De mektigste kvinnene i organisasjonslivet

Da vi publiserte listen over Norges 100 mektigste kvinner i 2017, var kvinnedominansen nesten total i norsk organsisasjonsliv. Både NHO, LO, Virke, KS, YS, Unio, Spekter og Akademikerne hadde kvinnelig sjef. Siden har den ene etter den andre meldt sin avgang: Gerd Kristiansen gav seg som LO-sjef i 2017. Høsten etter gikk Kristin Skogen Lund av som sjef for motparten NHO for å bli sjef i mediekonsernet Schibsted. Samme år sa også YS-leder Jorunn Berland og direktør i Virke Vibeke Hammer Madsen takk for seg. Tidligere i år ble det dessuten kjent at Gunn Marit Helgesen ble vraket som leder i Kommunenes Sentralforbund (KS). Til å fylle deres sko har det kun blitt ansatt menn. Uheldig, mener hodejeger Baard Storsveen.

– Ja, helt klart. Og et ubetinget tegn på vårt samfunns dårlige kjønnsbalanse, sier han.

Les også

Norges mektigste kvinner 2020

Coronapandemien har ikke bare tatt liv og satt mye av økonomien ut av spill. Den har også rokket ved noe av makten i samfunnet. Dette er nå Norges 100 mektigste kvinner.

Tilfeldig

Storsveen har jobbet med rekruttering av ledere og toppledere i 25 år. I dag er han partner i Capus, og leder teamet som har fokus på leder- og topplederrekruttering i offentlig og privat sektor. Hodejegeren tror det er tilfeldig at de kvinnelige lederne som har forsvunnet ut av arbeidslivsorganisasjonene har blitt erstattet av menn, men mener samtidig at det burde ha vært mulig å lete bredere.

– Jeg kan ikke se noen sammenheng mellom de nevnte stillingene og tenker at det er tilfeldig, men det er ikke tilfeldig at tilfanget av kvinnelige ledere med relevant erfaring er for dårlig. Det handler om at for få kvinner rekrutteres som mellomledere. Jeg mener at det i enhver prosess må tilstrebes like mange kvinner som menn i en prosess, sier han.

– Er kjønnsperspektivet viktig for mange i rekrutteringsprosessene som følger slike avganger?

– Min erfaring er at kjønnsperspektivet diskuteres i langt de fleste prosessene. Det er stor bevissthet rundt dette, og man vil ha balanse. Samtidig mener jeg at både vi i rekrutteringsbransjen og virksomhetene selv for lett gir opp i arbeidet med å få inn tilstrekkelig kvalifiserte kvinner i en prosess.

Se hele Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner

Tro på balanse

Vibeke Hammer Madsen satt 16 år som direktør i Virke før hun valgte å gå av. I dag er hun styreproff på heltid, med verv i blant annet Norfund og Storebrand Livsforsikring. Den erfarne lederen er langt på vei enig med Storsveen i at det er uheldig at hun og resten av de kvinnelige toppene utelukkende ble erstattet av menn.

– Da jeg kom inn, var det masse menn i disse lederstillingene. Så ble vi nesten bare kvinner, og nå er det nesten bare menn igjen. Det er feil av meg å si at styret ikke var opptatt av kjønn da de skulle finne min etterfølger, men jeg ser helst at det skulle vært mer balanse generelt, både i organisasjonene og i næringslivet for øvrig. Jeg tror på balanse.

– Er det kanskje ikke nok kvinner å ta av?

– Jo, det tror jeg så absolutt. Det sagt krever lederstillingene i organisasjonslivet bred erfaring. Det gjør nok at utvalget blir litt mindre. Men det er opplagt at det finnes mange dyktige kvinner der ute.

Hammer Madsen mener at bedriftene og organisasjonene i norsk næringsliv i større grad må bestemme seg for at de ønsker en kvinne på topp.

– Jeg reagerer på at vi ikke har klart å få bedre kjønnsbalanse på topp. Flere styrer og valgkomiteer bør tørre bestemme seg for, og si høyt, at de ønsker kvinnelige ledere. Der har vi en lang vei å gå i Norge.

– Er det ikke viktig at lederen som velges er den best kvalifiserte?

– Jo. Og det er poenget. Kvinner kan også være best.

Se hele Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner

Ikke kvotert

Noen av topplederposisjonene i de norske hovedorganisasjonene i arbeidslivet er dog fortsatt besatt av kvinner. Kari Sollien er leder i Akademikerne, Ragnhild Lied er sjef for Unio, og Anne-Kari Bratten er administrerende direktør i Spekter. Sistnevnte sikrer seg i år en femteplass på listen over de mektigste i norsk organisasjonsliv. Hun er langt fra enig med Storsveen og Hammer Madsen i at man skal tilstrebe flere kvinnelige sjefer for enhver pris.

– Nei. Det viktigste bør alltid være at kandidaten som velges, er den best kvalifiserte. Det er viktig at både kvinner og menn får muligheter, men vi må ikke forlede oss til å tro at vi kvinner som er på topp er kvotert inn. Jeg har aldri følt meg kvotert inn. Jeg føler meg kvalifisert.

Bratten mener kjønnsdiskusjonen langt på vei fortrenger debatten om mangfold.

– Dette er litt sånn “rich white girl problem”. Det er store likestillingsproblemer i Norge som ikke dreier seg om kjønn. At Gro Harlem Brundtland i 1986 kom ut på Slottsplassen med en haug dyktige kvinner som hun hadde lett etter og funnet er noe av det flotteste som har skjedd i norsk samfunnsliv. Det var viktig og det har betydd mye, men det er lenge siden. Vi er i en helt annen situasjon nå. I dag er det flust av dyktige kvinner. Jeg tror det er mye viktigere å ha oppmerksomhet rundt at han eller hun som er på topp kan bidra med noe innovativt og nytt, og at vedkommende bidrar med inspirasjon fra en annen bransje eller et annet land.

– Du mener med andre ord ikke at det er uheldig at fem kvinnelige topper i norsk organisasjonsliv har blitt erstattet av menn de siste årene?

– Nei. Hvis jeg hadde ment det, så hadde det vært fordi jeg mente at de som har valgt deres etterfølgere, burde valgt noen som var mindre kvalifiserte. Alle styrer og fagbevegelser er opptatt av mangfold og av å behandle kvinner og menn likt. Jeg er derfor trygg på at de nye lederne som ble valgt var de beste kandidatene.

En god nummer to

Kvinnefallet de siste årene har utvilsomt ført til rokeringer på listen over de mektigste kvinnene i organisasjonslivet. I år som i fjor troner LOs nestleder Peggy A. Hessen Følsvik på topp. Bak henne følger imidlertid en som i fjor var utenfor makttrioen på topp: Julie M. Brodtkorb . At hun klatrer oppover listen skyldes ikke jobben som sjef for Maskinentreprenørenes Forbund, men vervet som leder av representantskapet i Norges Bank. Det har virkelig stormet rundt Brodtkorb de siste månedene, men siviløkonomen fra Trondheim har høstet mye ros for sin håndtering av Nicolai Tangen-saken.

Som en god nummer tre finner vi mangeårig leder av Fagforbundet, Mette Nord. Hun er sjef for 365.000 medlemmer fra over 100 ulike yrkesgrupper, og er en viktig stemme både internt og eksternt.