Rigger familiekonsernet for fremtiden

Nicolai Grieg (35), sønn av skipsreder Elisabeth Grieg, har fått shipping inn med morsmelken. Det maritime genet i familien er sterkt. I godt over 100 år har tradisjonell shippingvirksomhet vært hovedsatsningen. For rundt 30 år siden gikk de også inn i laksemarkedet, og gjennom shipping og laks har familien skapt enorme verdier og mange arbeidsplasser. Grieg-familiens samlede formue (inkludert Grieg-stiftelsen) teller i dag rundt ti milliarder kroner, hvorav Elisabeth Grieg, styreleder i holdingselskapet til Grieg Gruppen, er god for to milliarder.

Nå er konsernets femte generasjon, representert ved blant andre Nicolai Grieg, klar for å ta nye grep i virksomheten for å møte den økende klimautfordringen. Det skal blant annet gjøres gjennom gruppens nye innovasjonsnav, Grieg Edge, som ble etablert i januar i fjor med Nicolai ved roret.

– Shipping er en stor kilde til CO₂-utslipp. Vi er nødt til å se etter nye muligheter inn mot det grønne skiftet og på den måten gjøre oss relevante for fremtiden. Tanken bak Edge er å nettopp ha fokus på bærekraft og innovasjon, og på den måten utvikle en ny forretning, sier Nicolai, som allerede er godt i gang med flere prosjekter.

Skulle ikke starte i familiebedriften

Det er nå fire år siden han gikk inn i familiebedriften, men at det skulle skje var ingen selvfølge. Å få mor og andre familiemedlemmer som kolleger var ikke spesielt fristende for Nicolai da han var ferdig med finansstudiene i Edinburgh i 2010 – han ville gå sin egen vei.

– Jeg hadde ingen ønsker om å starte i familiebedriften etter studiene, det føltes altfor nært. Jeg ønsket å skape noe eget, sier han.

Etter syv år i bank, i Oslo og New York, ledet veien likevel til familievirksomhetens kontorer på Aker Brygge i 2017, hvor han startet i finansavdelingen.

Siden januar i fjor har Nicolai Grieg sittet i sjefsstolen til den nye innovasjonssatsing Edge, så det kan vel sies at han har funnet den gylne middelvei mellom den etablerte familiebedriften og drømmen om å skape noe nytt.

Edge ble opprettet i kjølvannet av at Grieg Gruppen implementerte flere av FNs bærekraftsmål i sin strategi i 2019, samtidig som de fikk en ny sjef i Grieg Maritime Group – tidligere Grieg Star Group, Matthew Duke.

– Matt mente at vi var nødt til å dedikere både tid og ressurser til å skape noe nytt og fokusere på hvordan shippingnæringen skal komme igjennom det grønne skiftet, forteller Nicolai, som trekker Duke frem som et forbilde.

– Man kan ikke ha de samme arbeidsoppgavene som tidligere i tillegg til å skulle tenke nytt. Man er nødt til å sette av tid og ressurser til det. Det har vi gjort med Edge.

Skal elektrifisere Svalbard

Noe av bakgrunnen for den nye satsingen er å få flere virksomhetsområder og redusere risiko.

– Vi må bli mindre avhengig av shippingrater og laksepriser, slik vi i stor grad er i dag. Vi skal starte i det små og bygge bærekraftige satsninger som på sikt kan trekkes inn i kjernevirksomheten, sier Grieg jr.

Og ambisjonene er ikke små. Selskapet jobber blant annet med å bygge verdens første grønne ammoniakkdrevne tankskip, som også skal frakte det grønne drivstoffet fra en fabrikk i Berlevåg til potensielle sluttkunder. Grieg ser for seg at en av disse er Longyearbyen, og på den måten ønsker han å elektrifisere den tidligere gruvebyen på Svalbard med grønn strøm.

– Strømmen på Svalbard kommer i dag i stor grad fra kullkraftverk, hvor overskuddet blir brukt til å varme opp Longyearbyen. Vi ønsker å frakte grønn ammoniakk til Svalbard slik at de kan bruke det som strømforsyning i stedet.

Grieg har teamet opp med motorprodusenten Wärtsilä, og det grønne tankskipprosjektet har allerede sikret dem 46,3 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Planlagt levering av skipet er i 2024.

I forrige uke ble det kjent at Edge også skal samarbeide med Arendals Fossekompani om å produsere ammoniakk.

– Det ultimate målet med Edge er å sørge for at shippingvirksomheten vår blir relevant og bærekraftig i fremtiden. Om det er å lage nye skip eller en ny type drivstoff, det får vi se på, men det er også et mål å bredde ut.

Langsiktige briller på 

Rederieventyret til Grieg har røtter som strekker seg tilbake til 1884, da Joachim Grieg grunnla sitt eget skipsmeglerfirma i Bergen. Fire generasjoner senere styrer Nicolais mor Elisabeth og hennes tre søsken, Per , Camilla og Elna-Kathrine Grieg Gruppen, og nå har altså også generasjonen under inntatt skuta. 

– Hvordan tenker du sammenlignet med generasjonene før deg?

– Jeg tror jeg tenker ganske likt som dem. Langsiktighet er viktig, samtidig kan jeg se for meg at min generasjon må bli mer dynamisk. Jeg tror vi i større grad for eksempel kan ta inn partnere eller selge hvis det føles riktig, vi må ikke nødvendigvis eie noe bare fordi vi alltid har eid det, sier Grieg.

Shippingvirksomhet har vært hovedsatsningen i nærmest alle år, men på 1990-tallet valgte familien å gå inn i laksemarkedet – en satsning som har vært helt eventyrlig de ti siste årene. Laksesatsningen utgjør nå den største delen av det maritime konsernet, både i omsetning og verdi.

Familien eier over 50 prosent av det børsnoterte selskapet Grieg Seafood. Selskapet fikk, som mange andre, juling på børs da coronapandemien slo til på begynnelsen av fjoråret, men har hentet seg noe inn og er nå oppe og snuser på en tosifret milliardverdi.

– Hva er ditt forhold til verdiene dere skaper?

– Vi er alltid blitt opplært til at vi forvalter verdiene til neste generasjon. Det har alltid vært fokus på å skape vekst, ikke forbruke, sier Nicolai. 

Ett unntak er familievirksomhetens veldedige stiftelse, Grieg Foundation, som siden etableringen i 2002 har delt ut 700 millioner kroner.

– Barn og unge samt utdannelse står sterkt der. Vi har også gitt bidrag til kulturprosjekter på Vestlandet, noe min bestefar har vært pådriver for. Som bergenser mener jo han at alle midler til kultur går til Oslo, så da må noen demme opp for det.

– Flinke til å være venner utenfor styrerommene

I dag jobber tre generasjoner i milliardvirksomheten: Per Grieg senior på 89 år og hans fire barn, og nå er tre av seniors barnebarn også representert, Nicolai inkludert. 

– Hvordan er det å jobbe tett på med familie?

– Det er veldig gøy mye av tiden, men det er også stunder hvor det kan være utfordrende. Det å skulle samarbeide med familien om hvordan man skal jobbe og drive et selskap, og samtidig skal man spise søndagsmiddag sammen – det er en fin linje. Jeg har vel følt på det i likhet med tidligere generasjoner og sikkert de fleste familiebedrifter der ute.

Men familien er flinke til å være venner utenfor styrerommene, selv om de kan være uenige, presiserer han.

– Det er et stort samhold i familien, noe min mormor stod i bresjen for. Hun sa alltid “dere kan gjøre hva dere vil, men dere skal være venner”.

Men selv om du heter Grieg og sitter med en eierandel, gir det ikke automatisk innpass på bedriftens lønningslister. Her stilles det krav til de 13 femtegenerasjonsarvingene som kan tenke seg en arbeidsplass i milliardkonsernet.

– Det har alltid vært viktig at man har en relevant bakgrunn og erfaring. Det kan være av interesse for gruppen å ta dem inn hvis man er kvalifisert og det er et behov, og ikke minst at man selv har lyst, sier Nicolai.

Ikke lenket fast

Selv om Nicolai innrømmer at det var skummelt å satse på noe nytt, angrer han ikke et sekund på at han takket ja til å lede nysatsningen Edge. 

– Å starte noe nytt og ikke helt vite hvordan man skal ta det første steget, var definitivt utenfor min komfortsone, men det tror jeg bare er sunt. Det har vært, og er fortsatt, utfordrende, spesielt med corona som gjør at man ikke får møte mennesker på samme måte, men også veldig givende. Det å skape noe driver meg, i tillegg til å møte og jobbe sammen med flinke mennesker som brenner for en idé.

Og selv om Edge-sjefen ikke ser for seg noen annen stilling i nærmeste fremtid, er det fint å vite at det er mulig å gå en annen vei hvis man vil, forteller han.

– Broren min sluttet nylig for å starte i SOS-barnebyer, så han har bevist at det er mulig å slutte hvis man vil – man blir ikke fanget her, sier Nicolai med et smil.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Min mor har flere ganger sagt “man skal kunne litt om mye, og mye om litt”. Det går på at man skal ikke fokusere kun på én ting, man må evne å kunne litt om det meste. På den måten ser man bedre det store bildet, det er noe jeg har forsøkt å leve etter.