Fosser frem i Oljefondet

“Looking good!” Kollegaen kan ikke dy seg for å slenge med leppa idet hun passerer og ser Mie Holstad bli fotografert utenfor hovedinngangen til Norges Bank. Det yngste medlemmet i Oljefondets ledergruppe har hatt kometkarriere og fått stadig mer ansvar i et av verdens største fond. Da Nicolai Tangen tok over roret i september i fjor, slanket og restrukturerte han ledergruppen. Det gav Holstads karriere et ytterligere løft – kort tid etter at hun var tilbake fra svangerskapspermisjon med barn nummer to. Tangen gav Holstad tittelen Chief Real Assets Officer og satte henne til å lede blant annet det nye investeringsfeltet, fornybar infrastruktur, i tillegg til både notert og unotert eiendom, som før hadde hver sin sjef. Eiendomssatsningen spenner over store deler av verden med aktivitet i fire tidssoner og medarbeidere fra over 17 land. Før Holstad nylig frontet kjøpet av en halv havvind-park i Nederland til 14 milliarder kroner, hadde 38-åringen knapt gitt et intervju, selv om navnet hennes er trukket frem i kåringer av unge ledertalenter i business.

– Er du et ledertalent?

– Jeg ville aldri ha sagt det om meg selv, svarer Holstad beskjedent.

– Hva er du da?

– Jeg er hardtarbeidende, opptatt av å støtte kolleger og gjøre en så bra jobb som mulig. Jeg har hatt mange utrolig dyktige ledere som har vært villig til å satse på meg, pushet meg det lille ekstra og gitt meg den tryggheten som skal til, sier hun og gir ros til NBIM-sjefer som har jobbet internt med å løfte unge mennesker opp og frem. Spesielt trekker hun frem sin forgjenger på eiendom, Karsten Kallevig, og Nicolai Tangen.

– Har Tangen vist seg å være verdt alt bråket som kom da han ble ansatt?

– Det “bråket“ skal jeg ikke uttale meg om, men Nicolai er en person som har ekstremt mye energi og har gitt veldig mye positivitet og drive i organisasjonen, og så har han veldig klare prioriteter. Han er selvfølgelig mest opptatt av performance, men for å klare å oppnå god avkastning må man ha de rette menneskene og den rette kommunikasjonen ut eksternt for å få tillit som forvalter, svarer hun.

– For deg betød omorganiseringen et stort steg opp?

– Jeg har alltid vært veldig stolt av å jobbe i Oljefondet og ydmyk for alle roller jeg har hatt, og kanskje mer nå enn noen gang før. Slik føles det vel alltid når man rykker oppover.

– Føler du at du har spent buen høyt?

– Ja, men ikke mer enn jeg er kapabel til, og det har alltid vært viktig for meg. Jeg føler meg veldig privilegert som blir satset på her. Jeg har vært her i 11 år. Titler og posisjoner har aldri betydd mye for meg, og det gjør det ikke nå heller. Jeg er for å bidra, og fordi det er et utrolig spennende sted å være, og så er jeg veldig glad i kollegene mine!

Jaktet hoder verden rundt

Det siste er kanskje ikke så rart, for sant å si har hun rekruttert mange av dem selv. Da hun ledet HR-avdelingen i Norges Bank Real Estate Management, fondets eiendomsavdeling, følte hun til tider at hun drev headhunterbyrå.

– Jeg fløy jorden rundt for å rekruttere folk. Jeg møtte så utrolig mange dyktige mennesker, men ofte var de hakket for aggressive og fremoverlente for oss. Hadde du tatt deg en tur rundt i bygget her, ville du funnet genuint ydmyke mennesker overalt, som er interessert i godt samarbeid. Og disse verdiene tar vi med oss når vi snakker med eksterne forbindelser.

– Har dere bevisst valgt ydmyke mennesker for å motarbeide inntrykket av gærne nordmenn som kjøper kremeiendommer verden rundt?

– Ja, jeg ville kanskje ikke sagt gærne, men de verdiene og de menneskene vi har her er veldig unike, selv om jeg kanskje ikke er helt objektiv i denne sammenheng, smiler hun. Allerede i 2015 kåret nettavisen E24 henne til Årets selskapsutvikler for bidraget til å bygge opp avdelingen for eiendomsinvesteringer i Norges Bank Investment Management (NBIM). I fjor feiret eiendomssatsningen 10-årsjubileum. Totalt hadde fondet investert 168 milliarder kroner, og verdiene hadde passert 273 milliarder kroner. Verdiene hadde økt med over 100 milliarder kroner, i snitt ti milliarder hvert eneste år.

– Hvor fornøyd er dere med det?

– Det er det opp til andre å bedømme, men vi vil jo at avkastningen skal være så bra som mulig.

– Ser du for deg at de neste ti årene kan bli like bra?

– Jeg skal ikke uttale meg om hva jeg tror avkastningen kan bli. Vi vil alltid jobbe innenfor de rammene vi har og innenfor vår risikoprofil, som er lav til moderat. I det ligger også en tilhørende avkastning som vi er fokusert på at skal bli best mulig.

Tøft år med corona

Men eiendomsdirektøren legger ikke skjul på at coronaåret har vært tøft. Verden rundt har folk måttet holde seg hjemme og i liten grad kunnet møte opp på kontorer eller shoppe i butikker som er leietagere av NBIM. Pr. 31. mars var markedsverdien på fondets portefølje av unotert eiendom 270 milliarder kroner, tre milliarder mindre enn da man talte opp ved 10-årsjubileet.

– Det er ingen tvil om at det har vært en utfordrende periode for eiendomsinvesteringene våre. Men vi har løpende verdsettelser i hvert kvartal, og vi ser at den unoterte porteføljen har stått seg ganske godt. Utfordringene er kommet på handel. På den annen side er en fjerdedel av den unoterte porteføljen logistikkeiendommer knyttet til e-handel som har skutt i været, så disse har bidratt til å balansere totalen. Innenfor børsnotert eiendom har vi mer handel, så den delen har fått et større fall.

– Eiendommene i Regent Street i London er ikke så mye verdt lenger?

– Verdiene har falt, men ikke så drastisk som man ser i resten av markedet. Grunnen finner du i investeringsstrategien vår. Vi investerer i eiendommer av høy kvalitet, med god beliggenhet. Dette gjør at vi tiltrekker oss solide leietagere. Hvis vi hadde hatt en portefølje med høyere risikoprofil, for eksempel bygg med høy ledighet eller mye eiendom under utvikling, hadde en slik portefølje fått en større trøkk gjennom pandemien.

– Vil det skje en varig endring i bruk av næringsbygg som vil kreve reprising?

– Det er jo noe alle spør om, men vi er veldig forsiktige med å se inn i krystallkulen. Men dette er jo noe vi følger med argusøyne; hva er fremtiden for kontorer?

Ifølge Holstad vil store innovative, kreative tech-leietagere ha mer og mer lokaler, mens andre selskaper som ikke er like offensive, innovative eller har samme kultur for lagarbeid, kanskje vil se at de klarer seg med noe mindre plass.

– Men de fleste vil likevel ha folk tilbake på kontoret. Man trenger å bygge kultur og å se kollegene sine, men kanskje på en annen måte, med mer fleksibilitet i hverdagen. Det betyr jo ikke nødvendigvis at de som leier kontorer vil trenge mye mindre plass, for plutselig er hele arbeidsstokken inne på samme dag. Så vi ser begge deler, men ennå ingen varige, strukturelle endringer, forteller hun og legger til:

– De trygge, institusjonelle byggene er det mange investorer som søker mot nå, for investorene ser at det er et godt sted å være med tanke på risiko. Det har også bidratt til å holde prisene på våre investeringer oppe.

– Blir du stresset av at andre aktivklasser i Oljefondet, som renter og aksjer, presterer mye bedre enn eiendom?

– Nei, jeg gjør ikke det, og det har å gjøre med teamfølelsen her. Alle er bevisste på hvilken rolle de ulike aktivaklassene spiller, og vi har et langsiktig avkastningsperspektiv. Grunnen til å investere både i eiendom og fornybar infrastruktur er nettopp diversifiseringseffekten. At eiendom oppfører seg litt annerledes nå enn renter og aksjer er helt naturlig, og er den effekten man ønsker.

Debuterte som skuespiller

Holstads første betalte jobb var ikke i business, men derimot som skuespiller i NRK. Og måten hun fikk jobben på forteller endel om hvorfor hun senere i livet blir satset på som leder. Venninnen hennes ville gjerne gå på audition for å bli en del av skuespillerteamet til “Midt i smørøyet”, et magasinprogram på NRK for barn og ungdom. Men motet sviktet, og hun ville ha med seg Mie på audition som moralsk støtte. Det endte med at Holstad gikk hele veien igjennom flere auditions og ble signert som skuespiller.

– Det kan hende det hjalp at det betydde mindre for meg, uansett er jeg veldig opptatt av mennesker. De utgjør mye av motivasjonen min. Hvis en i teamet mitt ikke har det bra, så ønsker jeg å følge opp vedkommende. Hvis folk ikke har det bra privat, så har de det ikke bra på jobb heller. Men selvfølgelig går det en grense for hvor langt jeg kan gå.

– Men du går ganske langt?

– Ja, jeg liker at teamet mitt skal vite hvem jeg er og hva jeg står i, for å forstå meg. Og jeg vil at mine ansatte skal kunne dele ting de står i, hvis de ønsker det, slik at jeg kan hjelpe og tilrettelegge hverdagen deres. Og for at vi som team skal kunne støtte hverandre. Det tror jeg bidrar til en lojalitet til arbeidsgiver, at ansatte blir værende og at man kjenner at dette er et trygt sted å være. Da tror jeg alle bidrar så ekstremt mye bedre.

– Med erfaringen og kompetansen du har fra internasjonale eiendomsmarkeder er du sikkert attraktiv for aktører som kanskje betaler enda bedre enn NBIM. Blir det vanskelig å si nei hvis et PE-fond legger en solid lønnspakke på bordet?

– Det har jo vært tilbud underveis, jeg har jo ikke bare sittet og stirret inn i dataskjermen i 11 år, ler hun. – Men jeg har valgt å takke nei.

– Hva har fått deg til å bli?

– Det er så mye som er unikt her, både innenfor disse fire veggene og ute på kontorene våre. Menneskene, mulighetene og de faglige utfordringene gjør at jeg trives. Om jeg står fast, kan jeg alltid gå til en kollega som setter av tid til å hjelpe meg med å forstå. Vi er en ganske liten organisasjon, mindre enn mange kanskje skjønner, alle kjenner alle. Og hvor finner du en kulere og bedre arbeidsplass med en bedre mission statement enn å spare for dine og mine barnebarn?

– Men andre kunne vel betalt ganske mye bedre?

– Der er jeg kanskje litt snodig, men jeg motiveres av så mye annet enn lønn. Vi har solide lønninger, men vi er ikke markedsledende på lønn. Grunnen til at folk er her er ikke lønnen, det er så mye annet, sier hun.

I 2017 hadde Holstad, som administrasjonsdirektør for eiendom, omtrent samme lønn som Erna Solberg. Ifølge årsrapporten for 2020 har hun fått et solid lønnsløft og ligger an til en årslønn rundt tre millioner kroner. 

Revisor-gen

Holstad er kjent for å ha enorm arbeidskapasitet. Kombinert med evne til både faglig fordypning og støttende lederskap har det bragt henne langt. I tillegg er hun utdannet siviløkonom med mastergrad i økonomi og ledelse, og hun har en mastergrad i regnskap og revisjon. Begge fra Handelshøyskolen BI. Fra 2006 til 2010 jobbet hun som konsulent og revisor i PwC.

– Har du et revisor-gen?

– Ja, jeg er en ekstremt ryddig person som har brettekanter i alt og full orden i alt fra notatblokken min til kjøleskapet. Orden gjennomsyrer alt jeg gjør.

– Drar du nytte av det i jobben?

– Ja, det tror jeg. Jeg har veldig mange lister med gjøremål som jeg liker å stryke ting fra, forklarer hun.

Arbeidspulten hennes er full av Post-it-lapper med ting hun noterer underveis i videomøter. Disse samler hun sammen når hun avslutter dagen. Hjemme blir lappene sortert og omgjort til lister basert på fargekoder etter hvor mye det haster.

– Det gjelder å kunne prioritere i denne komplekse verden jeg opererer i. Jeg har ansvar for fornybar energi, notert og unotert eiendom. De to siste henger sammen, men denne havvindparken vi kjøpte – det er jo veldig annerledes enn å eie et bygg, selv om transaksjonsprosessen er ganske lik.

– Noen tolker det som en politisk handling at Oljefondet nå går inn i havvind, er det slik?

– Det er sånt vi ikke uttaler oss om. Vi er satt til å utøve vårt mandat fra Finansdepartementet. For denne type investering, som ved alle andre investeringer, så fokuserer vi på avkastningen og hvilken risiko vi tar.

– Hvordan passer Oljefondets risikoprofil (lav til moderat) med risikoprofilen for ditt eget liv?

– He he, jeg tror min risikoprofil matcher fondets ganske bra. Min far hadde et motto om å alltid gjøre det man har lyst til og ikke være redd for å satse. Det er noe som jeg bærer med meg. Jeg er ikke redd for å gripe nye muligheter eller prøve nye ting, men mine valg er alltid veloverveide.