Grønne selskaper med børspotensial

Batteriselskapet Morrow har sikret seg en million kvadratmeter til en megafabrikk som skal bli Norges største bygning, og vil lage verdens grønneste og mest kostnadseffektive batterier. Selskapet er kun en av mange unoterte, norske aktører som bidrar med nye og spennende løsninger i det grønne skiftet.

Store planer: Selskapet Morrow er en av flere aktører som ønsker å etablere batteriproduksjon i Norge. Dette er igjen kun ett av mange eksempler på grønn norsk virksomhet. Foto: Morrow Batteries
Næringsliv

Like ved E18, rett nord for Arendal, ligger en stor industritomt som kan bli hjertet i et nytt, norsk industrieventyr. Det skal i hvert fall ikke stå på ambisjonene.

– Vi har en veldig bra forretningsmodell, har lukket den første investeringsrunden og er på plan på alle punkter. Målet er å produsere de mest kostnadseffektive og grønne battericellene i verden, sier en engasjert Terje Andersen når Kapital slår på tråden.

Han er administrerende direktør i Morrow Batteries, en av flere bedrifter som sysler med planer om å kunne betjene det store og økende behovet for energilagring fra norsk jord. Går det som Andersen håper og tror, vil den nevnte tomten om få år huse en enorm fabrikk med 2.500 ansatte.

– Vi har planlagt å bygge tre gigamoduler, som til sammen vil ha en størrelse på 43 gigawattimer, i 2027. Landområdet der dette skal bygges er på en million kvadratmeter. Fabrikkens fotavtrykk vil være omtrent 750.000 kvadratmeter – den største bygningen som noen gang er satt opp i Norge, forteller batterisjefen.

Smarte investeringer

Selskaper med et visst grønnskjær har de siste årene blitt gjenstand for mye oppmerksomhet, og perioder med god tilgang på kapital til gunstige betingelser har ført til at mange har rushet på børs. Men også i det private markedet finnes det en rik fauna av bedrifter med teknologi og forretningsmodeller som kan gjøre verden mer bærekraftig, noe Morrow er et av flere eksempler på.

Disse er interessante i seg selv og kan være verdt å holde et øye med for investorer, som har mye å tjene på å plukke ut fremtidens vinnerne på et tidlig stadium.

Teknologiinvestor: Grunnlegger og administrerende partner Rune Rinnan i Televenture tror vi kun har sett starten på det som kan bli en voldsom vekst i disruptive teknologier i Norge. Foto: Lene Tangevald-Jensen

– Jeg synes generelt det er spennende å jobbe med selskaper med grønn profil. Én ting er gleden ved å gjøre samfunnet og verden bedre, men jeg er vel så opptatt av at det også er smart investeringsmessig, sier grunnlegger og administrerende partner Rune Rinnan i Televenture til Kapital.

Teknologiinvestoren, som gjennom Norsk Innovasjonskapital-fondene er spesialisert på forskningsbaserte oppstartsbedrifter, bekrefter at det er mye spennende som rører seg i den grønne underskogen i Norge.

– Vi kan være stolte av at vi har vært med på å bygge mange ledende internasjonale teknologibedrifter i Norge, og jeg tror vi ligger godt an til å utvikle flere slike i fremtiden. Vi har klyngene, miljøene, gutsen og talentene, og det er veldig morsomt å se at kapitalen i utlandet er i ferd med å få øynene opp for det vi får til. Min påstand er at vi bare har sett starten på det jeg tror kan bli en voldsom vekst i disruptive teknologier i Norge, sier han.

Min påstand er at vi bare har sett starten på det jeg tror kan bli en voldsom vekst i disruptive teknologier i Norge
Teknologiinvestor Rune Rinnan i Televenture

Tusenvis av grønne prosjekter

Etter det Kapital kjenner til, finnes det ingen samlet oversikt over unoterte, norske selskaper med grønne løsninger i kjernen av sin forretningsmodell. Men det finnes prosjektstatistikk som bekrefter at mange har denne typen virksomhet på agendaen.

Norsk “gull”: Vannkraft kan komme til å spille en viktig rolle når Europa innfører nye bærekraftregler. Foto: Lise Åserud/NTB

Hos Innovasjon Norge gikk 43 prosent av alle tilsagn i fjor til utviklingsprosjekter og investeringer med positiv miljøeffekt, tilsvarende 3.460 saker. Disse ble innvilget 6,1 milliarder kroner i lån og tilskudd, nærmere halvparten av innovasjonsselskapets samlede tildeling.

I tilskuddslisten hos Enova, som støtter alt fra kjøp av elektriske varebiler til utvikling av fullskala energi- og klimateknologi, kan man lese at 4.845 prosjekter har blitt tildelt snaut 3,4 milliarder kroner det siste året. Den samlede støtten i perioden 2012–2020 er på hele 20,95 milliarder kroner, fordelt på 10.854 prosjekter.

Dersom man ser bak tallene, vil man oppdage at det er få virkelig store norske selskaper som både er unoterte, uavhengige og grønne, men mange små og endel mellomstore. Målt etter omsetning er de største utenfor børs typisk kraftselskaper, med Statkraft i spissen. Vannkraft er en næring som kan vise seg å være gull verdt for Norge når nye bærekraftregler trer i kraft i EU.

Det kan ellers nevnes at mange norske selskaper, av og på børs, har etablert betydelig bærekraftvirksomhet utenfor det som kan regnes som deres kjernevirksomhet, i noen tilfeller plassert i egne selskap. Et godt eksempel på dette er rederiet Asko Maritime, dannet av Asko og NorgesGruppen, som arbeider med autonome nullutslippsskip.

– Enorm miljøbesparelse

På jakt etter uavhengige grønne aktører er et naturlig sted å starte NOTC, den norske markedsplassen for unoterte aksjer. Her er det enkelte mer eller mindre grønne selskaper som foreløpig ikke har tatt steget videre til det regulerte markedet, inkludert to av investeringene til Rune Rinnan og Televenture, som begge springer ut fra det tekniske forskningsmiljøet i Trondheim.

Den ene av disse er nanoteknologiselskapet Condalign, hvis avanserte plastfilmer kan føre til redusert bruk av bly og sjeldne metaller.

– Condalign jobber tett mot el-bilindustrien, med et varmeledende plastmateriale som vil brukes til å pakke inn batteriene og lede bort varme fra batteripakken på en svært effektiv måte. Dette har en klar grønn effekt. Selskapet har også utviklet en membranløsning som kan brukes til karbonfangst, forteller Rinnan.

Det andre selskapet, Crayonano, har en patentert nanotråd- og grafénteknologi som kan brukes til å fremstille UV-lamper uten kvikksølv. Disse lampene kan igjen benyttes til desinfisering.

– I Crayonano er det interessante at man fjerner kvikksølvet, noe som gir en enorm miljøbesparelse. Vi gjør rett og slett teknologien mye mer energieffektiv, med mye mindre strømforbruk. Som de første i verden har vi klart å gro nanotråder basert på grafén, og det treffer ekstremt bra på det grønne, sier selskapets styreleder.

Nyvinning: Selskapet Condalign har utviklet avanserte plastfilmer som kan lede elektrisitet, varme og gass. Foto: Eivind Yggeseth

Børskandidater

Rinnan trekker i tillegg frem ytterligere to selskaper med grønt tilsnitt i sine porteføljer, Franatech og Hammertech. Førstnevnte leverer systemer som oppdager og varsler om lekkasjer fra undervannsprosjekter. Sistnevnte har utviklet en vannmåler som digitaliserer oljebransjen og gjør den grønnere ved å redusere plastbruken og vannforbruket.

Televenture-selskapene er på ulike stadier i sine livsløp. Crayonano håper å gå i markedet med et produkt neste år, mens det i Condalign arbeides med å få på plass en lisensavtale i løpet av de kommende månedene. Franatech og Hammertech er allerede etablert i sine markeder og har inntjening.

Ifølge Rinnan vil flere av selskapene på sikt kunne være aktuelle for børs.

– Vi har allerede offentliggjort at vi kommer til å børsnotere Crayonano. I Condalign ønsker vi å sikre lisensavtalen før vi sier noe mer om dette. For Franatech og Hammertech kan noteringer absolutt være aktuelt, men det er ikke besluttet, sier investoren.

Karbonfangst-spill

Blant bedriftene som handles over-the-counter i Norge finner vi ellers CO2 Capsol, som sammen med børsnoterte Aker Carbon Capture er et av få rene spill på karbonfangst.

Selskapet har brukt 50 millioner euro på å utvikle kjemisk renseteknologi basert på kaliumkarbonat, som nå lisensieres ut, og er involvert i en rekke prosjekter i Europa. Dette inkluderer ikke minst en gigantisk Stockholm Exergi-utbygging, Nordens største av sitt slag, som skal gjøre den svenske storbyen til verdens første klimapositive hovedstad innen 2025.

Fanger karbon: Jan Kielland er administrerende direktør i selskapet CO2 Capsol, som er involvert i karbonfangstprosjekter flere steder i Europa. Foto: Tone Bekkestad/cO2 Capsol

– Det har vært en enorm vekst i pågangen. For to år siden måtte vi oppsøke kundene, nå får vi flere henvendelser hver eneste dag. Det skal bygges mange anlegg i Europa, USA har kommet veldig sterkt på banen, og vi ser også at man i Midtøsten og det fjerne Østen er opptatt av CO2-fangst, så det er et globalt marked. Vi gir informasjon til alle som er interessert, men har valgt å prioritere de anleggene vi tror har god sjanse for å bli realisert, sier administrerende direktør Jan Kielland.

Karbonfangst og -lagring er fortsatt er i en tidlig fase, og mulighetsrommet er vidt. CO2 Capsol vurderer en rekke alternative anvendelsesområder for sin teknologi, blant annet innen shipping, i hydrogenproduksjon og på den norske sokkelen, og planlegger å tilby småskala testanlegg til sine kunder.

Sikter mot notering

Det hersker en viss uenighet på kontinentet om hvorvidt karbonfangst skal kunne regnes som bærekraftig. Kielland følger debatten, og bekrefter at synet er delt i land som Tyskland, men påpeker at prosessen her kan oppfylle flere bruksområder.

– Mens vi i Norge vil ta ut CO2 og lagre den under Nordsjøen, har man i Tyskland en kjempestor industri der den kan brukes som råstoff for industriell produksjon. Interessen for dette er egentlig kjempestor i hele Nord-Europa og Baltikum, og vi ser et stort momentum, sier han.

CO2 Capsol annonserte nylig at det er gjennomført en rettet emisjon på 55 millioner kroner i selskapet. I tillegg har styret godkjent å starte arbeidet med å notere aksjen på Euronext Growth, og det tas sikte på børsdebut innen utgangen av året.

– Vi jobber på en måte med en dualitet, der det å skape aksjonærverdier står i front. Men å lykkes med det vi driver med, som er å være en akselerator for å redusere utslipp, er motivasjonen for oss som jobber her. Jeg har selv bakgrunn fra oljebransjen, og det er mye morsommere å snakke om dette rundt middagsbordet enn det jeg drev med tidligere, sier Kielland.

Jeg har selv bakgrunn fra oljebransjen, og det er mye morsommere å snakke om dette rundt middagsbordet enn det jeg drev med tidligere.
Administrerende direktør Jan Kielland i CO2 Capsol

Milliarder til havvind

Også innenfor de store internasjonale energitrendene, som vind og sol, har norske aktører funnet sine nisjer. På den norske landjorden er den største private utbyggeren av vindkraft Norsk Vind Energi, eid av investor Lars Helge Helvig fra Stavanger. Men det store kappløpet foregår til sjøs.

I vinden: Havvind byr på store muligheter for en rekke norske bedrifter. Foto: Øyvind Gravås/Equinor

– Havvind er i ferd med å bli en veldig stor næring som sysselsetter et høyt antall norske bedrifter. Mange av disse kommer fra olje- og gassnæringen, og ser at de kan bruke kompetansen derfra inn mot grønne næringer, sier Arvid Nesse, leder for Norwegian Offshore Wind Cluster.

De 320 medlemmene i næringsklyngen spenner fra de helt største bedriftene, som Equinor   , til en rekke mindre og privateide selskaper, inkludert endel oppstartsselskaper. Foran disse ligger det store muligheter, mener Nesse.

– EU har pekt ut havvind som et av de viktigste verktøyene for å nå sin ambisjon om karbonnøytralitet, og det innebærer gigantiske investeringer. Målet er over 300 gigawatt kapasitet fra havvind innen 2050, og det tilsvarer omkring 30.000 vindturbiner som hver koster noen hundre millioner. Vi forventer at det i Europa totalt skal investeres over 14.000 milliarder kroner i havvind i denne perioden, sier han.

Stor kake

De store pengene som er ventet å tilflyte havvindsektoren har ført til at en rekke industrielle tungvektere, fra inn- og utland, har kommet på banen. Blant de mest sentrale aktørene er investeringsselskapet Hitecvision, som er på eiersiden i utbyggeren Vårgrønn og flere andre virksomheter som vil tjene på havvindutbygging. De konkurrerer blant annet med brede energiselskaper, spesialister, kraftselskaper og rederier.

Havvind sysselsetter ellers alt fra meglere til verftsansatte. Den lange rekken leverandører spenner fra kabelselskapet Unitech Offshore, via teknologibedriftene Automasjon og Data og Origo Solutions, som leverer henholdsvis værdata- og styringssystemer, til fundamentutvikleren Moreld og 3B Fiberglass, som produserer byggemateriale til vindturbinblader. For å nevne noen.

– Det er en veldig stor kake, og selv relativt smale nisjer kan bli betydelige. I Norge har vi et bredt spekter av selskaper som jobber opp mot havvind, og dette er en kjempemulighet for disse. Spesielt innen flytende havvind har de norske bedriftene et veldig godt utgangspunkt, med sin erfaring fra olje, gass og maritim næring. Dersom Norge stokker beina rett og sørger for å få på plass et hjemmemarked, ligger mye til rette for at dette kan bli en stor norsk industri, sier Nesse.

Spesielt innen flytende havvind har de norske bedriftene et veldig godt utgangspunkt, med sin erfaring fra olje, gass og maritim næring. Dersom Norge stokker beina rett og sørger for å få på plass et hjemmemarked, ligger mye til rette for at dette kan bli en stor norsk industri.
Arvid Nesse, leder for Norwegian Offshore Wind Cluster

– For lite oppmerksomhet

Innen de ulike solenergisegmentene er en rekke norske selskaper i ferd med å etablere seg i skyggen av børsnoterte ledestjerner som Scatec Solar   , Rec Silicon   og Ocean Sun   , forteller Trine Kopstad Berentsen. Hun er leder for Solenergiklyngen, som består av 117 partnere, hvorav omtrent to tredjedeler er i ulike stadier av oppstartsfasen.

Søkelys på sol: Leder Trine K. Berentsen i Solenergiklyngen mener norske solselskaper får for lite oppmerksomhet. Foto: Kristin Svorte/Solenergiklyngen

Berentsen trekker spesielt frem flytende solenergi som et område der mange av oppstartsselskapene er i ferd med å bygge posisjoner. Her er det ventet høy vekst, og flere av de norske aktørene kan dra veksler på sin maritime kompetanse.

– Det er mange norske selskaper som vokser mot å bli et nytt Ocean Sun, som startet i vår bransje og vår næringsklynge. Jeg synes at disse får for lite oppmerksomhet, for dette er de kommende lokomotivene i eksporten fra Norge, sier Berentsen.

Solsektoren rommer ellers alt fra en stor konsulentnæring til aktører som utvikler kraftelektronikk og smarte styringssystemer. En annen verdikjede finner man innen installasjon av solceller på norske nærings- og industribygg, hvor selskaper som Solcellespesialisten, Solenergi Fusen og Kverneland Energi er blant de fremste.

– Det er nå lønnsomt å bygge sol på industritaket. Man vil i lang tid kunne spare på strømregningen, og det krever ikke subsidier. Det er dermed et område som kommer til å vokse i Norge fremover. Installatør- og næringsbyggdelen er også spennende fordi teknologien som utvikles for norske bygg har potensial til å selges ut av landet, sier Berentsen.

Det er nå lønnsomt å bygge sol på industritaket. Man vil i lang tid kunne spare på strømregningen, og det krever ikke subsidier.
Trine Kopstad Berentsen, leder for Solenergiklyngen
Produserer mer enn det bruker: Det revolusjonerende plusshuset på Brattørkaia byr på løsninger som kan være aktuelle for eksport. Foto: Trond Schieldrop

Gjelsten-selskap

Historien om Morrow Batteries starter med et selskap eid av Bjørn Rune Gjelsten og Rahul Fotedar, som i dag er Morrows teknologidirektør. Da dette selskapets teknologi først ble lansert, var ikke markedet modent nok, men siden ble Agder Energi koblet på og Morrow stiftet. I mellomtiden gikk etterspørselen etter batterier til himmels, først og fremst som en følge av elektrifisering i transportsektoren, og på et tidspunkt innførte EU restriksjoner knyttet til produksjon i Asia.

– Da disse politiske beslutningene kom, samtidig som markedet eksploderte, var det enkelt for oss å si at dette burde Norge være en del av. Vi trenger arbeidsplassene, vi må ta del i det grønne skiftet, og vi har markedet innen rekkevidde, sier Andersen.

Et av argumentene for å legge batteriproduksjon til Norge, er at den da kan baseres på vannkraft.

– Når for eksempel Daimler og Volkswagen skal gjøre opp regnskap i tråd med de nye reglene i Europa, vil det fremgå dersom de bruker skitne battericeller fra kilder som ikke er bærekraftige. Det skaper et mulighetsrom for oss – for batterier går toget nå, sier Andersen.

Fremtidsteknologi

Morrow planlegger i første omgang produksjon basert på anerkjent og utprøvd teknologi som finnes i markedet. Men allerede fra 2025 skal kobolten erstattes med mangan og bruken av nikkel justeres, basert på forskning utført av partneren Haldor Topsoe i Danmark.

Ambisiøs: Administrerende direktør Terje Andersen i Morrow Batteries vil produsere de mest kostnadseffektive og grønne battericellene i verden. Foto: Agder Energi

– Det betyr at vi tar ned kostnadsdimensjonen med over 30 prosent, øker og stabiliserer energitettheten og reduserer fotavtrykket. Her har vi kommet til samme konklusjon som Tesla og Volkswagen, og ligger først i løypa, sier Andersen.

På sikt er målet å utvikle enda mer avansert batteriteknologi der metallene erstattes og det bygges en ny type kjemi.

– Dette har vi også god forskning og mange patenter på, og det er et løp vi mener er essensielt for en norsk industrikonstellasjon. Vi kan ikke bare basere oss på å lisensiere noe fra andre land, men må ha en “edge”. Alle norske industrisuksesser har hatt det – vi skal ikke finne opp hjulet på nytt, men må kunne tilby noe unikt.

Kapitalkrevende

For å lykkes med planene skal Morrow først etablere et innovasjonssenter i Grimstad, samt en pilotproduksjonslinje på tomten i Arendal. Piloten skal produsere for kunder fra begynnelsen av 2023.

Deretter står gigafabrikken for tur. Fra denne er det vedtatt en veistrekning til Eydehavn som skal klargjøres for autonome lastebiler. Herfra skal enorme volumer inn og ut.

Andersen forteller at det hele vil “koste litt”. Selskapet sluttførte i sommer en første investeringsrunde, og resten av innovasjonssenteret og pilotlinjen skal finansieres gjennom ytterligere egenkapitalinnhenting før nyttårsaften.

– Vi skal ha en milliard norske kroner til piloten og innovasjonssenteret, og gigamodulene har en pris fra syv–åtte milliarder pr. stykk. Men når det gjelder gigafabrikken, trer andre mekanismer i kraft i finansieringsverktøykassen, alt fra europeiske industribanker til finansieringsarmer som Eksfin, og når vi blir modne nok, vil det være naturlig å nærme oss børs, sier Andersen.

Definisjonsspørsmål

Det ovennevnte er kun noen eksempler på det grønne mangfoldet som rører seg i det private næringslivet i Norge, og utgjør selvsagt ingen utfyllende oversikt. Mange av selskapene som omtales er på et tidlig utviklingsstadium, og det er ingen garanti for at deres planer vil materialisere seg som ønsket.

Ekspert: Partner Joachim Nahem i The Governance Group mener EUs taksonomi bør legges til grunn når man vurderer bedrifters bærekraftighet. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Det er også verdt å bemerke at nøyaktig hvor grønne selskapene er, langt på vei er et definisjonsspørsmål. Når EUs klassifiseringssystem for bærekraftig aktivitet snart trer i kraft, kan det for eksempel bli vanskelig å kvalifisere som bærekraftige for bedrifter som leverer til olje- og gassnæringen, til tross for at bedriftene bidrar til en grønnere næring. Det kreves også at bedriftene følger grunnleggende prinsipper for arbeids- og menneskerettigheter.

Partner Joachim Nahem i analyse- og rådgivningsfirmaet The Governance Group, som blant annet utarbeider den årlige rapporten Bærekraft på børs, anbefaler å legge EUs retningslinjer til grunn når bærekraftigheten skal vurderes, da disse vil bli førende for finansielle aktører.

– På et tidspunkt vil nesten alle disse bedriftene være avhengige av ytterligere investeringer for å skalere eller videreutvikle sine produkter og tjenester, og da vil de stort sett måtte henvende seg til kapitalmarkedet. At en stor del av aktiviteten er i tråd med med taksonomiens definisjon av hva som kan klassifiseres som grønn, vil da være fordelaktig når de skal hente penger, sier han.

Fakta: EUs taksonomi

EUs taksonomi er et felles klassifiseringssystem for hvilke aktiviteter som kan defineres som bærekraftige. Taksonomien er sentral i EUs arbeid med bærekraftig finans. Målet er at den skal bedre investorenes beslutningsgrunnlag og bidra til bedre fungerende markeder for bærekraftige investeringer. Den vil også gjøre det enklere for kunder og forbrukere å velge bærekraftige tjenester og produkter.

For å kunne anses som bærekraftig må en økonomisk aktivitet, i henhold til taksonomien, bidra til et eller flere av EUs miljømål:

  1. Begrensning av klimaendringer
  2. Klimatilpasning
  3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
  4. Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
  5. Forebygging og kontroll av forurensning
  6. Beskyttelse av sunne økosystemer

Det kreves også at aktiviteten ikke gjør vesentlig skade på noe av de andre miljømålene, eller bryter med grunnleggende prinsipper for arbeids- og menneskerettigheter.

Finans Norge, The Governance Group