<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Jordnær gründer: Karl Ragnar Rimfeldt solgte Plantasjen og plantet gevinsten i nye eiendomsprosjekter, som har gitt ny næring til den store formuen. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Fra hagesenterprins til eiendomskonge

– Jeg er den samme mannen. Det eneste må være at jeg tillater meg å plukke vinflaska fra en annen hylle enn før, sier Karl Ragnar Rimfeldt.

Med grønne fingre dyrket Karl Ragnar Rimfeldt sammen med sin bror familiens gartneri til å vokse og bli til den blomstrende businessen Plantasjen. 15 år etter oppstarten, i 2001, banket svenske EQT på døren, og kjøpte grøntkjeden for 800 millioner kroner. Rimfeldt cashet inn om lag 300 millioner kroner. Dette dannet grunnlaget for Rimfeldt Eiendom, som i dag er et av Hedmarks største private eiendomsselskaper. Både timingen og investeringene har vært riktige, noe som har medført at formuen hans har tikket pent oppover år for år. I dag er gründeren god for 1,9 milliarder kroner. Sønnen Karl Erik har vært daglig leder i eiendomsselskapet siden starten. Rimfeldt selv er styreleder.

– Vi satt igjen med noen hundre millioner etter salget av Plantasjen, som iallfall er tidoblet over 20 år, forteller Rimfeldt.

Godt jordet

Slikt gjør at man lett kan bli av den stormannsgale sorten. Landbruksutdannede Rimfeldt har imidlertid beina godt plantet på jorden.

– Jeg og min kone bor fortsatt på vårt lille småbruk i skogen. Hverken Sveits, Monaco, Bahamas eller Bø i Vesterålen frister for fast bopel, men vi reiser gjerne dit på ferie. Jeg er den samme mannen. Det eneste må være at jeg tillater meg å plukke vinflaska fra en annen hylle enn før, sier han med et smil.

Rimfeldt forteller at han også har vært bevisst konservativ i sin forvaltning av salgsgevinsten.

– Pengene ble splittet opp, slik at mine tre barn overtok en større del av verdiene. Disse har jeg i en viss grad forvaltet sammen med egne verdier. Jeg bruker ikke eksterne forvaltere, og jeg investerer ikke i aksjemarkedet.

– Hvorfor ikke aksjemarkedet?

– Hadde vi vært heldige i aksjemarkedet eller søkt andre bransjer, kunne nok verdiene vært større. På den annen side kunne også alt gått opp i røyk.

Bittersøt følelse

Å selge livsverket var ikke enkelt, forteller Rimfeldt.

– Øyet ser aldri seg selv, og dette går vel langt over grensen for selvskryt, sier han med et glimt i samme øyet, når han forteller at han skreddersydde sin master på NMBU akkurat for å lykkes i hagesenterbransjen, gikk ut som nummer én på årskullet og deretter fylte på med en MBA fra USA.

– Det sier seg selv at det var en bittersøt følelse å selge seg ut av det planlagte livsprosjektet.

Derfor har han også mer enn en gang revet seg i håret over krisetall i det han omtaler som “babyen”, etter at EQT overtok.

– Angrer du?

– Hadde vi beholdt Plantasjen, kunne verdiene vært store. Ser vi oss tilbake på vårt valg etter salget, og sammenligner oss med indeksen på Oslo Børs, vil jeg likevel tro vi har prestert bedre og med betydelig mindre svingninger. Oppsummert må vi derfor si oss fornøyde.

– Hva er ditt beste råd til andre som vurderer å selge livsverket sitt?

– Tro ikke at du kan alt selv, og vær nøye når du velger dine samarbeidspartnere. Jeg er også enig med Andrew Carnegie: “As I grow older, I pay less attention to what people say. I just watch what they do”. Ellers gjentar jeg gjerne visdomsordet fra Finnskogen: “Stek aldri flesk i bar overkropp”.

Reportasjer
Næringsliv