Spår fornyet utenlandsk interesse for norsk vannkraft

Norske næringsinteresser vant frem i dragkampen om bærekraftstatus for vannkraft i EU. Det kan lokke både investorer og bedrifter som ønsker seg ren strøm til landet.

“Det hvite kullet”: Vannkraften er den norske jokeren når Europa skal elektrifiseres. Her Hunderfossen kraftverk i Gudbrandsdalslågen. Foto: Paul Kleiven
Næringsliv

CFO

Techstep ASA • Oslo

Mange ble tatt på sengen av nyheten om at en betydelig del av den norske vannkraften så ut til å falle utenfor EUs definisjon av bærekraftig aktivitet. Energien som finnes i norske elver og fosser er i utgangspunktet Norges joker i energitransisjonen som nå pågår for fullt på det europeiske kontinentet. Vel har vi tjent store penger på å utvinne forurensende fossilt brensel fra bakken, men vi har også den høyeste andelen fornybar strøm i Europa. Vannkraften dekker rundt 90 prosent av strømforbruket vårt, og ved behov kan vi dele den med våre naboland.

Dette tankesettet fikk et skudd for baugen i fjor høst. I det daværende forslaget til kriterier for unionens nye regelverk for bærekraftige investeringer, den såkalte taksonomien, ble nemlig ikke vannet likestilt andre fornybare energikilder, som sol og vind. 

Fra norsk hold fryktet man at dette ville kunne påvirke de norske vannkraftselskapenes kapitaltilgang og -kostnader. Noen hadde sovet i timen, men nå gikk alarmen både i næringen og fra politisk hold.

“Vannkraft er kapitalintensivt, i likhet med de fleste former for fornybar energi. Det er verdt å bemerke at vannkraft har spesielt lang teknisk levetid og krever periodiske reinvesteringer for å vedlikeholde og forbedre effektiviteten og miljøprestasjonene. Derfor er den potensielle påvirkningen på finansieringskostnadene for vannkraft av vital interesse for land med en stor andel vannkraft i den nasjonale energimiksen,” skrev de norske myndighetene i sitt høringssvar til EU-kommisjonen i desember.

Regulerbart fortrinn

Også næringsorganisasjoner, bransjeaktører og andre lands myndigheter reagerte, og dette presset ser nå ut til å ha båret frukter. I andre halvdel av april kom EU med en revisjon som tilsynelatende inneholder godt nytt for den norske vannkraftnæringen.

Ser fremskritt: De fleste norske vannkraftverk vil nå kunne kvalifisere som bærekraftige, mener Eivind Heløe, direktør for fornybar energi i Energi Norge. Han tror det byr på muligheter for næringen, Norge og norsk industri. Foto: Øystein Andreas Bjerke/Energi Norge

– Det store fremskrittet er at vannkraft omsider blir definert som bærekraftig teknologi, heller enn overgangsteknologi som kun skal ta oss et skritt på veien mot det bærekraftige samfunnet. Det er et veldig viktig definitorisk grep som bidrar til å likestille vannkraft med andre fornybare teknologier. Men det er fortsatt sånn at vannkraft underlegges strengere rapporteringskrav enn de andre, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar energi i Energi Norge.

I henhold til de nye kriteriene må vannkraften oppfylle minst ett av tre krav for å kunne regnes som bærekraftig (se detaljer i faktaboks). Det første av disse er fravær av vannmagasiner, noe Heløe mener næringen hverken kan eller skal imøtekomme.

– Et av de største fortrinnene til norsk vannkraft er at veldig mye er magasinert. Det medfører at kraften er regulerbar – vi kan skru den av og på som vi vil. Dette er veldig spesielt i europeisk kontekst, og noe nesten ingen andre land har – rundt 50 prosent av magasinkapasiteten i Europa befinner seg i Norge. Grunnen til at dette er viktig er at den magasinerte vannkraften er den eneste fornybarkilden som kan balansere ut all den uregulerbare kraften, som vind, sol og elvekraft. Derfor har den norske vannkraften stor verdi for fremtidens kraftsystem, særlig i overgangsfasen vi er inne i nå, sier han.

Det store fremskrittet er at vannkraft omsider blir definert som bærekraftig teknologi, heller enn overgangsteknologi som kun skal ta oss et skritt på veien mot det bærekraftige samfunnet.
Eivind Heløe, direktør for fornybar energi i Energi Norge

Kriterier for bærekraftig energiproduksjon fra vannkraft

I henhold til EU-taksonomien kan konstruksjon og drift av anlegg som produserer elektrisitet fra vannkraft regnes som bærekraftig dersom ett av de følgende tre kriteriene er oppfylt:

  • Anlegget har ikke kunstig anlagt vannmagasin.
  • Energitettheten til anlegget er over fem watt pr. kvadratmeter areal.
  • Utslippene av klimagasser fra anlegget gjennom dets livsløp er under 100 gram CO2-ekvivalenter pr. kilowattime.

I tillegg stilles det krav om at aktiviteten ikke skal være til skade på de andre områdene klassifiseringssystemet omfatter. Det mest utfyllende av disse er knyttet til “bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser”, der det blant annet forutsettes tiltak for å beskytte fisk og dyreliv.

Lave utslipp

De øvrige kriteriene er knyttet til energitetthet og klimagassutslippene som genereres gjennom livssyklusen til vannkraftanleggene. Begge disse bør være betydelig enklere å oppfylle for norske vannkraftaktører.

– Etter alle solemerker er energitettheten i vannkraft, uansett om den er magasinert eller ikke, veldig høy. Dermed tror vi at det meste av norsk vannkraft antagelig vil tilfredsstille dette kriteriet. Det er rom for tolkning, og vi ønsker at forskningsmiljøene skal vurdere om vi har forstått riktig, men vi tror at dette vil være greit for all stor norsk vannkraft, sier Heløe.

Han tror også, med noen forbehold, at det tredje kriteriet vil være grei skuring. Generelt er det svært lave utslipp fra drift av vannkraftanlegg i Norden. Norges vassdrags- og energidirektorat har tidligere anslått klimagassutslippene knyttet til bruk av strøm i Norge til under en femtedel av EU-kravet.

– Utslippene her i Norge kommer fra konstruksjonsfasen, der det benyttes stål og betong. Men disse utslippene må fordeles på anleggenes levetid, som er veldig lang. Normalt skrives de ned over 67 år, så det er en lang tidshorisont for de fleste av dem, sier Heløe.

Kryptisk formulering

For mindre vannkraftanlegg bør kriteriene være enda enklere å møte, da disse som oftest ikke benytter seg av vannmagasiner i det hele tatt.

– Vannkraft kan vel nå sies å være grønt. For storkraften kommer det nye dokumentasjonskrav knyttet til klimautslipp, noe jeg tror de stort sett vil håndtere helt fint. Det kommer også endel tekniske kriterier knyttet til naturforhold i vassdragene, fisk og slike ting. Her blir implementeringen veldig viktig, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga, som representerer flere hundre eiere av mindre kraftressurser.

Sterke motkrefter: Daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga mener miljøbevegelsen fikk for stor påvirkning på det innledende taksonomiarbeidet i Brussel, mens norske myndigheter sov i timen. Foto: Småkraftforeninga

De sistnevnte kriteriene stammer fra taksonomiens overordnede tanke om at bærekraftig aktivitet ikke skal gjøre vesentlig skade på noen av de andre områdene klassifiseringssystemet omfatter, inkludert blant annet beskyttelse av vann og marine ressurser. Flere av aktørene Kapital har snakket med mener regelverket her er uklart, men det henvises til EUs vannrammedirektiv, som allerede er gjeldende i Norge.

– Kriteriene som går på hvordan dette påvirker vassdragene og det biologiske mangfoldet er litt kryptisk formulert. De er mye bedre enn de var for et halvt år siden, men vi må sørge for at implementeringen blir riktig. Norsk konsesjonsbehandling er allerede blant de beste i verden når det gjelder å avveie hensyn. Hvis man tilfredsstiller kravene i vanndirektivet som omhandler sånne ting, skal det være godt nok, noe også EU-kommisjonen kommenterer, sier Tveit.

Sterke motkrefter

Kraftaktørene i Norge mener årsaken til den stemoderlige behandlingen av vannkraft i taksonomien skyldes forhold utenfor landets grenser, der det finnes gamle og utdaterte anlegg som holder lavere miljøstandard enn her hjemme. Det har også funnet sted utbygginger øst i Europa og på andre kontinenter som har hatt negative lokale konsekvenser. I sum kan dette ha bidratt til å sverte vannkraftens omdømme.

I tillegg kan det ha spilt inn at Norge kom sent inn i prosessen, da vi ikke er medlem i EU, og at vannkraft generelt er å regne som en særinteresse på kontinentet.

– Vannkraften har sterke krefter mot seg, blant annet WWF, som tidlig påvirket prosessen i Brussel. Dette skyldes at vannkraft ikke bygges like skånsomt overalt. Noen steder kan det gå litt over stokk og stein, men det gjelder ikke i Norge. Miljøbevegelsen er opptatt av absolutte kriterier, men moderne vannkraftforvaltning handler hele tiden om avveining av hensyn, sier Tveit.

Vannkraften har sterke krefter mot seg, blant annet WWF, som tidlig påvirket prosessen i Brussel. Dette skyldes at vannkraft ikke bygges like skånsomt overalt. Noen steder kan det gå litt over stokk og stein, men det gjelder ikke i Norge.
Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeninga

Lederen for Småkraftforeninga mener motstanden kunne fått alvorlige konsekvenser, både for næringen og norsk industris mulighet til å dokumentere seg selv som grønn og basert på fornybar energi. Han opplyser at det for tiden er 61 småkraftverk under utbygging i Norge, tilsvarende investeringer på ca. 4,5 milliarder kroner.

– All diskusjon om det grønne skiftet bygger på norsk vannkraft. Det bygges for milliarder, og dette er en skjult motor i Norge, sier Tveit.

All diskusjon om det grønne skiftet bygger på norsk vannkraft. Det bygges for milliarder, og dette er en skjult motor i Norge.
Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeninga

Omdiskutert: Vannkraftutbygging er ikke ukontroversielt, og spesielt anleggelse av kunstige vannreservoarer er en kime til konflikt. Her er demonstranter fra flere land samlet under vannkraftbransjens verdenskongress i 2019. Foto: François Guillot/AFP/NTB

Økt interesse

Nå ligger det imidlertid an til at taksonomien kan skape positiv interesse rundt norsk vannkraft.

– Det at vannkraften defineres som bærekraftig tror jeg vil øke interessen for å være med på å finansiere denne typen aktivitet hos utenlandske investorer, sier bærekraftkonsulent og -analytiker Dag A.D. Messelt.

Ser økt interesse: Bærekraftkonsulent og -analytiker Dag A.D. Messelt tror grønt stempel på norsk vannkraft kan tiltrekke seg både finansielle og industrielle interessenter fra utlandet. Foto: sustainAX

Messelt har lang erfaring fra internasjonal finans, med store aktører som BNP Paribas, Société Générale og Lehman Brothers på CVen. Nå har han startet opp ESG-analysebyrået sustainAX, som nylig publiserte en rapport der en rekke selskaper i den norske kraftsektoren har vært under lupen.

Sett fra et investorståsted er vannkraften spesiell. De fleste selskapene har kommuner eller staten som langsiktige eiere, og det er juridiske begrensinger knyttet til eie av vannfallsrettigheter. Men de er representert i obligasjonsmarkedet, og kan blant annet være aktuelle for fond som investerer i rentepapirer med høy eller medium kredittrangering.

– At vannkraft er bærekraftig i henhold til taksonomien gjør ikke interessen noe mindre for obligasjonene, og det vil ha positiv effekt på finansieringskostnadene, påpeker Messelt.

At vannkraft er bærekraftig i henhold til taksonomien gjør ikke interessen noe mindre for obligasjonene, og det vil ha positiv effekt på finansieringskostnadene.
Dag A. D. Messelt, bærekraftanalytiker i sustainAX

Grønn sertifisering

Han tror vi vil se mer konsolidering i sektoren fremover, samt økende grad av samarbeid på tvers av sektorer.

– Alle industrielle selskaper har jo karbonutslipp. Noen kan vente på at andre finner teknologi som gjør at de kan redusere dem, men de store vil ikke kunne vente. Dette er noe av det vi ser på i våre ESG-analyser, hvilke initiativer selskapene selv tar for å bidra til dekarborisering. Det er naturlig at disse miljøene, og produsenter av ren energi som er ute etter mer effektiv produksjon, vil ha noe felles å jobbe sammen mot.

Et annet interessant aspekt er at bærekraftstempelet kan tiltrekke kraftkrevende industri, eksempelvis datasentre, til Norge. Messelt viser til ordningen med opprinnelsesgaranti, som enkelt forklart går ut på at det utstedes opprinnelsessertifikater for den grønne norske strømmen. Disse sertifikatene selger produsentene til kunder, som så kan fremvise dem som bevis på at de kjøper ren strøm. Når nye virksomheter etablerer seg i Norden, kan de ikke si at de bruker grønn energi uten å først kjøpe sertifikater som dekker sin bruk.

– Nå er prisene på disse sertifikatene ganske lave, rundt en halv euro pr. megawattime, men vi tror de vil kunne øke, og det kan utgjøre en god del penger. Om prisen kommer opp i to euro, vil det bety rundt tre milliarder kroner for sektoren på dagens produksjonskapasitet, sier Messelt.

Økt betalingsvillighet

Også markedslederen Statkraft tror sertifisering og dokumentasjon av grønn kraft vil bli viktigere fremover.

– Dette gjenspeiler økt betalingsvillighet for grønne produkter. Sertifiseringsordningen er helt uavhengig av taksonomien, men vi tror at bevisstheten rundt bærekraft, og ønsket om å kjøpe fornybart, vil kunne forsterkes med taksonomien, sier Julie Wedege, leder for politikk, eierskap og klima i kraftkonsernet.

Grønn pengeflyt: Julie Wedege, leder for politikk, eierskap og klima i Statkraft, mener taksonomien er et viktig verktøy for å flytte investeringer i bærekraftig retning. Foto: Statkraft

Hun tror også at taksonomien generelt sett kan bidra til å kanalisere mer kapital til fornybarsektoren, og dermed påvirke finansieringskostnadene. For Statkraft vil dette først og fremst ha betydning i gjeldsmarkedet, og her oppnår allerede selskapet “grønne” betingelser, men det kan også påvirke verdien av Statkrafts investeringer i sol- og vindkraftprosjekter.

– Vi tenker generelt at taksonomien er et veldig viktig verktøy for å flytte investeringer i grønn og bærekraftig retning. Det er viktig at EU har anerkjent vannkraft som bærekraftig, fordi den er en utslippsfri og fleksibel teknologi som vil være helt sentral når Europa og Norge skal elektrifiseres, sier Wedege.

Statkraft anslår at de fleste norske vannkraftverkene har betydelig høyere energitetthet enn EUs grenseverdi og ligger godt under kravet for utslipp av klimagasser. Men taksonomien kan by på en ekstra dokumentasjonsbyrde.

– Det er ergerlig at de da må møte krav om ekstra dokumentasjon, men det som bekymrer oss mest, er om slike kriterier kan skape et inntrykk av at vannkraft ikke er like bærekraftig som annen fornybar. Det vi nå har mest oppmerksomhet rettet mot, er kriteriene som angår vannforvaltning, som vi mener er uklare, sier hun.

Det er ergerlig at de da må møte krav om ekstra dokumentasjon, men det som bekymrer oss mest er om slike kriterier kan skape et inntrykk av at vannkraft ikke er like bærekraftig som annen fornybar.
Julie Wedege, leder for politikk, eierskap og klima i Statkraft

Norge som kraftimportør?

I Energi Norge er Eivind Heløe optimistisk på den norske vannkraftens vegne. Han tror den kan bli svært viktig for energitransisjonen i både Norge og på kontinentet.

– For å lykkes med dette må vi ha en veldig solid kraftforsyning som kan balansere de store innslagene av ny, uregulertbar kraft som bygges i Europa, og pr. nå er det kun den regulerbare norske vannkraften som kan gjøre det. Så vannkraft er veldig sentralt for at Europa skal nå sine klimamål og bli et nullutslippssamfunn. Da er det viktig at vannkraften ikke diskrimineres og blir behandlet som om den er fossil, sier han.

Vannkraft er veldig sentralt for at Europa skal nå sine klimamål og bli et nullutslippssamfunn.
Eivind Heløe, direktør for fornybar energi i Energi Norge

Han mener at utviklingen igjen kan føre til større etterspørsel etter norsk kraft, og dermed bidra til høyere inntekter for Norge.

– Jeg tror at Norges attraktivitet som lokasjon for plassering av ulike typer virksomheter kommer til å øke, og det vil øke etterspørselen etter kraft. Jeg tror også at etterspørselen etter norsk vannkraft fra våre naboland kommer til å øke. De kan produsere store mengder billig kraft og sende til oss når det blåser, og da kan vi holde igjen vannet. Når det ikke blåser kan vi sende kraft tilbake, og da gjerne litt dyrere. Så det kan godt hende at vi bli nettoimportør av kraft, men en som kjøper billig og selger dyrere, sier han.