Kanskje blir kjøpet ditt nå en kanoninvestering på sikt? Arvingene som solgte Bendik Riis-kunstverket “Still Life: Seks pærer” ble nylig hoppende glade da hammeren endte på en halv million kroner. Det var fire ganger mer enn man hadde trodd i forkant. Den tidligere rekorden for Riis lå på ca. 100.000 kroner.
Kapital har snakket med et knippe eksperter og laget en “portefølje” av kunst som er fin å ha på veggen og som har potensial til å stige i verdi. Kjennerne har landet på alt fra landskapsmotiver malt på 1800-tallet til fargesprakende, abstrakte streker med priser fra ca. 10.000 kroner til over millionen.
Her får du også svaret på om Bjarne Melgaards og spekulantyndlingen Pushwagners kunst er noe å satse på. Hvordan er det med Gunnar S. Gundersens grafikk, er det noe mer å hente? Er du like open-minded som Christen Sveaas og kjøper tekstilkunst, kan det også by seg muligheter.
Kjøp hovedverk
Det er kjempevanskelig å gjøre gode investeringer i kunst, blant annet fordi transaksjonskostnadene er skyhøye. I snitt kommer et påslag på 25 prosent oppå det et bilde selges for. Det vil si at kjøperen av Riis-bildet måtte ut med hele 625.000 kroner. Men fatt mot, kanskje blir ikke investeringen så gal på sikt for kjøperen. Bildet er et hovedverk, som er ett av flere kriterier å styre etter.
Etter det Kapital erfarer var det milliardæren Petter Olsen som kjøpte bildet. Han har ikke svart på Kapitals henvendelse. Det kan være lurt å følge med på hva samlere gjør. De fleste husker sikkert også at det var Olsen som solgte Edvard Munch-pastellen “Skrik” i New York for over 100 millioner dollar. Det var et bilde han hadde arvet.
Kunst regnes som innbo og omfattes dermed ikke av arveavgiften, men den kan bli gjeninnført ved et eventuelt regjeringsskifte. Dessuten er det lite annet innbo som holder seg i verdi.
Kunstkjøp er en hobby mange rike har. Ved å kjøpe kunst kan man få et innblikk i deres verden som er ganske moro. Brorparten bedyrer at de ikke ser på kunsten som investering:
– Jeg har aldri interessert meg for kunst som investeringsobjekt, påstår investor, storsamler og milliardær Christen Sveaas, som har solgt kunst, vin og annet med pene gevinster.
Han er mest kjent for samtidskunst, men har også mye eldre kunst, som Kapital har skrevet om tidligere.
Kjøp i annenhåndsmarkedet
Forlegger Erling Kagge og skipsmegler Hans Rasmus Astrup har klart å selge internasjonal samtidskunst med gevinster i 100-millionersklassen. Det er få andre som har lykkes med det de to storsamlerne har gjort. I det hele tatt å klare å oppnå gevinst på kunst man har kjøpt i førstehåndsmarkedet er nesten umulig. Tommelfingerregelen sier at så mye som 95 prosent av all kunst man kjøper på gallerier faller i verdi idet kunstverket blir båret ut av galleriet. Mye ender til slutt som “søppel” på et tidspunkt fordi det blir uselgelig.
Kapital har derfor valgt å følge investeringsstrategien til påtroppende oljefondsjef og hedgefondmilliardær Nicolai Tangen. Han handler kun i annenhåndsmarkedet, som vi skrev om i forrige utgave. Tangen har uttalt at det er risikabelt å kjøpe i førstehåndsmarkedet fordi det meste ender opp som verdiløst.
Kunst med investeringspotensial
| Navn på kunstner/gruppe | Hvorfor | Vær obs på | Prisnivå nå i kroner |
| Reidar Aulie | Økt interesse, mye tilgjengelig privat | Kjøp Charlie Chaplin-aktig fra før krigen | 60.000–100.000 + |
| Peder Balke | Rimelig, marked utenfor Norge | Utlendinger vil ha særnorske motiver | 200.00–500.000 |
| Anna-Eva Bergman | Mer å gå på, særlig grafikken | Kvaliteten varierer mye | Grafikk under 15.000. Malerier 200.000-600.000 |
| IC Dahl | Rimelig, marked utenfor Norge | Utlendinger vil ha utenlandske motiver | 200.000–800.000 |
| Thomas Fearnley | Rimelig, marked utenfor Norge | Utledninger vil ha utenlandske motiver | 100.000–400.000 |
| Gunnar S. Gundersen | Mer å gå på, stor appell | Kvaliteten varierer mye | Grafikk fra 8.000-16.000 |
| Else Hagen | Oppdaget av samlerne | Kvaliteten varierer mye + datering | 50.000 og oppover |
| Per Kleiva | Politisk kunstner, potensial til å stige | Sjekk kvaliteten, mye dårlig behandlet | Grafikk fra noen tusenlapper |
| Christian Krohg | Undervurdert | Kjøp riktige motiver | 100.000–500.000 |
| Kvinnelige kunstnere – generelt | I tiden, museene kjøper kvinnelige kunstere | Kvalitet – kvinne alene ikke nok | Stort sprik, men ofte i lavere sjiktet |
| Bjarne Melgaard | Har mye av det riktige, trolig mer å gå på | Kvaliteten og sjekk priser ekstra | 200.000 og oppover for malerier |
| Picasso | Nærmeste en aksje i kunstmarkedet | Lokomotiv i det globale markedet | 200.000–500.000 og oppover for grafikk |
| Pushwagner | Tusjtegninger fra 1970- og 1980-tallet kan få relevans | Styr unna det meste etter 1990 | 50.000 |
| Bendik Riis | Vært knallpriser nylig | Få hovedverk tilgjengelig, litt wild card | Stort sprik, ny rekord på halv mill. |
| Tekstilkunstnere | Ny trend – ofte kvinner, som er et pluss i dag | Usikkert hvor likvide de er | 10.000 og oppover |
| Fritz Thaulow | Underpriset, internasjonalt navn | Kjøp riktige motiver | 150.000–400.000 |
| Jakob Weidemann | Mer å gå på, særlig arbeider datert før 1965 | Må ha et visst format | 100.000 til en mill. |
Mer potensial i “plakat”-kunst?
Det å kjøpe et kunstverk av en kunstner er ikke som å kjøpe en aksje i et selskap, hvor hver aksje er like mye verdt. Det kan være store forskjeller i prisen og kvaliteten på kunst laget av en og samme kunstner, og følgelig hvilket potensial kunstverket har til å stige i verdi.
Per Kleivas grafiske trykk “Amerikanske Somarfuglar” kostet en slikk og ingenting i 1971 da det nærmest ble solgt som en plakat. Nå omsettes trykket, som finnes i 175 eksemplarer, noen er sikkert ødelagt eller kastet, for opptil 150.000 kroner. Da må det være i perfekt stand. Man må kun kjøpe det beste.
Det meste av Kleivas grafikk selges for under 10.000 kroner. Han er en kunstner flere av ekspertene trekker frem. De tror at prisene på verkene hans vil stige, selv om det kanskje er tvilsomt at den andre kunsten vil nå samme høyder.
Harald Sohlbergs trykk “Vinternatt i fjellene”, som finnes i mange eksemplarer, har også gått som en kule og selges nå for nesten 400.000 kroner. Der er nok mye av potensialet tatt ut. Både dette motivet og “Amerikanske Somarfuglar” har fått ikonstatus.
Finn de undervurderte
Innen kunsten er det som ellers med investeringer – det gjelder å finne noe som er lavt vurdert. Tangen valgte å satse på kunst som var litt glemt og lite prioritert av museer. Kunst fra 1920 til 1990, som litt grovt sett kalles modernismen. Etter at sørlendingen begynte å hamstre,
har mange fulgt etter, også museer.
– Alt det Tangen og AKO har gjort har ført til at kunstmarkedet har tatt en annen retning, sier kunsthandler Morten Zondag.
Han har lang erfaring i kunstbransjen og driver nå for seg selv. I tillegg jobber han 50 prosent for kunstsamler og eiendomsmilliardær Pål G. Gundersen. Zondag er mer uavhengig enn de andre ekspertene fordi han nå ikke jobber for et auksjonshus.
Selv om mange av kunstnerne Tangen har kjøpt har gått veldig opp i pris, trekkes flere av dem likevel frem av ekspertene. Reidar Aulie er en. Maleriene koster mellom 60.000 og 100.000 kroner. Det finnes også fremdeles mange bilder i privat eie.
– Det må være et visst volum på markedet, altså det som er tilgjengelig. Det er lettere å samle på Rembrandt enn Vermeer, sier Zondag videre om de to nederlandske 1600-tallskunstnerne. – Det finnes bare 32 bilder av Vermeer. 30 av dem er i museer, sier Zondag.
Pascal Nyborg hos Christiania Auksjoner sier at man av og til kan finne gode arbeider av Rembrandt-grafikk til rimelige summer i Norge. Picasso er en annen utlending å følge med på. Hans kunst er som et lokomotiv i det globale markedet og kanskje det nærmeste man kommer en aksje i kunstverdenen.
Prisdrivende: Bøker og utstillinger
Det er mange andre kunstnere i Tangens samling som blir trukket frem, for eksempel Jakob Weidemann og Gunnar S. Gundersen, som gjerne kalles Gunnar S. Sistnevnte har gått mye i pris, men de fleste mener det er mer å gå på. En av grunnene er at det nå kom et oppslagsverk over maleriene hans. Det er ofte prisdrivende. Noe annet er utstillinger. Kunsten hans skal vises i Sørlandets Kunstmuseum til høsten.
– Gunnar S. har økt i pris de seneste årene, men har etter vår mening et større potensial, sier Knut Forsberg hos Blomqvist Kunsthandel som også svarer på vegne av nettauksjonsbiten på Fornebu. – Større malerier omsettes på klassisk auksjon og koster som regel fra 150.000, sier han.
Gunnar S. laget også mye grafikk. På noen år har den blitt veldig populær og selges for opptil 100.000 kroner, men man kan fremdeles finne mye fint som har potensial til å stige og som ikke koster mer enn fra ca. 8.000–16.000 kroner og oppover.
Pluss fra kjent samling
Vær oppmerksom på kvaliteten på grafikken. Det gjelder også for kunsten til Anna-Eva Bergman, som har vært på manges lepper en stund, og til Else Hagen. Hun var mer eller mindre uoppdaget frem til tre av hennes bilder i vinter ble solgt for opptil 220.000 kroner, mot tidligere høyeste tilslag var 50.000 kroner.
– Else Hagens kunst hadde vært nærliggende å nevne for ett år siden. Med den kraftige prisstigningen vi har sett i det siste, er det ikke like opplagt, sier Hans Richard Elgheim hos Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA).
Hagen-bildene kom fra en kjent samling. Proveniens, altså hvem som har eid et bilde før, kan også være et prisdrivende element.
Sjekkpunkter
På den auksjonen, som var etter boet til kunsthandler Kaare Berntsen, var det ikke åpning for å komme i etterkant og legge inn “skambud”. Dette er en helt vanlig strategi som ofte ender med salg etter litt forhandlinger. Det er bare å prøve seg.
Kvinnekunst er trendy
En samler sier til Kapital at omtrent alt med kvinner og etnisitet er verdt å følge med på fordi det er i tiden og dermed kan stige i verdi. Museene satser veldig på kvinnelige kunstnere. Tilbake til den norsk-franske kunstneren Anna-Eva Bergman.
– Kunsten hennes får stadig større oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt, sier Forsberg hos Blomqvist.
Grafikken selges på nettauksjon og regnes som meget rimelig i forhold til maleriene.
– Tilslag for disse havner som regel under 15.000 kroner. Malerier omsettes hovedsakelig på klassisk auksjon og koster fra rundt 100.000 kroner og oppover, sier han.
Samtlige har også trukket frem Aase Texmon Rygh og hennes skulpturer. Hun har også gått en del opp i pris og blitt vist internasjonalt, som er et pluss. Koster fra 30.000 kroner og oppover til nesten en million kroner. Vi har utelatt henne fordi kunsten hennes har gått såpass i pris.
Kanskje for mer spesielt interesserte: Tekstilkunstnere fra 1960-, 1970- og 1980-tallet er lite omsatt på auksjon, men det som dukker opp, ligger relativt lavt i pris. Synnøve Anker Aurdal, Brit Fuglevaag, Elisabeth Haarr, Bente Sætrang, Else Marie Jakobsen, for å nevne noen.
Disse koster fra 10.000 kroner og oppover. Tekstilkunst har fått en oppblomstring fordi mange samtidskunstnere jobber innen den sjangeren.
Tre 1800-tallsmusketerer
1800-tallskunstnere som Thomas Fearnley, IC Dahl og Peder Balke er “sikre” kort. Da er det ofte snakk om studier, altså små arbeider.
– Dette er kunstnere som har internasjonal appell og omsettes i utlandet, sier Zondag.
Det kommer snart en bok om Balke, noe som gjerne også er prisdrivende. Det er da heller ikke tilfeldig at boken skrives på engelsk.
– Jeg er inhabil når jeg nevner boken. Gundersen, som jeg jobber for, samler på Balke, sier han.
– De gode bildene er av museumskvalitet, og veldig mye rimeligere enn sine tyske, franske og engelske kolleger fra samme tid, supplerer Forsberg. – Nylig åpnet Metropolitan Museum of Art i New York “The Christen Sveaas Gallery of Northern European Landscape Painting” med verk av nettopp Dahl og Balke med flere, sier han.
Verk av høy kvalitet koster fra ca. 200.000 kroner og oppover. Hovedverkene har helt andre nivåer, det er millionbeløp.
To undervurderte
Sveaas gav nylig et bilde av Christian Krohg til det samme New York-museet. Det er maleriet “Garnbinderen”, et motiv Nasjonalmuseet også har i sin samling. Krohgs kunst blir også nevnt i investeringsøymed. Han skal være undervurdert. Prisene ligger på 100.000–500.000 kroner. Kjøp martime eller sosialrealistiske motiver.
Fakta om annenhåndsmarkedet
Kriteriet for kunsten vi har bedt ekspertene plukke er at den selges i annenhåndsmarkedet. Det vil i Norge primært si på auksjon hos Blomqvist Kunsthandel, Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) og Christiania auksjoner. Vi har både tatt med fysiske auksjoner og nettauksjoner. Blomqvist er størst på nettauksjoner.
Annenhåndsmarkedet kan også være kunsthandlere, men de finnes det nesten ingen igjen av i Norge. Det omsettes også kunst på blant annet Finn, men der er det ingen kvalitetssikring. Du skal vite hva du driver med hvis du kjøper kunst der.
Transaksjonskostnadene ligger i snitt på 25 prosent. Av og til dukker norske kunstnere opp på auksjon til en billig penge. Ved innførsel av kunst til Norge kommer fem prosent på toppen av tilslag og salær. Selger blir også belastet med ca. 10 prosent. Dette må man også ha i bakhodet.
Det finnes ingen komplett oversikt over bilder som skal selges på auksjon. Barneby’s og Artsy er nettsider med kunst som er til salgs rundt i verden. Prisdatabasetjenestene Artprice og Artnet driver med noe av det samme. De har også gode oversikter over priser i auksjonsmarkedet, men de er ikke helt komplette. Ofte mangler tilslag fra nettauksjoner.
De norske auksjonshusene har også tidligere tilslag liggende ute, det er kun for egne auksjoner. GWPA har den mest oversiktlige.
En omtrent samtidig kunstner det kan lønne seg å kjøpe kunst av nå er Frits Thaulow.
– Han har blitt rimelig og er også internasjonal, sier en samler.
Som alltid må man gå for det beste verket og helst hovedverk.
– Det bedre er å kjøpe et “Sort Sol”-trykk av Gunnar S. enn en dårlig Thaulow, påpeker Nyborg.
Tja til Melgaard
Hva med kunsten til “Bad Boy” Bjarne Melgaard? Han er samtidskunstner, men har lenge figurert i annenhåndsmarkedet.
– Det er veldig blandet kvalitet, sier Zondag. – Fokus er ulike perioder for forskjellige samlere. Mange mener at kunsten fra siste del av 1990-årene er hans viktigste periode. Det er vanskelig å si når han fremdeles er oppegående og produserer mye, sier han.
Zondag er overrasket over at interessen ikke er større. Det er mange parameter som stemmer for ham hvis man skal tenke investering. På tross av det selger kunsten hans blant annet dårlig på auksjon i Spania. Det kan lønne seg å følge med på hva som skjer i utlandet og i førstehåndsmarkedet.
Et hovedverk priset til 800.000–900.000 kroner ble for eksempel ikke solgt hos Blomqvist nå. Selgeren var Jens Ulltveit-Moe, se også egen sak Inside.
Kun tidlig Push
Hva med “Push” – lenge en av Norges mest omtalte kunstnere? Det er mange som har spekulert i kunsten hans, mye av handelen har foregått på Finn, hvor det ikke er noen kvalitetssikring. I det etablerte markedet har han aldri etablert seg på samme måte. Pushwagner solgte som hakka møkk på utstillinger mens han ennå var i live frem til 2018.
– Personlighet var veldig viktig for salget av Pushwagners kunst. Nå som han er borte, blir det mindre oppmerksomhet, sier Zondag.
Arbeider fra 1970- og 1980-tallet kan få relevans, ifølge kunsteksperten.
Zondag trekker paralleller til en annen kunstner, Harald Kihle. Interessen for kunsten hans falt dramatisk da han døde.
Kommende stjerner?
To kunstnere rundt 40 år er verdt å følge med på. Ida Ekblad og Fredrik Værslev. Blomqvist solgte et maleri av Ekblad for 205.000 kroner i skrivende stund. For tre år siden ble det samme kunstverket solgt for 90.000 kroner. Selv om vi trekker fra omkostninger, blir det en pen gevinst. Det er voldsom oppmerksomhet rundt Ekblad både i inn- og utland.
Det samme gjelder for samtidskunstneren Fredrik Værslev, hvis kunst også har dukket opp på auksjon og har blitt solgt for så mye som over 2,5 millioner kroner i utlandet for fem år siden. Bobler kan oppstå i auksjonsmarkedet også. Jens Johannessens kunst ble klubbet for hele tre millioner kroner i 2002. Da hadde Kapital en forside med “Tidenes kunstboble: Jens Johannessen”. Siden har prisene på kunsten til den nå 86 år gamle kunstneren falt som en sten på auksjon og maks blitt solgt for ca. en million kroner.
Endel kunst fra 1980-tallet er “helt ut” nå, men den kan komme tilbake. Følg med på navn som Bjørn Ransve, Bjørn Carlsen og Ryszard Warsinski.
