De fikk mye pepper under valgkampen, og det blir stadig flere av dem: For aller første gang består listen over Norges 400 rikeste utelukkende av milliardærer.
Den viktigste oversikten over rikdom og verdiskapning i Norge viser nemlig at det private næringslivet er på full fart tilbake etter pandemien. Da Kapital la siste hånd på verket for et år siden, hadde regjeringen nylig bestemt seg for å bremse gjenåpningen av samfunnet, og britiske forskere hadde funnet en mutert variant av coronaviruset som var mye mer smittsom.
I skrivende stund er en svært høy andel av alle over 18 år i Norge fullvaksinert mot Covid-19 og kan leve omtrent som før pandemien.
Hovedindeksen på Oslo Børs er opp 35 prosent siden i fjor. På 400-listen er den verdijusterte avkastningen på 21 prosent. Det er bunnsolid for familieformuer som består av en hel del mer enn bare børsaksjer.
Fikenblad for Halvorsen
Ikke overraskende er det fortsatt John Fredriksen (77) som topper listen over Norges 400 rikeste. Sønnen av en sveiser og en kantinebestyrer troner øverst for 19. år på rad. Fredriksen er i år tilbake på sitt rekordnivå fra to år siden på 114 milliarder kroner, hjulpet av oppgang i både kjerneområdet shipping, oppdrettsaksjer og andre finansplasseringer.
Med vårt anslag ville han vært inne på topp 200 på businessbladet Forbes’ liste over verdens rikeste.
Nummer to i år er en annen nordmann i utlendighet. Hedgefondkongen Ole Andreas Halvorsen (60) har blant annet satset på Figs, som lager klær for ansatte i helsesektoren. Siden Figs gikk på børs i New York i slutten av mai, har kursen doblet seg. Fondet Viking Global Investor, der Connecticut-baserte Halvorsen selv er leder og storeier, er nest største aksjonær i Figs.
At helsepersonell må ha stadig mer og bedre utstyr for å dekke seg til, er åpenbart god business for marinejegerutdannede Halvorsen, som for øvrig også var nummer to på MBA-kullet sitt på Stanford. “Tigergutt” havner også i tetsjiktet dersom vi skal kåre 400-listens aller mest mediesky personer.
Kvinner eier åtte prosent
Dagligvarebaronene Odd Reitan (70) og Johan Johannson (54) passerer begge 50 milliarder kroner i formue for første gang. Matvarekjedene deres har sørget godt for å fylle nordmenns vommer på hjemmekontorene rundt om i landet. Reitan og Johannson er blant listens klareste “coronavinnere”.
Det er totalt 50 kvinner på årets liste over Norges 400 rikeste, én mindre enn i fjor. Kvinnene, som representerer 12,5 prosent av antallet personer, eier kun 7,7 prosent av verdiene. Og kun to har skapt verdiene selv: Hilde Midthjell (61) og Ingunn Tandberg (89), hvilket vi går nærmere inn på i en egen artikkel om Norges rikeste kvinner.
Rikingetid under Erna
Stødig håndtering av pandemien er nok Erna Solbergs viktigste “avskjedsgave” til familiene på 400-listen. Siden Solberg tiltrådte, har totalverdien på listen doblet seg til nær 1.700 milliarder kroner. Det tilsvarer 14 prosent av statens oljefond og ca. 1,5 prosent av verdiene på Forbes’ liste over verdens 2.755 dollarmilliardærer.
De siste åtte årene ligger avkastningen for samlet formue på listen på ca. 6,8 prosent etter inflasjon pr. år. Til sammenligning har realavkastningen på Hovedindeksen ligget på 8,5 prosent, mens Oljefondet har levert 6,9 prosent i årlig realavkastning de siste ti årene. Dette har altså en stor del av Norges rikeste – i mange tilfeller styrt av små family offices – klart å matche.
I avkastningsberegningen vår er riktignok ikke de som går ut av listen med. Men de rike har som kjent annet enn bare noterte aksjer (og en annen risiko).
Vi kan uansett slå fast at en realavkastning på rundt fem prosent over tid har vist seg tilstrekkelig for å bli værende på listen.
Sysselsetter titusener
Bedrifter som leverer slik avkastning til eierne år ut og år inn har også gode forutsetninger for å vokse og skape nye arbeidsplasser.
Den sterke veksten i dagligvaremarkedet under pandemien har f.eks. ført til at NorgesGruppens kjeder hadde nesten 3.000 flere ansatte bare i 2020 enn i 2019 og totalt 30.000.
I februar 2020 hadde Petter Anker Stordalen (58) 26 milliarder i formue, et enormt hotellkonglomerat med 15.000 ansatte og mer enn nok likvide midler. Noen uker senere måtte Stordalen stenge alle hotellene og be DNB om en milliard i kriselån. Hotellkongens formue falt med ti milliarder i 2020 og bidro til at totalverdiene på listen for ett år siden falt for første gang siden 2009.
I år er de fleste tilgjengelige ansatte i Nordic Choice-kjeden hentet tilbake fra permittering – disse har kunnet kaste munnbindene – og vi har beregnet at tre milliarder av tapet til Stordalen er hentet inn igjen. Akkurat nå er den største utfordringen for hotellkjeden mangel på arbeidskraft.
To av tre er gründere
Nå som hele 400-listen består av milliardærer, kan vi skille ut listens dollarmilliardærer som landets virkelig superrike. Det er 31 slike formuer. Blant disse er det 20 self-made milliardærer og 11 arvinger.
Den franske økonomen Thomas Piketty advarte i sin Kapitalen i det 21. århundre om at at kapitalavkastning over veksten i økonomien (r > g) vil føre til større konsentrasjon av rikdom. Arvede midler utgjør, ifølge Piketty, to tredjedeler av kapitalen i Frankrike. Andre forskere har funnet at over halvparten av Europas dollarmilliardærer har arvet formuen sin, mot en tredjedel i USA.
Skulle vi fulgt formalia, og ikke makten, ville fordelingen på topp 31 i Norge lignet mer på Frankrikes enn USAs, da mange av de 20 gründerne har overført aksjemajoriteten til barna sine.
Piketty har argumentert for arveavgift opp mot 90 prosent, mens SV før valget skisserte et opplegg med 70 prosent skatt på arv over 100 millioner kroner.
Arveavgift er foreløpig et ikke-tema for Ap og Jonas Gahr Støre, men skulle dette endre seg, kan vi konstatere at mange av de rikeste på listen allerede enten holder til utenfor Norge, som Fredriksen, Svein Støle og Christian Sinding , eller allerede har fordelt store eierandeler på flere generasjoner, som Odd Reitan, Gustav Witzøe , Johan H. Andresen, Petter Stordalen m.fl.
Cash is King og vann er te
Da Kapital for 34 år siden presenterte en liste på 14 navn over “Norges rikeste menn” (ingen kvinner), var det to milliardærer på listen, dog “med forbehold om hva Fred. Olsen må ha skjult utenlands”. Den første rikelisten bekreftet noe Kapital allerede hadde skrevet, nemlig at Olav Thon var rikest i landet med en formue på to milliarder kroner.
Et år senere tilsa nye opplysninger at selv fem milliarder var et nøkternt anslag på Thon. Men hallingdølen var fortsatt ikke spesielt sugen på luksus: “En kopp te for Olav Thon kan godt være en kopp med varmt vann uten tepose.”
Thon, som under krigen forlot fjellbygden Vats med en formue på eksakt 630 kroner bestående av kanin- og reveskinn, passerte Fred. Olsen som landets rikeste under eiendomsboomen på 1980-tallet. Nummer to i 1987 ble presentert som “den ukjente milliardær”: stillfarne Atle Brynestad, 33.
Både Thon og Brynestad satset på sentralt beliggende eiendom. Forskjellen var at Thon alltid la vekt på å være likvid.
– Ingen skjønte hvor jeg fikk pengene fra. Det gikk rykter om at jeg hadde en rik slektning i Sør-Amerika som finansierte meg, sa Thon.
Tre år senere var Brynestad ute av listen.
Askeladd i eiendom
Thons “regjeringstid” som Norges rikeste varte i omtrent seks år. I 1991 var Fredriksen for første gang på topp med fire milliarder kroner. Etter smellen i eiendomsmarkedet så det igjen ut som shipping var eneste farbare vei til eventyrlig rikdom i Norge. Allerede på midten av 1980-tallet var Fredriksen god for rundt en halv milliard, men de virkelig store pengene ble tjent på tankoppgangen fra 1987 og fremover.
Personene på listen er norske etter vår definisjon, noe som vil si at de har en tilknytning til Norge eller norsk næringsliv. Vi inkluderer kypriotiske og andre “utenlandsformuer” som vi etter hvert har skaffet oversikt over, som Fred. Olsens trust i Liechtenstein.
Både Thon (98), Brynestad (67) og Fred. Olsen (92) er i likhet med Fredriksen også å finne på årets liste, men eiendomsmarkedet har løftet frem mange “nyrike” de siste tre tiårene.
Ivar Erik Tollefsen (60) har for lengst passert den førstnevnte trioen og klatrer i år en plass til syvende, med en formuesøkning på 9,5 milliarder kroner til 38,5 milliarder. Han passerer dermed kjøpmannssønnen Stein Erik Hagen (65).
Allerede i 1986 mente Kapital at Tollefsen, da 25, hadde alt som skulle til for å bli en Askeladd i norsk næringsliv. Selskapet hans Tollefsen Enterprises, som solgte mobile discoshow og innredninger til diskotek, kafeer og restauranter, tjente ti millioner kroner det året. Tollefsen selv syntes ikke det var noe gøy å gå på diskotek.
Etter hvert satset han mest på eiendom, og i 2006 suste han inn på 400-listen med en formue på tre milliarder kroner. I dag kontrollerer Tollefsen Nordens største eiendomsselskap Heimstaden, med 120.000 leiligheter fordelt på ti europeiske land.
Jugde seg ned
I 1988 hadde Kapitals liste vokst fra 14 til 30 navn, hvorav omtrent halvparten var “arvelig belastet”. Det var “liten plass til nyrike”, stort sett bare navn nordmenn flest ikke kjente spesielt godt.
Norge var “ikke noe enkelt land å være rik i”, og Kapital kunne rapporterte at de fleste gjorde sitt ytterste for å juge seg noen hundre millioner ned.
Idealet var “den som har 500 millioner, men sykler til jobben med matpakka bakpå”.
“Den magre rederen med jernviljen og det kunstneriske anlegg” (Fred. Olsen) var blant de som ikke ville fremstå som Norges rikeste. Uansett var formuen allerede formelt sett fordelt på barn, og i ligningsprotokollen var Fred. Olsen “alminnelig millionær”. Kapitals anslag ble i 1987 satt til samlet en drøy milliard for brødrene Petter og Fred., under stor usikkerhet, og all den tid “Fred. Olsen er blitt redd for at verden skal gå under, og tør nesten ikke se på nye prosjekter”. Det var antagelig klokt, for senere det året krakket børsen.
På årets liste står Petter med to og Fred. med 10,3 milliarder kroner. Vi tilordner stadig alt til familiens overhoder.
