Tar sykehusdriften inn i fremtiden

Da Kjerstin Fyllingen startet som administrerende direktør ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i 2013, ble hun overrasket over hvor langt etter helsevesenet lå i den teknologiske utviklingen. Sykehuset brukte fremdeles faks og personsøkere, og tungvinte manuelle arbeidsrutiner.

– Da jeg kom fra det private næringslivet hadde jeg lite erfaring fra sykehus, men så at organisasjonen jobbet tungtvint og manuelt, med tunge fagsystemer til grunn. Her hadde vi et stort potensiale til å utnytte teknologi bedre. Det kjennetegner sykehus i dag også, og det gjør det vanskelig å få god informasjonsflyt, sier Fyllingen til Kapital.

Fra privat til offentlig

Med utdannelse innen økonomi og ledelse har Fyllingen lang og bred erfaring fra lederroller innen økonomi, regnskap, IT og forsikring blant annet hos DNB, Vital Forsikring og Tryg Forsikring. Hun er også styremedlem i Landbruksforsikring, Fana Sparebank og Giek kredittforsikring, og har tidligere vært i styret i NSB-konsernet. Fyllingen forteller at det var tilfeldigheter som førte til at hun endte opp som administrerende direktør ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen.

– Jeg hadde lyst å være leder hvor jeg kunne få bruke min lederkompetanse, og så tilfeldigvis denne jobbannonsen i Bergens Tidende. Jeg tenkte det kunne være spennende med min bakgrunn. Det å kunne bruke min lederkompetanse i et sykehus var meningsfylt for meg og denne kombinasjonen gjorde at jeg fikk jobben, forteller Fyllingen, som beskriver seg selv som forretningsorientert, målrettet, drivende og løsningsorientert på LinkedIn-profilen sin på nett.

Under hennes ledelse har Haraldsplass Diakonale Sykehus blitt et av landets mest moderne sykehus. De fleste ansatte har fått smarttelefoner, sykehuset har storskjermer med sanntidsdeling av informasjon, og moderne legemiddeltraller skal ha skapt bedre flyt i tjenestene for pasientene.

40 prosent kutt i antibiotikabruken

Samtidig har sykehuset gjort gjennomgripende endringer i hele organisasjonens arbeidskultur, og kan nå høste gode resultater etter mange års systematisk forbedringsarbeid. Blant annet er sykehuset et av få sykehus i Norge som klarte å nå det nasjonale målet om å kutte kraftig ned på antibiotikabruken for å hindre dødelige infeksjoner.

Multiresistente bakterier, som ikke lar seg stoppe av antibiotika, er en av de største helsetrus-lene vi står overfor, ifølge Verdens helseorganisasjon. Klarer vi ikke å snu denne trenden, kan selv helt vanlige infeksjoner bety døden. Blant tiltakene norske myndigheter satte i gang for å bekjempe denne utviklingen, var å kutte ned på sykehusenes bruk av antibiotika.

Allerede i 2017 nådde Haraldsplass Diakonale Sykehus målet – tre år før fristen – og har siden 2012 kuttet 40 prosent av bruken av bredspektret antibiotika. Dette til tross for at de allerede i 2012 var blant sykehusene som brukte minst antibiotika.

Tryggere: Den nye legemiddeltrallen har en PC, som gjøre det mulig å blant annet gå gjennom journal sammen med pasient og pårørende i sanntid. Foto: Haraldsplass Diakonale Sykehus

Vant pris

Resultater som dette gjør at Haraldsplass i dag er på topp i nasjonale kvalitetsmålinger, og i høst mottok sykehuset Forbedringsprisen av helse- og omsorgsminister Bent Høie på Pasientsikkerhetskonferansen på Gardermoen. Det var da første gang prisen gikk til et helt sykehus, med alle sine ansatte.

Siden 2014 har Helsedirektoratet delt ut prisen til enkeltpersoner eller team i helsevesenet som har utmerket seg innen kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet eller arbeidsmiljø.

Vi fikk pris fordi vi var det sykehuset som hadde forbedret seg mest i perioden. Det var basert på helt objektive, målbare parametere.

Kjerstin Fyllingen, adm. dir. Haraldsplass Diakonale Sykehus

– Vi fikk pris fordi vi var det sykehuset som hadde forbedret seg mest i perioden. Det var basert på helt objektive, målbare parametere. Vi blir aldri helt ferdig, men vi er på vei. Vi fokuserer på det vi kan forbedre oss på, og så jobber vi systematisk med dette, sier Fyllingen.

Resultatene som ble vektlagt inkluderte blant annet en reduksjon i pasientskader med 29 prosent fra 2012 til 2018, ingen alvorlige pasientskader i Global Trigger Tool-undersøkelsen siden 2011, samt en reduksjon i andel korridorpasienter fra 3,6 prosent i 2012 til 0,5 prosent i dag.

Finansierte nytt sykehusbygg

Under sin ledelse har Haraldsplass også klart å løse utfordringene sykehuset skal ha slitt med i årevis, nemlig å sikre nødvendig bærekraft til å bygge nytt sykehus og bli kvitt korridorproblematikken.

– Da jeg begynte var sykehuset ganske slitt, med en bygningsmasse fra 1940- og 1970-tallet. Det var allerede planer om å bygge nytt sykehus, eller rehabilitere det gamle, men finansieringen var problemet. Haraldsplass er et privat, ideelt sykehus finansiert av det offentlige. Skulle vi finansiere dette, måtte vi derfor bære mye av denne kostnaden over driften. Det var utfordringen, forteller Fyllingen.

Det nye hovedbygget og akuttmottaket ved Haraldsplass Diakonale Sykehus åpnet i oktober 2018. Bygget kostet 723 millioner kroner og skal være et av landets mest moderne sykehusbygg.

Flere geriatere: Fyllingen mener fokuset på geriatri som fag må forsterkes nasjonalt, for å kunne møte den demografiske utviklingen. Foto: Haraldsplass Diakonale Sykehus

Bruker smarttelefon

Ny teknologi er en stor del av den moderne driften ved Haraldsplass. Et av tiltakene Fyllingen innførte, var smarttelefon til de fleste ansatte for å enkelt kunne dele informasjon i sanntid, samt forsterket satsningen på å kunne benytte trådløs og mobil teknologi i sykehuset for å møte fremtidens behov.

– Vi har tatt i bruk digitale løsninger som vi vet andre sykehus ønsker å ta i bruk også, og det at alle yrkesgrupper bruker disse digitale verktøyene hos oss er en bevisst strategi. Helse Vest IKT har også bygd et mer lettvekst IT-system som er enklere å bruke i den daglige driften, og som vi er pilot for, forteller Fyllingen og tilføyer: – Piloten vi har hos oss skal etter hvert rulles ut i resten av sykehusene i Helse Vest.

Hun forteller at de ansatte gjennom mobilen kan få informasjonen de trenger i sanntid. Dette gjelder alt fra leger til renholdere, og man får kun tilgang til den informasjonen man trenger for å gjøre deler av jobben sin.

Adm dir ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, Kjerstin Fyllingen Foto: Haraldsplass Diakonale Sykehus

Økt pasientsikkerhet

Renholderen vil i sanntid for eksempel kunne finne ut via mobilen hvilke rom som skal rengjøres og hvilke som fremdeles har pasienter boende. Da sparer renholderen tid ved å slippe og gå til vaktrommet for å få informasjonen der, da det ofte er store avstander på sykehus, forklarer Fyllingen.

– Man får også oversikt over hvem som har ansvar for den enkelte pasienten. Det går på system og struktur, og fører til større pasientsikkerhet. Alle vet hvem som har ansvaret, og om man trenger informasjon, vet man hvem man skal kontakte.

Fyllingen mener informasjonsdeling gjennom ny teknologi er et av de store potensialene for å forbedre sykehusdriften i Norge.

– Teknologi må hjelpe oss å få til en bedre samhandling rundt den enkelte pasient. Som pasient skal du slippe å fortelle den samme historien hele veien. Informasjonen du ønsker å dele skal bli delt.

Fyllingen mener dette vil gi bedre flyt og redusere unødvendig venting på informasjon mellom de som har ansvar for pasienten på de forskjellige nivåene.

Moderne legemiddeltralle

Ved Haraldsplass har de også tatt i bruk en moderne legemiddeltralle ved bruk under legemiddelutdeling.

– Tanken er at vi skal få mer tid med pasienten og involvere pasienten mer, sier Fyllingen.

Hun forklarer at sykepleierne tidligere gjorde klar medisinene på medisinrommet, og at en annen sykepleier kom for å kontrollere disse.

Det vil gjøre det mulig å gå gjennom for eksempel røntgenbilder og journal sammen med pårørende og pasient i sanntid.

– Nå tar vi denne dobbeltkontrollen sammen med pasienten i stedet for at sykepleier nummer to sjekker at det er riktig. Nå må hver enkelt pasient gå igjennom sine egne medisiner sammen med sykepleier. Dette er under implementering i sykehuset nå.

Hun forklarer at dette bidrar til at de unngår feil, og pasienten får en trygghet ved å snakke sammen med sykepleier.

– Det er ikke nødvendigvis så mye tid spart, men det er tryggere. Det kan også redusere svinn. Hvis pasienten får tildelt paralgin forte for eksempel, men ikke føler behovet for det, så behøver man ikke åpne pakningen med denne tabletten, og den kan brukes en annen gang.

Den nye legemiddeltrallen har også en PC med tilgang til blant annet pasientjournaler.

– Det vil gjøre det mulig å gå gjennom for eksempel røntgenbilder og journal sammen med pårørende og pasient i sanntid. Vi mener dette vil kunne gi en bedre og tryggere prosess, sier Fyllingen.

Eldrebølgen

Hun forteller at de har hatt fokus på demografiutviklingen med flere og eldre pasienter, og at de nye, digitale verktøyene de har tatt i bruk er en del av forberedelsen til å møte dette.

– Men det er likevel bare arbeidsverktøy. Vi er et lokalt sykehus, noe som betyr at vi må tenke helhetlig pasientbehandling. Vi må jobbe med kommunikasjonen med pasient, mellom ansatte og ut mot kommuner og andre samarbeidspartnere. Vi må jobbe tverrfaglig.

Det er mye å hente på å bruke teknologi og digitale løsninger i stedet for å frakte pasienter inn til sykehuset.

Fyllingen ønsker større samhandling med kommunene, for å kunne gjøre mer behandling av pasienten i nærheten av der pasienten er, og å redusere unødvendige sykehusinnleggelser.

– Det er mye å hente på å bruke teknologi og digitale løsninger i stedet for å frakte pasienter inn til sykehuset. Her er det også mulig å gjøre kontroller med gode elektroniske verktøy.

Hun trekker blant annet frem video- og sensorteknologi, samt bil med mobilt røntgen som kan dra til sykehjem, slik at personen slipper å dra inn til sykehuset.

– Vi har dette tilbudet, men finansieringen er dårlig. Vi har fått til en spleiseordning mellom kommuner og sykehus fordi dette er en løsning vi tror på. Vi må prioritere, sier Fyllingen, som etterlyser enda mer innovasjon i helsesektoren for å løse utfordringene de står overfor.