Tidligere daglig leder i Jool Capital Partners AS og salgsleder i Jool Markets, Morten Skjønberg, hadde i 2014 et kupp til salgs. Det kommer frem av et opptak av en telefonsamtale han hadde med en finansrådgiver i Bergensfirmaet Solmunde Partners (i dag Fønwind Prosjekt) som ble avspilt i Oslo tingrett i januar. Etter Skjønbergs begeistring å dømme kan finansproduktet han vil selge sammenlignes med en eksklusiv lisens på vann i Sahara.
– Den kommer til å bli plukka opp av alle institusjonelle fordi at den er fully secured, fully guaranteed og med S&P som har gjort A-ratinga på den, og den vil være investor-grade, altså den vil ligge for institusjonelle kunder å plukke opp. De store bankene driver jo nå allerede og plukker opp av den lange obligasjonen. Den ble Euroclear-godkjent, så den er tilgjengelig solgt for alle institusjonelle i hele Europa, forteller Skjønberg i samtalen.
Jeg tror dette her passer for den typen investorer som er hakket under profesjonelle.Morten Skjønberg, tidligere daglig leder i Jool Capital
– Passer for ikke-profesjonelle
Produktet Skjønberg har i kofferten er det beste han har sett i alle sine år i bransjen. Garantert avkastning. Det er en “no brainer”. Som han selv sier det:
– Jeg har aldri hatt et så bra case noen gang med den renta. Den betaler 7,5 prosent på seks måneder.
I en litt senere samtale mellom de to innvender finansrådgiveren på et punkt at han har vist produktet til det han kaller profesjonell kapital. De har ikke bitt på kroken, men faktisk har de totalslaktet produktet og stilt “tekniske spørsmål”. Skjønberg forstår skepsisen. Han skjønner at profesjonelle investorer nok vil ha reservasjoner. Løsningen, ifølge ham, er å sikte lavere:
– Jeg tror dette her passer for den typen investorer som er hakket under profesjonelle. Altså, de som er semiprofesjonelle, og i området rundt der. Mest fordi vi ikke kan gå ut og si “too good to be true”, for det minner om MLM (multilevel marketing, red. anm.: pyramidespill), sier Skjønberg.
Det skulle vise seg at produktet passet perfekt for eldre mennesker uten større økonomisk innsikt, men med tillit til sine rådgivere.
Glitter på gråstein
Investeringsproduktet var derimot ikke så bra som Skjønberg ville ha det til i 2014. I dag er det bred enighet om at produktet var skikkelig, skikkelig dårlig. Faktisk så dårlig at alle som investerte i produktet har tapt penger på det. Garantiene som Skjønberg la til grunn i samtalen referert ovenfor, viste seg å være falske.
Den norske filialen av Jool eksisterer ikke lenger, men ni av investorene som ble forledet til å investere i finansproduktet, samt Fønwind som distribuerte produktet, har saksøkt det svenske moderselskapet Jool Capital Partners AB (JCAB). De krever 25,5 millioner kroner i erstatning. JCAB har argumentert for at saken burde behandles i Sverige, men tidligere i år fikk saksøkerne medhold i Oslo tingrett om at søksmålet mot JCAB skal behandles i Norge. Saken er berammet til tidlig november.
Da spørsmålet om hvor saken skulle gå ble behandlet i januar, la Jool til grunn at de selv var blitt ført bak lyset angående finansproduktet.
“Skaden er hverken voldt eller oppstått i Norge. Det vises til at skaden har sitt utspring i et finansielt produkt som var konstruert og tilrettelagt av initiativtagere med tilhørighet i Sverige, og det er dette finansproduktet som senere viste seg å være verdiløst. JCAB hadde kun påtatt seg å markedsføre investeringen overfor sitt nettverk av svenske og norske investorer,” påpekte Jool i sin argumentasjon for at saken måtte behandles i Sverige.
Norske underagenter
Jool Capital Partners AS (JCP) og Jool Markeds var Jool-gruppens satsing i Norge, og har de siste årene blitt kjent som en aktør i de såkalte Golden Oldies-sakene. Begrepet er Dagens Næringslivs betegnelse på en rekke saker som delvis først ble rullet opp i Kapital i 2017. Sakene handler om investeringsrådgivere som overtalte i hovedsak eldre mennesker til å investere sparepengene sine i oppblåste finansprodukter. Mange av disse selskapene hadde ikke egen konsesjon til å drive finansrådgivning, men fikk “lånt” konsesjon ved å inngå underagentavtaler med nettopp Jool-gruppen. Av selskaper som hadde en slik avtale finner du blant annet de skandaleombruste selskapene Indigo Finans, Justitia Gruppen og Omicron.
Finanstilsynet satte kroken på døra for den norske filialen i 2018. I en drepende rapport konkluderte tilsynet med at JCP grovt og systematisk hadde overtrådt kravene i forsikringsformidlingsloven – både ved inngåelse av underagentavtaler og i løpende oppfølgning.
DN kunne i 2018 melde om at minst seks av Jools underagenter har fått kritikk eller pålegg om stans av virksomhet av Finanstilsynet. Kapital har i nyere tid skrevet avsløringer om andre selskaper som også har jobbet under Jools konsesjon. Det gjelder blant annet Sandnes-selskapet Trygg Finans.
– Vår tillit til Jool ble gradvis svekket, spesielt det siste året vårt selskap hadde en agentavtale, og tilliten var fullt og helt brutt på det tidspunkt avtalen terminerte, sier investeringsrådgiver Bjørn Benoni Brodal i Trygg Finans til Kapital.
Brodal bistår i dag en av investorene som har saksøkt Jool.
– Med de avsløringer vi har sett i ettertid i henhold til en rekke brolån og obligasjoner uten de sikkerheter som har vært uttrykt muntlig, samt i skriftlig materiale, er vi oppriktig lei oss for at vi overhodet inngikk avtale med selskapet. Det er god grunn til å hevde at min klient, sammen med flere, er svindlet vedrørende en av sine investeringer gjennom Jool, sier han.
– De må ha visst
Det litt uvanlige i denne saken er at det er Jool som blir saksøkt til tross for at finansproduktet ble solgt i Norge av finansrådgivere, som Brodal, tilknyttet andre selskap. Oslo tingrett oppsummerte problemstillingen slik i januar da de vurderte spørsmålet om saken skulle behandles i Norge:
“Skaden, ifølge saksøkernes pretensjon, oppstår etter rettens syn idet den feilaktige informasjonen ble presentert i det norske markedet, og de norske investorene besluttet å investere i produktet. Den informasjonen investorene belaget seg på ved investeringsbeslutningen, var den informasjonen finansrådgiverne hadde fått fra Skjønberg.”
Når saken skal opp i november, er det ikke bare det faktum at Jool markedsførte et verdiløst finansprodukt som er poenget til saksøkerne. Det springende punkt for Advokatfirmaet Grønvigh, Tjersland & Indrevær DA, som representerer saksøkerne, er at Jool da de markedsførte finansproduktet i 2014 faktisk må ha visst, eller burde ha visst, at produktet var verdiløst og at investorene ikke ville få tilbake pengene sine.
– Jeg har ingen kommentar til dette på nåværende tidspunkt, sier advokat Marcus Indrevær, som representerer saksøkerne, til Kapital.
Indrevær vil ikke kommentere den forestående rettssaken ytterligere.
Koblinger mellom bakmennene
Bak saksøkernes resonnement ligger et innblikk i selskapsstrukturer som er utmattende mangslungne og akronymtunge. Forenklet sagt er historien fra saksøkernes side slik:
Det er beviselige koblinger mellom Jool-sjef Tom Olander og den omstridte svenske forretningsmannen Johan Ulander, og at Olander visste at pengene som ble hentet inn i 2014 ville forsvinne inn i Ulanders allerede da skakkjørte forretningsimperium.
Mer komplisert sagt er historien slik:
Det aktuelle finansproduktet Jool markedsførte i Norge i 2014, dreide seg om å hente inn brolån til selskapet Phoenix Fixed Income (PFI), registrert på De britiske Jomfruøyer. Høsten 2014 endres låntager fra PFI til Dubai-selskapet Gulf Resource Capital (GRC).
Jool har selv lagt til grunn overfor saksøkerne at GRC var et initiativ fra Johan Ulander og hans kollega Fredrik Rodger. Sistnevnte ble i 2019 dømt til tre år og fire måneders fengsel, samt fem års næringsforbud, for sin befatning med de såkalte Contender High Yield-fondene som Johan Ulander fra rundt 2009 til 2012 brukte til å finansiere en rekke internasjonale gruvesatsninger, som aldri skal ha blitt noe av. Fra 2014 ble lånene til Gulf Resource Capital (GRC) sprøytet inn i disse prosjektene. Ulander, som anses som hovedmannen i dette komplekset, er i dag tiltalt i Sverige for å ha underslått oppunder 600 millioner svenske kroner. Ulander nekter straffskyld.
Jool har innrømmet overfor saksøkerne at Jool-sjef Tom Olander har hatt ulike profesjonelle relasjoner til Ulander siden 2008, men der stopper også innrømmelsene. Ifølge Jool var de aldri involvert i utformingen av finansproduktet, og de hadde ingen anelse om at produktet faktisk var så dårlig som det viste seg å være.
Jool under press i Sverige
Administrerende direktør for JCAB er Tom Olander. Han har i mange år vært omtalt som et stjerneskudd i svensk finansverden. Han har blitt avbildet med svenskekongen, og han ble kåret til årets mannlige stjerneskudd i region øst i 2017, samt vært i finalen i EY Entrepreneur Of The Year.
Jools aktiviteter i Norge har fått endel oppmerksomhet i selskapets hjemland. Nylig ble det også kjent at gruppens datterselskap Jool Markets AB er saksøkt for 61 millioner svenske kroner av Scandinavian Credit Fund, etter det som i svenske medier beskrives som en obligasjonsskandale.
Det har ikke lykkes Kapital i å få en kommentar fra JCAB eller Tom Olander selv.
– Jool ønsker ikke å prosedere saken i mediene, og vi vil gjøre rede for Jools syn på saken under den kommende hovedforhandlingen i Oslo tingrett, sier Jools advokat i saken i Norge, Peter Hallsteinsen i Kluge.
Kapital har prøvd å få kontakt med Johan Ulander uten å få svar. Tidligere Jool-sjef i Norge, Morten Skjønberg, påpeker kort overfor Kapital at han sluttet i Jool for over to år siden. Han har ingen kommentar til finansproduktet han solgte inn til Solmunde Partners (Fønwind Prosjekt) i 2014, eller samtalen han hadde med finansrådgiveren.
