Helse-Norges nest mektigste kvinne

Det sier Cathrine Marie Lofthus, administrerende direktør i Helse Sør-Øst, da vi møtes på hennes kontor sentralt i Oslo en solskinnsdag i oktober. For selv om det nå nærmer seg åtte måneder siden regjeringen innførte de strengeste og mest inngripende tiltakene Norge har sett i fredstid, sitter opplevelsene fremdeles sterkt i minnet.

– Jeg satt her på dette kontoret og jobbet en onsdag kveld – onsdagen etter den 12. mars – og skjønte på kontaktene i vårt system at forsendelsene med smittevernutstyr som vi skulle få bare ble mindre og mindre, minnes Lofthus.

Plutselig var en hel verden på utkikk etter smittevernutstyr, samtidig som nedstengingen bidro til mindre produksjon i land som lager utstyret. Redusert mobilitet verden over endret også fraktmarkedet, fordi mange varer vanligvis fraktes i buken på passasjerfly som nå stod på bakken. Det førte til større trykk på cargofly.

– Vi fikk ikke tak i nok utstyr. Jeg hadde kontakt med Utenriksdepartementet og skjønte at vi måtte begynne å ordne med fly selv. Jeg ringte min direktør på IKT i åtte–ni-tiden den kvelden og sa: “Rune, du har fått deg ny jobb. I morgen skal du begynne å leie fly,” forteller Lofthus lattermildt, og røper at hun kan kreve mye av sine ansatte.

– Jeg er nok konkurransepreget og liker å oppnå resultater og sette ambisiøse mål, sier hun.

– Surrealistisk

Lederstilen ser i alle fall ut til å fungere for å oppnå resultater. For allerede klokken syv morgenen etter hadde hun samlet et team, som inkluderte representanter fra blant annet Utenriksdepartementet (UD) og Avinor, på kontoret på Grev Wedels plass 5 i Oslo sentrum. Klokken 11 på formiddagen hadde hun signert sin første avtale om flyleie, og tre dager etter landet første forsendelse i Norge med millioner av munnbind.

– Sånn måtte vi operere for å få hjem utstyr. Da tok vi beredskapsbeslutninger og tenkte ut av boksen. Det har vært helt avgjørende for Norge, sier Lofthus.

– Var du komfortabel med å ta de beslutningene på så kort tid?

– På en måte følte jeg at det var veldig spesielt og surrealistisk. Samtidig var jeg så tett på at jeg mente at det var det eneste gangbare alternativet. Vi hadde god støtte fra Avinor og UD, og et godt team som visste hva de drev med. Som leder trengte jeg bare å “vanne” teamet innimellom. De skjønte alle hvor viktig dette var, sier hun.

Ordningen hun forvaltet ble til slutt nasjonal, og hun har ledet den på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– Vi har tatt inn smittevernutstyr for kommuner og sykehus over hele landet, sier Lofthus, som forteller at hun til tross for stort ansvar og press ikke har lidd av søvnløse netter.

– Jeg sover såpass lite at når jeg sover, da sover jeg, sier hun med et bredt smil.

Gjennom sjefsrollen i Norges største regionale helseforetak leder Lofthus til daglig rundt 80.000 ansatte i 11 helseforetak, som igjen sørger for spesialisthelsetjenester til tre millioner mennesker i regionen. I fjor omsatte Helse Sør-Øst for i underkant av 87 milliarder kroner.

– Den aller mest krevende delen av jobben

49-åringen, som selv er autorisert lege, samt har høyskoleutdannelse innen økonomi og administrasjon, forteller at helseforetaket hun leder også fikk ansvar for å bygge opp hele det norske helsevesenets lagre for legemidler og testutstyr.

Men det stopper ikke der med tunge verv og oppdrag. I høst overtok nemlig firebarnsmoren lederstolen i Beslutningsforum for nye metoder; et norsk statlig organ som skal fatte beslutninger om innføring av nye undersøkelses- og behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten. Typiske saker som behandles i Beslutningsforum er knyttet til innføring av nye legemidler, som ofte kan være svært dyre.

– Å sitte i Beslutningsforum er den aller mest krevende delen av denne jobben. Jeg er veldig glad for at vi er et demokrati. For Stortinget i Norge har behandlet og ment noe om dette i en årrekke, og sagt hvilke kriterier vi skal bruke når vi prioriterer, sier Lofthus og tilføyer: – Men til syvende og sist er det slik at vi tar beslutninger på gruppenivå, og jeg vet at dette handler om enkeltmennesker og enkeltskjebner. Noen ganger gjør det vondt langt inn i hjerteroten når vi ender med å si nei til ting vi vet har betydning for enkeltmennesket.

Avgjørelsene i Beslutningsforum, som består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene, er nemlig bindende for alle som yter offentlige spesialisthelsetjenester.

– Ingen ønsker å bli kritisert

– Jeg har tidligere fått spørsmål om det er noen beslutninger jeg angrer på, og det er det egentlig ikke. Beslutningene kan alltid diskuteres i etterkant, men de må ses i konteksten av den situasjonen man stod i. Og da mener jeg det hadde vært verre å ikke ta en beslutning, og ikke handle der og da. Det beskriver egentlig coronaperioden godt. Fordi det hadde vært verre om vi ikke tok beslutninger. 

– Man skal tåle endel kritikk i din rolle?

– Det må man nok generelt som leder i helsevesenet, og spesielt som leder i Beslutningsforum. Det er vanskelige og krevende prioriteringer vi gjør hele veien.

– Hvordan takler du kritikken?

– Jeg synes selvsagt det er tøft. Det er ingen som ønsker å bli kritisert. Heller ikke jeg. Men det er en del av jobben, og noe man er klar over når man sier ja til stillinger som dette. Det går greit. Men jeg har også barn som leser avisen og følger med, og de kan kanskje synes det er litt tøft. Da snakker vi om det, og så skjønner de at det ikke alltid er slik at alle sider av en sak kommer frem i mediene.

Se hele Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner

Men til tross for mange tøffe beslutninger og situasjoner er Lofthus vant til, og ønsker, å utfordre seg selv.

– Det har alltid stått klart for meg, gjerne i diskusjon med min far, at jeg ikke sier nei til utfordringer. Det har nok vært med å prege meg, og gjort at jeg har grepet de mulighetene jeg har fått i min yrkesaktive karriere, sier Lofthus, som selv vokste opp i “et trygt og godt hjem” i Nittedal med mor, far og lillesøster.

Arvelig eller mutasjon?

Det var kanskje ikke lett å forutse at nittedølingen en dag skulle bli den nest mektigste kvinnen i Helse-Norge, men noen frempek var det nok. Hun fikk nemlig stor interesse for realfag og analytisk tenkning gjennom sin far som jobbet som ingeniør, og med en mor som var sykepleier, var det kanskje ikke så rart at hun søkte seg til helsevesenet. Samtidig har det alltid vært naturlig for Lofthus, som eldst i søskenflokken, å ta ansvar og styring, noe som ser ut til å kommet godt med i de ulike lederstillingene.

– Men folk lurer gjerne på hvordan man blir som deg, som takler både topplederjobb, viktige verv og fire barn. Er det arvelig tror du, eller er det en slags mutasjon?

– Det var et morsomt spørsmål. Det har jeg ikke fått før, sier Lofthus og ler. – Jeg er ikke sikker på at det er arvelig, men jeg tror det har noe med engasjementet mitt å gjøre. Jeg er en person som ekstremt lett lar meg engasjere. Når jeg lar meg engasjere så lett, gir det mye energi og glede i det jeg holder på med. Det gjør også at jeg er interessert og setter meg inn i saker og ting, både på jobb og privat, sier Lofthus.

Hun forteller at de ofte har familieråd hvor de blant annet snakker om hvor mye mor jobber og hvordan de skal løse utfordringer. Hun sier de har vært helt avhengige av at de tre eldste sønnene, som nå er ungdommer, har stilt opp og bidratt gjennom å blant annet passe på “attpåklatt”-søsteren som kun var ett år gammel da mor i 2015 begynte i lederstillingen i Helse Sør-Øst.

– Andre ville prioritert annerledes, og det har jeg full respekt for. Vi har funnet vår måte. Men av og til har jeg skikkelig dårlig samvittighet når jeg må ringe og si at jeg ikke kommer meg fra jobben. Men sånn blir det noen ganger, og da må man prøve å ta det igjen på andre måter, i andre anledninger. Men kommer jeg hjem tidlig en dag, hvilket skjer altfor sjelden, da er det veldig hyggelig å høre barna si “nei men mamma, er du hjemme nå?” Det varmer veldig, sier Lofthus.

Slipper seg løs til Kygo

– Kobler du noen gang av?

– På en måte er dette en jobb hvor man er på 24/7. Samtidig tenker jeg at alle mennesker må ha måter å koble av på. For meg er det å ta en joggetur en veldig fin måte å gjøre det på. Det å sette musikken på høyt og synge og danse gjør meg alltid lykkelig. Vi mennesker hadde vært fattige uten musikk. Jeg får fortsatt min yngste datter til å vrikke seg på dansegulvet med meg. Det gir glede.

– Hva slags musikk setter du på da?

– Det kan være alt mulig rart, men nå er det gjerne det de eldste barna hører på, fordi det hører hun yngste på også. Da må mamma prøve å henge litt med i svingene. Du må ikke spørre meg om navn, fordi jeg er så heldig at jeg bare kan sette på en spilleliste. Men jeg har iallfall fått med meg noen av disse norske artistene, som Kygo og Astrid S.

Men det er ikke bare dans og musikk som gir sjelero. På hytta kobler også toppsjefen av, gjerne med litt plenklipping.

– Å dra på hytta og samle familien synes jeg er fantastisk deilig. Å sitte og se på sjøen eller klippe gresset for den slags skyld synes jeg kan være utrolig befriende, sier Lofthus.

– Kvantesprang på digitale løsninger

Det er ingen tvil om at 49-åringen har nok å henge fingrene i om dagen. Og noe av det som engasjerer henne spesielt mye, er prosessen med å digitalisere helsevesenet.

– Hvis vi ser på SSBs fremskrivninger som viser flere eldre og færre yngre, blir det ikke bærekraftig hvis vi ikke klarer å drive helsetjenesten på nye måter i fremtiden. Fordi da må hver tredje ungdom inn i helsevesenet, og det går ikke. Vi må digitalisere og finne nye måter å levere helsetjenester på, og jeg tror pasienter ønsker det også, sier Lofthus.

Som en rekke andre bransjer har også det offentlige helsevesenet opplevd at digitaliseringen har skutt fart i år.

– Vi har tatt et kvantesprang på digitale løsninger. Vi har tidligere strevd og brukt tid på å få sykehusene til å ta i bruk videokonsultasjon for eksempel, og nå under pandemien har vi fått takten på videokonsultasjon opp på et nivå vi aldri har vært i nærheten av før. Dette er det også mye godt smittevern i.

– Hva er den største utfordringen dere står overfor for å få implementert nye digitale løsninger i det offentlige helsevesenet?

– Jeg tror det er mange faktorer. Fordi vi har vært i en beredskapssituasjon nå under coronapandemien, har vi kunnet gjøre hasteanskaffelser i stedet for å gå gjennom lange anskaffelsesprosesser. Men vi har vært mindre flinke på involvering og ikke fått drøftet alle mulige løsninger. Det er flott at vi i Norge har lov om offentlig anskaffelse, høringsprosesser og involvering i alle ledd. Men det er også forhold som gjør at ting tar lengre tid. Nå har vi lært at vi kanskje kan bli flinkere på å gjøre dette litt raskere i fremtiden, selv om vi ikke står i en beredskapssituasjon, sier Lofthus.