– Blomster følger deg helt ned i graven

– Å skape og å dele. Utvikle noe du tror har en effekt på ditt mikronivå. Jeg kan ikke endre verden, men kanskje jeg kan gjøre noe som har betydning for andre mennesker? Det vi holder på med her i Mester Grønn, er å være en katalysator i en prosess hvor vi bidrar til å ha et godt liv selv, og samtidig, forhåpentligvis, også gir andre den samme muligheten.

– Hva bruker du tid på?

– Før coronaen brukte jeg tid på å utvikle, men for øyeblikket bruker vi all tid på å redde verdier og ta vare på våre medarbeidere. Vi er blitt satt sjakk matt. Blitt til marionetter i et dukketeater, og har ingen mulighet til å kontrollere noe som helst så lenge staten styrer. Fri konkurranse er bra. Det utvikler. Dette er bare depressivt.

– Er tid penger?

– Tid er mye mer verdifullt enn penger. Når det er slutt, kan du ikke ta med deg noe. Det eneste som følger deg helt ned i graven er blomster.

Mindre vold i hjem med blomster

Gründerne Ola og Erling Ølstad eier Mester Grønn. Brødrene startet sin første blomsterbutikk i Skien 1983 og eier i dag Norges største blomsterkjede med over 136 butikker og 1.500 medarbeidere. I 2019 hadde selskapet en omsetning på rundt 1,2 milliarder og et resultat på 56 millioner kroner.

– Du har brukt mye tid på blomster?

– Ja, et helt liv. Årene har rast av gårde. Slik er det når det du driver med er så gøy. Blomster er ikke bare et uttrykk, men en følelse.

Ifølge Ølstad har det blitt gjort mye forskning på den psykologiske effekten av blomster. Det har blant annet vist seg at det er mindre vold i hjem med planter enn i dem uten.

– Etter Covid-19 har også interessen for blomster skutt i været. Det har å gjøre med tid og tidsperspektiv. Dette med å roe ned. Se at noe mangler i huset. Det å skape hygge.

– Hvordan har coronatiden vært?

– Det er som å drive med en jo-jo. Den ene dagen er det full rulle. Dagen etter skal alt lukkes. Klart at du da blir dypt fortvila. Vi solgte svært godt gjennom hele 2020 inntil nå, hvor vi får den ene smellen etter den andre. Vi har fått en statsmakt som stenger ned uten å tenke konsekvens, spør du meg. Nå har vi rundt 100.000 mennesker innen varehandel, servering og hotell som er permitterte. Gruppene som tjener minst i samfunnet. Så relativt sett rammer staten de svakeste, sier Ølstad.

Da blomsterkjeden måtte stenge ned i januar ­– før morsdag i begynnelsen av februar – ga Mester Grønn bort blomster for rundt 3,5 millioner kroner til blant Frelsesarmeen, Kreftforeningen pluss sykehjem og eldresentre.

– Det er bedre å gi bort og skape glede enn å kaste. Nå er vi nedstengt igjen, og påsken går også dukken.

– Hvor mye jobber du?

– Fra jeg står opp om morgen til jeg legger meg om kvelden. Så våkner jeg ved tretiden for å sjekke telefonen. Jobb er livsstil. Det er livet mitt. Som kona sa: Du legger det aldri fra deg. Hadde jeg ikke hatt henne og hun ikke hadde skjønt hva dette betyr for oss alle, hadde det aldri gått. Det er veldig viktig å ha det bra på hjemmebane. Det har jeg! Drivkraften ligger i at du ser at du får til noe. At du kan være med og gjøre noe som forhåpentligvis skaper positivitet, sier Ølstad og fortsetter:

– En kar fortalte meg at han ikke hadde ledd på jobben på tre år. Vel, svarte jeg, da synes jeg du skal bytte jobb. Du må jo like de menneskene du omgir deg med. Trives i den situasjonen du er i. Penger er selvsagt helt nødvendig, men det er egentlig underordnet. Personlig kjører jeg en 16 år gammel bil. Jeg trives i den bilen. Jeg behøver ikke ha en stor, ny bil for å være glad, men det å ha glade mennesker rundt meg som får livet til å spinne – det er glede.

Misunnelse fører til uvennskap

Erling Ølstad vokste opp i Skien sammen med broren Ola. Verdien av planter fikk han inn fra tidlig alder.

– Hvordan oppsto ideen med å etablere en blomsterkjede?

– Vi er oppvokst i et hjem hvor vi ikke hadde mye penger, men vi hadde mye omsorg. Vi fikk det vi trengte i det daglige, resten måtte vi fikse sjøl. Så Ola og jeg har alltid måttet jobbe. Fra vi var små og sto hele vinterhalvåret i Gartnerhallen og snittet grennelliker hver søndag for at salgsbilene skulle ha noe å selge på mandag morgen. Så fort vi fikk førerkort, kjørte vi rundt med blomster til blomsterforhandlere i flere fylker. Dette var på slutten av 70-tallet da kjeder som Dressmann, Rimi og Rema hadde startet opp. Det ga oss inspirasjon.

– Hva er det viktigste å bruke tid på i en oppbyggingsfase?

– Å bygge gode strukturer, og ha en god soliditet. Ta vare på de riktige menneskene, de som vil noe. Vi har klart å skape Mester Grønn, fordi vi har hatt med oss dyktige medarbeidere. Mange har vært med oss nesten siden starten. Det er en fantastisk verdi. Så er det like viktig å få inn nye unge, som kan bringe verdiene videre. Men dette at 50- og 60-åringer blir forkastet på arbeidsmarkedet, synes jeg er veldig feil. Det kontaktnettet og den kunnskapen de sitter med er uvurderlig, men den dagen du slutter å leke, da er du ferdig, da er du for gammel!

– Du og broren din jobber tett, eier lik andel og har alltid vært gode venner. Hva er oppskriften?

– Det som gjør at folk blir uvenner er misunnelse. Det er når misunnelsen river i deg, at det går gæernt. Å sørge for at ingen blir misunnelig på deg, eller at noen i nære relasjoner prøver å skape den misunnelsen, er viktig å styre unna. Det har vi brukt mye tid på. Også for neste generasjon.

– Hvordan gjør dere det?

– Ved å snakke om ting. Være åpen. Fortelle om viktigheten av vennskapet. Suksessen i Mester Grønn ligger i vennskapet. Jeg hadde ikke klart dette uten Ola, og Ola hadde ikke klart det uten meg. Vi har gjort det sammen. Det må også neste generasjon gjøre for at bedriften skal gå videre.

– Ser du mye på klokken?

– Nei. Jeg har ikke klokke. Jeg har kun mobiltelefon. Vi hadde en klokkemaker i familien, Syver Ølstad, som lagde svære ur på 1700-tallet. Det er nok det nærmeste jeg kommer klokker.

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– Jeg prøver å være presis, men jeg klarer det som regel ikke. Det har noe å gjøre med hvem jeg er sammen med. For har du det morsomt, glemmer du tiden.

– Hva om andre kommer sent til deg?

– Det går veldig bra.

– Dveler du ved tid?

– Klart det er mye vi skulle ha gjort annerledes, men det blir ikke noe bedre av det. Du blir heller ikke gladere. Tvert om. Derfor er det bare å glemme og se fremover.

Heller gulrøtter enn dyr veske

Livet sto stille for Erling Ølstad da han måtte stå på gangen i sangtimene i et år i barneskolen.

– Mye av det som hender i barndommen former deg. Da jeg gikk i 3. til 4. klasse, fikk jeg aldri være med i sangtimene, fordi læreren mente jeg sang så stygt. Dette sitter i meg ennå og var ingen god opplevelse, men du kan snu det til noe positivt!

– Hva er det beste rådet du kan gi til unge mennesker?

– Da vil jeg si følgende, at selv om du føler urettferdighet i en situasjon eller at ting ser mørkt ut, må du ikke gi opp. Det nytter heller ikke å sette seg ned og synes synd på seg selv. Det hjelper ingen, uansett om du er gammel eller ung. Så har jeg tro på å snakke om det som er vanskelig. Bruke nettverket ditt når du er i en krise. Da er det viktig å ha gode venner. Ikke lykkejegerne som henger rundt deg når du har suksess, makt, penger eller posisjon.

– Hva er du mest stolt av?

– At vi oppleves som en ryddig arbeidsplass hvor det er trygt å være, men også at det stilles krav.

– Har du hatt øyeblikk hvor du har hatt lyst til å gi opp?

– Ikke gi opp, men du blir jo drittlei når du ser hva politikerne holder på med. Det er en utfordring at de færreste av dem aldri har vært i næringslivet. At de ikke har opplevd hvordan dynamikken foregår og hva som skal til for å drive en sunn bedrift som tjener penger. Mange politikere har kun levd innenfor et byråkrati i hele sitt liv uten å ha praktisk og relevant tilnærming på hvordan ting skal løses. Det er skremmende. Så er jeg jo oppgitt over skatt på arbeidende kapital. Det gjør at vi mister de gode hodene til utlandet, fordi de ikke har råd til å være her. Det er selvfølgelig helt greit å betale skatt når du tar penger ut av selskapet. Null stress, men jeg synes det er trist det fremdeles er mange som ideologisk tror at det er samfunnet som skal fikse alt. All verdenshistorie viser at drivkraften i enkeltmenneskene er det viktigste.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Det å være meg selv og gjøre business med folk du stoler på. Førstegangsmøtet er kjempeviktig. Føler du på usikkerhet da, skal du ikke gjøre business. Akkurat det har jeg tjent på gjennom livet. Vi har fortsatt nesten de samme rosefarmene i Afrika som da vi startet opp på kontinentet for 20 år siden. De som tar vare på både menneskene og naturen.

– Dere driver barnehjem i Afrika, har et aktivt samarbeid med Fairtrade, har gitt over 23 millioner kroner til Frelsesarmeen, donert drivhus til kvinnefengselet, og er en av hovedsponsorene for Rosa sløyfe. Hva gir det deg?

– Herregud, dette er stor glede. Handel stimulerer også vanvittig. Jeg har sett hvordan det blomstrer rundt disse rosefarmene i Afrika. Når folk får penger – lønninger – begynner det lokale næringslivet å blomstre. Da får du vekst og kunnskap. Handel passiviserer ikke, det aktiviserer. Hvis du bare driver med statsoverføringer, og alt er basert på bistand, kommer det ingen utvikling. Utvikling skapes i interaksjonen mellom mennesker.

– Hva irriterer deg mest?

– Hvis jeg vet at jeg har rett og folk ikke hører, da blir jeg irritert!

– Du mistet aldri deg selv i suksessen?

– Jeg tror jeg er den samme. Du kan ikke ta deg selv høytidelig, vet du. Da blir det veldig slitsomt og kjedelig. Jeg har sett en halv episode av “Exit”. Det er så langt ifra den verden jeg lever i – noe jeg er veldig glad for. Med et “Exit”-løp går det rett til helvete. Det som er utrolig trist, er at folk tror det er slik på “toppen”. Jeg er ikke opptatt av fjas. Det er da mye bedre å ha en pose gulrøtter enn en veldig dyr veske?

– Har du et livsmotto?

– Ta vare på de gode stundene. De er der bare én gang, og skjer der og da. Det er de som gir deg energi. Ikke bruk tid på de dårlige. Du vet jo aldri når det er slutt. Jeg har hatt kreft og to hjerteinfarkt. Så jeg har vært ganske dårlig til tider, men da gjelder det å tenke positivt. Det er veldig viktig. Livet er ingen dans på roser for noen. Det er hvordan vi takler motgangen som er så viktig for hvordan livene våre blir.

Ifølge Ølstad gjør mange foreldre en stor feil når de oppdrar sine barn i dag: De lærer dem ikke å takle motgang.

– Når da motgangen kommer, blir nedturen så mye større. For motgang kommer, men for hver gang du møter på den blir du faktisk litt sterkere. Tro meg. I tillegg gjelder det å bevare tanken enkel når livet er vanskelig.