Loven skal forvaltes av Forbrukertilsynet, som kan reagere med tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr dersom den ikke blir fulgt.
– Steg i riktig retning
– Den norske åpenhetsloven bunner i at forbrukerne skal vite at de ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd når de kjøper en sjokolade, en PC, et laken eller IT-tjenester, forklarer partner Joachim Nahem i The Governance Group.
Han forteller at innføringen av åpenhetsloven er en del av en trend der ikke bare stater, men også bedrifter, pålegges mer ansvar knyttet til menneskerettighetene. Internasjonalt ble en milepæl ble nådd i 2012, da FN kom med veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter som investorer og andre nå forventer at selskaper respekterer og integrerer i hvordan de gjør business.
ESG-eksperter: Partnerne Joachim Nahem og Maria Gjølberg i The Governance Group er blant forfatterne av rapporten Bærekraft på børs. Foto: Ole Berg-Rusten NTB scanpix
– Den nye loven er et steg i riktig retning, men det er fortsatt endel som er uklart rundt hvordan den skal tolkes, hva som er godt nok og hvordan man skal dele informasjonen. Man har heller ikke noen praksis fra norske domstoler eller regulerende myndigheter. Vi forventer at praksisen vil utformes over tid, sier han.
Tåkete leverandørkjeder
En vedvarende utfordring for selskapene er å holde kontroll på alt som skjer hos sine leverandører, og hos deres leverandører igjen. Disse kan være basert langt unna og i forretningskulturer som avviker fra det vi er vant med her hjemme.
– I Norge er det, med noen unntak, lav risiko knyttet til menneskerettigheter, med en rettsstat og ordnede arbeidsforhold. Men det er ikke gitt i verdikjedene til norske selskaper. Et eksempel er fiskefôr til oppdrettsnæringen, som utgjør en økende og betydelig del av Oslo Børs. De fleste oppdrettsselskapene importerer fôr fra f.eks. Brasil, der det er relativt høy risiko for brudd både på miljøkrav og menneskerettigheter, blant annet knyttet til anstendige arbeidsforhold og tilfeller av barnearbeid. Vi ser generelt at selskapene sliter med å få god oversikt, og med å redegjøre for risikotiltak i verdikjedene sine, sier Nahem.
Han legger til at store selskaper som Hydro og Telenor tidligere har brent seg på dette.
– Men det har igjen medført at disse bruker betydelige ressurser på å forbedre risikostyringen og på å påvirke verdikjeden positivt.
Importert føde: Deler av den norske oppdrettsnæringen kjøper fôr fra utlandet, og har da en jobb å gjøre med å holde kontroll på hvordan dette fremstilles. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad
Ikke grønt likevel?
Kapital har tidligere omtalt det vi har kalt “bransjeparadokset” i rapporten Bærekraft på børs – at selskaper man umiddelbart kan tenke at opererer i “skitne” bransjer får høye karakterer, mens endel selskaper som i utgangspunktet burde kunne score bra på ESG-faktorer gjør det dårlig. En av årsakene til dette kan være sviktende fokus på S-en og G-en i ESG.
Eksempelvis er faktorer som helse, miljø og sikkerhet like viktig for grønne som “brune” selskaper. Og i den mye omtalte EU-taksonomien er det ufravikelig at en aktivitet må innfri et minimum av sosiale krav for å kunne klassifiseres som grønn og bærekraftig, uavhengig av om det er snakk om for eksempel fornybar energi eller resirkulering.
Grønt? Vindkraft kan kvalifisere som grønt og bærekraftig i henhold til EU-taksonomien, men kun dersom alle faktorene som inngår i ESG er ivaretatt. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge
– Vindkraft på land kan antagelig kvalifisere som grønt, fordi det har positiv klimapåvirkning. Men hvis utbyggingen skader mennesker, for eksempel fordi den finner sted på landområder der den havner i konflikt med urfolks rettigheter, vil den likevel ikke gjøre det. Dette er noe mange ikke har fått med seg. Man kan være super på klima, men dersom man ikke redegjør for at man risikerer å bryte menneskerettighetene, så vil man ikke bli klassifisert som grønn i henhold til taksonomien. Så det er riktig at taksonomien sier noe om klimaet og planeten, men ofte glemmes det at den også omfatter menneskene på den, sier Nahem.
Hvitvaskingsproblematikk
Blant de styringsmessige forholdene som har fått spesielt fokus de siste årene, finner man spesielt hvitvaskingsproblematikk. Blant annet fikk DNB tidligere i år gebyr fra Finanstilsynet for manglende etterlevelse av hvitvaskingsloven, det samme fikk PwC og BDO, og de er absolutt ikke alene om slike utfordringer i finanssektoren. Dette er et typisk G-spørsmål og en tydelig risikofaktor for denne typen selskaper.
– I verste fall kan en bank miste driftslisensen, og det vil kunne bety slutten for selskapene, spesielt i land som USA.
Avslutningsvis kan det nevnes at det, ifølge The Governance Group, er vanskelig å fastslå med sikkerhet at de 94 selskapene som ikke får toppscore på sin menneskerettighetsrapportering vil være i brudd med åpenhetsloven, fordi det fortsatt er uklarheter knyttet til den. Men Nahem mener at de antagelig vil måtte forbedre seg for å innfri kravene i loven når den trer i kraft.
– Det er en lang vei å gå for mange selskaper. Det er mange som nevner menneskerettigheter uten noen særlig substans, som kun sier at de støtter internasjonale lover og regler og er forpliktet til menneskerettigheter, men de må si noe konkret om sin industri og virksomhet, hva som er risikoen og hvordan de håndterer den. Åpenhet er nøkkelen, og nå er det et lovverk som vil kreve dette, sier han.
