Gjør gull av fiskeslo

Slik lyder Roger Hofseths råd til unge gründerspirer. 45-åringen fra Ålesund er selv gründer, majoritetseier og direktør i Hofseth BioCare, det norske biotekselskapet som ble en av fjorårets børsvinnere med en oppgang på bortimot 270 prosent i løpet av 2019.

– Det å være gründer blir litt glorifisert i dag. Alle skal bli det, men ingenting kommer gratis. Du må være på hele tiden. Noen liker det og noen liker det ikke. Jeg har tenkt mange ganger på hvor travelt det må være å bo sammen med folk som oss, men det er det som må til i dag. Konkurransen er tøff. Konklusjonen er vel egentlig at jeg ikke anbefaler noen å bli gründer, sier Hofseth og ler høyt, før han justerer seg litt: – Neida, men man må være forberedt.

Blant Norges rikeste

Gründertilværelsen har uansett gjort Hofseth styrtrik. Ifølge Kapitals beregninger har han i skrivende stund en formue på rundt en milliard kroner, til tross for at Hofseth BioCares aksjekurs har falt med over ti prosent så langt i 2020. I tillegg til biotek-aksjene eier han blant annet 45 prosent av det unoterte fiskeforedlings- og oppdrettskonsernet Hofseth International, hvor han også er direktør. Det betyr at sunnmøringen foreløpig ligger godt an til å rykke inn på Kapitals liste over Norges 400 rikeste i år, mens han i fjor ikke kom med. Da hadde han “bare” en anslått formue på rundt 725 millioner kroner.

Svimlende verdier til tross, Hofseth mener selv at han er en “enkel kar med enkle drømmer”.

– Du spurte meg tidligere om jeg har noen store drømmer, sier Hofseth til Kapitals utsendte idet han roter rundt i en av kassene med fiskeavskjær under omvisningen på filetfabrikken hans i Ålesund sentrum. Han trekker opp et langt stykke fiskeskinn som han holder opp foran brystet sitt, og som nå ligner mest på et slags marinbiologisk slips.

– Jeg har ingen store drømmer, men jeg drømmer om å få sydd en dress av fiskeskinn, sier Hofseth, uten å fort trekke en mine.

– Spøker du med meg nå?

– Nei, jeg mener det helt seriøst. Vi holder på å undersøke hvordan vi kan få det til, sier gründeren, og kaster fiskeskinnet tilbake i kassen før han fortsetter omvisningen.

Utnytter hele fisken

Det er imidlertid ikke klær Hofseth i all hovedsak vil skape av fiskerester. Det uttalte hovedmålet til Hofseth BioCare er å tilby “høyverdi biomarine ingredienser til humant konsum” fremstilt av avskjær og restråstoff fra oppdrettsnæringen.

Selskapet, som i skrivende stund har en markedsverdi på rundt 2,6 milliarder kroner på Oslo Børs, utvinner nemlig lakseolje og protein fra fiskeavskjæret, samt kalsium fra fiskens bein. Dette selges blant annet som kosttilskudd i form av tabletter og proteinpulver.

Selskapet har hittil gått med underskudd, men Hofseth håper de skal klare å snu skuten i år.

– Vi satser på å levere overskudd i år, men jeg har tatt feil før.

Nå håper selskapet at canadiske helsemyndigheter i løpet av noen måneder vil godkjenne forskningsresultatene deres, samt påstanden om at deres fiskeprotein fører til økte hemoglobinverdier og kan bistå med å bekjempe anemi. Noe som vil kunne bidra til å få fart på salget.

– Vi ser ingen grunn til at vi ikke skal få denne godkjenningen. En slik godkjenning vil få produktene våre inn i en helt ny og enda mer verdifull kategori, sier gründeren. Han anser Hofseth BioCare som en diamant blant sine egne virksomheter, spesielt med tanke på bærekraft.

Bærekraft og optimal utnyttelse av naturressurser er selskapets kjerneverdier, og gjennom deres prosesser skal hele 99 prosent av skinn, rygg og hode fra oppdrettslaksen være brukt.

Dette har vekket interesse i utlandet, og i fjor annonserte Hofseth BioCare en intensjonsavtale med Nestlé-eide Garden of Life, som er det største helsekostselskapet i USA.

– Vi brukte ni måneder på dokumentasjonen til Garden of Life, for å få alt godkjent. Vi har kun ASC-godkjent fisk, og laksen er økologisk, forteller Hofseth.

Selskapet har også signert en intensjonsavtale om å bygge en fabrikk i Miami sammen med oppdrettsselskapet Atlantic Sapphire.

I tillegg skal det være snakk om mulig børsnotering i Nord-Amerika.

– Vi har lekt litt med tanken om å liste oss i USA, men det er foreløpig ikke noe konkret. Vi er et ESG-selskap, så vi prøver å implementere de tingene først, og sørge for at vi har begynt å jobbe med dokumentasjonen slik at vi faktisk kan liste oss i USA. Jeg er åpen for alt, men mitt fokus er å få til det vi jobber med først. Jeg ser ikke på børskursen, og egentlig bryr jeg meg heller ikke så mye om den går opp eller ned. Jeg vet at dette blir en suksess. Spørsmålet er bare hvem som skal bli med, sier Hofseth.

– Helt galskap

Men veien til å snuse både på børsnotering i USA og Kapitals liste over landets 400 rikeste har vært lang, og ikke uten utfordringer.

I 2004 startet han sitt eget fiskeforedlingsselskap og kjøpte et nedlagt meieri i Syvde utenfor Ålesund som ble gjort om til fabrikk.

– Sett i ettertid var det egentlig helt galskap. Vi kjempet lenge for å få finansiering. Alle mente det å drive foredling i Norge ikke var lurt, og mange mener fremdeles det i dag. Jeg er sterk i troen på at vi har en merkevare her i Norge, og at dette med automatisering går så fort at innen fem år er arbeidsstokken halvert, samtidig som produksjonen går opp.

Hofseth mener også man ikke skal undervurd­ere viktigheten av produktforståelse i alle ledd, noe han etter flere tiår i næringen selv har fått.

– Det er ikke så mye jeg kan noe om, men fisk, det mener jeg selv at jeg kan litt om, sier Hofseth.

Sunnmøringen startet arbeidskarrieren i fiskenæringen allerede som tolvåring. Ikke fordi han måtte i arbeid, men fordi han skulle bistå på en fiskesjark som hadde behov for ekstra mannskap en sommer.

– Da jeg vokste opp på Ellingsøya, var det kanskje femten bedrifter der. Det var forferdelig enkelt å få seg jobb. Ville du jobbe, så fikk du det. Det var da silden begynte å komme tilbake igjen, minnes Hofseth.

Det var hans eldre bror som hadde fått nyss om jobben, og fikk sin arbeidsvillige lillebror ombord på sjarken sommeren 1987.

– Jeg husker veldig godt skipperen. Han var fra Gloppen i Sogn, like bred som han var høy, og med kinnskjegg helt ned hit, forteller gründeren mens han illustrerer skjeggets lengde. – Han var en skikkelig tøffing. Jeg husker at jeg fikk mye kjeft, men da sommeren var over, hadde vi gjort det veldig bra. Det var helt ragnarok på fisk den sommeren. Jeg skulle egentlig bare få en kvart lott, men da jeg kom inn til eieren av båten fikk jeg full lott. 42.586 kroner fikk jeg utbetalt. Det var mye for en tolvåring for fire–fem ukers arbeid. Da fikk jeg smaken på det, sier Hofseth og smiler bredt.

Rastløs

Deretter skal det ha gått slag i slag – både med jobb på fiskebåter og utdannelse – noe som ikke skal ha vært like enkelt å kombinere.

– Da jeg gikk på handelsskolen, kranglet jeg mye med læreren om fravær. Forskjellen på mitt fravær og andres fravær var at jeg jobbet på båt. Jeg hadde greie karakterer på skolen, men klarte ikke å sitte stille. På slutten av året stakk jeg på sjøen for å jobbe, men da jeg kom tilbake på høsten, fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde bestått.

Da skal en ung Hofseth ha dratt rett til rektor og gitt klar beskjed om at dette kunne han ikke finne seg i.

– Jeg spurte hva rektor tjente i fjor, noe han selvsagt lurte på hva jeg hadde med å gjøre. Jeg svarte: “Du tjener 380.000 kroner i året. Jeg har over 400.000 kroner. Jeg har gjort alt skolearbeidet, fått karakterene mine, deretter dratt til sjøs, og nå betaler jeg skatt. Er det riktig at jeg ikke skal få bestått på grunn av det fraværet?” Jeg mener å huske at jeg fikk bestått etter å ha truet med å gå til VG eller noe sånt, humrer Hofseth, som synes tiden som fisker var “vanvittig interessant”.

– Om alt hadde gått til skogen i morgen, hadde jeg begynt som fisker igjen på dagen. Men jeg må kanskje slanke meg litt, fordi nå er BMI-kravet på 35. Men jeg er på vei ned, og har allerede slanket meg ti kilo. Det er ikke langt fra at jeg kan komme inn på båten, sier Hofseth lattermildt. Han røper at han har trent styrke med personlig trener i over et år, mens den eneste idretten han skal ha drevet med før dette var “håndbak på dans”.

– Du trivdes såpass godt på fiskebåt?

– Ja, men det er ikke bare på grunn av pengene. Det er spenningen og adrenalinet. Du vet aldri helt hvordan det kommer til å gå. Den spenningen synes jeg var helt fantastisk.

– Hvordan er egentlig livet på fiskebåt? Kan du beskrive det for oss som aldri har opplevd det?

– Nei, da får du ikke penger da, flirer Hofseth. – Du kan gjøre det enormt bra. Vi fikk 200.000 kroner på seks–syv uker. Det er klart at det er mye for en 18-åring. Vi tjente godt på kort tid. Mange av de andre kom hjem og spanderte på damene. De så at damene var for fine for dem, så de åpnet lommebøkene sine. Det ble fort tomt til neste tur. Det var mange slike, men jeg brukte ikke opp pengene mine, jeg sparte.

– Hva sparte du til?

– Jeg drømte om å starte mitt eget. En jeg gikk sammen med på handelsskolen, påstår at jeg allerede den gang skrev i en skoleoppgave at jeg skulle starte Hofseth International. Det husker jeg ikke selv, men jeg husker å alltid ha drømt om å starte for meg selv. Da min bror startet eget firma i 1993 med handel av fisk, så jeg at det var mulig.

Året Hofseth fylte 25 år gikk drømmen i oppfyllelse. Da startet han med kjøp og salg av fisk. Tre år senere, i 2004, startet han altså sitt eget fiskeforedlingsselskap og kjøpte det nedlagte meieriet som ble gjort om til fabrikk, og i 2008 gikk han sammen med Seafood Farmers of Norway og etablerte Hofseth International, som han i dag eier 45 prosent av.

Den store milepælen kom likevel først ved oppkjøpet av Fjordlaks Aqua i 2016, som i dag heter Hofseth Aqua.

– Det ble første steget mot å få eget råstoff, der man kan styre kvalitet og sørge for best mulig råstoff med den beste historien for markedet, forteller Hofseth.

Lokal verdiskapning

Konsernets strategi har vært å holde mest mulig av verdiskapningen innen oppdrett i Norge.

– Foredling i Norge er viktig. Vi må bruke hele fisken, og det må legges til rette for økt foredling her til lands. Pr. i dag gjøres det ingenting, sier Hofseth.

Selskapet hans videreforedler både laks og ørret, og har en total foredlingskapasitet på 100.000 tonn råstoff på sine tre fabrikker på Sunnmøre; Ålesund, Valderøy og Syvde. Hofseth har med det blitt en av Europas største lakseforedlere.

I fjor omsatte sjømatkonsernet Hofseth International for cirka 4,2 milliarder kroner.

– Hva har suksessen betydd for deg?

– Det har ikke betydd så veldig mye. Du kan spørre de fleste jeg kjenner; jeg er akkurat samme karen. Jeg har ikke forandret meg noen ting. Jeg har de samme kompisene jeg alltid har hatt, og alltid kommer til å ha. Jeg har hus, hytte, bil og båt – alt jeg trenger. Jeg er en forferdelig enkel kar. Jeg har ingen store, svevende drømmer, og er ikke komplisert. Det får de andre laksefolkene ta seg av, sier Hofseth og smiler lurt.

Bringebærbonde

Men noen mindre drømmer, det har han. En av disse skal ha dukket opp etter at han kjøpte et nedlagt småbruk for å unngå utbygging på tomten, da gården tidligere hadde vært i familien. For som nære kolleger kan fortelle til Kapital, skal Hofseth være en idémaskin uten sidestykke.

– Han har sikkert ti–femten nye ideer hver dag, sier markedssjef i Hofseth BioCare, Kai Morten Thuen. Utfordringen er, ifølge Thuen, å få sortert hvilke ideer man bør gå videre med, og hvilke som kan skrotes.

Hva gården angår, utelukket Hofseth ideen om dyrehold rimelig kjapt selv, da “det ville krevd for mye tid og ressurser”.

– Jeg begynte å Google og fant ut at bringebær er tingen her i området. Jeg har forstått at bæret kan overleve miljøendringer og at vi faktisk har underproduksjon av bær i Norge, forteller en tydelig engasjert Hofseth. – Så nå skal jeg plante tre mål med bringebær for å teste, og bruke slammet fra smoltanlegget som gjødsel. Bringebær kan for eksempel frysetørkes og bli søtningsmiddel i proteinpulveret vi lager. Der har du sirkulær økonomi. Slik tenker jeg hele tiden, hvordan vi skal utnytte alt og få ut alle verdier.

– Det skal bli big business?

– Ja, men det er helt tullete å begynne med dette når jeg har så mye å gjøre. Men jeg har 70 mål, så hvis forsøket går bra, så har jeg mulighet til å bli en stor bringebæraktør. Jeg føler jeg må utnytte jorden når jeg først har kjøpt den, men jeg har egentlig ikke tenkt over hva slammet kommer til å lukte, sier sunnmøringen.