Disse risikerer å få lønnen barbert

– Ingen ledere i offentlig sektor bør tjene mer enn statsministeren. Vi mener dette er ett av flere tiltak som vil monne når vi skal bekjempe store lønnsforskjeller mellom folk, sa Kaski.

Hun fikk støtte av YS-leder Erik Kollerud: – Dette viser et tydelig paradoks: Nordmenn ønsker mindre lønnsforskjeller, men likevel øker forskjellene, kommenterte Kollerud, som pekte på vekst i lederlønninger i offentlig sektor og i offentlig eide virksomheter som en viktig årsak til økningen. Han etterlyste også politikere som tar grep.

Det kan også Arbeiderpartiet være i ferd må ta. Ifølge Aftenposten varsler nå Arbeiderpartiet også et nytt grep for å bekjempe økonomisk ulikhet. Nå foreslår Ap at en egen kommisjon skal få i oppdrag å foreslå grep for å stanse utviklingen av det partiet mener er økte økonomiske forskjeller. 

– Ap støtter den lønnsmodellen vi har i Norge. Den ligger til partene i arbeidslivet, og sånn skal det være. Samtidig er det et overordnet politisk mål å sørge for at de gruppene som har tapt kjøpekraft, får økt kjøpekraft, uttalte Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani til Aftenposten. 

Lønn i det offentlige kan med andre ord bli en forhandlingssak i en potensiell ny rødgrønn regjering. Det kan i så fall få konsekvenser for mange. 

Utsatte toppledere

Hvis Kaski og de rødgrønne skulle få regjeringsmakt, kan toppene i departementene ha litt av en jobb foran seg når de i så fall skal gå i gang med kuttejobben. Blant de mest utsatte er Oljefondets toppsjef Nicolai Tangen, som har en samlet lønnspakke på 6,65 millioner kroner. Hans lønn må da kuttes med nærmere fem millioner kroner. Tone Wille i Posten har en samlet lønnspakke på over seks millioner, og må dermed kutte nærmere 4,3 millioner.  Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft har en samlet lønnspott på cirka syv millioner kroner, mens Gro Bakstad i Vygruppen samlet får cirka 6,2 millioner, Kjetil Houg i Folketrygdfondet 4,1 og Thor Gjermund Eriksen i NRK 3,5 millioner kroner. 

Sentralbanksjef Øystein Olsen har en årslønn på drøyt 2,5 millioner kroner, så når han nå går av med pensjon har den nye regjeringen en god mulighet til å justere godtgjørelsen til Olsens etterfølger. Hvis den vil. 

Gir dårlige signaler

– Dette må være valgflesk. Hvis det skulle bli regjeringsskifte og realitetene velter inn, da tror jeg at i hvert fall fornuftige politikere vil finne ut at dette går bare ikke an. Hvis man skal fornye offentlig sektor og få fatt i de beste lederne, de beste hodene, kan man ikke sette slike begrensninger på lønnssiden, sier Per Inge Hjertaker.

Han er gründer og administrerende direktør i rekrutteringsselskapet Headvisor. Neste år har Hjertaker 30 års erfaring bak seg som headhunter, og han har selv toppledererfaring fra finansbransjen.

– Jeg har forståelse for at man skal vise nøkternhet og at toppledere i offentlig virksomhet ikke skal være lønnsledende i forhold til private, men de skal få en god lønn for skikkelig arbeid. Det tror jeg alle forstår.

– Motargumentet er at lønn alene ikke burde friste toppledere?

– Ja, det er mange som spiller på dette at samfunnsoppdraget er viktig, og det er det jo, men faktum er at lederlønninger i mange statlige virksomheter i dag er det doble av 1,7 millioner, og vel så det. Skal man da ned i lønn? Det vil skape lederflukt.

Hjertaker er også opptatt av de signalene som kravene om lønnsbegrensninger er med på å sende.

– Når politikk skal gjennomføres i praksis, hvilke konsekvenser kan det få hvis politikerne signaliserer til lederne at de ikke er noe verdt? Jeg har jobbet med rekruttering til offentlig sektor i snart 30 år, og det er fantastisk mye flinke folk. Man må ikke sende denne typen signaler.

– Hvilke konsekvenser kan det få?

– Man kan få et begrenset tilfang av toppledere som kan bidra til fornyelse og innovasjon. Og mange gjengangere i ledersjiktet som går igjen fordi de er fornøyd med å lønnes under statsministeren, sier Hjertaker.

Ødelegger fellesskapets verdier

Vi har gått igjennom alle selskapene i Statens eierberetning og identifisert i underkant av 40 selskaper der topplederne har en årslønn som passerer statsministerens. Men konsernsjefer og administrerende direktører er bare toppen av isfjellet. Hvis vi også tar med finansdirektører og andre i ledergruppen, kan vi plusse på listen med ytterligere 100 ledere som har høyere lønn enn statsministeren i disse selskapene.

Nysnø Klimainvesteringer er et av selskapene som faller inn under kategorien offentlig eide selskaper. Nysnø ble etablert i 2018 og skal investere statlige penger for å skape en ren og bærekraftig verden. Siri Kalvig er administrerende direktør, og selv om 2020-regnskapet fortsatt ikke er tilgjengelig, ser vi i 2019-regnskapet at hun med en årslønn på 2,5 millioner kroner ligger nesten en million kroner høyere enn statsministeren.

– Er det realistisk av politikere å komme med krav til maksgrenser og lønnskutt?

Vi spør selskapets styreleder Widar Salbuvik.

– Det dørgende kjedelige svaret er at vi holder oss presist til det statlige lederlønnsdirektivet. Man skal ikke være lønnsledende og så videre.

– Men det står ingen konkrete tall der?

– Nei, men når det gjelder Nysnø, er svaret at vi holder oss innenfor hva som tilbys i sammenlignbare selskaper. Vi er ikke lønnsledende sammenlignet med andre hverken private eller offentlige selskaper. Av statlige selskaper er det naturlig å se på nivået i selskaper som Siva, Innovasjon Norge, Investinor og kanskje Argentum. Det finnes relevante selskaper å sammenligne med både i privat og offentlig sektor. Nysnø tåler godt en slik sammenligning.

En annen side av diskusjonen er nivået på statsministerens lønn. – Det faktum at statsministeren er grovt underbetalt burde ikke ha konsekvenser for lønnsnivået i statlige selskaper, konstaterer Salbuvik.

Han viser igjen til lederlønnsdirektivet. Men der står det altså ingenting om de konkrete tallene og grensene som pådriverne av maksgrenser går inn for.

– De vil ha konkrete grenser. Er det noe realisme i slike krav, slike grenser?

– Dem om det. Spørsmålet er jo hvor store verdier for fellesskapet man vil ødelegge ved å legge denne formen for begrensninger. Det er et valg man eventuelt vil gjøre.

– Du vil ikke svare ja eller nei på spørsmålet?

– Hva var spørsmålet?

– Om det er realistisk å få gjennomslag for slike krav?

– Jeg mener det er urealistisk, og langt på vei meningsløst, svarer Nysnøs styreleder.

– Det er valgkamp. Kommer slike utspill bare fordi det er valgkamp?

– Det å unnskylde tullete utspill med at det er valgkamp er like begavet som å unnskylde seg med at man er full.

Vil begrense bonusavtalene

Vi har ikke fått noe svar fra SVs Kari Elisabeth Kaski på våre spørsmål om hvor realistisk det er å komme med slike krav om maksgrenser og lønnsfrys eller hvilke selskaper som skal bli omfattet av ordningen.

Til gjengjeld har Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Masud Gharahkhani argumentene klare: – Arbeiderpartiet går til valg på en total gjennomgang av lønnssystemet både i offentlig sektor og statseide selskaper. De siste årene har vi sett en vanvittig lederlønnsgalopp i det offentlige, hvor toppledere har hatt en prosentvis høyere lønnsvekst enn vanlige arbeidsfolk. Disse økende forskjellene undergraver tilliten og samholdet som vår samfunnsmodell er bygget på. Det skaper et inntrykk av en økonomisk elite på topp som stikker ifra, mens andre regler gjelder for vanlige arbeidstagere som blir bedt om å utvise moderasjon.

– Skyhøye lederlønninger begrunnes ofte med at det er nødvendig for å rekruttere og beholde kompetente ledere. Vi tror ikke det er slik at man får tak i de dyktigste lederne bare lønnen er høy nok. Vi mener det er andre ting enn bare lønn som må være motivasjonen dersom man skal gjøre en god jobb som leder, sier Gharahkhani.

Arbeiderpartiet vil blant annet opprette en lederlønnskommisjon, og nøyer seg ikke med å begrense lederlønnen ute i selskapene. Partiet vil ha begrenset bruk av bonusavtaler og vil også fryse lønnen til hele regjeringen og stortingsrepresentantene frem til kommisjonen har lagt frem sine konklusjoner.

Styremedlemmene må instrueres

Erik Kollerud, leder for 229.000 medlemmer i YS, har også gått i front i kampen mot høye lederlønninger. Men han er skeptisk til å etablere konkrete maksgrenser. – Vi er tilhenger av små forskjeller mellom topp og bunn i offentlig eide selskaper, men vi tror ikke det er fornuftig å etablere en konkret maksgrense. YS er opptatt av at offentlig eide selskaper er restriktive i sin lønnsfastsettelse for toppledere, men vi mener det problematisk hvis Stortinget skulle sette en slik grense uten å ta hensyn til det enkelte selskaps markedssituasjon.

– Vi er derfor fornøyd med prinsippet om at offentlig eide selskaper skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Vi er derimot kritiske til at enkelte selskapsstyrer ser ut til å praktisere prinsippet slepphendt, ved at de enten legger seg rett under de lønnsledende selskapene eller sammenligner sitt eget selskap med internasjonale utenlandske aktører med et helt annet lønnsnivå. Som vi vet er antallet norske toppledere i større utenlandske selskaper svært lite, og argumentet om internasjonal lederkonkurranse er ofte svakt fundert.

Kollerud henter frem statens eierskapsmelding, der det blant annet heter at godtgjørelsen ikke skal være “høyere enn nødvendig for å beholde og tiltrekke seg ønsket kompetanse”. – Vi stiller spørsmål ved om hensynet til moderasjon praktiseres godt nok, og vi mener at staten som eier bør engasjere seg mer i dette spørsmålet ved at de instruerer sine styremedlemmer om større moderasjon når toppleders lønn skal fastsettes. Dette bør være et tema i neste eierskapsmelding.

– Uten å nevne for mange konkrete navn synes jeg det er merkelig at toppledere i heleide statsselskaper, som for eksempel Posten, Statkraft, Statnett og Vy, skal tjene tre–fire ganger mer enn statsministeren.

Selskapene der sjefen tjener mer enn statsministeren

Nammo

Nammo produserer til romfarts- og forsvarsindustrien. Ved utgangen av 2020 hadde selskapet 2.700 ansatte. Omsetningen i 2020 endte på seks milliarder.

Nærings- og fiskeridepartementet eier 50 prosent av selskapet, finske Patria den andre halvparten.

Morten Brandtzæg (bildet) hadde en samlet lønn, inkludert bonus og pensjon, på 8,3 millioner kroner i 2020. Seks andre i ledergruppen tjente mellom 1,8 og 3,5 millioner kroner.

Oljefondet

I Oljefondet, eller det som formelt kalles Norges Bank Investment Management, har Nicolai Tangen en årslønn på 6,65 millioner kroner. Fondet har over 500 ansatte fra 38 land på kontorer i fem land. 

Posten Norge

Posten Norge hadde ved utgangen av 2020 totalt 12.900 ansatte. Omsetningen i 2020 endte på 24 milliarder kroner.

Staten via Nærings- og fiskeridepartementet eier 100 prosent av Posten Norge.

Tone Wille (bildet) hadde en samlet lønn på 6 millioner kroner i 2020. Ni andre i ledergruppen hadde en lønn på mellom 2 og 4,5 millioner kroner.

Statkraft

Statkraft hadde 4.500 ansatte ved utgangen av 2020 og en omsetning på 38 milliarder kroner.

Nærings- og fiskeridepartementet eier 100 prosent av Statkraft.

Christian Rynning-Tønnesen hadde en lønn på 5,8 millioner kroner i 2020, inkludert bonus ble summen 7 millioner. Seks andre i konsernledelsen hadde en lønn på mellom 2,6 og 4,9 millioner kroner.

Argentum Fondsinvesteringer

Argentum investerer i private equity-fond i Norge og Nord-Europa. Selskapet har 23 ansatte, og egenkapitalen ved utgangen av året var på ni milliarder.

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 100 prosent av Argentum.

Joachim Høegh-Krohn hadde en lønn på 5,1 millioner kroner i 2020, inkludert pensjon og bonus økte tallet til 7,8 millioner. En til i ledergruppen hadde en lønn på 3,6 millioner kroner.

Vygruppen

Vygruppen – eller Vy – hadde 12.000 ansatte ved utgangen av 2020 og endte året med en omsetning på 14,5 milliarder kroner.

Samferdselsdepartementet eier 100 prosent av selskapet.

Gro Bakstad overtok som konsernsjef i september 2020. Hennes forgjenger Geir Isaksen hadde en samlet lønn på 6,2 millioner kroner i 2019. Seks andre i ledergruppen hadde en lønn i 2020 på mellom 2,7 og 3,5 millioner kroner.

Folketrygdfondet

Folketrygdfondet har 50 ansatte og forvalter Statens pensjonsfond Norge (SPN), og hadde etter første halvår 2021 en markedsverdi på 317 milliarder kroner.

Statens eierskap er gjennom Finansdepartementet.

Kjetil Houg hadde i 2020 en samlet lønn på 4,1 millioner kroner. Fem andre i ledelsen hadde en lønn på mellom 1,8 og 3,5 millioner kroner.

Petoro

Petoro ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement på sokkelen (SDØE). Selskapet har hovedkontor i Stavanger og til sammen 64 ansatte.

Olje- og energidepartementet eier 100 prosent av Petoro.

Kristin Kragseth (bildet) overtok som konsernsjef i juni 2021. Grethe K. Moen sluttet et år tidligere, og hennes samlede lønn inkludert etterlønn og pensjon var på 6 millioner kroner i 2020. Fem andre i ledergruppen hadde en lønn på mellom 2,2 og 3,5 millioner kroner.

Norsk rikskringkasting

Ved utgangen av 2020 hadde NRK drøyt 3.200 ansatte. Selskapet blir nå finansiert over statsbudsjettet, og samlede inntekter i 2020 var på 5,9 milliarder kroner.

Kulturdepartementet eier 100 prosent av NRK.

Thor Gjermund Eriksen hadde en samlet lønn på 3,5 millioner kroner i 2020. Styret har opprettet et godtgjørelsesutvalg som skal vurdere avlønning av kringkastingssjefen. Ingen andre lederlønninger er presentert i årsrapporten til NRK.

Gassco

Gassco er operatør for transportsystemet for gass fra norsk kontinentalsokkel til Europa. Selskapet har 340 ansatte, hovedkontor på Karmøy pluss filialer I England, Tyskland, Frankrike og Belgia.

Gassco eies 100 prosent av Olje- og energidepartementet.

Frode Leversund (bildet) hadde i 2019 en årslønn på 3,3 millioner kroner og en samlet godtgjørelse inkludert pensjon og bonuser på 3,8 millioner. Tre andre i ledergruppen hadde en lønn på mellom 1,8 og 2,1 millioner kroner.

Statnett

Statnett har ansvar for drift og utvikling av transmisjonsnettet i det norske kraftsystemet. Ved utgangen av 2020 hadde selskapet drøyt 1.500 ansatte. Omsetningen endte på 10,7 milliarder kroner.

Olje- og energidepartementet eier 100 prosent av Statnett.

Auke Lont (bildet) hadde en årslønn på 3,4 millioner kroner i 2020, inkludert pensjonskostnad var summen 5,8 millioner. Seks andre i ledergruppen hadde en lønn på mellom 2,4 og 3,0 millioner kroner.

Eksportfinansiering

Eksportkreditt Norge og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) ble i juli i år slått sammen til Eksportfinansiering Norge (Eksfin). Selskapet har 130 ansatte.

Selskapets inntektskilde er tilskudd fra eieren Nærings- og fiskeridepartementet.

Tone Lunde Bakker ble fra 2021 sjef for Eksportfinansiering. Hennes forgjenger i Eksportkreditt, Otto Søberg, hadde en samlet lønn på 3,8 millioner kroner. Tre andre i ledergruppen hadde en lønn på mellom 1,8 og 2,1 millioner kroner.

Mesta

Mesta utfører drift og vedlikehold av vei over hele landet. Ved utgangen av 2020 hadde selskapet 1.600 ansatte. Omsetningen i dette året endte på 4,15 milliarder kroner.

Mesta er eid 100 prosent av Nærings- og fiskeridepartementet.

Marianne Bergmann Røren hadde i 2020 en lønn på 3,1 millioner kroner, med bonus ble det et løft til 4,2 millioner. Syv andre i ledergruppen hadde en lønn på mellom 1,8 og 2,0 millioner kroner – pluss resultatlønn for alle på cirka 600.000 kroner.

Simula Research Laboratory

SRL driver grunnleggende forskning innenfor programvare- og kommunikasjonsteknologi. Selskapet har hovedkontor i Bærum og hadde ved utgangen av 2020 totalt 64 ansatte.

Selskapet eies 100 prosent av Kunnskapsdepartementet.

Marianne Aasen hadde i 2020 en samlet lønn på 3,1 millioner kroner. Ingen andre i ledergruppen er nevnt i årsrapporten.

Avinor

Avinor eier og drifter nettet av 43 lufthavner for sivil luftfart. Ved utgangen av 2020 hadde selskapet 2.850 ansatte. Omsetningen dette unntaksåret falt fra 11,8 til 8,2 milliarder kroner.

Samferdselsdepartementet eier 100 prosent av selskapet.

Abraham Foss (bildet) overtok som sjef i 2021. Hans forgjenger Dag Falk-Petersen hadde en samlet lønn i 2020 på 3,9 millioner kroner. Ti andre i ledergruppen hadde en lønn i 2020 på mellom 1,75 og 2,3 millioner kroner.

Bane NOR

Bane NOR har ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold av jernbanenettet. Ved utgangen av 2020 hadde selskapet 3.400 ansatte. Omsetningen i 2020 endte på 14,4 milliarder kroner og består i hovedsak av Jernbaneverkets kjøp av tjenester.

Selskapet eies 100 prosent av Samferdselsdepartementet.

Gorm Frimannslund hadde i 2020 en samlet lønn på 3,2 millioner kroner. Syv andre i konsernledelsen hadde lønn på mellom 1,8 og 2,4 millioner kroner.

Norfund

Norfund er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Ved utgangen av 2019 hadde selskapet 75 ansatte og investeringer på 24,9 milliarder kroner. Norfund har i alle år fått tilført kapital over statsbudsjettet.

Selskapet eies 100 prosent av Utenriksdepartementet.

Jan Tellef Thorleifsson hadde i 2020 en samlet lønn på 3,0 millioner kroner. To andre i ledergruppen hadde lønn på mellom 2,0 og 2,2 millioner kroner.

Flytoget

Flytoget driver persontransport med tog på strekningen fra Drammen til Oslo Lufthavn. Omsetningen ble nesten halvert til 580 millioner kroner i 2020. Ved utgangen av 2020 hadde selskapet 326 ansatte.

Selskapet er 100 prosent eid av Nærings- og fiskeridepartementet.

Philipp Engedal hadde en lønn inkludert bonus i 2020 på 2,9 millioner kroner. En til i ledergruppen hadde en lønn på 2,0 millioner kroner.

Norsk Tipping

Norsk Tipping har enerett på å tilby en rekke pengespill i Norge. Ved utgangen av 2020 hadde selskapet 413 ansatte. Omsetningen nådde ny rekord med 42,6 milliarder kroner.

Selskapet eies 100 prosent av Kulturdepartementet.

Åsne Havnelid (bildet) hadde en årslønn i 2020 på 2,9 millioner kroner. Ingen andre i ledergruppen er nevnt i årsrapporten.

Vinmonopolet

Ved utgangen av 2020 hadde Vinmonopolet 1.950 ansatte, og omsetningen økte med 44 prosent til 20,6 milliarder kroner.

Selskapet eies 100 prosent av Helse- og omsorgsdepartementet.

Elisabeth Hunter (bildet) hadde i 2020 en årslønn på 2,8 millioner kroner. En til i ledergruppen hadde en årslønn på 1,8 millioner.

Kommunalbanken

Kommunalbanken hadde ved utgangen av 2020 i alt 90 ansatte. Omsetningen I 2020 falt fra ni til seks milliarder kroner.

Banken eies 100 prosent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Jannicke Trumpy Granquist rykket i mars 2020 opp fra jobben som økonomidirektør og hadde en samlet årslønn i 2020 på 2,8 millioner kroner. Tre andre i ledergruppen hadde en lønn på mellom 1,9 og 2,8 millioner kroner.

Norges sjømatråd

Norges sjømatråd jobber med markedsføring av norsk sjømat. Selskapet har 74 ansatte.

Omsetningen 2020 var på 412 millioner kroner, og selskapet finansieres gjennom en markedsavgift på eksport av norsk fisk.

Nærings- og fiskeridepartementet eier selskapet 100 prosent.

Renate Larsen (bildet) hadde en årslønn i 2020 på 2,7 millioner kroner.

Baneservice

Baneservice leverer tjenester innen vedlikehold og nyanlegg til jernbanerelatert virksomhet. Ved utgangen av 2020 hadde selskapet 644 ansatte. Omsetningen er doblet i løpet av to år og endte i 2020 på 1,6 milliarder kroner.

Baneservice er 100 prosent eid av Nærings- og fiskeridepartementet.

Ingvild Storås hadde en lønn i 2020 på 2,6 millioner kroner.

Gassnova

Gassnova ivaretar statens interesser knyttet til fangst, transport og geologisk lagring av CO2. Selskapet hadde 40 ansatte ved utgangen av 2020. Selskapet finansieres i hovedsak over statsbudsjettet, og omsetningen i 2020 var på 400 millioner kroner.

Selskapet eies 100 prosent av Olje- og energidepartementet.

Roy Vardhein overtok i februar 2021 som konstituerende administrerende direktør. Hans forgjenger Trude Sundset hadde i 2020 en lønn på 2,6 millioner kroner. En til i ledergruppen hadde en lønn på 1,75 millioner kroner.

Norges Bank

Sentralbanksjef Øystein Olsen har en årslønn på drøye 2,5 millioner kroner. Ved årsskiftet hadde Norges Bank i alt 925 ansatte. 

Nysnø Klimainvesteringer

Nysnø skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer i klimavennlig teknologi. Hovedkontoret ligger i Stavanger med tolv ansatte.

Nærings- og fiskeridepartementet eier selskapet 100 prosent.

Siri Kalvig (bildet) hadde i 2019 en lønn på 2,5 millioner kroner. Tre andre i ledelsen hadde lønn på mellom 1,8 og 2,0 millioner kroner.

Nye Veier

Nye Veier planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder riksveier. Selskapet hadde 163 ansatte ved utgangen av 2020. Finansieringen skjer over statsbudsjettet og med bompenger, og omsetningen i 2020 endte på 6,5 milliarder kroner.

Nye Veier eies 100 prosent av Samferdselsdepartementet.

Anette Aanesland hadde i 2020 en lønn på 2,5 millioner kroner. Tre andre i ledergruppen hadde lønn på mellom 1,8 og 2,0 millioner kroner.

Nofima

Nofima er et forskningsinstitutt som jobber på oppdrag fra fiskeindustrien. Ved utgangen av 2020 hadde selskapet 391 ansatte og nådde en omsetning på 660 millioner kroner.

Nærings- og fiskeridepartementet gir tilskudd til selskapet, og departementet er også største eier med 56,8 prosent. Stiftelsen for Landbrukets Næringsmiddelforskning og Akvainvest Møre og Romsdal eier henholdsvis 33,2 og 10 prosent av selskapet.

Øivind Fylling-Jensen hadde i 2020 en årslønn på 2,5 millioner kroner.

Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst er landets største helseregion og omfatter Agder, Innlandet, Oslo, Vestfold og Telemark og Viken. Gruppen hadde i 2020 i snitt 80.700 ansatte og en omsetning på 88,5 milliarder kroner.

Jan Frich er konstituert administrerende direktør fra mai 2021. Hans forgjenger Cathrine M. Lofthus hadde i 2020 en årslønn på 2,4 millioner kroner.

Enova

Enova investerer årlig over to milliarder kroner i løsninger som skal redusere energibruk og klimautslipp. Ved utgangen av 2020 jobbet det 82 fast ansatte i selskapet. Omsetningen var på 140 millioner kroner.

Den årlige budsjettrammen fastsettes i oppdragsbrev fra Klima- og miljødepartementet, som også eier selskapet 100 prosent.

Nils Kristian Nakstad (bildet) hadde i 2020 en årslønn på 2,3 millioner kroner.

Mantena

Mantena leverer vedlikeholdstjenester av lokomotiver, vogner og motorvogner til togoperatører I Norge. I 2020 hadde selskapet hadde selskapet 800 ansatte og en omsetning på 1,3 milliarder kroner.

Samferdselsdepartementet eier selskapet 100 prosent.

John Arne Ulvan overtok som administrerende direktør i august 2021. Hans forgjenger Kjetil Hovland hadde en årslønn i 2020 på 2,2 millioner kroner.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge er statens verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling. Ved utgangen av 2020 jobbet 790 ansatte i selskapet, og omsetningen endte på 1,2 milliarder kroner.

Nærings- og fiskeridepartementet eier 51 prosent av Innovasjon Norge, fylkeskommunene eier 49 prosent.

Håkon Haugli (bildet) hadde en årslønn på 2,2 millioner kroner i 2020. En til i ledergruppen hadde en årslønn på 1,9 millioner kroner.

Helse Midt-Norge

Helse Midt-Norge omfatter fylkene Trøndelag og Møre og Romsdal. Helseforetak har 22.000 ansatte og en årlig omsetning på 24 milliarder kroner.

Stig A. Slørdahl hadde en lønn i 2020 på 2,2 millioner kroner. To andre i ledergruppen hadde en lønn på 1,9 millioner kroner.

Siva – Selskapet for Industrivekst

Siva tilrettelegger for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer.

Ved utgangen av 2020 hadde selskapet 46 ansatte og 1,1 milliarder kroner i egenkapital. Driftsinntektene var på 712 millioner kroner.

Nærings- og fiskeridepartementet eier selskapet 100 prosent.

Andreas Krüger Enge er konstituert administrerende direktør fra juli 2021. Hans forgjenger Ingrid Riddervold Lorange hadde en årslønn i 2020 på 2,2 millioner kroner.

Norske tog

Norske tog anskaffer, eier, forvalter og leier ut togmateriell til togoperatører. Ved utgangen av 2018 hadde selskapet 34 ansatte, og 2,8 milliarder kroner i bokført egenkapital. Omsetningen i 2020 var 1,2 milliarder kroner.

Samferdselsdepartementet eier selskapet 100 prosent.

Øystein Risan (bildet) hadde i 2019 en årslønn på 2,1 millioner kroner.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani

SNSK driver kulldrift i Gruve 7 utenfor Longyearbyen og er også ansvarlig for oppryddingen av den tidligere kullvirksomheten i Svea og Lunckefjell. Ved utgangen av 2018 hadde selskapet 140 ansatte. Omsetningen i 2020 var på 144 millioner kroner.

Nærings- og fiskeridepartementet eier selskapet 100 prosent.

Jon Morten Ertsaas hadde i 2020 en lønn på 2,0 millioner kroner.

Norsk Helsenett

Norsk Helsenett utvikler en nasjonal IKT-infrastruktur for samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren. Ved utgangen av 2020 hadde selskapet 725 ansatte. Omsetningen i 2020 endte på 1,8 milliarder kroner.

Selskapet eies 100 prosent av Helse- og omsorgsdepartementet.

Johan Ronæs hadde en lønn i 2020 på 1,9 millioner kroner.

Statskog

Statskog er landets største grunneier og forvalter nær en femtedel av Norges fastlandsareal.

Ved utgangen av 2020 hadde selskapet 113 ansatte. Året endte med en omsetning på 330 millioner kroner.

Landbruks- og matdepartementet eier selskapet 100 prosent.

Gunnar Lien hadde i 2020 en lønn på 1,9 millioner kroner.

Helse Nord

Helse Nord har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Nordland, Troms og Finnmark og på Svalbard. Helseforetaket har 18.000 ansatte og en årlig omsetning på 18 milliarder kroner.

Cecilie Daae (bildet) startet som administrerende direktør i januar 2020 og hadde en årslønn på 1,85 millioner kroner. En til i ledergruppen hadde en lønn på 1,75 millioner.

Statsbygg

Statsbygg leder flere av landets største og mest komplekse byggeprosjekter. Selskapet har 850 ansatte og en omsetning på 11 milliarder kroner i 2020.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet eier selskapet 100 prosent.

Harald Nikolaisen (bildet) hadde i 2020 en lønn på 1,8 millioner kroner.