Prego-gründer hentet inn millioner med UDI som lokkedue

Aksjeverdiene skrev seg fra to norsk-kontrollerte utenlandske selskaper (NOKUS) registrert på den engelske øya Guernsey kalt Prego-gruppen – Prego International og Prego Prepaid Soloutions (PIL). Eriksen grunnla Prego-gruppen tilbake i 2012 og var administrerende direktør for selskapet frem til det ble avviklet i 2017. Selv eide han 61 prosent av aksjene, mens resten var eid av om lag 1.000 småinvestorer, hvorav over 300 nordmenn. 

Kravet fra kemneren var blant annet basert på opplysninger om at Eriksen hadde solgt aksjer i PIL for 2,5 pence stykket, tilsvarende cirka 2,7 kroner i 2015. 

Eriksen møtte kemnerens krav med hoderysting. I retten anførte han følgende: 

 “Det er uforståelig at man kan verdivurdere de angjeldende aksjene så høyt på et selskap som er i startgropen på å utvikle et produkt og som hverken har noen form for inntekt eller garanti for å lykkes med sin produktutvikling. I 2015 var det ingen som ville kjøpe saksøktes aksjer for en slik sum [...] Ingen produkter er pr. dags dato på noen måte ferdig utviklet for å tilby markedet. Her må det fortsatt arbeides i en lengre periode før ferdig produkt forhåpentligvis kan presenteres. Ingen vet i dag om man vil lykkes.”

En av Pregos norske investorer, Stig Jarle Grønlund, har følgende reaksjon når Kapital forteller hva Eriksen påsto for retten.

– Ha, ha, ha ...

“Vekkelsesmøter” i Sandnes

Nærmere jul 2014 ankommer Grønlund ærverdige Gamlaværket hotell i Sandnes. Grønlund, som var i Stavanger i den perioden av andre grunner, har blitt overtalt av Rune Bekkvik i konsulentselskapet Embrandt til å komme. 

Grønlund er forsiktig med hva han satser på. Han har investert litt i eiendom oppigjennom, men før 2015 hadde han bare gamblet litt på Bodø/Glimt på Oddsen. Seansen han opplevde den kvelden beskriver Grønlund som et vekkelsesmøte.

– Ronald Aldor Eriksen og et par andre presenterte dette Prego-selskapet og dets bankkortløsninger.  Det var snakk om et debetkort som kunne brukes av mennesker som f.eks. ikke har bankkonto. Prego-folkene omtalte seg selv som “jordnære og “nøkterne” mennesker. De skulle bygge “sten på sten” og uten gjeld. Siden de jobbet på et internasjonalt plan var det mest hensiktsmessig å ha selskapene på Guernsey, og de sa at selskapet skulle på børs i London innen 2015 var omme. Det forsiktige anslaget på gevinsten til nye investorer var ti-ganger’n. Det var vel rundt 50 mennesker der, og alle virket begeistret. 

Grønlund humrer når han tenker tilbake på det. 

– Det var sånn halleluja-stemning. Bare der burde alle varsellampene blinke. 

Kapital har vært i kontakt med flere investorer og småsparere som deltok på møtene i Sandnes høsten 2014. Grønlund er ikke alene om å beskrive dem som vekkelsesmøter. Ingvar Kristoffersen fra Sandnes er selv kristen og ikke ukjent med fenomenet.

– Jeg liker et skikkelig godt gammeldags vekkelsesmøte, men i ettertid ser jeg at dette var fylt med feil innhold, sier han lakonisk om sitt første møte med Prego i 2014.

Kristoffersen husker at de hadde kanapeer og en riktig så fin presentasjon.

— Dette ble presentert som et eventyr. Her var de på vei til himmels i rakettfart. For meg virket dette som jappegutter av øverste klasse fra Oslo, men jeg stolte på investeringsrådgiveren min, som hadde overtalt meg til å komme.

– Garantert avkastning

Etter møtet var Grønlund usikker. Inntrykket var godt, men det var snakk om mye penger. Bekkvik i Embrandt var derimot overbevist om at dette var en enorm mulighet. Faktisk så overbevist at han gikk med på en avtale med Grønlund hvor Embrandt forpliktet seg til å kjøpe tilbake aksjene for 75 prosent av kjøpesummen (85.000 kroner) om ikke Prego var på børs ved utgangen av sommeren 2015. Til tross for at kursen for aksjen ble opplyst å være 2,5 pence, fikk Grønlund kjøpe seg inn for én pence pr. aksje. 

– Jeg gikk inn i Prego trygg på at om det skulle gå dårlig, ville jeg få mesteparten tilbake uansett, forteller Grønlund. 

En lignende avtale fikk ikke Kristoffersen av sin rådgiver, Bjørn Benoni Brodal i Trygg Finans. Han slo likevel til, og investerte 400.000 kroner. 

– Det virket bra. De hadde allerede på plass store avtaler, og kortet skulle hjelpe mennesker som trengte det. Etter at jeg gikk inn med penger, har jeg i grunnen ikke hørt noe mer. De skriver noen flotte brev en gang hver sjette måned eller så, men jeg har aldri sett en aksjebok.  

Priset selskapet til 250 mill. i 2013

Konseptet til Prego er betalingsløsningen Pay2Go. Dette er et debetkort for mennesker som ellers ikke har bankkonto. Tanken var at fremmedarbeidere, fattige, asylsøkere osv. kunne nyttiggjøre seg denne løsningen. 

Ifølge gründer Ronald Aldor Eriksen har Prego vært god butikk fra dag én. Mye av investorenes tro på selskapet kom fra de avtalene og den fremdriften selskapet viste til. Det ble snakket om store internasjonale avtaler og en enorm vekst. Allerede i 2014 skrev Eriksen følgende til aksjonærene: 

“Prego International Ltd. avsluttet 2013 med svært god fremdrift gjennom siste halvår. Til tross for fire måneders forsinkelse med vårt første kortprogram levert gjennom HSBC/Cashflow i UK, så har vi startet effektiv utrulling av aktive kortkonto i det malaysiske markedet [...] På årsbasis er målet å nå 180.000 aktive konto generelt ved utgangen av 2014.”

Eriksen fortsetter med å skrive at de nå bygger opp organisasjonen for å møte den enorme etterspørselen med en rekke nye datterselskaper: Prego Nordic AS i Oslo, GoPrego UK i London og Prego Asia Pac i Singapore.

“Vi har tett oppfølging mot andre nye spennende markeder som Saudi-Arabia, Myanmar og Kazakhstan – hvor det allerede er etablert prosjektteam og lokale partnere.”

Han kan også fortelle at deres helt egne operativsystem, PREGO Octopus, er i beta-testing, og at det i 2013 har blitt underskrevet “betydelige” kontrakter. Til slutt adresserer han selskapets økonomi. Her går det frem at Eriksen og Prego selv faktisk priset selskapet til over en kvart milliard kroner allerede i slutten av 2013. 

“Selskapet har foreløpig en god kapital-base gjennom emisjoner i siste kvartal i 2013, hvor det ble hentet inn ca. 5,4 mill. NOK [...] Siste emisjon ble gjennomført til priser på 0,75 pence pr. aksje. Det arbeides med en ny emisjon for å hente inn 12.500 mill. NOK til kurs 0,95 pence, som vil fullfinansiere selskapet frem mot planlagt børsnotering senere i år. Selskapet prises til i overkant av 250 mill. NOK pr. 31.12.13.”

Børsnoteringen som skulle skje på AIM-børsen i London, skjedde ikke. Siden har Prego lovet snarlig børsnotering hvert år, både i London og Oslo, men børsbjellene har til dags dato aldri ringt for selskapet.

Skulle hjelpe mennesker i nød 

– Tilbake i 2015 hadde jeg litt penger i banken, og jeg var på jakt etter gode investeringsmuligheter, forteller Anders Hindenes fra Bergen. 

– Jeg møtte Eriksen flere ganger, og han var imøtekommende og personlig. Han viste meg kontrakter signert av myndigheter i Malaysia. Avtalene var allerede på plass. Det selskapet trengte kapital til, var den faktiske produksjonen av kortene. Han var utrolig flink til å selge. Jeg fikk aldri inntrykk av å bli mast på, mer at det var jeg som var heldig som hadde møtt ham, sier Hindenes.

Hindenes investerte over en halv million kroner i Prego. Han forteller at også flere i hans nettverk har gått inn med penger i selskapet. 

– Forretningskonseptet begeistret meg. Ikke bare var det gode avkastningsmuligheter, de hjalp også mennesker.

Selskapets nyhetsbrev fra 2014, 2015 og 2016 forteller om en betydelig vekst internasjonalt, men også om en satsning i Norge som har et klart humanitært preg.  Blant annet ble det gjentatte ganger vist til et veldig spennende samarbeid med Tysnes Sparebank. Det ble opplyst at tre av bankens bedriftskunder skulle implementeres i “Prego-programmet”. Hensikten var å gjøre livet lettere for sesongarbeidere. 

Så, fra april 2015, ble Europa truffet av flyktningkrisen. Mennesker druknet i Middelhavet, og kapasiteten hos norske asylmottak var sprengt. Flyktningene på mottakene trengte en måte å kunne betale for seg på. Prego var på ballen. Investeringsrådgiver Bjørn Benoni Brodal i Trygg Finans formidler i denne perioden nyhetsbrev og informasjon fra Prego. Desember 2015 melder han følgende til investorene: 

“Hei kjære Prego-venn! Vi er nå inne i den kanskje mest betydningsfulle perioden for PREGOs utvikling mot å kunne bli et fremtidig selskap under betegnelsen «Unicorn». Som kjent er selskapet innstilt av UDI på levering av sine tjenester og har i tillegg inngått avtaler direkte med et tosifret antall asylmottak. Med forestående kontrakt i hånd vil selskapet på kort tid oppnå en solid positiv «cash-flow» som samtidig vil øke verdien på selskapet betydelig. Dette må kunne betegnes som et nasjonalt gjennombrudd som baner vei for et tilsvarende nytt internasjonalt gjennombrudd. Det er avtalt møte direkte med Justisministerens kontor kommende torsdag. Til tross for dette er ikke UDI-kontrakten avgjørende for selskapets suksess med PREGO 2.0-strategien. Du har i dag tilbud frem til og med fredag 11/12 om å tegne aksjer i PREGO for 1,25 pence. Fra og med mandag 15/12 er tilbudet endret til 1,75 pence pr. aksje. Med UDI-kontrakt signert vil kursen straks være endret til 2,5 pence pr. aksje.”

I samme periode melder Prego også om at de har inngått en avtale med Flyktninghjelpen angående gjennomføring av et pilotprosjekt i Hellas og Myanmar for betalingskortet Pay2Go. 

I juni 2016 får investorene vite at selskapet står overfor et gjennombrudd i Malaysia med kontrakter som sikrer at de skal levere 250.000 kort det påfølgende året. Det er stabil levering av kort til norske asylmottak. Og de har møter med FN for å utvikle mikrobank og betalingsløsninger globalt. 

Ble aldri skrevet kontrakter

Etter det Kapital kan se, har ingen av Pregos satsinger i Norge blitt noe særlig av. Kapital har vært i kontakt med en rekke av organisasjonene som Prego promoterte i nyhetsbrevene sine i 2015 og 2016. Banksjef Dag Sandstå i Tysnes Sparebank forteller at de riktignok var i dialog med Prego, men at det aldri ble gjort noen avtaler. 

– De skulle presentere et kort til innvandrere og fremmedarbeidere. Sistnevnte er spesielt aktuelt i vårt distrikt hvor det er mye sesongarbeidere. Der var en dialog med Eika Gruppen og oss. Av ulike årsaker valgte vi ikke å gå videre i prosessen med Prego. Det var helt uaktuelt. 

Utlendingsdirektoratet (UDI) forteller at de hadde møter med Prego høsten 2015 og våren 2016. 

– Gjennom denne kontakten ble det innhentet informasjon om hva Prego kunne tilby. Det ble også fremmet tilbud, med påfølgende samtaler, for å avklare om disse tilfredsstilte UDIs behov. Dette ledet ikke til at UDI inngikk noen avtale med Prego, og kontakten ble avbrutt fra dette tidspunktet, opplyser presserådgiver Thomas Theis-Haugan i UDI.

zMøtet som det ble vist til på Justisministerens kontor skjedde heller ikke. Justisdepartementet har ikke registrert at noen hos dem noen gang har vært i noe møte med Prego. 

Hva angår samarbeidet med Flyktninghjelpen, sier deres kommunikasjonssjef, Tiril Skarstein, følgende: 

– Jeg kan bekrefte at vi har hatt en avtale med Prego, men den ble avsluttet, og prosjektet ble ikke gjennomført.

Kapital er derimot kjent med at Prego hadde noen avtaler med flere asylmottak i Østfold under flyktningkrisen. 

Flyttet til Norge

Ronald Aldor Eriksen grunnla Prego International Limited (PIL) på Guernsey i 2010. I begynnelsen satt han med 89 prosent av selskapet. Resten av aksjene var fordelt på hans engelske samarbeidspartnere. I en periode i 2015 og 2016 solgte han seg ned til 61 prosent.

Kapital har sett PILs årsregnskap for 2015, som bl.a. viser at selskapet bare det året solgte over 150 millioner aksjer, pålydende 0,001 pence, til en kurs på alt fra 0,1 til 1,2 pence. Hvor mange aksjer PIL totalt har solgt før selskapet ble avviklet, er uvisst.  

I 2017 får aksjonærene en dramatisk beskjed. Prego skal flytte virksomheten fra Guernsey og inn i et nytt norsk morselskap kalt Prego International Group (PIG), et selskap som er heleid av Aldor Holding AS, som senere har skiftet navn til Cross Holding AS. I en melding til aksjonærene blir det opplyst om at PIG har kjøpt alle aksjene i PILs datterselskaper, og tar med seg alt av teknologi over til det nye norske moderselskapet. 

I et informasjonsskriv i februar 2018 blir de norske aksjonærene forsikret om at også de er med på reisen. Eriksen skriver at den interne overføringen av aksjonærenes eierskap ble gjennomført i desember 2017, og at de om kort tid vil ha formalisert flytteprosessen i Brønnøysundregisteret. Det opplyses om at de har hyret inn selskapet Aksjeservice til å hjelpe til med prosessen. 

Daglig leder i Aksjeservice, Anders Viken Tøftemo, forteller at de aldri fikk overført aksjene. 

– Vi ble hyret inn for å håndtere at aksjonærene i selskapet på Guernsey skulle flyttes til Norge. Det ble derimot aldri noen emisjon i det norske selskapet. Vi har pr. nå avsluttet kundeforholdet med Prego av andre årsaker, sier Tøftemo.

Snart tre år senere har aksjonærene ennå ikke sett noe til eierpostene de ble lovet. PIG eies formelt av Cross Holding, som igjen eies av Ronald Aldor Eriksens to barn med 50 prosent hver. Selskapet har i dag ingen ansatte. 

Sure engelskmenn

Richard G. Battersby fra Guernsey kom inn i Prego International Limited i 2012. Han var direktør og styremedlem i selskapet frem til begynnelsen av 2016. I dag levner han Eriksen lite ære. Han er tydelig på at Prego International Group AS ikke eier noen av rettighetene til teknologien Guernsey-selskapet har utviklet i årenes løp. 

– Etter at Eriksen varslet at han ville starte opp i Norge, skulle han tilby en avtale med Guernsey-selskapet om å få rettighetene. Etter hva jeg vet har det aldri skjedd. Han har ingen rettigheter til teknologien til Prego International Limited (PIL), slår Battersby fast. 

Guernsey-selskapet er i dag under avvikling. Det er ingen penger igjen i kassa, og engelskmennene som investerte i selskapet er forbanna, opplyser Battersby.  

– Investorene er alle sinte. Kreditorene er sinte. Prego er skyldig mange penger.

– Ifølge alle nyhetsbrev og meldinger opp gjennom årene ser det ut som om Prego har vært en ubetinget internasjonal suksess. Det ble stadig meldt om nye kontrakter og faktisk produksjon av kort. Hva skjedde? 

– Det var alltid gode intensjoner, men avtalene strandet alltid før de ble fullført. Vi i styret forsto aldri helt hvorfor. Produktet var bra, og det møtte hva markedet etterspurte. Eriksen inngikk mange avtaler som så veldig bra ut, men til syvende og sist ble de ikke noe av. Vi produserte noen kort, og vi hadde noe inntekt, men ikke i det volumet som trengtes. 

– Hvor mye penger har Prego solgt aksjer for i årenes løp?

– Jeg har ikke de konkrete tallene, men vi fikk inn mange millioner pund i disse årene, sier han.

Fusjon på trappene

Fremdeles mottar aksjonærene sporadiske nyhetsbrev fra Eriksen. Det siste informerte om at Prego International Group AS har en intensjonsavtale med det canadiske selskapet ZeU Technologies Inc (ZeU). 

ZeU, som faktisk er registrert på børsen i Canada, har lagt ut en børsmelding om intensjonsavtalen som fastslår at selskapet ønsker å kjøpe Prego og gjøre det til et datterselskap. Kjøpesummen er på litt over 55 millioner kroner i usikrede konvertible obligasjoner, samt aksjer i selskapet. De har kommet såpass langt i prosessen at det eneste som gjenstår før avtalen signeres, er en due diligence av Prego International Group. 

Battersby mener Eriksen her prøver å selge noe han ikke egentlig eier. 

– Det er et canadisk selskap som angivelig skal kjøpe Prego, men det er under forutsetning av at Eriksen ordner spørsmålet om rettigheter med selskapet på Guernsey.  Foreløpig har han ikke tatt kontakt, bemerker engelskmannen tørt. 

Angrer på at han dro inn familien

Alle investorene Kapital har snakket med er tydelige på én ting: De mener at Ronald Aldor Eriksen og Prego har lurt dem. Dette er et syn som også Pregos tidligere hjelpere, rådgiverne i Bergensselskapet Embrandt, deler. Embrandt hadde ikke lisens til å selge aksjer, men de var med på å arrangere infomøter i 2014, og de markedsførte Prego ut i sitt nettverk. Selskapet gikk konkurs etter at de avsluttet samarbeidet med Prego. 

Rune Bekkvik i Embrandt anbefalte Grønlund og en rekke andre – deriblant sin egen familie – å kjøpe aksjer i Prego. Det angrer han bittert på. 

– Jeg jobbet i Embrandt i denne perioden. Det er klart i dag at investorene vi fikk inn har tapt pengene sine. Jeg har personlig tapt penger på dette, og min familie har tapt penger på dette, sier Bekkvik.

Investor Stig Jarle Grønlund, som ble overtalt av Bekkvik til å komme på “vekkelsesmøtet” på Gamlaværket hotell i Sandnes, fikk aldri tilbake penger fra Embrandt. Dette til tross for garantien de gav ham om å kjøpe tilbake aksjene for 75 prosent av kjøpesummen om ikke Prego var på børs ved utgangen av sommeren 2015. 

Grønlund holder selskapet ansvarlig for at han ble dratt inn i Prego.

– Jeg synes det er dumt at vi ikke maktet å innfri den avtalen. Vi hadde betalt om vi hadde hatt penger. Prego-saken ble så altoppslukende at vi ikke klarte å redde selskapet, sier Bekkvik.

– Beklager at vi ble lurt

– Vi i Embrandt trodde voldsomt på Prego.  Ellers hadde vi jo ikke turt å gi den type garantier som vi gav Grønlund. Eriksen sa jo hele tiden at dette skulle på børs, men så kom det bare en ny forklaring på at det ble utsatt. I ettertid ser vi at vi ble lurt, og jeg beklager det, sier Bekkvik.  

Tidligere daglig leder i Embrandt, Otto Moe, bekrefter det hans tidligere kollega forteller.

– Etter at vi stoppet opp med Prego i 2015 hadde ikke Embrandt lenger noen reell aktivitet. Vi har siden jobbet for å ivareta de aksjonærene i Prego som kom inn via oss.

Moe anslår at Embrandt alene fikk inn mellom 30 og 40 investorer til Prego, som alle investerte mellom 100.000 og 500.000 kroner, noen også mer. 

– Til sammen er det snakk om at Prego hentet inn over 300 norske investorer. Eriksen hadde ingen skrupler, og jeg synes det er synd at så mange, meg selv inkludert, trodde på ham. 

Investeringsrådgiver Bjørn Benoni Brodal i Trygg Finans (i dag Trygg Pensjon) ble engasjert til å hjelpe Prego å nå nye investorer etter at samarbeidet med Embrandt ble avsluttet i 2015. Han ble etter hvert også styremedlem i det nye norske selskapet. Til Kapital sier Brodal kort at han har god tro på Prego, og at alle spørsmål må rettes til dagens administrasjon. Han påpeker at alle formalia med hensyn til investeringsrådgivning ble fulgt, inklusive de forhold som påpeker risikoaspektene.

Kapital har tidligere skrevet om at Brodal via Trygg Finans har gitt mange av sine kunder tvilsomme investeringsråd. 

Otto Moe, som tidligere var daglig leder i Embrandt, legger ikke skjul på at han er oppgitt over situasjonen. De siste årene har han hatt mange møter med advokater for å diskutere hva som kan gjøres, og sammen med flere av investorene, blant andre Hindenes, har Moe også vært i møter med Økokrim om saken.

Økokrim anbefalte anmeldelse

– I denne konkrete saken kan vi bekrefte at vi har hatt kontakt med personer hvor vi mottok tips om mistenkelige forhold. Etter en konkret vurdering anbefalte vi vedkommende å anmelde forholdene til lokalt politidistrikt, noe de bekreftet at de vurderte å gjøre, opplyser konstituert førsteadvokat Inge Svae-Grotli i Økokrim i en melding til Kapital. 

Svae-Grotli påpeker at eventuelle etterforskninger i utlandet er komplekst og ressurskrevende, og det vil variere fra sak til sak om det er formålstjenlig å starte slik etterforsking.

Kapital er kjent med at Prego har blitt anmeldt flere ganger lokalt, men anmeldelsene har blitt henlagt. 

Investor Anders Hindenes forteller at da de til slutt fikk beskjed om at Økokrim ikke ville ta saken, gikk luften ut av ballongen for mange av investorene. De snakket med konkursboet etter Eriksens personlige konkurs, men der er det ingenting å hente. 

– Tingen med Prego var at alt virket så troverdig og godt dokumentert. Det er ikke rart at folk lot seg lokke med. Selskapet hadde også mange ansatte på et punkt. Det fremsto for meg som seriøst.  

Hindenes må le når han tenker på hva Eriksen påsto i retten i 2019. 

– I det ene øyeblikket er aksjene kjempemye verdt, og i det andre øyeblikket er de null verdt. Det sier alt. 

Ronald Aldor Eriksen svarer: 

Ronald Aldor Eriksen er overfor Kapital fullstendig klar på én ting – investorene som kjøpte aksjer i Guernsey-selskapet, skal bli ivaretatt i en ny fremtidig selskapsstruktur.

– I september 2018 mottok vi det første tilbudet fra ZeU om en sammenslåing. Tilbudet gjorde at vi måtte sette planarbeidet med overføring av aksjene på Guernsey på vent. Jeg kan derimot forsikre aksjonærene om at de blir ivaretatt. Det foreligger en aksjebok for det norske selskapet hvor de er oppført, og de er konsolidert inn i en ny fremtidig aksjonærstruktur.

– Aksjonærene er i dag fremdeles ikke registrert i noen offentlige registre. Hvorfor avsluttet dere samarbeidet med Aksjeservice?

– Det er riktig at aksjonærene ikke er offisielt registrert, men når transaksjonen med ZeU er gjennomført, vil aksjonærene få sine rettmessige aksjebevis. Da initiativet fra ZeU kom på banen i 2018, var det ingen vits for oss å fortsette med Aksjeservice, da aksjonærene uansett vil få aksjeposter i et børsregistrert utenlandsk selskap.

– Ifølge tidligere styreleder Richard Battersby i PIL har ikke PIG rettighetene til teknologien som ble utviklet, noe som er en forutsetning for salget til ZeU. Er det riktig?

– Det er ikke korrekt, og han snakker mot bedre viten. Battersby var en del av styret i Guernsey-selskapet frem til 26. januar 2016. Han har siden da ikke hatt noen tillitsverv i noen av Prego-selskapene. Han er en minoritetsaksjonær og har ingen spesifikk kompetanse og innsikt i de beslutninger som har vært gjort etter hans fratreden. Det sagt, vi har ikke overført noen verdier til Norge. Det norske selskapet står i dag på egne ben. ZeU kjøper ikke Guernsey-selskapet, de kjøper det norske selskapet, og aksjonærene på Guernsey er konsolidert inn i det nye sammenslåtte selskapet.

– Mange aksjonærer Kapital har snakket med mener seg ført bak lyset av de mange positive nyhetsmeldingene Prego har sendt dem opp gjennom årene. Hvordan stiller du deg til det?

– Jeg er den første til å erkjenne at vi var litt overoptimistiske i en del av kommunikasjonen i 2013 og 2014, og vi brant oss på dette. Ting tok lengre tid, og det var vanskeligere å nå inn i nye markeder enn vi trodde. Jeg ville helst ha vært mer tilbakeholden, men det tidligere styret mente man skulle ha en proaktiv kommunikasjon. Det beklager jeg. Sett i forhold til den pågående prosessen mener jeg at vi leverer opp mot hva vi har lovt aksjonærene tidligere.

– Dere har årlig meldt om snart forestående børsnotering. Hvorfor kom selskapet aldri på børs – hverken i London eller Norge?

– Børsnotering har vært en slags rød tråd, ja. Det tidligere styret hadde en klar strategi om å få gjennomført en notering, men vi fikk råd fra våre rådgivere om at selskapet ikke var modent nok til dette. Så kan man si at vi gjorde en feil i å skape en forventning om at vi skulle gå på børs overfor aksjonærene. Jeg må ta min del av skylden for det. 

Eriksen påpeker også at da selskapet fikk NOKUS-status i Norge, blokkerte det muligheten til å gå på børs.

– I en periode i 2015 og 2016 nevnte dere UDI hyppig i nyhetsbrevene. En avtale med UDI virker nærmest garantert. Hva skjedde?

– Vårt datterselskap Prego Nordic kjørte den prosessen, og de ble i 2015 anmodet om å ta kontakt med UDI av noen asylmottak. UDI så at vi hadde et produkt de kunne bruke, som ikke andre banker hadde. De vurderte å gå ut med et anbud, men de visste ikke hvordan de skulle sette opp anbudsspesifikasjonen. Vi hadde masse møter og leverte inn en kravspekk, men da flyktningstrømmen stoppet opp tidlig i 2016, ble det ikke noe av. 

– Det du i 2019 anførte i retten i forbindelse med konkurssaken mot deg, står i en voldsom kontrast til hvordan Prego har blitt kommunisert til aksjonærene. Hva er rett?

– Jeg mente at Guernsey-selskapene våre hadde en reell underliggende verdi på det tidspunktet, men var uenig i norske skattemyndigheters fastsettelse av denne. Mitt anliggende med hensyn til Skatteetaten og den saken var at jeg ville provosere frem hvordan myndighetene hadde regnet seg frem til sin verdivurdering. Regnskapene våre på Guernsey i 2014, 2015 viste betydelige underskudd, 2016 også. Guernsey-selskapet innstilte sin operasjonelle virksomhet i siste halvdel av 2017. Jeg var sterkt uenig i hvordan min personlige formuesverdi kunne øke så markant i perioden etter 2016. Hva angår produktet er produktutvikling en dynamisk del av selskapsutviklingen. Det blir aldri et «100-prosents ferdig produkt».

Om misnøyen hos aksjonærene, og det at flere har anmeldt ham svarer Eriksen: 

– Jeg er ikke kjent med anmeldelser. Uavhengig av det, har aksjonærer rett til og mulighet til å kreve granskning av selskapet - hvis de mener det er begått urett. Det er ikke fremmet krav om dette. Vi har et fåtall aksjonærer som har ytret negative karakteristikker om meg som person. Det kan jeg leve med. Mitt fokus er å ivareta selskapenes og alle aksjonærers interesser, ved å levere resultater. Vi har stor forståelse for at en del aksjonærer føler frustrasjon i forhold til sine forventninger til sin investering. De prosesser vi nå gjennomfører vil åpne opp for økte muligheter for Prego, og også for aksjonærene våre.

– Har investorene grunn til å mene seg lurt?

– Nei. Basert på beslutninger vi har gjort og planer vi gjennomfører, så er disse i selskapenes og alle aksjonærers interesse - så det faller på sin egen urimelighet. Vi står fjellstøtt på dette