Milliardbransje i sterk vekst

Tid og penger investeres i hage og uterom som aldri før. Stadig flere betaler og beundrer, mens andre verdsetter jord under neglene.

Nyttehage: Siviløkonom Elisabeth Blom Tindlund fjernet svømmebassenget for å få plass til drivhus og dyrkekasser. Foto: Mads Oftedal Schwencke
Reportasjer

– Det var stille en uke, så eksploderte det. Vi har ikke sjans til å møte etterspørselen. 

Daglig leder i Hagespesialisten, Torgeir Koteng, og hans 22 ansatte på Nesodden utenfor Oslo har mer enn nok å henge de grønne fingrene sine i. Da Norge ble stengt som følge av Covid-19 i mars 2020, kan det virke som landet holdt pusten i en uke, før vi begynte å tilpasse oss en ny virkelighet. Plutselig var vi stort sett hjemme, og i aldersgruppen 30–39 år brukte over 50 prosent den første nedstengningen til å pusse opp i boligen, viser tall fra Norstat. 

Men vi pusser også opp utendørs. Bransjene som leverer det som trengs til hagen, har opplevd solid vekst, til tross for både stengte butikker og importutfordringer. Etter covid merker Koteng en helt tydelig trend med at folk ønsker at produktene skal være mest mulig lokale.

Hagespesialisten: Daglig leder, Torgeir Koteng, tipser om å kjøpe norskprodusert jord, i stedet for importert torv fra hagesentrene. Foto: Mia Koteng

Doblet omsetning

– Det har vært enorm etterspørsel etter hageplanlegging, sier Koteng. 

Hagespesialisten har alltid jobbet i privatmarkedet, og har omtrent doblet omsetningen siden 2018, da de hadde driftsinntekter på vel 24 millioner kroner. I 2020 omsatte de for nesten 43 millioner kroner. 

De siste par årene har kundenes ønsker dreid seg fra primært belegg, steinkonstruksjoner, gressplen og planter, til også å innbefatte bekker, dammer, svømmebasseng og veksthus. Flere er opptatt av å tilby bier og humler blomster med næring.

– Nå vil folk ha en komplett hage. Det er så komplisert at folk heller jobber ekstra, og bruker pengene til å kjøpe tjenesten. En hage på rundt 300 kvadratmeter brukte folk 100.000 kroner på før, nå er det mer vanlig å bruke en million, sier anleggsgartneren. 

For den prisen får de gjerne vanningsanlegg, lyssetting, fisker i dammen og robotgressklipper. Koteng erfarer at folk også bruker mer penger på uteområdene på hytta.

– Definitivt også på hytta. Nesten like mye der som i primærbolig, sier han.

Blomster for milliarder

Når vi slenger oss i sofaen om kvelden, er nordmenn også stadig mer interessert i hage. TV2s hagesatsning “Tid for Hage” hadde hundre tusen flere seere våren 2021, sammenlignet med våren 2019. NRK opplevde en økning på hundre tusen allerede fra 2019 til 2020, da 676.000 fulgte med på “Hagen min”. 

Bransjekategorien butikkhandel med blomster og planter økte omsetningen fra 6,9 milliarder kroner i 2019, til 8,3 milliarder i 2020, viser tall fra SSB. Det tilsvarer en vekst på over 20 prosent, i et år da store deler av norsk næringsliv opplevde store omsetningsfall. Engroshandelen innenfor samme felt økte med 700 millioner, fra 3,5 milliarder i 2019 til 4,2 milliarder i 2020. 

Totalt omsatte hagerelaterte bransjer for 160 milliarder kroner i 2019. Tallene for 2020, post Covid, er ennå ikke klare, men det ligger an til store økninger i omsetningen.

Tålmodighet er en dyd

I Hagespesialisten er det en egen ansatt som tar seg av 8–900 befaringer i året. Befaringene tar de ikke betalt for, men de opplever sjelden at folk bare stikker av med rådene deres. Mindre selskaper, uten like mange hender å rutte med, har begynt å ta rundt 3.500 kroner for befaring, en planskisse og et tilbud. Ofte trekkes dette fra på regningen når hagen står ferdig. 

– Det første jeg spør om når en ny kunde tar kontakt, er hvor god tid de har. Vi kan komme på befaring om en måned, og starte arbeidet mot slutten av året. Folk har blitt bedre til å vente for å få hvit arbeidskraft og kvalitet, sier Koteng.

De skal bygge anlegg som varer fra 30 til 300 år, da burde ikke noen måneder spille en rolle, synes han.

Steller mer i private hager 

I privatmarkedet har det blitt vanligere å betale for at gartnerne som bygget hagen, også skal komme innom og holde den i hevd. For fem år siden hadde Hagespesialisten vedlikeholdskunder i sommerhalvåret for en million kroner i året, nå har de det for fem millioner.

– Noen ønsker at vi fikser opp om våren og høsten, og så betaler de 20.000 kroner for det. Andre vil ha det “top notch” hele tiden, og har flere hundre tusen kroner i vedlikeholdsutgifter i året. Da er vi innom en gang i uken, planter blomster etter sesong, og sørger for at gullfisken har det bra, sier Koteng.

Andre vil ha det ‘top notch’ hele tiden, og har flere hundre tusen kroner i vedlikeholdsutgifter i året.
Torgeir Koteng

Stor pågang

Daglig leder i Norske anleggsgartnere – miljø- og landskapsentreprenører (NAML), Merete Bellingmo, bekrefter at det er stor pågang på oppdrag fra privatpersoner i bransjen.

– Mange sparer penger på reiser, og lav rente, og velger å investere i egen bolig, sier hun.

NAML erfarer at kundene spesielt ønsker hjelp til oppstart med urban kjøkkenhage, til å fullføre drømmehagen, og til hvordan de kan bidra til biologisk mangfold, skriver Bellingmo i en e-post.

Etterlyser arbeidskraft

Steen og Lund er anleggsgartnerne som omsatte for mest i 2020 med driftsinntekter på 530 millioner kroner. De satser på tilsvarende volum i år, og forventer betydelig vekst fra neste år.

Privatmarkedet står for 15–20 prosent, og øker. Kundene deres bruker ofte rundt 1,5 millioner kroner på hagen. Det var utenkelig for få år siden. 

– Etterspørselen har økt betraktelig. Det har vært utrolig krevende i år fordi vi har mange medarbeidere som bor i Polen, som ikke har fått komme til Norge på grunn av pandemien, sier administrerende direktør i Steen og Lund, Petter Alexander Vistnes.

Steen og Lund: Administrerende direktør, Petter Alexander Vistnes. Foto: Steen og Lund

Han skulle gjerne sett at flere tok fagutdannelse, og etterlyser utdannelsesinstitusjoner i de samme områdene hvor etterspørselen er størst, som stor-Oslo. 

– Mange kunder har stort fokus på kortreist, gjenbruk og varig materialbruk, spesielt det offentlige. Det er flott, men jeg skulle gjerne hatt enda mer kortreist arbeidskraft. Jeg håper trenden med bærekraft gjør at flere velger gartneryrket, sier Vistnes.

Utdannes for få 

Fagansvarlig ved Norges eneste grønne fagskole, som ligger i Moelv, Liselott Maria Lindfors, sier at det er godt kjent at vi har for få gartnere i Norge.

– Flere av de som produserer planter og grønnsaker begynner å bli gamle, og det har vært utfordringer med rekruttering, sier Lindfors. 

Nå utdannes det 25 gartnere i året, men skolen har merket en økning i søkere etter pandemien.

Vea: Liselott Maria Lindfors, Fagansvarlig ved Norges grønne fagskole. Foto: Dorte Finstad

– Uteområder, dyrking av mat og bærekraft er noe folk er opptatt av. Vi blir plutselig veldig attraktive, fordi det er stadig flere som ønsker å jobbe med disse interessene, sier adjunkten.

Slottsgartneren 

Tilbake i Oslo forsøker vi å kontakte den tidligere slottsgartneren Tor Smaaland. Han er nok mest kjent for å ha anlagt blomstereng i Slottsparken, til glede for bier og biologisk mangfold. I engere kretser er han en ettertraktet anleggsgartner, og har bygget hager for en rekke markante skikkelser i norsk offentlighet. 

Smaaland har for øvrig en hemmelighet om den blomsterengen. Det skal vi komme tilbake til.

– Det er all-time high, sier han, da han omsider svarer på telefonen. 

Det er all time high.
Gartner, Tor Smaaland

Han har ikke tid til å prate, og har heller ikke behov for noe omtale. Snarere tvert imot. Boken hans er fylt opp i overskuelig fremtid.

Bygget hager i Homansbyen 

Dagen etter møtes vi likevel i Oscarsgate 27, i det som opprinnelig var brødrene Homans hus fra 1864. Juristbrødrene kjøpte opp landområdene bak Slottet og utviklet villabyen vi kjenner som Homansbyen. I dette området har Smaaland bygget om lag 15 hager, fire av dem pleier og passer han.

Gartner: Tor Smaaland lener seg til en syrin fra 1865 i hagen til det som opprinnelig var brødrene Homans bolig i Oscars gate 27. Foto: Iván Kverme

– Vi anleggsgartnere bygger til vi brekker ryggen, og vedlikeholder til vi dør, sier Smaaland.

Han driver selskapet Små Landskap, og har skrevet en rekke bøker om hvordan nordmenn skal lykkes med uteområdene sine. Hagen vi sitter i ble tildelt Oslo kommunes hagepris i 2016.

Nåløyet

Blant alle som ringer, ender han oftest opp med å bygge hage for én person i året. I dette unntaksåret planlegger han tre. 

Spørsmålet Smaaland stiller seg før han tar på seg et prosjekt er: Kan jeg reise på ferie med denne personen i en uke? Er svaret ja, er anleggsgartneren din. Det vil si, hvis du forstår at det er tre suksesskriterier: rekkefølge, rekkefølge og rekkefølge. 

– Tilkomst, drenering og fundamenter må på plass først. Det koster mye om jeg må begynne å bygge opp tomten på nytt, sier han.

Åtte prosent av eiendommen 

Ikke overraskende mener Smaaland at folk må bruke mer penger på hagen.

– Nordmenn sparer til drømmehuset, og løper deretter til hagesenteret i mai og tømmer lommeboka på innfall og tilfeldigheter. Det er feil måte å bruke penger på. En må lage seg en plan, og følge planen, sier han. 

Han mener hagebudsjettet burde være på minst åtte prosent av verdien på eiendommen.

– En fin hage, tilpasset eiernes ambisjoner og bruksområde, er et fag. Om du mener fagkompetanse er dyrt, prøv inkompetanse, sier han.

Hagen speiler eieren 

Smaaland ser to trender som utpeker seg, den første er at hageeieren vil gå i en mer naturlig retning – romantikk og økologi. Den andre retningen er at folk ønsker en helt spesiell stilart, som japansk hage, for eksempel. Felles for dem begge er at hagen i større grad er et uttrykk for eierens personlighet.

– Det er endel folk som tenker nøye igjennom hva de ønsker seg av stil, sier han. 

Vedlikeholdsfritt: – Sett deg ned i lotus, lukk øynene og endre innstilling. Hva er egentlig ugress? Det meste er egentlig vakkert, mener Tor Smaaland. Foto: Iván Kverme

En annen tydelig trend er at folk ønsker at hagen skal se helt ferdig ut når gartneren er ferdig å bygge. Trærne skal se ut som de har stått der alltid, og blomstene skal bugne hele sesongen.

– Når folk stiller spørsmål ved at en stor busk eller et tre koster 8.000 kroner, sier jeg at jeg gjerne kan plante noe til 400 kroner, men planten kommer til å være så stor som du vil ha den etter at du er død. 

Nå er han på jakt etter et bonsai-tre til en japansk hage han planlegger. Han har funnet det ene. Etterspørselen er høyere enn markedet kan tilby, og trærne vokser i sitt tempo. Samlet regner han med de to trærne vil koste mer enn 60.000 kroner.

Vedlikeholdsfritt

Fellesnevneren for de fleste som kontakter en gartner, er at de vegrer seg for å binde seg til mye vedlikehold i hagen. 

– Drømmen om det vedlikeholdsfrie oppsto på 70-tallet, og den drømmen er et mareritt. Duk og bark er bare tull, etter et par sesonger dukker det opp ugress overalt. Det er også forferdelig lite miljøvennlig, sier han.

Drømmen om det vedlikeholdsfrie oppstod på 70-tallet, og den drømmen er et mareritt.
Tor Smaaland

Plant tettere med lavere og høyere planter, slik at du får markdekning. Hagen skal ikke gi deg rekkeviddeangst, og må bygges slik som du bygger huset. Da tåler den å være hjemme alene mens du drar på hytta.

– Alt som vokser i hagen må ses på som et byggemateriale, og du må vite hvilke egenskaper du er på jakt etter, sier han, og oppfordrer innstendig til å ikke forelske seg i hager som er stylet for foto, og gud forby – i andre klimasoner.

– Det er ingen som får til slike hager. Hent inspirasjon fra kalde regioner som Skandinavia og Canada, sier Smaaland. 

Blomstereng

Telefonen hans piper jevnt. Han driver for seg selv, men henter inn ekspertisen han trenger i hagene han bygger. Egentlig prøver han å pensjonere seg. Bare bygge sin egen hage. 

Mens han snakker om armeringsjern i telefonen, kan du få høre hemmeligheten om blomstereng i Slottsparken. Det er nemlig ikke slik at du bare kan slutte å klippe gresset på et område i hagen for å anlegge blomstereng. Det eneste du får da er lengre gress, og typisk de fire typene ugress du ikke ønsker deg. Du må starte fra bunnen, grave bort det som er, og så engfrø. 

Gartneren er ferdig i telefonen, og påpeker at selv om du ender opp med langt gress, er det fortsatt bedre for insektene enn robotgressklipper.

– Stikk fingeren i jorda 

Smaaland synes det er flott at nordmenn har blitt så engasjert i hage. Helt siden psykiatri ble et eget fag på slutten av 1700-tallet, har faget hatt en intuitiv forståelse av at nærhet til naturen og grønne omgivelser er viktig for den psykiske helsen. Bruk av aktiviteter i parker og hage er de første terapeutiske strategiene i psykiatrien, kan vi lese i tidsskriftet Sykepleien.

– Folk har så godt av å stikke fingrene i jorda. Pleie en hage og plukke en rose. Se det spire. Alt som er jordbundet. Du er nesten garantert mestringsfølelse, sier Smaaland. 

Terapihager er landskapsarkitektur på grønn resept, og finnes på en rekke behandlingssteder, som Gaustad, Modum bad, Blakstad og Dikemark.

– Det er et interessant paradoks at folk betaler for at gartnerne skal holde det ved like, sier Smaaland, drar på smilebåndet, og reiser seg opp fra gresset.

– Fordelen med at du lurte meg ned hit er at nå kan jeg vanne litt.

Del hagen i soner: – Her slapper jeg av, her spiser vi, en annen del kan være toalett. Det var en senterpartipolitiker som sa at en skal kunne tisse på egen tomt. Det er jeg litt enig i, sier Tor Smaaland. Foto: Iván Kverme

Folk flest fikser selv 

Selv om stadig flere kjøper hjelp fra ekspertene, fikser folk flest fortsatt i hagen sin selv. Plantasjen Holding har omsatt for rundt fire milliarder kroner årlig siden 2017. Tallene for 2020 er ikke klare.

Daglig leder i Hagelandgruppen, Øyvind Krohn, kan bekrefte at 2020 var et godt år for hagesentrene. Som medlemsbasert kjede, med frittstående lokalt eide medlemmer, deler de ikke regnskapstall, men kan si såpass at året vi har lagt bak oss gjorde hyggelige utslag i medlemmenes regnskapstall. 

– Våre markedsundersøkelser viser at andelen hageentusiaster øker kraftig, sier han.

Våre markedsundersøkelser viser at andelen hageentusiaster øker kraftig.
Daglig leder i Hagelandgruppen, Øyvind Krohn

Etterspørselen etter produkter som frukttrær, grønnsaker, frø og løk, og ikke minst drivhus og plantekasser, forteller at interessen for å dyrke selv vokser enormt. 

– Stadig flere opplever nå gleden ved å dyrke kortreiste, miljøvennlige matvarer som nesten alltid smaker bedre enn produktene man kjøper i butikken, sier Krohn.

Fjernet svømmebasseng 

En av de som foretrekker jord under neglene er siviløkonom, og nåværende lektor ved Oslo Handelsgymnasium, Elisabeth Blom Tindlund. For seks år siden tok hun initiativ til å stable Bygdøy Hageselskap på beina, hvor hun nå sitter i styret. Kort tid etter fjernet hun svømmebassenget i hagen, og erstattet det med en nyttehage hvor hun har fått plass til drivhus, urte- og grønnsakshage, en skråning med bær og potetåker. 

Nytt og nyttig: Elisabeth Blom Tindlund kan nesten høres religiøs ut når hun snakker om viktigheten av god jord. I hagen produserer hun sin egen. Foto: Mads Oftedal Schwencke

Det hele startet med at hun som ny huseier følte et ansvar for hagen hun hadde kjøpt, men et stadig større tilfang av informasjon om det grønne har ført til en dyp interesse. Hun har tegnet og bestilt på egen hånd. Planting, vedlikehold og innhøsting har blitt meditasjon i hverdagen.

Et dypere behov

I to år jobbet Tindlund som konseptutvikler for butikkene og gårdskafeen på Ramme gård i Hvitsten, eid av Petter Olsen, hvor økologi og matberedskap står sentralt. Her hentet hun mye inspirasjon. 

Tindlund tror pandemien, og den tilhørende tiden i hjemmet, har gjort at vi får behov for å dykke litt nedover i Maslows behovshierarki. 

Linken mellom mat og helse blir stadig sterkere i folks bevissthet. Mange er opptatt av ren mat og bærekraftig produksjon. Corona har gitt oss tid til å tenke, og var nok et dytt i retningen av mer lokal forsyning og primære behov. I hagen følger du året, kommer tett på naturen og blir tvunget til å være til stede i nuet, sier hun.

Tindlund tror dette er blant årsakene til at stadig flere bruker mer tid og penger på hage og uterom. 

– Det er så mye i den store verden utenfor som er vanskelig og komplekst, uangripelig. Det er tilfredsstillende å kunne ha innflytelse, og se resultater slik man har i egen hage – et mikrokosmos hvor du kan tilpasse nivået etter egne ambisjoner og behov.