Louise Bourgeois fikk først sitt gjennombrudd etter at hun hadde passert 70 år, men seilte opp som en grande dame de påfølgende tiårene. Nå åpner en utstilling med den fransk-amerikanske kunstneren som nesten ble 100 år på Nasjonalmuseet i Oslo. Flere rike nordmenn har fått øynene opp for hennes virke.
Mønstringen er kalt “Louise Bourgeois. Imaginære samtaler”. Den følger hele Bourgeois’ karriere, fra 1940-tallet og frem til hennes siste tiår på 2000-tallet.
– Nasjonalmuseet har en av Nord-Europas viktigste samlinger av Bourgeois-verk, og vi har lenge hatt et ønske om å vise en større utstilling med Bourgeois, forteller seniorkurator Andrea Kroksnes ved museet.
Utstillingen fokuserer på møter og kunstneriske samtaler som Bourgeois har hatt med andre kunstnere gjennom livet.
– En del av forskningen som ligger bak utstillingen har bestått i å finne samtaler og møter som faktisk fant sted. Men det finnes også likheter og “allianser” mellom Bourgeois og andre kunstnere som hun aldri møtte. Det er disse forestilte eller “imaginære” samtalene som har gitt tittel til utstillingen, sier hun.
Ikke bare seg sjæl
Det er i Lyssalen på toppen av Oslos nye storstue at verkene skal stilles ut. Lørdag 6. mai åpner utstillingen som skal stå til 6. august. Der skal 85 arbeider vises i dialog med 50 andre kunstnere, som Edvard Munch, Pablo Picasso, Alberto Giacometti og Nan Goldin. Utstillingen har kommet i stand via et samarbeid med Bourgeois’ stiftelse Easton Foundation, som startet for flere år siden.
– Etter hvert kom den britiske kunsthistorikeren Briony Fer, som har forsket på Bourgeois i mange år, til i prosjektet som medkurator. Dette er den første større utstillingen som plasserer Bourgeois så tydelig i en kunsthistorisk sammenheng, forteller Kroksnes.
Grande dame
Louise Bourgeois (1911–2010) ble født i Paris. Hun studerte matematikk før hun valgte å konsentrere seg om kunsten. I starten arbeidet hun med maleri og grafikk. Fra 1940-årene skiftet hun til skulptur. Hun giftet seg med en amerikansk kunsthistoriker og flyttet til New York i 1938. Der arbeidet hun resten av livet.
Det var først i 1982 at Bourgeois fikk sitt store, internasjonale gjennombrudd med en retrospektiv utstilling på Museum of Modern Art i New York. Bourgeois’ kunst skifter mellom det figurative og det abstrakte. Form, materialer og skala varierer i arbeidene. Men temaene kretser rundt mye av det samme – sjalusi, sinne, redsel og ensomhet – og flere av verkene er selvbiografiske og blant annet knyttet til farens utroskap med familiens guvernante.
Hun er kjøpt inn av anerkjente museer verden over. I auksjonsmarkedet ligger prisene på kunsten hennes på alt fra noen hundre dollar for papirarbeider til opptil 30 millioner kroner for skulpturer. Ifølge Artprice var Bourgeois den 83. mest solgte kunstneren i verden det siste året målt i kroner og øre. Mye omsettes også privat.
Seniorkuratoren sier videre at det har vært en tendens til å forstå verkene til Bourgeois gjennom hennes biografi, isolert fra kunsthistoriske bevegelser.
– Vi ønsket å vise at Bourgeois tvert imot var en kunstner som gjennom hele karrieren var i dialog med andre kunstnere og som konstant utforsket nye materialer, uttrykksformer og tematikker, sier hun.
Gjenskape søndagssalongene
Museet skriver at på 60- og 70-tallet utforsket mange feministiske kunstnere sider ved kvinnekroppen som mange så på som urene eller upassende å vise frem offentlig. På samme tid laget Bourgeois burlignende skulpturer av lateks og leire. Overflatene er upolerte og kan virke uferdige. De kan minne om noe organisk, kroppslig og noen ganger om innvoller eller ekskrementer.
På 70-tallet gikk Bourgeois rundt i New York ikledd et eget kunstverk som besto av et lateksskall som forestilte pupper. Hun var på denne tiden en uttalt feminist og kjempet for rettighetene til andre kunstnere som var kvinner og for deres bruk av eksplisitt seksuelle motiver. Hun ble hyllet av andre feministiske kunstnere.
Ett av grepene i utstillingen på Nasjonalmuseet er å gjenskape søndagssalongene i leiligheten til Bourgeois i New York. Dette var noe hun begynte med på slutten av 80-tallet da hun selv nærmet seg 80, og som var et yndet sted å bli invitert for yngre kunstnere. De norske samtidskunstnerne Marit Følstad og Lars Elling besøkte Bourgeois i salongen i New York. Det er planlagt en samtale om dette på museet i juni.
De aller fleste verkene er lånt inn, og vises i Norge for første gang. Flere av av disse kommer fra kunstnerens stiftelse Easton Foundation, mens andre kommer fra samlinger som Centre Pompidou og Tate Modern i London.
Museet for samtidskunst, som lå i det gamle lokalene til Norges Bank, viste en klassisk retrospektiv Bourgeois-utstilling i 2002.
Det hadde vært dødskult å ha hatt en svær edderkoppskultpur av Louise Bourgeois.Milliardær Olav H. Selvaag
Solgt for over 300 mill.
Parallelt med utstillingen vises også skulpturen “Maman” i Slottsparken. Den måler nesten ti ganger ti meter. Verket er en edderkopp – ett av hennes mest ikoniske. Denne har åtte ben og bærer en sekk med 32 egg.
Navnet Maman er fransk for mamma. Dette verket ble opprinnelig skapt til Tate Modern i London da turbinhallen skulle innvies. Siden har det vandret til blant annet Rockefeller Center i New York, Guggenheim Museum Bilbao og Centre Pompidou i Paris.
I 2019 ble en edderkoppskulptur datert 1997 med målene syv ganger syv meter solgt for 32 millioner dollar på auksjon i New York.
– Dødskult
I Norge har særlig eiendomsmillardær Olav H. Selvaag lagt sin elsk på Bourgeois’ kunst. I et intervju om samlingen, som han deler med broren Frederik, sa han til Kapital i 2018 at “det hadde vært dødskult å ha hatt en svær edderkoppskultpur av Louise Bourgeois”.
Brødrene har flere verker av Bourgeois. Noen papirarbeider hang da på Olavs kontor. I parken utenfor Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen står verket “Eyes”, som også kan forveksles med kvinnebryster, alt ettersom hvem som ser.
Selvaagene er åpne om at de har fått god hjelp til samlingen sin av feinschmecker-gallerist Peder Lund, Bourgeois’ gallerist i Norge. Det er tidligere nevnte stiftelse, Easton Foundation, som forvalter kunstnerens arbeid. Lund og stiftelsen har samarbeidet med De kongelige samlinger for å vise Bourgeois’ edderkoppskulptur i Slottsparken i sommer.
Ringnes, Sveaas, Fredriksen
I Ekebergparken er det også et litt annet verk, men som også er typisk for Bourgeois. Det er to store “mennesker” som dingler sammensmeltet fra et tre oppe på sletten. Det er verket “The Couple” fra 2003, som ble utført syv år før kunstneren døde. Det var eiendomsmilliardær Christian Ringnes som kjøpte.
“The Couple” handler om forholdet mellom mennesker. Paret henger tett sammenslynget mellom trærne slik par på godt og vondt kan henge sammen hele livet.
Surprise, surprise: Investor Christen Sveaas har også Bourgeois-kunst privat. To arbeider ble vist på en utstilling på Whitechapel Gallery i London, og hvor kunstneren Ida Ekblad hadde fått plukke kunst fra stiftelsen CS'K og fra det Sveaas samler privat.
Fredriksen-søstrene har også den fransk-amerikanske kunstneren i samlingen sin. Et verk laget av tekstil, tråd og rustfritt stål, som litt platt forklart ser ut som lekeklosser i sukkertøyfarger, vises nå i Søylehallen i Nasjonalmuseet.
Utstillingen er støttet av Sparebankstiftelsen DNB. De har i flere år samarbeidet om formidling av Louise Bourgeois i Norge, blant annet gjennom langtidsdeponering av viktige Bourgeois-verk i Nasjonalmuseets samling.
