De mektigste kvinnene innen jus

I USA ble det nærmest landesorg da høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg nylig døde, og det ble politisk kaos da presidenten ville utnevne hennes erstatter. Men i Norge er det knapt noen som vet hvem som bekler de mektige vervene i Høyesterett. 

Rager på topp: Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie havner for femte år på rad på toppen av juslisten. Foto: NTB Scanpix
Næringsliv

La oss først feie all tvil til side: Norges mektigste kvinnelige jurist er, slik Kapital-redaksjonen ser det, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie

Som høyesterettsjustitiarius er Øie den dommeren som leder den øverste rettsinstansen i landet, Norges Høyesterett. Formelt er høyesterettsjustitiarius rangert som nummer fire i nasjonen etter Kongen, stortingspresidenten og statsministeren, men reelt sett mener vi maktfordelingen ser annerledes ut, noe vi blant annet forsøker å korrigere for i denne kåringen. 

Øie er Norges 20. høyesterettsjustitiarius i rekken, og den første kvinnen i embedet. Således kan det sies at hun er en ekte barrierebryter. Hun får likevel bare en 28. plass på Kapitals liste over Norges mektigste kvinner totalt sett. Årsaken er at vi mener det er mange andre kvinner som er mektigere enn høyesterettsjustitiarius, spesielt i politikken og byråkratiet, der det daglig er mange som tar avgjørelser som får større konsekvenser for andre, slik tilfellet stadig har vært nå under coronapandemien. 

Øies makt består i at hun kan påvirke Høyesteretts avgjørelser i blant annet tvister og straffesaker. Hun har også forsete i riksrett, hvis det skulle bli aktuelt. Høyesterett kan sette til side en lov eller et forvaltningsvedtak hvis domstolen mener at noe annet ville være i strid med Grunnloven eller internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til. 

Etter avsløringene om den såkalte trygdeskandalen, der Nav siden 2012 har feiltolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land, skal blant annet et eget utvalg i Høyesterett nå se på behandlingen av saker som omfatter EØS-rett.

Se hele Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner

Øie har tidligere understreket overfor NTB at det for Høyesteretts del kun dreier seg om én sak som er behandlet, men at retten kan få andre saker der de samme spørsmålene dukker opp. Trygdesakene har avdekket at det kan være EØS-rettslige regler som ikke er så synlige i de kildene en er vant til å bruke, ifølge Øie.

I Høyesterett er det imidlertid aldri en dommer som står alene bak en dom eller kjennelse, slik at hun eller han må samarbeide og prøve å få sitt syn igjennom. Dommernes makt består derfor i at de kun kan påvirke Høyesteretts avgjørelser. 

– Enkeltdommere ikke så mektige

Høyesterettsdommer Ragnhild Noer ble tidligere i år intervjuet av Norges Domstoler  om hvorfor ikke det blir like mye bråk som i USA når norske høyesterettsdommere utnevnes. 

– Det korte svaret er at utnevnelse av en enkeltdommer ikke er så viktig i Norge som i USA, uttalte Noer da til Domstol.no. 

– Det er ikke slik i Norge at man risikerer å få endret abortloven, helselovgivningen, reglene om våpentillatelser eller regjeringens rett til å gi miljøregler ved utnevnelse av en ny høyesterettsdommer. I tillegg er det bare ni høyesterettsdommere i USA, og de sitter på livstid. I Norge er det 20 dommere, og de må pent slutte når de fyller 70. Også derfor er en enkelt dommer mindre viktig i Norge enn i USA. Og sist, men ikke minst, så er det jo en helt forskjellig fremgangsmåte for utnevnelse av dommere. I USA er det presidenten som plukker “sin” foretrukne kandidat, som blir utnevnt dersom Senatet godkjenner dommeren. I Norge har vi ønsket å begrense den direkte politiske innflytelsen på utnevnelsen. Det er fordi vi er opptatt av å beholde uavhengige og upolitiske domstoler, sier Noer, som Kapital har rangert som Norges 5. mektigste kvinnelige jurist. Her har vi fulgt Høyesteretts egen rangordning, som tilsier at dommerne med høyest ansiennitet har høyest rang.

Å begrense den politiske innflytelsen gjøres ved at det er Innstillingsrådet for dommere som tar seg av dommerrekrutteringen til Høyesterett. Stillingene blir utlyst, søkere må levere søknad, Innstillingsrådet henter inn referanser og intervjuer aktuelle søkere og leverer et forslag til Justis- og beredskapsdepartementet, mens utnevningen blir gjort av Kongen i statsråd. Det har for øvrig aldri skjedd at regjeringen ikke har hørt på innstillingsrådet ved utnevnelser til Høyesterett.

Tidligere i år ble Kine Elisabeth Steinsvik utnevnt til ny dommer i Høyesterett, og det i en alder av “bare” 44 år. Hun har tidligere jobbet hos Regjeringsadvokaten, vært dommer i lagmannsretten og fungert som riksmegler. Således må hun regnes som et friskt pust i Høyesterett, der kvinneandelen nå ligger på 40 prosent og viktige barrierer er blitt brutt.

Flere friske pust

På Kapitals liste over Norges mektigste kvinnelige jurister følges høyesterettsadvokatene av mektige advokater i ledergruppen hos Regjeringsadvokaten, Elisabeth Stenwig og Ida Hjort Kraby, som daglig tar avgjørelser av stor betydning.

Ellers er det flere endringer å merke seg blant de kvinnelige juristene med mest makt i år. I tillegg til Steinsvik er seks nye navn kommet med. I august i fjor ble Bente Johanne Kraugerud utnevnt til ny direktør for Høyesterett. Hun kom fra stillingen som forhandlingssjef for Hovedorganisasjonen Virke, men har tidligere erfaring fra blant annet Justis- og beredskapsdepartementet samt fra Arbeidsgiverpolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Toppledere i det private

Kjersti Tøgard Trøbråten er også et nytt navn som er verdt å merke seg som partner og styreleder i Wiersholm. Advokatfirmaet kunne ved årsslutt i fjor telle opp 850 millioner kroner i driftsinntekter, en økning på nesten ti prosent fra året før. Dette gir Wiersholm en fjerdeplass på listen over Norges største advokatfirmaer målt etter omsetning, og følgelig makt til styreleder Tøgard Trøbråten, som blir etterfulgt av to nye navn som også har sentrale posisjoner i mektige advokatfirmaer.

Torill Hasle Aamelfot er partner og styreleder i Deloitte Advokatfirma, som er et av Norges  største forretningsjuridiske advokatfirmaer med 200 ansatte. Målt etter omsetningstallene fra i fjor er det landets niende største advokatfirma. Hasle Aamelfot er skatteekspert og leder av markedsområdet Family Business i Norge, hvor arbeidsområdet er rådgivning innen generasjonsskifter, omstrukturering av næringsvirksomhet og transaksjoner.

Deretter følger administrerende direktør i Simonsen Vogt Wiig, Mona Søyland. Under hennes ledelse dro advokatfirmaet inn rundt 580 millioner kroner i fjor, noe som dermed plasserer selskapet på en sjetteplass på listen over Norges største advokatfirmaer.

En forfremmelse i Equinor-systemet i fjor sørger for listeplass for nok et nytt navn i år. For litt over et år siden rykket Siv Helen Rygh Torstensen opp i gradene til juridisk direktør etter lang fartstid i det mest verdifulle selskapet på Oslo Børs. Posisjonen gjør Rygh Torstensen til en del av konsernets sentrale ledelse med hovedansvar for juridiske spørsmål i Equinor  

Milliardkonsernet Telenor  fikk også ny juridisk direktør i fjor. Siri Birgitte Bang Berge forlot posisjonen som partner i Kluge til fordel for direktørstillingen i det børsnoterte selskapet. Nå leder hun Telenors internadvokatavdeling, som i alt består av 34 ansatte på Fornebu utenfor Oslo, og i Bangkok.

norges mektigste kvinner
NMK
Inside
Reportasjer
Næringsliv