– Man ser ikke nødvendigvis ut som en gammel mann når man bruker hatt

– Man ser ikke nødvendigvis ut som en gammel mann når man bruker hatt. Det er et spørsmål om å finne den riktige hatten, sier Bernhard Tommerup hos F. Petitgas Eftf.

Butikken ble startet i 1857 av franskmannen François Petitgas. Over bildet av ham i butikken henger gullmedaljen han vant under Verdensutstillingen i Paris i 1900. Da ble han kåret til verdens beste hattemaker.

Selv har Tommerup vært glad i hatter lenge. Som barn bodde han i England, og den klassiske, britiske stilen appellerer (“jeg har fått høre at jeg er født voksen”). Ikke minst håndverket som ligger bak en hatt.

I 1997 kjøpte han sin første hatt hos Petitgas. Etter kona Bess Kristoffersens idé spurte han den forrige eieren om butikken var til salgs. Nå er det snart ti år siden ekteparet overtok butikken.

– Den riktige hatten kan gjøre et antrekk virkelig flott, mens feil hatt kan ødelegge, fortsetter Tommerup.

Fra sixpence til flosshatt

I butikken selges alt fra klassiske fedorahatter og panamahatter i strå, til capser som såkalte eight piece cap og flat cap – ofte kalt sixpence i Danmark og her hjemme. Flosshatter selger butikken også, men heller få av.

– Det er ikke så mange som produserer klassiske flosshatter. Tyskland er best på flosshatt, men hattene tar ekstremt lang tid å lage og er tungt håndverk.

Hvilke hatter som flyr ut av vinduet avhenger av årstiden. 

Generelt går det mye i capser, mens det på sommeren er panamahatter med sydenvibber som fenger. De fleste av hattene lages i kaninfilt og noen i ull, mens bever er sjeldent. For det er det fineste av det fine. En hatt fra Borsalino i bever koster 5.250 danske kroner. 

Hva tenker Tommerup om at mange klesmerker lager billigversjoner i one size?

– Det er for noen et godt sted å begynne for å komme forsiktig i gang. Men her prøver vi å besøke alle produsentene våre i Irland, Belgia og Tyskland, for vi vil ikke ha hatter laget gjennom barnearbeid.

En konge til kunde

Flere ganger blir praten avbrutt av nysgjerrige og målrettede kunder. Både unge og gamle. Samtlige går ut av butikken med en ny hatt på hodet.

– Vi pleier å si at kundene er unge menn i alle aldre og av alle kjønn. De yngste er så små at de ikke kan gå opp trappen vår selv. De eldste er så gamle at de blir ekspedert utenfor på gaten.

Den største kundegruppen er dansker, tett etterfulgt av nordmenn. Butikken har også britiske, tyske og sveitsiske kunder innom.

Det sies at norske kong Olav også var kunde her. Det samme skal Danmarks store sønn, H.C. Andersen, ha vært. Det mener Tommerup er vanskelig å vite helt sikkert. For med en forhistorie som programmerer ligger faktasjekking hans hjerte nært.

Syddansk Universitet i Odense har et helt fakultet viet til H.C Andersen, hvor studentene har trålet databasen etter svar. I en av den danske forfatterens dagbøker står det at han kjøpte en hatt hos A.F. Bodecker, en svensk konkurrent som pleide å ligge på Kongens Nytorv i den danske hovedstaden.

Aldri tilbake til storhetstiden

Selv om det er den elegante og macho “Don Draper fra Mad Men”-stilen man gjerne vil gå for, er det fort gjort å bli stemplet som “han med hatten”.

– Vi kommer aldri tilbake til slik det var på 50- og 60-tallet, hvor nesten alle hadde på hatt når de gikk ut, sier Tommerup.

Full tilgang på sjampo, varme privatbiler og ikke det samme behovet for å vente utendørs på buss og trikk er alle medvirkende årsaker, mener han. Vi er ikke ute under åpen himmel like lenge som man var før i tiden. Da hadde man mer behov for beskyttelse mot sol og varme, eller mot regn og kulde.

Likevel merker han at det er blitt mer populært. Da han og kona kjøpte Petitgas, var det få butikker som solgte hatter. Nå er det derimot flere, men ikke i samme omfang.

– Det er også en teori om at John F. Kennedy gikk uten hatt. På den måten skapte den amerikanske presidenten en visuell og mental distanse til Kreml.

Han sikter til bildene av parader på Den røde plass i Moskva, hvor “gamle grå dresskledde menn sto med hatt”. I den frie, vestlige verden gikk man uten hatt, i den gamle verdenen med.

Hatter og Bourbon

– Vi snakker mye om hvorfor folk sluttet å gå med hatter. Kanskje var det på grunn av hele hippie-tiden, at det ble for gubbete, corporate og utrendy å gå med hatt, sier Erik Lohaven Persson i Hats, Boots & Bourbon.

I ti år gikk svensken med drømmen om å kombinere klesbutikk og bar, mens han blant annet jobbet på Bølgen og Moi i Oslo. Med en fascinasjon for gangsterfilmer og 30-tallsstilen, falt valget på bourbon. Datidens ultimate favorittdrikk.

– Jeg ble selv stresset i klesbutikker, der jeg følte at jeg måtte ta en beslutning ganske fort. Slik kom jeg på tanken med en bar i butikken.

I 2017 startet han Hats, Boots & Bourbon i Kødbyen. Her fokuserer han på klær, boots, tilbehør og diverse nips, men fremfor alt på hatter. Mange kunder prøver en hatt både tre og fire ganger, og tenker gjerne på det med en drink i hånden i baren. Da kan gode (og mindre gode) beslutninger bli tatt.

– Den første hatten er en ganske stor greie for flere. Mange vil, men tør ikke. Da hjelper det med et lite dytt.

Selv har han alltid gått med ulike hodeplagg. Da han var tolv år gikk det i baseballcaps, mens i Oslo ble mer klassiske hatter hans greie. I butikken viser han frem hatter fra anerkjente merker som Stetson og Borsalino.

– Det finnes tusenvis av kles- og skobutikker, men ikke så mange hattebutikker. Og det er det folk synes er spennende – det kan vi se når de går forbi her på gaten.

Inspirert av film

I butikken står hatter for rundt 50 prosent av omsetningen. Mest av alt går det i sixpence – noe den britiske gangsterserien Peaky Blinders antageligvis kan ha noe av æren for. Persson tror vi befinner oss på en topp nå, og at det vil fortsette en stund til. Det er i hvert fall lov å håpe. For stadig flere ønsker hatt etter at de har sett noen andre med det, mener han.

Mens noen nerder og investerer i hele looken, er det mange som bare impulskjøper en hatt. 

Persson synes det er kult at han kan selge hatter til både 19- og 90-åringer. Butikkens beste kunder er imidlertid i 50–60-årsalderen. Og minst halvparten av kundene er turister – hvorav mange er par som befinner seg i byen på helgetur. Mens det på sommeren går mye i sommerhatter til Hellas-ferien, som panamahatter, går det mer i filthatter resten av året.

Kvinner står for rundt 10 til 20 prosent av hattesalget. Først og fremst går de for herrehatter, selv om butikken har et par rene damehatter også.

Hattenes Rolex

Mafiaboss Al Capone brukte Borsalino. Det samme gjør kong Carl Gustaf av Sverige. Det italienske hattemerket har kommet såpass langt på vei at de i dag tilbyr unisex-modeller.

Angivelig tar det Borsalino ti uker å produsere én hatt, som oftest i kanin. Materialet tåler vær og vind bedre, og er det aller mest behagelige å ta på. Mens butikkens rimeligere modeller ligger på rundt 1.500 danske kroner, ligger den dyreste i kanin på 3.400 kroner.

– Borsalino er hattenes Rolex.

Det hjelper likevel ikke å vandre rundt med crème de la crème på hodet, om den ikke sitter bra. Hvis Persson ser folk på gaten med for små hatter, får han lyst til å gå frem og rette på dem. Han liker at den sitter ordentlig på og at man ikke må passe på hele tiden så den ikke blåser av. Men butikkens filosofi er likevel avslappet. At man bruker hatten slik man vil.

– Går man rundt og er litt usikker på hatten, ser det ikke bra ut. Det viktigste er at man finner en som man selv føler seg komfortabel i, for da ser det fett ut.