I sommerutgaven hadde Kapital en artikkel om hvordan plukke kunst som stiger i verdi: Slik plukker du kunst som stiger i verdi.
Her tipser vi om enda en kunstner, og det er fotografen Per Barclay, som vi vier en egen artikkel, hvilket passer godt til Barclays format.
– Bildene hans fungerer best i litt store størrelser, sier Sørlie, som nå driver for seg selv, men tidligere blant annet har jobbet for den anerkjente kunsthandleren Kaare Berntsen.
Barclays bilder fungerer best i litt store størrelser.Nina Sørlie
– Det er ikke så mange år siden prisene i annenhåndsmarkedet på Barclays kunst lå under prisene i førstehåndsmarkedet. Men nå ligger de omtrent på samme nivå, sier hun om fotografiene, som omsettes for opptil 200.000 kroner.
En kilde som ikke ønsker å stå frem med navn, men som kjenner prisbildet for Barclays kunst inngående, sier prisene på kunsten hans har steget jevnt de fem siste årene.
– Men i et moderat tempo. Gitt hans internasjonale karriere mener jeg at kunsten hans fremdeles er rimelig. Han selger jevnt svært godt i Norge og i utlandet, sier vedkommende.
– Bredt publikum
Det er mye som tilsier at den stigende pristrenden vil fortsette, skal vi tro Sørlie. Hun kan kunsten å fokusere på priser ved blant annet å holde i den store fotosamlingen til Møller-familien. I 12 år var hun dessuten ansvarlig for kunstsamlingen til investor Christen Sveaas.
Barclay kan krysse av på mange sjekkpunkter for kunst som har potensial til å stige i verdi: anerkjente gallerier, internasjonalt marked, utstillinger – også i utlandet – og at kunsten hans er kjøpt inn av “tunge” museer og samlinger. I den siste kategorien finner vi eksempelvis påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangen.
– Barclay har alltid vært avant garde i norsk sammenheng med sin konseptkunst, sier Sørlie videre. – Motivene hans henspiller ofte på det klassiske samtidig som de har et moderne uttrykk som appellerer til et bredt publikum. Bildene er veldig estetiske og fylt med ambivalensen og rom for undring. Det gjør at du stadig opplever noe nytt når du ser på dem. Jeg tror derfor Barclays kunst også vil ha en appell til kommende generasjoner, sier Sørlie.
Internasjonalt marked
Ett av kriteriene i artikkelen hvor vi kom med tips om kunst som har potensial til å stige i verdi, var at arbeidene ble omsatt i andrehåndsmarkedet. Grunnen er at ca. 95 prosent av all kunst faller i verdi idet den blir båret ut av galleriet.
Lakmustesten er om prisene bærer – og selvfølgelig helst stiger – når arbeidene igjen skal selges. Barclays fotografier har både dukket opp på auksjon, og steget der, og har trolig potensial til å stige enda mer.
Rekorden i auksjonsmarkedet ble satt i juni for et år siden. Da ble et fotografi som måler hele 165 x 206 cm solgt på auksjon for 190.000 kroner.
Selgeren kom fra Paris. Barclay har nemlig et marked utenfor Norge, både i førstehånds- og i andrehåndsmarkedet. To av de fem høyeste tilslagene på auksjon er satt i utlandet, som vi viser i tabellen i artikkelen. Barclay har et internasjonalt marked, noe som også er et stort pluss når man tenker investering.
Mer å gå på
I Norge er Barclay representert av det anerkjente samtidskunstgalleriet Osl Contemporary på Frogner i Oslo.
– Barclay vil nok heller omtale seg som multikunstner enn fotograf, fortsetter Sørlie. – Men det er fotografiene det er størst etterspørsel etter. Det formatet fotoene gjør seg best i er typisk 100–150 x 125–150 cm, mener Sørlie.
De koster mellom 150.000 og 200.000 kroner.Sørlie sier at Barclay alltid har ligget relativt høyt i pris sett med norske øyne, men ikke i internasjonal sammenheng. Hun påpeker at han er en av få norske fotografer med suksess utenfor landegrensen.– Ser vi prisene hans i en internasjonal sammenheng i dag, er han fortsatt et stykke unna toppsjiktet, mener hun.
Ser vi prisene hans i en internasjonal sammenheng i dag, er han fortsatt et stykke unna toppsjiktet.Nina Sørlie
Selv opererer Barclay med priser i euro.– Siste halvårs valutasvingninger merkes godt, sier Sørlie, som også har vært knyttet til private banking-delen i meglerhuset SEB for å gi kunstråd.
Viss størrelse
Barclays fotografier er resultater av kunstinstallasjoner han har laget. Fotografiene er mest omsatt i annenhåndsmarkedet.
| De fem dyreste | |||
Oversikten viser de fem høyeste tilslagene som er oppnådd for Per Barclays fotokunst (1955-) på auksjon. |
|||
| Tittel, årstall, mål i cm. | Hvor og når | Vurdering | Tilslag i NOK * |
| "46 Quai-Gallo-Boulogne", 2011. 165x206 | Blomqvist, juni 2018 | 150.000-170.000 | 190.000 |
| "Rue Visconti 3", 2010. 105x100 | Blomqvist, juni 2018 | 80.000-100.000 | 155.000 |
| "Palazzo Constantino # 6", 2010. 185x125 | Blomqvist, okt. 2015 | 100.000-120.000 | 100.000 |
| "Untitled / Tours #4", 2017. 148x130 | Rouillac, Paris, sept. 2017 | 53.000 | 90.000 |
| "Vanhus I". 190x150 | Ansorena, Madrid, juni 2012 | 58.000-74.000 | 84.000 |
| *) Omkostninger kommer i tillegg. | |||
Barclay lager kun fotos i én størrelse pr. motiv. Han opererer i utgangspunktet med opplag på “5 + AP”. AP er forkortelse for artist proof, altså kunstnerens egen print, som ofte blir benyttet i utstillingssammenheng. Skal man f.eks. lage en retrospektiv utstilling, har kunstneren mulighet til å lage en egen print av tidligere fotografier istedenfor å måtte låne inn fra kjøperne.
En kjent motivkrets i kunstnerskapet til Barclay er såkalte oljerom. Barclay dekker gulv med motorolje som skaper en speiling, et reflekterende rom.
– Hvilke motiver og formater vil du anbefale hvis investering er hovedformålet med kjøpet av Barclay-verk?
– Barclay er nok best kjent for sine oljerom i eldre ærverdige, “brukte” bygninger, gjerne et italiensk eller fransk miljø, sier Sørlie og fortsetter: – De er så estetisk vakre og med en iboende ambivalens som pirrer hjernen. Bildene hans ikke bare tåler, men trenger ofte litt størrelse. Skal man tenke investering, det vil si noe mange kan ha på veggen, mener jeg 120–150 x 180 cm er fint for rommene og for å fremheve motivene, sier eksperten.
Barclay er bosatt i Paris. Oslo-mannen har utdannelse fra Bergen og flere institusjoner i Italia. Han etablerte seg som kunstner i Roma på begynnelsen av åttitallet.
Engasjert av Tangen
Kapital skrev også om Barclay da vi omtalte påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangens kunstsamling på forsommeren.
Dette er Tangens unike samling
Blant høydepunktene i den samlingen er nemlig et knippe fotokunstnere, deriblant Barclay. Han er en av flere fotokunstnere som har laget kommisjonsserier for samlingen, det vil si at han har tatt bilder av blant annet det nye museumsbygget Siloen i Kristiansand. For ordens skyld har Sørlie ingen bånd til Tangen.
– En kunstners merittliste er viktig for vedkommendes marked, men uten kvalitet i utgangspunktet vil ikke hjulene settes i gang, sier Sørlie.
Sjekkliste ved fotokjøp
Hva skal man se etter og passe nå når man kjøper foto?
Tangen er som en slags bjellesau å regne i kunstmarkedet, noe Kapital har påpekt flere ganger. Mange av kunstnerne han har kjøpt eller engasjert, har opplevd økte priser på kunsten sin. Det er også et argument som taler positivt for Barclays kunst.
Alt selger ikke
Det kan være store sprik i prisene på en kunstners kunst og variasjoner i hvor lett det er å omsette et motiv.I fjor forsøkte Blomqvist å selge to motiver med tittelen “Adolf Gun, Harstad 1” og “Adolf Gun, Harstad 2”. De var priset til hhv. ca. 110.000 og 90.000 kroner.
Begge målte 170 x 170 cm. Ingen ville ha disse bildene. Vi skal ikke spekulere i om motivet eller tittelen var årsaken, men Adolf er sjelden et salgsfremmende navn, selv om Barclay sikkert hadde sine grunner til å velge den tittelen.
Artprice har listet opp 23 fotografier som har blitt tilbudt på auksjon. 15 er solgt.
– Det er viktig å presisere at Artprice ikke kommenterer på verkets tilstand, presiserer Sørlie.
Hun ville ikke vurdert å kjøpe foto uten en fullverdig, tredjeparts tilstandsrapport eller egen besiktigelse.
– Få noe rimeligere
Barclay har også brukt vin, blod, melk og vann for å få til en tilsvarende effekt som med oljerommene.
– Barclays motiver hvor for eksempel blod benyttes fremfor olje, oppleves som hakket vanskeligere omsettelig, sier Sørlie. – Men det er flere som har fått øynene opp også for disse sterke bildene. Seriene hans med kropper og ballerinaer fra 1990- og 2000-tallet kan man fortsatt få noe rimeligere på auksjon. De er viktige i Barclays produksjon og følges med interesse. De oppnår noe mer enn Barclay ba om da de ble produsert, sier hun.
Seriene hans med kropper og ballerinaer fra 1990- og 2000-tallet kan man fortsatt få noe rimeligere på auksjon.Nina Sørlie
Museumsutstillinger
Ett av kriteriene for at kunst kan stige i verdi, er høy status i museumsverdenen. Barclay er både vist og innkjøpt av en rekke institusjoner i både inn- og utland. Henie Onstad Kunstsenter (HOK) har et verk av nettopp Barclay som står ved inngangen.
Endel av leserne våre har kanskje lagt merke til det som kan minne om et slags lite “drivhus” vis-à-vis inngangen til museet på Høvikodden. Det er skulpturen “Glasshus” av Barclay, som ble gitt i 50-årsgave til museet i fjor.
Gaven ble gitt av en gruppe kjente kunstelskere: Ingela Lorentzen, Erik Bøhler, Løvenskiold-Vækerø, Umoe ved Jens Ulltveit-Moe, Skipsreder Tom Wilhelmsens Stiftelse, FERD og SEB.Selv om dette verket sorterer under skulptur, og ikke fotografi, velger vi å nevne det her.
Ulltveit-Moe fikk ikke solgt Melgaard
Dessuten går det rykter om at HOK skal ha en større utstilling med Barclays fotokunst i nær fremtid. Det er ikke bestemt når, og museet vil heller ikke bekrefte noe når Kapital tar kontakt. I fjor hadde Formuesforvaltning en egen utstilling med nettopp Barclay.
Galleriet Osl Contemporary forteller at neste planlagte utstilling med Barclay blir i 2021 eller 2022. Den forrige var i 2018. Etter det Kapital erfarer, lå prisene på fotografiene da på mellom 20.000 og 30.000 euro, tilsvarende 210.000 til 315.000 kroner. En skulptur var priset til 735.000 kroner.
Nyttig fotobok
Før den tid er det så vidt mulig å få med seg en bred innføring i nyere fotografi på HOK. Frem til 13. september vises utstillingen New Visions, hvor arbeidene til over 30 fotokunstnere vises. Det er også utgitt en bok i den forbindelse som heter Why Photography? og er skrevet og presentert av tre unge fotokunstnere: Bjarne Bare, Behzad Farazollahi og Christian Tunge. De tre står bak det kunstnerdrevne galleriet MELK ved Alexander Kiellands plass i Oslo og viser mye fotokunst. Bare har Kapital tidligere trukket frem som en ung kunstner å følge med på hvis man vil tenke kunstinvesteringer.
