+ mer
Reko-ring: Det er rundt hundre aktive ringer spredt rundt i Norge. Siste søndagen i mai var det utlevering av varer ved Operaen i Oslo, i regi av Reko Sukkerbiten. Foto: Eivind Yggeseth

– Pris er ikke viktig

På tampen av 2020 ble det i løpet av halvannen time solgt lokalmat for 1,5 millioner kroner på en parkeringsplass i Bærum.

Konvensjonelt dyrehold og norsk matvarebransje havner stadig under lupen. Nå blir direkteslag fra småskala-landbruk stadig mer populært. Reko har vokst med rakettfart siden oppstarten i Norge senhøstes 2017, og i dag er 650.000 nordmenn medlem. Samlet omsetning i 2020 var på nesten 300 millioner kroner. Reko Sandvika, med Oslo vest, Asker og Bærum som hovedmålgruppe, er blant ringene med de mest aktive, lojale kundene, og høyest omsetning.

Første og siste ledd

Reko-ring er en enkel salgskanal, bestående av private Facebook-grupper, for matvarer og direkte biprodukter fra egen produksjon. Lokalt produsert mat blir solgt direkte fra småskalaprodusenter til sluttbruker, og produsent får 100 prosent av utsalgspris. Selve utleveringen av forhåndsbestilte matvarer foregår på annonsert utleveringssted, dag og klokkeslett. Blant de mest populære varene finner du gressforet storfe, frilandsgris, egg, fersk sjømat, urkorn, og frukt og grønt i sesong.

80 prosent kvinner

Digifood, et forskningsprosjekt ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), har siden 2017 kartlagt utviklingen av Reko-ringene i Norge. Professor Per Egil Pedersen, som tidligere har bygget opp NHHs satsning på tjenesteinnovasjon, leder prosjektet, og det er han som har regnet ut samlet omsetning i Reko-ringene. 

Prosjektleder: Per Egil Pedersen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: Siv Dolmen

– De som handler på Reko, er gjerne spesielt bevisste forbrukere. 80 prosent er kvinner mellom 36 og 65 år, og de som handler for hverdagsbruk handler mest, sier Pedersen, som har forsket mye på forbrukere og tilbyderes adferd i elektroniske markeder.

De som handler på Reko er gjerne spesielt bevisste forbrukere.
Per Egil Pedersen, professor ved USN

– Pris er ikke viktig 

En undersøkelse Pedersen med flere gjorde blant Reko-medlemmer nå i vår, viste at det å handle direkte fra produsent, og at varen er produsert i nærområdet, var viktige årsaker til å handle på Reko for tilnærmet samtlige.

– Det som er litt overraskende, er at kundene i liten grad er opptatt av pris. Nordmenn pleier å være ganske prissensitive når det gjelder mat, men i denne sammenhengen ser det ut til å henge sammen med et ønske om en mer rettferdig fortjeneste for produsentene, sier Pedersen.

– Uttrykk for en større trend 

USNs forskning får støtte fra trendanalytiker Ole Petter Nyhaug i Opinion. Nyhaug var ansvarlig for utarbeidelsen av rapporten NHO og Innovasjon Norge med flere leverte som innspill til regjeringens strategi for Matnasjonen Norge, som ble lansert i februar.

– Det som er interessant med Reko, er et uttrykk for en større trend hvor forbrukeren ønsker å gå direkte til kilden. Vi vil vite hvor maten kommer fra, og hvilken reise den har hatt, sier han.

Dette er Reko-ring

– Reko, som står for REttferdig KOnsum, ble grunnlagt i Finland i 2013.

– Den første Reko-ringen som hadde utlevering i Norge var Ålesund høsten 2017. 

– I dag er det etablert om lag 120 ringer i Norge.

– Det er ingen som eier Reko-ringen – hver ring drives av frivillig engasjement.

Kilde: Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 Nyhaug ser et stort skifte, ikke bare i dagligvarekonsum, men en generell distribusjonstrend som går i retning av mer direktehandel til konsument.

– Folk vil ha det ekte og autentiske

I sin nye trendrapport Consumer Stories 2021–2023”  viser Opinion at syv av ti nordmenn ønsker et mindre kommersielt samfunn. 

Hvordan respondentene definerer kommersielt er opp til den enkelte. Nyhaug mener det ikke handler om hvorvidt folk ønsker å forbruke mindre, tvert om tror han folk kommer til å forbruke mer, spesielt når det gjelder tjenester og opplevelser. Han mener det handler om drømmen om en livsstil og et samfunn som oppleves mer ekte og balansert. 

– Folk ønsker seg mer nærkontakt. Den gode følelsen av å ha noe autentisk i livet. Det er mulig å være forbruker og samtidig være opptatt av verdier, sier Nyhaug.

Opinion: Partner og trendanalytiker Ole Petter Nyhaug ser et stort skifte i retning av mer direktehandel til konsument. Foto: Opinion

Han tror mange handler på Reko på grunn av menneskemøtene, fordi de vil at pengene skal ende hos de som har gjort jobben, samt at de får produkter som er gode med hensyn til klima, miljø og helse. 

– De store matprodusentene er nysgjerrige på denne utviklingen, og forsøker å finne ut av hvordan de kan ta del, sier Nyhaug.

De store matprodusentene er nysgjerrige på denne utviklingen, og forsøker å finne ut av hvordan de kan ta del.
Ole Petter Nyhaug, trendanalytiker, Opinion

Både kjøper og selger 

I Skjeberg utenfor Sarpsborg ligger Delås gård. Raymund Lester-Watvedt og ektefellen Camilla flyttet ut fra Oslo da de fikk barn, nå har de tre.

– Vi synes maten du kjøper i butikken er så prosessert og full av tilsetningsstoffer at vi ikke ønsket å gi den til barna våre. Dermed startet vi en økologisk gård for å være selvforsynt med maten vi ønsker å spise, sier Lester-Watvedt. 

Det de ikke produserer selv kjøper de på Reko, og deres eget overskudd selger de på samme sted. Nå er det tomater, kål og rabarbra som legges ut på Facebook-gruppene. Ikke hybrider slik du får i butikken, men gamle sorter. Om fire uker er det bringebær og jordbær.

Flyttet fra Oslo: Raymund Lester-Watvedt og ektefellen Camilla startet egen gård fordi de ønsker å spise sunnere, og mer i pakt med naturen. Hønene tar seg av opprydding av drivhuset etter at tomatene er høstet. Foto: Privat

Slik gjør bonden det

Hønene bruker bonden til å luke ugress, og sauene lager kulturlandskap. 

– Vi har høner fordi de rydder opp i drivhuset. De spiser alt av ugress og parasitter, også gjødsler de. Når de er ferdig, kan du gå inn i et rent og pent drivhus og så på nytt, sier han.

Siden hønene går ute og får soleksponering, får du også mer D-vitaminholdige egg. Professor ved fakultet for biovitenskap ved NMBU, Birger Svihus, bekrefter dette. Eggene selges også på Reko. 30 mål med skog holdes i hevd av 5–6 sauer. 

– Kjøttet fra sauene som bare har spist urter og friske skudd, er noe eget. Jeg ønsker at kundene skal bli inspirert, sier bonden, som i tillegg jobber 80 prosent i IT-bransjen.

– I hvilke andre bransjer har folk ekstrajobb ved siden av jobben? Jeg har studert på BI og putter alt inn i Excel-ark, det må jeg gjøre, for hvis ikke går jeg konkurs med en gang jeg snur ryggen til.

Populært: Egg er en populær vare på Reko. Bøndene på gården "Evig grønne enger" utenfor Hønefoss driver regenerativt, som handler om å drive mer på lag med naturen og jordens ressurser. Da blir eggene også mer næringsrik mat. Foto: Eivind Yggeseth

Gøy på landet

Dag Badendyck står på en 3,4 mål stor tomt i villastrøket i Heyerdahls vei på Slemdal. Her bygger han og familien åtte leiligheter som skal legges ut for salg til rundt 30 millioner kroner stykket. 

– Vil du snakke om kuene? spør han overrasket da Kapital ringer.

– Er du ikke på gården? spør Kapital like overrasket – vi har lest at han flytter sine gressfôrede urfe av den gammelnorske storferasen Østlandsk rødkolle til et nytt beite én til fire ganger hver dag, åtte måneder i året. 

Baden Gressfôra: Dag Richard Badendyck kjøpte gård sammen med ektefellen for syv år siden. Nå har de solgt kjøtt direkte til forbruker i tre år. Foto: Nora Badendyck

Det viser seg at Badendyck ikke er en odelsbonde i tradisjonell forstand.

– Jeg er fra Oslo vest. Vi kjøpte en gård og flyttet dit fordi det er gøy med kuer, svarer Badendyck, som i syv år har bodd i Andebu sammen med ektefelle, fire barn, og driver den populære Reko-produsenten “Baden Gressfôra”.

Avhengig av direktesalg

Kyrne til Dag og Nora Badendyck beiter bare tuppene på gresset for å stimulere ny vekst, slik at også beitet blir mer næringsrikt. Kalver fødes fritt ute på beite, og går med mor og resten av flokken.

Enkeltpersonforetaket omsetter for omtrent 1,1 million kroner i året, hvorav i overkant av 600.000 kroner kommer fra Reko-salg, og resten er produksjonstilskudd fra staten. Men driften går i minus, og de har ennå ikke tatt ut lønn. Salget går via Vipps, kort og faktura. 

– Hadde vi ikke solgt direkte til sluttbruker, ville det ikke gått, sier han.

Badendyck har kjøpt en gård hvor alt må bygges opp fra bunn, og de har lært at landbruk er en spesiell næring.

– Det er ikke måte på hva du trenger av maskiner, bygninger og utstyr for å få en kurant arbeidsplass, ofte bare for én person. Samtidig er utsiktene til å tjene penger svært begrensede, sier han. 

Det tar lang tid å bygge opp driften fordi han jobber med levende ting.

– Det er litt frustrerende når du kommer fra en by, og er vant til at ting går kjapt, sier Badendyck.

– Modent for revolusjon

Badendyck synes både maktbalansen i landbruket og statens tilskuddsordning er modent for revolusjon.

– Du må bli fryktelig stor før det er mulig å leve av landbruk. Det er tungt å bygge opp små bedrifter i Norge. Skattesystemet tar så stor del av inntjeningen at omsetningen må bli veldig høy før det blir spesielt lønnsomt. For landbruket spesielt er det et problem at tilskuddsordningen gir incentiv til ensidig fokus på kvantitet, på bekostning av kvalitet, mener Badendyck.

Han blir engasjert. Det er tydelig at vi har truffet en nerve. 

– Selger du kjøtt til Nortura, er det om å gjøre å få dyrene størst mulig ved å fôre dem med store mengder kraftfor importert fra Brasil. Vi lar landet gro igjen, samtidig som vi subsidierer at regnskogen blir hogget ned, sier han.

– I mitt hjerte er jeg liberalist

For tre år siden begynte de å selge kjøtt, og har dermed fått økonomi til å ansette en avløser. Inntektene og subsidiene går til oppbyggingen av gården.

– Det er tankevekkende at det sitter noen få mennesker helt i slutten av næringskjeden med alle pengene. Mens de som arbeider for å produsere mat må tigge fra staten for å få et kurant levebrød, sier Badendyck.

Jo nærmere du er sluttkunden, desto bedre betalt får du. Samlet landbruksstøtte utgjorde i 2019 i snitt 57 prosent av omsetningen til norske bønder, informerer Klaus Mittenzwei, seniorforsker ved Ruralis. 

– Det er negativt at markedet har utviklet seg slik. Til slutt er alle statsansatte, sier Badendyck.

I hjertet er han liberalist, og tar imot støtte fra staten med blandede følelser.

– I en ideell verden skulle bønder klart seg selv og vært frie, men dette er en komplisert og sammensatt problemstilling, sier han.

Gjeter buskapen: – Reko har et kjempepotensial for alle bondegründere med en visjon om å skape nisjeprodukter av høy kvalitet, mener Dag R. Badendyck. Her med ett av fire barn. Foto: Nora Badendyck

– Potensial for bonde-gründere

I Reko er det ingen mellomledd. 

– Muligheten for økt inntjening som Reko gir, flytter fokus tilbake på kvalitet i stedet for bare volumtankegang, noe vårt lands matkultur har veldig godt av, mener Badendyck.

Kundene til Baden gressfôra blir raskt stamkunder, og har lært seg historien til kjøttet de spiser. 

– Reko er en salgskanal for småskalaidealister, og en butikk for de som vil ha høykvalitetsprodukter, sier bonden.

Badendyck mener ringen er en viktig plattform, ja, rett og slett en historisk begivenhet for bønder som driver smått. 

– Det har et kjempepotensial for alle bondegründere med en visjon om å skape nisjeprodukter av høy kvalitet, nå som en ser at det er mulig å drive direktesalg i stor nok skala til at mellomleddene kan kuttes, sier han.

Nortura svarer

Hanne Steen, direktør for trygg mat og dyrevelferd i Nortura, svarer på kritikken fra Badendyck. Hun mener det er en opplagt fordel for alle parter at Nortura kan drive lønnsomt.

– Flere mindre aktører og nisjeprodusenter slakter dyr hos Nortura, før de tar det tilbake for egen foredling og salg. For å kunne gi konkurransedyktige betingelser til småskalaprodusenter må vi ha en sunn økonomi, skriver hun i en epost. 

Videre skriver hun at energien i kraftfôret i hovedsak kommer fra norsk korn, mens proteinene i kraftfôret kommer fra soya, raps, erter og fiskemel. Kun sporbar og sertifisert bærekraftig soya benyttes.

Finans-, landbruks- og mat-, og nærings- og fiskeridepartementet har alle fått tilbud om å svare på kritikken i artikkelen, men har ikke respondert. 

– Ønsker mer lokal mat

Forsker Annechen Bahr Bugge og Alexander Schjøll er aktuell med en Sifo-rapport som publiseres nå i juni, og tar for seg norske forbrukeres oppfatninger av matproduksjon. Rapporten, som er bestilt av blant annet Sjømat Norge, viser at idealet for dagens matforbrukere er at produktene de kjøper ikke skal ha negative konsekvenser hverken for deres egen helse eller deres omgivelser – det være seg dyrene, fisken, naturen, miljøet, bonden, fiskeren, produksjonsarbeideren, lokalsamfunn eller fremtidens generasjoner. 

– Stort sett alle mente at vi burde spise mer lokalprodusert mat, sier Bugge.

Stort sett alle mente at vi burde spise mer lokalprodusert mat.
Forsker Annechen Bahr Bugge siterer ny SIFO-rapport

Koronaeffekt 

Forskningen viser at etikk, bærekraft og beredskap har kommet høyt opp på forbrukerens agenda – spesielt etter epidemien.

SIFO: Annechen Bahr Bugge forsker på mat og forbrukertrender og er aktuell med ny rapport. Foto: OsloMet

– Corona har satt en støkk i forbrukeren, og vil nok endre hvordan vi handler og spiser. En økende andel lar være å kjøpe et produkt med hensyn til dyrevelferd – oppdrettsfisk og kylling er nordmenn spesielt skeptiske til, sier Bugge.

Moralsk forbruk

I rapporten viser Sifo til en forsker som har vært særlig opptatt av moralsk forbruk, Isabel de Solier. I sin bok fra 2013 skriver hun “... mennesker i postindustrielle samfunn streber etter å danne meningsfylte og moralske selv gjennom både forbruk og produksjon av materiell kultur i fritiden – med særlig søkelys på matkulturen. Det å velge mat handler ikke bare om hvem vi er eller ønsker å være, men også hvem vi bør være.”

Handler mye på Reko

En som kjenner seg igjen her er Elisabeth Aanestad. Hun er frivillig administrator på Reko Sandvika, bosatt på Kolsås, og familien handler en stor andel av maten på Reko. 

Aksepterer prisen: Elisabeth Aanestad og mannen Kjartan tar hverdagshandelen på Reko. Her er de i andelshagen på Vøyen Gård i Bærum. Foto: Elisabeth Aanestad

– Hjemme har vi tatt en runde på hvilke verdier som er viktige for oss. Vi vil bli med og støtte den verdensutviklingen vi tror på, og må dermed åpne øynene for hva vi spiser og hvordan det påvirker verden rundt oss, sier hun.

– Hva får du på Reko som du ikke får i butikken? 

– Historien bak maten du har på bordet. Du blir så fremmedgjort i butikken. Dag Badendyck er for eksempel lidenskapelig opptatt av hvordan en skal beite på best mulig vis for miljøet og kua. Dette er helt logisk, men vi er avkoblet naturen og klarer ikke å tenke det selv lenger. Hans produksjonsmetoder heier jeg på, og derfor vil jeg handle hos ham, sier hun.

– Betaler hva det koster

Prisnivået på Reko er høyere enn i dagligvarebutikken, men i likhet med hva professor Pedersen avdekket i sin undersøkelse, aksepterer familien Aanestad prisene. 

– Det koster meg ikke noe å betale det, så lenge jeg vet pengene går til bonden som har de verdiene jeg er interessert i. En produsent som forvalter naturen samvittighetsfullt og har sterkt fokus på dyrevelferd fremfor volum, må naturligvis bli dyrere, sier hun.

Livsstil
Reportasjer