Dette er børsens beste og verste på bærekraftrapportering

ESG-informasjonen fra selskapene på Oslo Børs blir stadig bedre. Men mye ressurser brukes fortsatt på rapportering som nærmest er ubrukelig som beslutningsgrunnlag for finansielle og strategiske valg, viser ny rapport.

På ESG-toppen: Norsk Hydro er blant selskapene som scorer best på bærekraftrapportering. Her selskapets anlegg ved Husnes i Kvinnherad kommune. Foto: Norsk Hydro
Næringsliv

– Det har absolutt blitt bedre. Vi ser at selskapene jobber med større bevissthet om at bærekraft betyr noe, og det gir utslag i at det som rapporteres jevnt over er mye mer håndfast enn tidligere, sier administrerende partner Kristian R. Andersen i The Governance Group til Kapital.

Hvert år rangerer analyse- og rådgivningsselskapet bærekraftrapporteringen til de hundre største selskapene notert på Oslo Børs. Funnene sammenfattes i rapporten Bærekraft på børs, der selskapene gis delkarakterer på en rekke områder knyttet til ESG (miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold), samt en totalkarakter på en skala fra A til F.

ESG-temaer blir stadig mer aktuelle og får stadig større oppmerksomhet. Utvikling og innstramminger på reguleringssiden finner sted ikke minst i EU, hvis nye klassifiseringssystem for bærekraftig aktivitet – EU-taksonomien – trer i kraft fra førstkommende årsskifte. Også i USA, der landets president gikk til valg på løfter om omfattende grønn omstilling, er lignende lovgivning på vei.

Om Bærekraft på børs

  • Rapporten Bærekraft på børs: Tall som teller utarbeides årlig av The Governance Group, et uavhengig analyse- og rådgivningsfirma som har spesialisert seg på risikoidentifisering, styring, oppfølging og rapportering av bærekraft.
  • I rapporten gis det en vurdering av bærekraftinformasjonen til de 100 største selskapene på Oslo Børs pr. 31 desember det foregående året. Disse vurderes på en skala fra null til fire på rekke delområder, og tildeles deretter en totalkarakter på en skala som strekker seg fra A til F.
  • Over 30 av de 100 bedriftene som omtales i rapporten er kunder av The Governance Group. For å sikre rapportens uavhengighet er metoden og kriteriesettet kvalitetssikret av en ekstern referansegruppe, mens vurderingen av hvert enkelt selskap er gjennomført av NHHS Consulting. 
  • Kapital, som er mediepartner i forbindelse med lanseringen av rapporten, er gjort kjent med The Governance Groups kundeforhold og har arbeidet uavhengig med den redaksjonelle dekningen.

Grønt rush på børs

Dette har medført at store kapitalstrømmer beveger seg i grønn og bærekraftig retning, og utviklingen ute gir ringvirkninger her hjemme. Ifølge rapporten hadde 17 av fjorårets 54 norske nynoteringer en form for grønn profil, og markedsverdien av de grønne selskapene på Oslo Børs har femdoblet seg over en femårsperiode. 

Gjennom fjoråret hentet også selskaper i det norske markedet 2,6 milliarder euro i grønne obligasjonslån, mer enn en tredobling fra året i forveien. 

Den økende appetitten på bærekraftige investeringer øker behovet for tilgang på relevante data for analytikere og investorer. Dette er ikke minst av betydning for å unngå såkalt grønnvasking – at noe fremstilles som grønnere enn det er – og her er selskapenes egen rapportering av avgjørende betydning. Samtidig stiller det strengere krav til kvaliteten på informasjonen som gis ut.

“Etter vår vurdering brukes fortsatt mye ressurser på rapportering som er nærmest ubrukelig som beslutningsgrunnlag i finansielle og strategiske valg,” heter det i Bærekraft på børs, som er basert på offentlig tilgjengelig informasjon hentet fra selskapenes års- og bærekraftrapporter.

Bedre på utslipp

På spørsmål om hvilke underområder det er verdt å trekke frem i årets rapport, nevner Kristian R. Andersen spesielt mål knyttet til klima og miljø, altså E-en i ESG. Dette er bærekraftområdet som har fått mest oppmerksomhet de siste årene, der reguleringsarbeidet har kommet lengst, og i rapporten heter det at selskapenes klimarapportering har vist “en svært positiv utvikling på kort tid”.

– Det er langt flere som rapporterer godt på klimagassutslipp. På dette kriteriet er det en dobling av antallet selskaper som får toppscore, og nær halvparten får høyeste karakter, sier Andersen.

I rapporten fremgår det samtidig at antallet selskaper som får karakteren 0 eller 1 på utslippsrapporteringen er redusert til 13 i år, fra 29 i 2019.

ESG-ekspert: Kristian R. Andersen er administrerende partner i The Governance Group, som står bak rapporten Bærekraft på børs. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Andersen trekker også frem at bevisstheten ser ut til å øke rundt klimarisiko. 

– Dette er et tema det er mer krevende å rapportere på, og det er mange som fortsatt famler i blinde. Men det er en trend at selskapene vier klimarisiko mer oppmerksomhet nå enn de foregående årene, sier han.

Innen klimarisiko er karakterene imidlertid jevnere fordelt. 24 selskaper får høyeste score, mens 14 får laveste.

– Det er fortsatt en del å gå på?

– Ja, det fortsatt mye som er uklart. 57 prosent av selskapene har åpenbare mangler når det gjelder å presentere konkrete analyser av risiko som kan føre til økte kostnader, regulatoriske eller teknologiske utfordringer som følge av klimarelaterte forhold.

Selv om selskapene samlet sett har blitt bedre på klima og miljø, er det like fullt mange som ikke møter markedets og regulatorenes krav på enkelte av områdene. 38 prosent mangler fortsatt klimaregnskap, mens 56 prosent mangler mål for utslippsreduksjoner.

Flere toppkarakterer

Hovedbildet er likevel at rapporteringen har tatt steg i positiv retning det siste året. I totaloversikten får 67 selskaper nå karakteren A eller B, en forbedring fra 48 det foregående året. 12 selskaper får bunnkarakterene E og F, en nedgang fra 23 i 2019. Mens det i fjor var 40 prosent av selskapene som fikk en lavere karakter enn C, er det i årets analyse kun 20 prosent som havner i denne kategorien. 

“Det vitner om at bærekraftrapportering tas på alvor i større grad enn tidligere,” skriver forfatterne av rapporten.

Elleve selskaper hever seg minst to karakterer. Men i motsatt ende er det åtte selskaper som får svakere score enn året i forveien.

I totalrangeringen er det Norsk Hydro og Scatec Solar som kommer best ut, begge med karakteren A+. I motsatt ende av skalaen finner man fire selskaper som får bunnkarakter: KMC Properties, Crayon Group Holding, ArcticZymes Technologies og Treasure.

Bærekraft på børs: Klatrerne

Disse selskapene har hevet seg minst to karakterer fra i fjor til i år:

  • Aker
  • B2Holding
  • Bonheur
  • Bouvet
  • Fjordkraft Holding
  • NEL
  • Olav Thon Eiendomsselskap
  • Pexip
  • Salmones Camanchaca
  • Sbanken
  • Sparebanken Møre

Går foran

– Bærekraft er en integrert del av Hydros virksomhet, og er viktig fordi vi mener lønnsomhet og bærekraft henger tett sammen. Vi kan ikke være lønnsomme i det lange løp uten å være bærekraftige, skriver informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro i en kommentar til det oppløftende resultatet.

Aluminiumselskapet har i flere år ligget i toppsjiktet innen bærekraftrapportering. Molland trekker frem at de har satt tydelige bærekraftmål som innebærer at utslippene skal reduseres med 30 prosent innen 2030, samtidig som innsatsen skal styrkes innen resirkulering, produksjon av lavkarbonaluminium og fornybar energi. 

Dette skal skje på en måte som sikrer menneskerettighetene i verdikjeden og bidrar til å styrke lokalsamfunnene Hydro er del av.

– For oss som et stort industriselskap er det viktig å gå foran og være en pådriver for bærekraftarbeidet og god rapportering i industrien. Hydro har jobbet systematisk med dette i flere tiår, og vi ser positivt på utviklingen hvor stadig flere selskaper øker sin innsats for åpen og systematisk rapportering, skriver Molland videre.

Bransjeparadokset

Som i fjor, er det enkelte selskaper man umiddelbart kan tenke seg at opererer i relativt “skitne” bransjer som får høye karakterer, mens endel selskaper som i utgangspunktet burde kunne score bra på ESG-faktorer gjør det dårlig. 

I toppen av listen finner man typisk store forsikringsselskaper og bankkonsern, men også tungindustri. I motsatt ende befinner flere farmasi- og teknologiselskaper seg, samt et fornybarselskap som Rec Silicon.

– Industri- og energiselskaper med høye utslipp og miljørisiko har vært under “lupen” lenge, og jobber derfor ofte mer systematisk med ESG. Klimaregnskap og klimarisiko er hygienefaktorer for slike selskaper, ergo de er vanligvis gode til å fremlegge slik informasjon, noe som reflekteres i vår analyse. Investorer har ikke vært like mye på ballen når det gjelder andre sektorer, for eksempel IT og farmasi, sier partner Joachim Nahem i The Governance Group. 

Han forteller imidlertid at situasjonen er i ferd med å endre seg. For eksempel er det nå mer søkelys på energibruk i teknologisektoren. Også sosiale og styringsmessige forhold som datasikkerhet og konkurransevridende oppførsel har kommet på dagsorden, samt temaer som den mulige negative påvirkningen sosiale medier og apper har på barn.

ESG-ekspert: Partner Joachim Nahem i The Governance Group er en av forfatterne bak rapporten Bærekraft på børs. Foto: Ole Berg-Rusten NTB scanpix

Positiv utvikling i finans

Nahems kollega påpeker at selskaper som bidrar med noe samfunnet trenger, og som er knyttet til mykere verdier, gjerne automatisk har blitt tenkt på som “grønne”. Men man kan da oversett eventuell risiko for brudd på etiske normer. 

– Dermed kan selskapene ha lagt for lite vekt på å jobbe systematisk med både miljø, sosiale forhold og styringsmessige forhold, sier Kristian R. Andersen.

Han trekker frem at det vært veldig positiv utvikling innen finans, noe som kan skyldes at det har kommet flere konkrete krav til aktørene. Dermed har mange måttet jobbe målrettet med ESG det siste året.

– Korrupsjons-, hvitvaskings- og skattesakene har fått mye oppmerksomhet, og det har gjort noe med hele tenkemåten. Samtidig er dette bransjer der man er vant til å jobbe systematisk med ulike problemstillinger, og da er det kanskje mer naturlig at de har gode analyseprosesser. Dermed kan de enklere sette fingeren på hva som betyr noe for dem, og gjøre det på en skikkelig måte, sier han.

Skal rapportere

Kapital har bedt selskapene med den laveste karakteren om en kommentar i sakens anledning. IT-selskapet Crayon opplyser at de styrket sitt arbeid på ESG-området “for flere måneder siden”, blant annet gjennom ansettelsen av en såkalt chief compliance officer i mai.

– Bærekraft er en hovedprioritet for Crayon, for vi tror på teknologiens kraft som driver for fellesskapets beste. Vår strategi er forankret på styrenivå, og mer enn 20 prosent av våre ansatte er allerede engasjert i å implementere strategien, noe som reflekterer vår forpliktelse til bærekraft på tvers av selskapet, skriver konsernsjef Melissa Mulholland.

Hos eiendomsselskapet KMC Properties påpeker konsernsjef Liv Malvik at de er et ungt selskap, og dermed har manglet sammenlignbart datagrunnlag for å igangsette god bærekraftrapportering. Hun forteller imidlertid at bærekraft spiller en viktig rolle i selskapets investeringsbeslutninger.

– I løpet av 2021 har vi fått på plass en robust organisasjon som er i gang med å kartlegge hvilke områder som er vesentlige for KMC Properties å rapportere på, og å innføre prosedyrer for å innhente relevante bærekraftdata. Vår ambisjon er å publisere vår første bærekraftrapport, som inneholder målbar informasjon om selskapets vesentlige risikoer og muligheter, i forbindelse med årsrapporten for 2021, opplyser Malvik.

ArcticZymes Technologies og Treasure, som begge får karakteren F i rapporten Bærekraft på Børs, har ikke besvart vår henvendelse i anledning denne saken.