Kraftig vekst for digital idrett

Konkurranser og mesterskap avlyses på løpende bånd, men flere idretter har også tatt i bruk både PCer og videokamera for at utøverne fortsatt skal kunne møtes. Esport er ikke lenger bare for gamere. 

Koblet til en PC: Olav Tufte er en av mange idrettsutøvere som nå kan konkurrere digitalt, uten at konkurrentene sitter i en romaskin ved siden av. Foto: Estela Re-Ma
Tech

Arbeidstagere må flytte arbeidsplassen hjem og gjøre den digital. Idrettsutøvere på alle nivåer er i nøyaktig den samme situasjonen, men hverken Therese Johaug, Nora Mørk eller andre som er vant til å utfolde seg på arenaer eller haller, kan uten videre foreta den samme digitale transformasjonen.

Det er ikke mulig å samle sammen utøverne på ett sted. Vi ser riktignok flere unntak. Det spilles både Champions League og håndball-EM, men flesteparten, uansett kjønn og nivå, må holde seg hjemme.

Eller kan de fortsatt samles?

– Nina Bansal tok for en uke siden sølv i Online World Taekwondo Championships, forteller sportssjef Dag O. Jacobsen i Norges Kampsportforbund.

Kan det stemme? I dette forbundet hører også idretter som jiu-jitsu, karate og kendo hjemme, og det er svært vanskelig å se for seg hvordan disse kampidrettene kan flyttes over til et kamera, til en datamaskin.

– De konkurrerer i taekwondo mønster, forklarer Jacobsen. – Her kjemper de ikke mot hverandre, bare mot seg selv og mot en dommer. Flere kampsporter har den samme konkurranseformen, der øvelsen består av en rekke bevegelser som er satt sammen og der utførerne får poeng – nesten på samme måte som frittstående i turn.

Nina Bansal er den beste norske taekwondo-utøveren, og hun har tidligere i år også vunnet en internasjonal online-turnering i regi av det europeiske forbundet. VM i taekwondo mønster skulle opprinnelig bli arrangert i Danmark i mai, men da dette ble avlyst, er det nå forvandlet til et e-stevne. – Det verste var egentlig ventingen etter at jeg hadde gått. Da måtte jeg vente på resultatet til de andre. Mine finalemotstandere fra Tyrkia og Iran lå foran meg i semifinalen, men én etter én havnet de bak meg i finalen, sier sølvmedaljevinneren.

Filmene lastes opp på arrangørens server og blir der bedømt etter nøyaktig de samme kriteriene som på vanlige stevner.
Dag O. Jacobsen, Norges Kampsportforbund

– E-stevnene gjennomføres ved at deltagerne filmer sine konkurransebidrag hjemme, eller kanskje i en idrettshall, forklarer Jacobsen. – Filmene lastes opp på arrangørens server og blir der bedømt etter nøyaktig de samme kriteriene som på vanlige stevner.

– Det kreves ikke noe spesielt utstyr?

– Nei, bare et enkelt kamera, et stativ og skikkelig lys. Man kan rigge til alt selv, men i et VM der Nina deltar, har hun hjelp av en fotograf.

Bansal deltok først i kvalifiseringen, der hun gikk videre til finalen med åtte deltagere.

– Men de konkurrerer heller ikke live, i sanntid?

– En deltager fra Mexico sender kanskje inn sin film en time før oss. Filmene hentes så frem slik at dommerne kan spille dem av etter hverandre. Publikum kunne også se utøverne på nettsidene til det internasjonale forbundet, sier Jacobsen.

– Hva mister man i e-versjonen?

– Det er vanskelig å komme i skikkelig konkurransemodus. Du står nesten alene i en sal, bare med et kamera foran deg. Det er ikke noe publikum, utøverne får ikke den hjelpen, den inspirasjonen de er vant til. Og derfor har vi laget et eget opplæringskurs nettopp for den nye digitale virkeligheten.

Jacobsen forteller at de har fått på plass et kurs som skal hjelpe alle som konkurrerer i denne mønster-varianten til å komme i konkurransemodus.

Må følge mønsteret: Taekwondo er en kampsport der utøverne er vant til å konkurrere mot hverandre, men i det som kalles “mønster”, kan Nina Bansal og Joachim Wien konkurrere alene i en hall – foran et kamera. Foto: Norges Kampsportforbund

– Onlinekonkurransene kan aldri erstatte de fysiske stevnene, men de kan bli et godt supplement. Det blir også mulig å arrangere konkurranser uten store reisekostnader og på en måte som skåner miljøet.

Norges Kampsportforbund har arrangert to NM på nett denne høsten, i taolu, kinesisk kampkunst, og nettopp i taekwondo mønster. I NM deltok nærmere 100 utøvere, og dette stevnet er det hittil største e-stevnet gjennomført av Norges Kampsportforbund.

– Det er allerede planlagt flere e-stevner på Norgescup-nivå neste år. Det ble også denne uken avklart at forbundet avlyser fysiske stevner ut februar på grunn av coronasituasjonen. Vi håper med andre ord å utvikle e-stevner som konkurransetilbud også her hjemme i 2021, sier Jacobsen.

Stafett på romaskinen

Det er litt mer naturlig å se for seg Olaf Tufte enn kampsportutøvere foran en PC og et kamera, i hvert fall på en romaskin. Norges Roforbund arrangerer hver vinter NM på romaskin, eller i ergometerroing som er det offisielle navnet, og dette vil i begynnelsen av januar gå som et e-stevne med NTNUI Roing som arrangør. Timingen kunne neppe vært bedre. Når mesterskapet blir digitalt, står den teknisk mest skolerte klubben som ansvarlig. 

– I dette mesterskapet sitter man vanligvis samlet på ett sted med ti til femten romaskiner ved siden av hverandre, typisk i en idrettshall, forteller Johannes Berge. Han er student og medarrangør av det digitale mesterskapet.

Da smittetallene begynte å øke igjen, bestemte vi oss for å se etter digitale løsninger.
Johannes Berge, NTNUI Roing

– Olaf Tufte er med også her?

– Jeg skal ikke si at han er med hvert eneste år, men han bruker å være med. I fjor var det imidlertid Martin Helseth fra Aalesunds Roklub som vant seniorklassen for herrer, en fremadstormende norsk roer, sier Berge.

Etter at klubben i Trondheim fikk tildelt arrangementet, ble det etablert en komité i september. – Da var planen å arrangere det her på vanlig måte, men vi hadde en mistanke om at smittesituasjonen kunne endre seg, og tok ikke på oss noen store kostnader. Da smittetallene begynte å øke igjen, bestemte vi oss for å se etter digitale løsninger.

Løsningen ble det nederlandske systemet Time-Team. – Med dette kan man drive med sanntidsroing på forskjellige roklubber over hele landet. Hver romaskin blir koblet til en PC, alt man trenger er en datamaskin, en USB-kabel og internett, forteller Berge.

Programvaren kobler sammen alle romaskinene som er i aktivitet via nettet, og systemet samler så sammen alle resultatene slik at man får en live oversikt av hvordan løpene forløper.

– Og de konkurrerer i sanntid, samtidig?

– Ja, men det var en vurdering vi gjorde. Vi kunne gått for en løsning der deltagerne rett og slett sendte inn tider, men det blir mye mer interessant når man vet at det sitter 50 andre roere omkring i Norge og ror samtidig.

Vanligvis ror man i små heat i et NM, og det er begrenset hvor mange romaskiner man har på ett sted, men med den digitale versjonen kan 50 roere konkurrere samtidig.

I tradisjonell roing konkurreres det i alt fra singelsculler til åtter, men romaskinen begrenser konkurransen til en-mot-en. – Man ror 2.000 meter på egen hånd, men det konkurreres også i lag, i en stafett der fire utøvere ror 500 meter hver, forteller Berge.

Neste år vil i hvert fall VM i romaskin også bli gjennomført digitalt.

Zoomet inn vektløfterne

I slutten av november vant fire norske vektløftere sine klasser i det første nordiske online-mesterskapet. Svenske løftere fikk ikke være med selv om mesterskapet ble arrangert digitalt, mens deltagerne fra de andre landene ble administrert av de norske arrangørene, som holdt hus på en skole i Naustdal i Sunnfjord.

Digitalt løft: Norges Vektløfterforbund arrangerte nylig Nordisk mesterskap digitalt. Staben på åtte var en viktig del av mesterskapet. Foto: Norges Vektløfterforbund

Vektløfting høres ut som en enkel greie å gjennomføre digitalt. Løfterne har tre forsøk i rykk, og tre i støt, ferdig med det. Så enkelt er det imidlertid ikke. I konkurransen må man velge åpningsvekt, underveis har man bare noen sekunder på å velge hvor mye man skal legge på stangen, og dette kan igjen endre seg i løpet av noen sekunder avhengig av hvordan motstanderne gjør det. Den klassiske historien i det norske vektløftermiljøet er hvordan Leif Jensen psyket ut de øst-europeiske løfterne og tok OL-gull i München i 1972.

– Dette er den digitale utfordringen, sier Tryggve Duun. Han er styremedlem i Norges Vektløfterforbund og satt også i den digitale ledelsen under det nordiske mesterskapet.

For å løse utfordringen har vektløfterne lagt seg tett på de verktøyene som er blitt svært populære også i arbeidslivet; de har valgt Zoom som plattform.

Nei, hvis du har litt peiling på mulighetene i Zoom, kan du klare det selv.
Tryggve Duun, Norges Vektløfterforbund

– Stevnesystemet er integrert i Zoom. Der ligger både det som vi kaller scoreboard og attemptboard, den løpende oversikten over konkurransen og neste løfter.

– Har det vært en stor programmeringsjobb?

– Nei, hvis du har litt peiling på mulighetene i Zoom, kan du klare det selv. Men for sikkerhets skyld tok vi kontakt med USA Weightlifting, de har kjørt stevner med over tusen deltagere.

Men Duun & Co satte langt strengere krav til de som skulle sette opp utstyret i de nordiske landene. – Amerikanerne gjorde det ganske enkelt. For dem var det greit å bruke kameraet på en datamaskin, men da blir ikke bildene så gode. Fordelen er at man ikke trenger så dyrt utstyr overalt, men for det nordiske mesterskapet satte vi som krav at de brukte et ordentlig videokamera. På hvert sted trengte de også to PCer. En som er koblet til kamera og viser løfteren, og en der det sitter en teknisk funksjonær som hele tiden tar imot høyningene fra løfterne.

Duun brukte tre uker på å forberede mesterskapet for 30 tekniske funksjonærer, inkludert de åtte i den norske arrangørstaben. – Men noen småproblemer dukker alltid opp. På skolen i Naustdal var nettverket gjort klart, men det var likevel noen porter som ikke var åpnet. Heldigvis hadde vi en person i teamet vårt som er veldig god på datanettverk. Skolen ga svært god service for å få alt tilpasset behovet, noe som var helt avgjørende for sluttresultatet.

Mesterskapet gikk også live som streaming via Livestream.com. – Der ble det i begynnelsen litt utfordrende å tilpasse grafikken til det bildet som ble overført via Zoom, men med litt prøving og feiling ble det veldig bra, sier Duun. 

Grafikken fra ungdoms-VM i Peru et par uker før Nordisk mesterskap var nok mer profesjonell og automatisert for streaming. – Der hadde de med seg et profesjonelt TV-selskap. Til gjengjeld hadde de endel tekniske stopp, det hadde ikke vi. Men det er klart, hvis du skal ha med deg hele verden, er det ikke like gode tekniske løsninger i alle land. Under Ungdoms-VM brukte noen av landene kameraet på mobiltelefonen til å filme løfterne, men det var akkurat nok til at alle kunne bedømmes, sier Duun.

Allsidig fersking

Functional Fitness? Lyder det kjent? Eller er Crossfit det begrepet flere er kjent med? Bak navnene skjuler det seg uansett en kombinasjon av mange forskjellige idretter, litt styrkeløft, litt roing, litt turn, litt utholdenhetsidrett, bare for å velge noen av dem. Alt dette kombineres i flere tester – og skaper den idretten som har fått det formelle navnet Functional Fitness.

– Det gjelder å være mest mulig allsidig, sier generalsekretær Hanna Venemyr i Functional Fitnessforbundet, som ble en del av idrettsforbundet i fjor.

Det greier seg med to: Utøveren pluss en dommer er tilstrekkelig for å gjennomføre den digitale versjonen av Functional Fitness, idretten der deltagerne må være svært allsidige. Foto: Norges Functional Fitnessforbund

Crossfit er egentlig et varemerke og et selskap som nylig er blitt solgt for milliardbeløp i USA. - Men de digitale mesterskapene arrangeres av det internasjonale Functional Fitness-forbundet, og har ingen kobling til Crossfit, slår Venemyr fast.

Den unge idretten har tatt med seg nye tradisjoner, og kvalifiseringer til større konkurranser er allerede blitt avviklet digitalt. – Der får du en eller flere tester og gjennomfører disse på ditt eget treningssenter, forteller Venemyr. – Så sender du inn en video der dommerne sammenligner resultatene med de andre deltagerne.

Til sammen holdt de på i to timer, hele tiden med en dommer til stede som sjekket at alle øvelsene ble utført i henhold til standarden.
Hanne Venemyr, Norges Functional Fitnessforbund

For de avsluttende konkurransene er deltagerne i Functional Fitness vanligvis også blitt samlet fysisk, men i det mesterskapet som ble avviklet for en uke siden, gikk det helt og holdent i et digitalt format.

– Vår sportssjef plukket ut tre individuelle kvinner og menn pluss et lag, og disse hadde to timer på seg til å gjennomføre et gitt antall tester. Til sammen holdt de på i to timer, hele tiden med en dommer til stede som sjekket at alle øvelsene ble utført i henhold til standarden.

Det kan også være standarder for eksempel for hvordan kameraet skal plasseres, slik at dommerne i ettertid kan se at utøverne har riktig høyde på en knebøy.

Men igjen setter det tekniske utstyret begrensninger for hvor digital konkurransen kan bli – og i hvor stor grad den kan foregå live. – Det ble forsøkt å sende live i VM for veteraner og ungdom som ble arrangert for kort tid siden, men her ble det veldig dårlig kvalitet på mange videoer på grunn av ulik nettdekning og kamerautstyr, sier Venemyr.

Til den innledende runden i det ferske mesterskapet sendte derfor alle inn opptak som dommerne gikk igjennom og som kunne streames av seere verden rundt et døgn senere.

Virtuell regatta på mobilen

– Min samboer er med. Hun må stille klokken fem timer frem når hun vet når det neste lavtrykket kommer, sier Magnus Hedemark. Han jobber for SailLogic, selskapet som knytter norsk seilsport til næringslivet. 

Fotballen har FIFA, spillet som “alle” fotballinteresserte gutter og stadig flere jenter henter frem etter skoletid, men da snakker vi ikke lenger om digitale versjoner av det som faktisk skjer ute på gresset. Like vanskelig er det å digitalisere seiling på samme måte som eksemplene overfor, men ivrige seilere som ikke kommer seg ut på sjøen, har også en virtuell versjon de kan hente frem på PCen eller mobiltelefonen.

Virtual Regatta heter spillet som er utviklet av et fransk selskap og nå har 1,5 millioner registrerte spillere.

Med virtuell båt: Virtual Regatta er et fransk spill som kan hentes frem på både PC og mobiltelefon.

– Du kan seile mot tilfeldige motstandere, men du kan også generere race i lukkede forum og for eksempel spille mot dine lagkamerater i seilforeningen, forteller Hedemark.

I løpet av det siste året har det også blitt svært populært for klubbene å konkurrere mot hverandre, og Hedemark ser for seg at seilforbundet snart vil kunne sette opp nasjonale ligaer.

– Fotballforbundet arrangerer offisielle Fifa-turneringer for toppklubbene?

– Vi er ikke der ennå, men det er en naturlig utvikling.

Virtuell seiling er en arena både for nybegynnere og erfarne seilere. – Det er selvfølgelig en fordel å kunne litt om seiling, men terskelen for å komme i gang er svært lav. Virtual Regatta er også en god rekrutteringsarena. Det er lettere å få de unge til å logge seg inn der og oppleve seiling enn å få dem ut i en båt.

De seiler egentlig nøyaktig det samme løpet som de ute i Sørishavet.
Magnus Hedemark, SailLogic

Like viktig er spillet for mange erfarne seilere, og det er her Hedemarks samboer må sørge for å være våken. Vendee Globe er en solo-regatta for seilbåter som går rundt jorden, og som varer i to og en halv til tre og en halv måned. Både denne og andre store regattaer som Volvo Ocean Race har det i flere år vært mulig å følge parallelt i et virtuelt spill, men nå har dette blitt så avansert og virkelighetsnært at spillerne må stå opp midt på natten for å få med seg alt som skjer, ikke minst endringene i været.

Jorden rundt i tre måneder: Vendee Globe er en regatta som går jorden rundt i tre måneder, og som mange erfarne seilere følger dag og natt via digitale spill. Foto: Norges Seilforbund

– Og det må de gjøre i flere måneder, dag og natt, forteller Hedemark. – De seiler egentlig nøyaktig det samme løpet som de ute i Sørishavet.

– Det vanker solide premier til vinnerne?

– Jeg tror ikke de er så heftige, det går nok mer i svært anerkjennende blikk fra miljøet.

Esport er ikke lenger bare for gamere, i løpet av det siste året har stadig flere idretter og forbund hentet frem teknisk utstyr og kompetanse for å få gjennomført stevner og mesterskap i en helt ny form. Men nettopp behovet for skikkelig utstyr og kompetanse er også den største utfordringen for at digital idrett skal kunne bli en del av den sportslige hverdagen.