Banksy-kunst har tatt av – mer enn dobling på få år

I 2017 kjøpte Thomas Pettersen (30) et Banksy-trykk for 150.000 kroner.

– Jeg strakk meg veldig langt. Alle rundt meg anså dette som komplett galskap, noe det jo var. Men nå selges dette usignerte motivet “Barcode” for over en million kroner på auksjon, sier Pettersen med referanse til en auksjon hos anerkjente Bonhams i London i desember. 

Motivet i "Barcode" er en leopard som kommer ut av et bur eller en strekkode.

Banksy har gitt ut et par–tre trykk de siste årene på releaser.

– De koster 500 pund. Å få lov til å kjøpe noe på release er som å vinne Lotto. De trykkene verdsettes til flere hundre tusen på andrehåndsmarkedet med en gang, sier Pettersen.

Pettersen selv hadde begrenset erfaring med kunst før han fikk en bok om gatekunst da han gikk på Politihøyskolen i Oslo. Den ble skjellsettende for den unge mannen. Han hadde ingen planer om å bli en samler. Men som for de fleste kunstsamlere ballet det på seg. Pettersen har også solgt med store og små fortjenester via ulike kanaler.

– Det var en periode man kunne gjøre svært gode kjøp privat i utlandet og selge dyrere i Norge. Jeg satte meg som mål å kjøpe og selge så mye at jeg fikk råd til en Banksy, sier Pettersen, som nå jobber som beredskapsrådgiver i det private selskapet Nordic Crisis Management. 

– Et superhot marked

I en toromsleilighet i Nittedal er veggene fylt med kunst. Juvelen i samlingen rent økonomisk er Banksy-trykket. Pettersen følger Banksy-markedet tett.

– Det er et superhot marked som det vies lite oppmerksomhet til i Norge. Prisstigningen har vært jevn i mange år, men nå tar det helt av. Det virker som at mange, nye kjøpere er rene investorer, mener Pettersen, som lurer på hva han skal gjøre med sitt eget verk.

Men han var ikke i tvil om hva valpen de fikk i fjor skulle hete: Det var Banksy.

Cecilie Malm Brundtland og Anette Krosby i firmaet Brundtland & Krosby er norske representanter for det internasjonale auksjonshuset Sotheby’s. De forteller om flere nordmenn som kan smile hele veien til banken. På en veldedighetsauksjon arrangert på Christen Sveaas’ Kistefos Museum på Jevnaker i 2011 gjorde to herremenn et kupp.

– De kjøpte trykket “Sale ends” for 30.000 kroner. Det samme trykket ble solgt av Sotheby’s i London i høst for over 600.000 kroner, forteller Sotheby’s-representantene.

Et skille prismessig

Høsten 2018 holdt en hel kunstverden pusten før de sjokkert ble vitner til at et Banksy-verk først ble klubbet for ti millioner kroner, som var ny rekord og mer enn tre ganger så mye det var vurdert til i forkant, for så “plutselig” å bli makulert fra scenen under auksjonen. Saken ble fort en snakkis langt utenfor den lukkede kunstverdenen, og har til og med blitt pensum i faget kunst og håndverk i ungdomsskolen i Norge.

Før 2018 hadde mange i et par tiår fulgt med på stuntene Banksy stod bak: store, tegneserieaktige figurer, ofte med et politisk budskap eller innslag av samfunnskritikk, som plutselig dukket opp på vegger i Storbritannia. Kunstverkene ble en hit i sosiale medier, og de tradisjonelle mediene fulgte opp med saker om hvem denne mystiske Banksy (f. 1974) var – og delvis fremdeles er. Lite er kjent utover året han er født, at han trolig kommer fra Bristol og kanskje er utdannet slakter. Men Banksy har en stor fanskare, blant andre den amerikanske Hollywood-skuespilleren Brad Pitt.

Oktoberkvelden 2018, da spraymalingbildet “Girl with Balloon” fra 2006 ble makulert hos Sotheby’s i London, markerte et definitivt skille prismessig for Banksys kunst. Riktignok hadde et par enkeltverker oppnådd vanvittige summer før den. Men jevnt over var ikke prisene så høye, og Banksys kunst var ikke like akseptert i alle kunstkretser.

– Elektrisk stemning

Siden den famøse auksjonen har prisene tatt helt av. Hele ni av de ti høyeste tilslagene i auksjonsmarkedet for Banksys kunst er satt de to siste årene. Det dyreste arbeidet, maleriet “Devolved Parliament”, som fremstiller britiske parlamentsmedlemmer som sjimpanser, ble solgt for over 100 millioner kroner høsten 2019 omkostninger medtatt. Det var nesten fem ganger så mye som bildet var vurdert til i forkant.

– Anette og jeg var til stede i London. Det var var elektrisk stemning, stappfull sal og voldsom applaus da hammeren falt, og pent kledde mennesker filmet som gale med mobiltelefonene sine, forteller Malm Brundtland.

To motiver skiller seg ut

Banksy-bildet “Girl with Balloon”, som ble makulert høsten 2018 og som da skiftet navn til “Love is in the Bin”, får bare så vidt plass i topp-ti-oversikten over de aller høyeste tilslagene for Banksys kunst i auksjonsmarkedet. Det er bare ett tilslag som er satt før 2018.

Prisene på grafikken, verk trykket opp i mange eksemplarer, har naturligvis også tatt av. Det er særlig da motivet “Girl with Balloon” som det er særlig betalingsvilje for, det har nærmest fått ikonstatus etter makuleringsstuntet. Like fullt er det enorm etterspørsel etter det grafiske verket “Love is in the Air”. Men alle grafiske verk, også usignerte som Pettersen kjøpte, har tatt del i den store prisoppgangen.

Egne Banksy-auksjoner

Sotheby’s er dominerende på salg av Banksys kunst, og det meste av omsetningen skjer i London. Men det er konkurrenten Christie’s som har de to høyeste tilslagene på trykk. Aller øverst på listen over de høyeste tilslagene ligger “Girl with Balloon”, som ble solgt for syv millioner kroner i september i fjor.

Samtlige av de ti høyeste tilslagene for trykk er satt i fjor og året før.

De norske Sotheby’s-representantene har også med seg Severin Nackers, sjef for print-avdelingen hos Sotheby’s i London, når de uttaler seg. Trioen forteller eksempelvis at “Love is in the Air” ble solgt for 200.000 pund i september 2019, og at allerede året etter gikk det samme verket for 438.500 pund, altså mer enn en dobling.

– Disse rekordene er oppnådd på Sotheby’s’ egne Banksy-auksjoner som vi har avholdt to ganger i året siden 2018. På den siste auksjonen ble totalresultatet nesten tre ganger så høyt som forventet i forkant, forteller de.

Appellerer mest til menn

– Er Banksy akseptert i “etablerte” kunstsamlerkretser? Kapitals inntrykk er at gatekunsten ikke står like høyt hos alle?

– Nå er Banksy både akseptert og beundret. Det har ikke alltid vært sånn, og det er nok riktig at det har skjedd en endring i løpet av de ti siste årene, sier Sotheby’s-kvinnene.

De mener at det virker som om mange opplever at det å kjøpe et verk av Banksy medfører at man føler seg som del av et større fellesskap.

– Han er blitt en målbærer for samfunnsmessige problemstillinger som uttrykkes i motiver som er umiddelbart gjenkjennelige og forståelige og dermed enkle å forholde seg til. Vi tror at dette vil vise seg å være en sannhet av historisk betydning.

– Hvor ofte får dere henvendelser fra norske kunder som ønsker å kjøpe eller selge Banksy-arbeider?

– I Oslo får vi jevnlig forespørsler fra kunder som ønsker å selge Banksy-grafikk. Fellestrekket er at de er menn, men i alle aldre. Endel norske samlere har vært flinke til å kjøpe Banksy på et tidlig tidspunkt og vurderer nå om de skal selge, sier de.

Mindre kjøpsinteresse

Kunstekspertene forteller om mindre interesse fra norske samlere som vil kjøpe nå.

– Mange tenker nok at det er litt sent å kjøpe og litt mange penger pr. trykk. Dette er naturlig, selv om vi i Sotheby’s ikke ser noen tegn til at interessen vil avta, eller at prisene vil falle fremover.

– Er dette en boble i markedet for Banksys kunst?

– Nei, men man vet jo aldri om man faktisk er, eller var, i en boble før boblen sprekker. Dette gjelder jo alle markeder, avslutter de.

Anna Touzin er spesialist i avdelingen Post War and Contemporary Art hos Christie’s i London. Hun sier til Kapital at etterspørselen fra Asia er stigende. Det er nok også grunnen til at titlene på verkene ofte også skrives på kinesisk. Flere av de høyeste tilslagene er oppnådd i Hongkong.

Touzin sier at det internasjonalt er et stort spenn på samlerne av Banksys kunst, både i alder, kjønn og nasjonalitet. Hun sier at prisene på Banksys kunst starter på noen titalls tusen kroner for de billigste, usignerte trykkene.

Kjøpte privat

Banksy blir representert av selskapet Pest Control Office i London, som gjør papirarbeidet hans og avgjør hva som er ekte Banksy-verk. Det er dette firmaet som har ligget i strid med en nordmann i Drammensområdet som tok retten til varemerket Banksy i Norge i 2011 og som har vært omtalt i mediene.

De norske auksjonshusene har knapt hatt befatning med Banksys kunst. Kunstekspert Gunnar Krogh-Hansen hos Blomqvist forteller at de pleier å henvise selgere av Banksys kunst nettopp til London.

“Vår” samler Pettersen kjøpte sitt Banksy-verk av en nordmann han tidligere hadde handlet kunst med.

– I første omgang ble jeg kjent med ham via nettstedet Kunstveggen.no, som er et forum for kunst, forteller han.

Pettersen har nå fått vurdert Banksy-trykket sitt til 345.000–460.000 kroner av Sotheby’s’ representanter i Norge. Han stusser over at vurderingen ikke er høyere.

– Tilsvarende trykk har blitt solgt for 800.000 kroner pluss gjennom høsten og over en million før jul, sier Pettersen, som har fått frist ut januar til å bestemme seg for om han vil selge.

– Privat vil jeg i England kunne få et sted mellom hammerslag og endelig salgssum på auksjon. Jeg har fått mange tilbud på 60.000 pund privat og mener sånn sett jeg kan få mer, sier han.

60.000 pund tilsvarer knappe 700.000 kroner.

– Markedet stabiliserer seg

– Tror du Banksy-trykket ditt vil stige ytterligere?

– Jeg vet ikke. Det ser ut til markedet stabiliserer seg. Banksy har en stor produksjon, men den er liten sammenlignet med for eksempel Warhols. Det er mange som tror Banksy skal bli veldig stor. Jeg tror ikke det er en boble, men man vet aldri. Jeg har mulighet til å sitte på trykket og se om prisen utvikler seg ytterligere, sier han.

Pettersen sier at hvis det kommer en nordmann på døren og tilbyr 700.000–800.000 kroner, frister det å slå til på det. 

– Da vet jeg hvem jeg handler med og slipper bekymringer rundt frakt etc. En potensiell kjøper vil slippe eventuelle omkostninger og risiko ved å handle i utlandet. For meg er dette veldig mye penger.

– Litt som aksjer

Pettersen mener det er interessant å se hvordan enkelte, spesielt unge, nå får en flott fortjeneste på sine kunstinvesteringer i en tidlig alder. 

– Kjøp og salg av kunst er ikke nødvendigvis forbeholdt de med tykke lommebøker, sier han.

Pettersen har kjøpt på forskjellige releaser, privat og på loppemarkeder.

– Mye av det har steget i verdi. Kunst som investering er jo litt som aksjer. Det kan gå både opp og ned i verdi. Med kunst har du i alle fall noe fint å se på når du står opp om morgenen, og før du legger deg om kvelden. Det gir meg en enormt stor glede, sier han.

Nittedølingen har endel forskjellig i samlingen sin. Den inneholder trykk og akvareller av iranske Mehdi Ghadyanloo, tegninger av Bjørn Ransve, Bertil Greging, Martin Schreiner, Ståle Gerhardsen samt grafikk av John Savio, Victor Vasarely, Pøbel, Per Kleiva, Dolk og Reidar Fritzvold.

– Det er en god miks. Bildene har kostet fra noen hundrelapper og oppover.

Tjent på Dolk og Pushwagner

I alt har det blitt et par hundre handler som er sirlig ført inn i et Excel-dokument. Samleren sier han har mer enn nok kunstverk for en liten leilighet. Samboeren må finne seg i at det ligger en stabel med kunstverk under sengen.

Det er særlig salg av Dolk og Pushwagner som har gått i pluss.

– Hva tenker du om markedet for Pushwagners kunst, er det mer å gå på? I så fall, hva?

– Jeg var ganske tidlig ute, selv om mange har gjort langt bedre investeringer enn meg. Mitt inntrykk er at Pushwagner-markedet har roet seg ned. Jeg både kjøpte og solgte Pushwagner-verk til rett tid. Jeg synes hypen rundt Pushwagner var i overkant stor i perioder, men du skal ikke se bort ifra at kunsten hans kan stige ytterligere i fremtiden. Jeg tror spesielt hans tidligste arbeider i serien “En dag i familien Manns liv” kan bli ettertraktet.

– Hvis du selger Banksy-trykket ditt, hva skal du bruke gevinsten på?

– Jeg liker å tenke at jeg ikke er så opptatt av materielle ting. Jeg har et oppheng i å kjøpe en helt enkel hytte uten strøm og vann, i Valdres eller Jotunheimen, sier han, før han ombestemmer seg. 

– Det må nok bli kunst.