Ni av ti tungvektere ikke klare for nye EU-regler

Under et halvt år før EUs taksonomi trer i kraft er fortsatt svært mange av de største selskapene på Oslo Børs for dårlig skodd til å kunne oppfylle kravene det innebærer. Det kan skape utfordringer for investorer som ønsker å sette sammen grønne fond og porteføljer.

Henger etter: 90 av de 100 største selskapene notert på Oslo Børs har en jobb å gjøre med sine bærekraftdata. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
Næringsliv

I den ferskeste utgaven av rapporten Bærekraft på børs fremgår det at kun ti av de 100 største selskapene som er notert i Oslo, kan antas å være klare for å rapportere i henhold til EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet, også kjent som EU-taksonomien. 

“Det benyttes i økende grad anerkjente standarder for rapportering, og særlig håndtering av CO2-utslipp følges opp med tall og fakta. Samtidig mangler mange selskaper gode rutiner for å rapportere på sentrale miljøfaktorer, og vil derfor få utfordringer med å vurdere virksomhetens aktiviteter opp mot kravene i EUs klassifiseringssystem,” heter det i rapporten, som er utarbeidet av The Governance Group.

– Det har vært en forbedring fra i fjor til nå, fem ganger så mange selskaper gir denne typen informasjon. Men tross økningen er det viktig å påpeke at nivået var veldig lavt i 2019-rapporteringen, sier administrerende partner Kristian R. Andersen i analyse- og rådgivningsselskapet til Kapital.

Innføringen av klassifiseringssystemet medfører at selskapene vil måtte oppgi hvor stor andel av sin omsetning og sine investeringer som kan regnes som bærekraftige i henhold til kriterier og grenseverdier EU har fastsatt. Implementeringen i EU starter ved kommende årsskifte, i Norge gjennom en ny lov om bærekraftig finans som skal til behandling i Stortinget denne høsten. For norske børsnoterte foretak vil loven utgjøre en vesentlig skjerpelse av kravene til rapportering om bærekraftforhold.

Ti på topp

De ti Oslo Børs-noterte selskapene som i dag ser ut til å kunne levere informasjonen som kreves i henhold til EU-taksonomien:

  • Scatec Solar
  • Yara
  • Mowi
  • Orkla
  • Norsk Hydro
  • Storebrand
  • Gjensidige Forsikring
  • Equinor
  • TGS-NOPEC Geophysical Company
  • Aker Solutions
Bærekraft på børs, The Governance Group

Hull i rapporteringen

I taksonomien stilles det krav om at en aktivitet må gi et vesentlig bidrag på minst et av seks punkter knyttet til klima og miljø (se faktaboks). I tillegg må aktiviteten ikke medføre vesentlig skade på noen av de øvrige punktene, samt etterleve minimumsstandarder innen menneskerettigheter, arbeidsforhold og antikorrupsjon. I praksis må man altså hensynta både E-en, S-en og G-en i begrepet ESG, som på norsk kan oversettes til miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold.

The Governance Group gjør i rapporten ingen direkte vurdering av hvordan de hundre selskapene vil bli rangert i klassifiseringssystemet, men hull på sentrale områder i dagens rapportering er en indikasjon på at deres grunnlagsdata og prosesser ikke er tilstrekkelige til å møte morgendagens krav. For å regnes som forberedt på taksonomien har analytikerne satt som krav at virksomhetene må oppnå en av de to høyeste karakterene – på en skala fra null til fire – både på alle områdene tilknyttet grønn klassifisering, samt på områdene menneskerettigheter, sykefravær og skader, varslingsmekanismer, korrupsjonsrisiko og rapporteringsrammeverk.

– Enkelte selskaper vil, i kraft av det de driver med, tenke at de har en høy “grønn brøk” fordi virksomheten i stor grad er knyttet til produkter og tjenester som bidrar eksempelvis til reduserte CO2-utslipp. Utfordringen for mange av disse er at de også må gjøre vurderinger av hvordan virksomheten påvirker de øvrige miljøkriteriene, knyttet til biologisk mangfold, kjemikaliebruk, gjenbruk av materialer og utnyttelse av knappe ressurser, samt risiko knyttet til menneskerettigheter og korrupsjonsproblematikk. Det er viktig at alle disse aspektene er gjort rede for, sier Kristian R. Andersen.

Fakta: EUs taksonomi

EUs taksonomi for bærekraftig finans er et felles klassifiseringssystem for hvilke aktiviteter som kan defineres som bærekraftige. Taksonomien er sentral i EUs arbeid med bærekraftig finans, da den vil bedre investorenes beslutningsgrunnlag og bidra til bedre fungerende markeder for bærekraftige investeringer. Den vil også gjøre det enklere for kunder og forbrukere å velge bærekraftige tjenester og produkter.

For å kunne anses som bærekraftig må en økonomisk aktivitet, i henhold til taksonomien, bidra til et eller flere av EUs miljømål:

  1. Begrensning av klimaendringer
  2. Klimatilpasning
  3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
  4. Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
  5. Forebygging og kontroll av forurensning
  6. Beskyttelse av sunne økosystemer

Det kreves også at aktiviteten ikke gjør vesentlig skade på noe av de andre miljømålene, eller bryter med grunnleggende prinsipper for arbeids- og menneskerettigheter.

Finans Norge, The Governance Group

Utfordrende for investorene

Tanken er at informasjonen fra selskapene skal kunne benyttes av investorer og andre aktører i finanssektoren, som vil bli pålagt informasjons- og rapporteringsplikt med referanse til klassifiseringssystemet. Slik vil EU styre mer kapital i grønn og bærekraftig retning.

– For investorer som ønsker å sette sammen grønne fond og porteføljer, er det en utfordring å med god nok sikkerhet kunne si at selskapene de investerer i kan klassifiseres som grønne, dersom man legger til grunn en streng tolkning av EUs klassifiseringssystem, sier Andersen.

For investorer som ønsker å sette sammen grønne fond og porteføljer, er det en utfordring å med god nok sikkerhet kunne si at selskapene de investerer i kan klassifiseres som grønne.
Administrerende partner Kristian R. Andersen i The Governance Group

Han mener at de finansielle aktørene må ta høyde for at EUs definisjon på sikt vil kunne bli “gullstandarden” for hva som kan regnes som bærekraftig aktivitet.

– Det er naturlig at klassifiseringskriteriene vil bli formelle krav på lengre sikt. Da er det nødvendig at selskapene har denne informasjonen tilgjengelig, slik at de som tar investeringsbeslutninger gjør det på et riktig grunnlag, sier ESG-eksperten.

ESG-ekspert: Kristian R. Andersen er administrerende partner i The Governance Group, som står bak den årlige rapporten Bærekraft på børs. Her vurderes og rangeres bærekraftrapporteringen til de 100 største selskapene på Oslo Børs. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

– Et langt løp

Blant de finansielle aktørene som skal forholde seg til det nye regelverket er KLP, som derfor følger utviklingen på området nøye. Da Kapital snakket med direktør for samfunnsansvar Heidi Finskas om temaet for et snaut år siden, beskrev hun datagrunnlaget fra selskapene som “i ganske liten grad tilgjengelig”.

– Det er for tidlig å si at det har vært noen merkbar endring, men det er et langt løp, og vi ser at alle jobber med å sette seg inn i taksonomien og rigge seg for den. Hvordan sluttresultatet blir må man vente og se. Men vi mener fortsatt dette er et viktig og riktig steg, både for å øke kvaliteten på informasjonen og åpenheten rundt den, sier Finskas i dag.

En komité nedsatt av EU-kommisjonen har i en studie funnet at omtrent fem prosent av de europeiske aksje- og obligasjonsmarkedene er i tråd med taksonomien. KLP har gjort lignende estimeringer for sine porteføljer og kommet frem til omtrent samme resultat, dog med noe variasjon fra marked til marked.

– Da snakker vi om selskaper som oppfyller taksonomikravene, men det er viktig å presisere at dette er estimater basert på det vi får fra våre dataleverandører, og ikke på reell rapportering fra selskapene, sier Finskas.

Databehov

Taksonomien skal dekke både selskapenes inntekter og investeringer, men Finskas forteller at alle estimater foreløpig handler om inntektsdimensjonen. Investeringsbiten, som er mer fremoverskuende, finnes det foreløpig lite informasjon om.

– Hvordan har dere gått frem for å vurdere den “grønne brøken”?

– Vi har benyttet oss av data fra våre dataleverandører. For oss handler dette rett og slett om datatilgang. Når vi har dataene tilgjengelig, vil det være mulig for oss å rapportere det regelverket sier at vi skal rapportere, men det har vi ikke i dag, sier Finskas.

For oss handler dette rett og slett om datatilgang. Når vi har dataene tilgjengelig, vil det være mulig for oss å rapportere det regelverket sier at vi skal rapportere, men det har vi ikke i dag.
Heidi Finskas, direktør for samfunnsansvar i KLP

– Selskapene gir ikke denne typen data?

– Ikke i tilstrekkelig grad, nei. Nå som regelverket er klart vil alle selskaper måtte jobbe for å ruste seg for det, og det vil være mye arbeid som må gjøres. Men jeg tror selskapene kommer til å klare det på en fin måte. Mye har handlet om usikkerhet knyttet til hva som vil gjelde for den enkelte sektor og hva som følgelig bør rapporteres.

KLP-direktøren forteller videre at de har tilgang på gode tall for sine børsnoterte investeringer, mens det er lavere dekning for investeringer utenfor børs. Hun mener det er naturlig, men forventer bedre dekningsgrad også for ikke-børsnoterte foretak fremover, ettersom nye regler trer i kraft for investorene.

– Typisk vil små selskaper gå mer under radaren enn store foretak i lovens forstand, men i og med at investorene blir pålagt å rapportere, vil det få ringvirkninger også for dem som ikke er lovpålagt å gi ut denne typen informasjon. De vil møte investorers forventninger om å dele denne typen informasjon, og de vil se egeninteresse både i å sikre at egne investeringsbeslutninger møter terskelverdiene i EU-taksonomien, og i å rapportere om egne resultater for å tiltrekke seg finansiering, sier hun.

Mer ESG-data: Heidi Finskas, direktør for samfunnsansvar i KLP, tror innføringen av taksonomiforordningen vil medføre bedre bærekraftrapportering fra både store og små selskaper. Foto: KLP

– Frenetisk aktivitet

Bærekraftanalytiker Dag A.D. Messelt i sustainAX, et lite analysebyrå som har spesialisert seg på små og unoterte nordiske selskaper, tror også at mindre foretak vil se seg tjent med å tilby mer bærekraftinformasjon i nær fremtid.

– Hvis vi ser på de små og mellomstore norske bedriftene, er de ikke klare for dette i dag. De store bedriftene holder på med dette, de er allerede underlagt EU-regelverket for ikke-finansiell rapportering som gjelder for bedrifter med mer enn 500 ansatte. Men for alle selskaper vil det være en fordel å vise frem det man har av aktiviteter som er i tråd med EU-taksonomien, for det kan påvirke deres finansieringskostnader, så det er frenetisk aktivitet for å finne eksperter som kan bistå dem med å identifisere og regne på dette, sier han.

For alle selskaper vil det være en fordel å vise frem det man har av aktiviteter som er i tråd med EU-taksonomien, for det kan påvirke deres finansieringskostnader, så det er frenetisk aktivitet for å finne eksperter som kan bistå dem med å identifisere og regne på dette.
Bærekraftanalytiker Dag A.D. Messelt i sustainAX

Messelt påpeker at selskapene fortsatt har noe tid igjen før de vil bli møtt med håndfaste krav, ikke minst ettersom EUs rapporteringsdirektiv for bærekraft ennå ikke er ferdigstilt. Men han anslår at antallet selskaper som må rapportere kan øke fra omtrent 6.000 til 25.000 når det foreligger.

Frenetisk aktivitet: Ifølge bærekraftanalytiker Dag A.D. Messelt i sustainAX er alle typer selskaper i disse dager på jakt etter bistand på ESG-området. Selv mindre bedrifter vil etter hvert kunne oppleve press om å gi ut mer bærekraftdata til sine investorer. Foto: sustainAX

– Vi ser også at virksomhetene vi analyserer på utsiden av de 25.000 vil påvirkes. Investorene vil ha behov for at også disse skal publisere data, selv om de ikke omfattes direkte av de regulatoriske kravene. Porteføljeforvaltere skal rapportere for sine porteføljer, og da blir det sånn at virksomhetene vil havne under press fra alle kanter.

– Hvor godt skodd er selskapene for dette?

– For mange virksomheter vil dette være data de ikke har rapportert på tidligere. Virksomheter som allerede ligger langt fremme av eget ønske, ikke på grunn av regulatorisk press, har kanskje denne typen data og kalkuleringene klare. På den andre siden finner man dem som skal gjøre dette på grunn av reguleringen. De må nå vise hvordan de kalkulerer dette og sette opp dataprosesser internt.

Grønt initiativ: EU står bak de store regulatoriske endringene som medfører økt rapporteringspress for norske selskaper. Her Vladis Dombrovskis, visepresident i EU-kommisjonen, og Mairead McGuinness, EU-kommissær for finansielle tjenester. Foto: Pool

Risiko for norsk industri

Med de felleseuropeiske bærekraftstandardene på plass vil man få “fasit” på hva som kan kalles grønt og bærekraftig i Europa. Messelt advarer mot å tro at nordiske selskaper automatisk vil kunne kvalifisere.

– Vi i Norden har gjerne et inntrykk av at vi er bedre på miljø enn i mange andre land, men “the proof is in the pudding”. Nå skal vi måles på lik linje med alle andre, og da får vi se om våre industrier er så mye bedre enn alle andres, sier han.

For norske selskaper kan en viktig faktor bli hva EU lander på med hensyn til fornybar kraft. Et sentralt poeng er at produsentene av norsk vannkraft selger mesteparten av sine opprinnelsesgarantier til utlandet, hvilket kan føre til dobbeltregning.

–  Mange bedrifter i Norge sier at de bruker fornybar kraft, men kjøper ikke opprinnelsesgarantier. Det betyr at norske selskaper og for eksempel tyske selskaper hevder at de bruker den samme fornybare kraften, og det kan bli veldig problematisk dersom mye av industrien i Norge ikke har sertifikatene som beviser det. Her er det risiko for at EU regulerer dette strengt gjennom taksonomien. Det kan medføre at visse sektorer i Norge kan få en ordentlig smell – disse sertifikatene koster ikke mye i dag, men ingen vet hva de vil koste om to eller fem år, sier analytikeren.

Han advarer også om at det kan straffe seg å forsøke å fremstille seg som grønnere eller mer bærekraftig enn hva man faktisk er.

– Jeg sitter og ser på hva mange norske selskaper sier i sin egen markedsføring, og med den nye reguleringen vil ikke alle disse kunne bruke ordene grønt og bærekraftig uten å kunne begrunne det. Og dette området begynner å bli risikofylt – internasjonalt blir flere og flere selskaper angrepet og tatt for retten av ikke-statlige organisasjoner. Det skjer nærmest daglig, sier han.

Om Bærekraft på børs

  • Rapporten Bærekraft på børs: Tall som teller utarbeides årlig av The Governance Group, et uavhengig analyse- og rådgivningsfirma som har spesialisert seg på risikoidentifisering, styring, oppfølging og rapportering av bærekraft.
  • I rapporten gis det en vurdering av bærekraftinformasjonen til de 100 største selskapene på Oslo Børs pr. 31 desember det foregående året. Disse vurderes på en skala fra null til fire på rekke delområder, og tildeles deretter en totalkarakter på en skala som strekker seg fra A til F.
  • Over 30 av de 100 bedriftene som omtales i rapporten er kunder av The Governance Group. For å sikre rapportens uavhengighet er metoden og kriteriesettet kvalitetssikret av en ekstern referansegruppe, mens vurderingen av hvert enkelt selskap er gjennomført av NHHS Consulting. 
  • Kapital, som er mediepartner i forbindelse med lanseringen av rapporten, er gjort kjent med The Governance Groups kundeforhold og har arbeidet uavhengig med den redaksjonelle dekningen.