalen, da de “ikke har rettskrav på avkastningen”.

Liechtenstein: På Ramme gård er det ingen fjellryper å spore, men Petter Olsens familie er tilgodesett i Ptarmigan Trust i Vaduz. Foto: Tom Kolstad/Aftenposten/NTB

Fryktet kreditorer

Fred. Olsen har hevdet at Ptarmigan Trust ble opprettet for å kunne holde kreditorer unna Olsen-familiens øvrige verdier, da klokkekonsernet Timex begynte å gå dårlig mot slutten av 1970-årene. Angivelig var skipsrederen redd for at kreditorer skulle klare å tømme selskapet Fred. Olsen Ltd., som da var største aksjonær i Timex.

Formelt ble Ptarmigan opprettet av den da Sveits-bosatte nordmannen Kristofer Lehmkuhl (som settlor). Forvalterne var advokat Derek Hayes i London, advokat dr. Ivo Beck i Liechtenstein og selskapet Fides Trust i Zürich, Sveits.

Liechtenstein: Hissige kreditorer skal ha vært medvirkende til opprettelsen av Ptarmigan Trust, der Fred. Olsens familie er begunstiget. Foto: Iván Kverme

Hayes’ memorandum

En nøkkelperson bak opprettelsen var Derek Hayes, i advokatfirmaet Macfarlanes i London. Hayes var i årevis en sentral juridisk rådgiver for Fred. Olsen. Han var bl.a. styremedlem i Fred. Olsen Ltd. fra 1963 til 2002. Og – ikke minst – satt han som forvalter i Ptarmigan fra stiftelsesdatoen og frem til 2004.

I et memorandum fra Hayes til Fred. Olsen datert 5. desember 1977 om ulempene ved det daværende eierskapet av Timex og søsterselskapet TMX Limited på Bermuda, står skattemessige problemstillinger sentralt. Hayes var bekymret for mulig utbytteskatt på, ifølge memorandumet, “en strøm av utbytte fra TMX som sannsynlig snart vil strømme fra TMX på Bermuda til Storbritannia”.

Hayes’ råd var å opprette “en helt ny eier – utenfor Norge og UK – som først skal eie Timex/TMX-aksjene, men kanskje også andre eiendeler i fremtiden”.

En mulighet var en trust i et lavskatteland, enten i Liechtenstein eller på de britiske kanaløyene. Så skulle det opprettes et offshore-selskap på De nederlandske Antiller som trusten skulle eie. Dette selskapet skulle igjen eie Timex.

Nøyaktig som Hayes foreslo, ble det opprettet en trust i Liechtenstein. Eierselskapet ble først lagt til De nederlandske Antiller og så siden flyttet til Nederland, hvor morselskapet Eagleville er hjemmehørende i dag.

– I en kritisk fase i 1980 ønsket man å tilføre Timex nødvendig kapital. Samtidig ville man skjerme andre aktiviteter mot eksponering for denne satsningen. Det var grunnen til opprettelsen av Ptarmigan. Det notat det vises til fra 1977 er fra en annen sammenheng, og ble uansett ikke hensyntatt, kommenterte Anette Olsen om memorandumet da Kapital omtalte det for første gang, i 2014.

Bermuda: Marianne Odfjell solgte seg ut av riggselskapet Odfjell og flyttet til Sveits. Investeringene skjer via Larine Trust. Foto: Bergens Tidende

– En snydenstrup

Den norske stat viste stor iver og utholdenhet i sin jakt på Ptarmigan Trust, akkurat som den gjorde i jakten på Sandefjord-rederen Anders Jahres milliardformue i Continental Trust på Caymanøyene.

Kreditorene i Jahre-boet fikk ca. 400 millioner kroner. Alle advokatene som var involvert i jakten kostet 600 millioner kroner.

Sentralt ved truster er som nevnt nettopp tillit. Det er jo en risiko for at forvalteren ikke opptrer til det beste for de tilgodesette, som avtalt.

I Jahre-saken gjorde trustforvalteren på Cayman om den formelle makten han hadde til reell makt få måneder etter Jahres død i 1982. I bobestyrernes rapport fra 2012 kan man lese at “utenlandsformuen falt i hendene på en snydenstrup som misbrukte oppdraget han hadde med å passe på pengene. Han etablerte seg som eier av formuen og ble en internasjonal flottenfeier som strødde om seg med penger – Anders Jahres penger”.

Bermuda: Rederarving Peter Preben Wilhelmsen bor i London, mens trustforvalter Paweco er på Bermuda. Foto: Privat

Tror det skjules mye

Kapital har forsøkt å få kommentarer knyttet til organiseringen fra en rekke av milliardærene på oversikten over truster, uten hell.

Det er til enhver tid relativt få truster til løpende beskatning i Norge, får Kapital opplyst fra  Skatteetaten, som imidlertid kan bekrefte at de jevnlig har saker med truster til vurdering til beskatning etter ordningen med frivillig retting.

– Skatteetaten antar at det finnes et ikke ubetydelig antall skjulte formuesmasser i skatteparadiser, hvor trustformen kan være benyttet. sier Odd Woxholt, direktør for Skatteetatens Divisjon innsats.

Reportasjer
Næringsliv