Iskriger med galgenhumor

– Hva betyr tid for deg?

– Tid for meg betyr nok å lære. Jobben min er et evigvarende prosjekt. Man blir liksom aldri ferdig. Det er alltid noe mer som kan gjøres og læres.

– Bruker du all tid på tall?

– Nei, men tall er en stor del av jobben min. Likevel er det mer som skal til for å lage en god analyse. De som driver med dette må være genuint interessert i aksjer og samtidig være konkurransemennesker. Det er litt som med idrett. Man prøver å lage de beste analysene, og de beste konklusjonene.

Nekrologforfatter

ABG Sundal Collier-analytiker Lukas Daul har gjennom flere år blitt kåret av til en av Norges beste offshore- og shippinganalytikere. Han er utdannet fra NHH, og kom til Norge som 18 år gammel utvekslingsstudent og hockeyspiller fra Tsjekkia.

– Hvordan er det å være rigganalytiker nå?

– Det er tungt når det du kan best, og har brukt mye tid på, bare smuldrer bort. Jeg har spøkt med at jeg skriver “nekrologer”, ikke analyser. Riggselskapene kan ikke eksistere i den formen de gjør i dag. Det er altfor mange rigger, og inntjeningen i selskapene er ikke bærekraftig i forhold til hvor mye gjeld de har. Derfor må det ryddes opp, og det er ingen enkel jobb. Nå kommer restruktureringene hvor gjelden blir konvertert til egenkapital eller slettet. I den type øvelser blir dagens aksjekapital utradert.

– Bruker du mye tid på å roe ned investorer?

– De fleste vi forholder oss til er profesjonelle investorer, som vet hvordan man skal agere. Det handler mer om å diskutere ulike vinklinger og utfall, slik at de har best mulig grunnlag for den investeringsbeslutningen de skal fatte.

– Så tiden i riggmarkedet er ...?

– Ekstremt vanskelig. Bransjen står på randen av stupet, rett og slett. Sylta ned i gjeld. Som ishockeyspiller vil jeg karakterisere dette som å treffe en 100 kilos forsvarsspiller i full fart. Det er som å treffe en vegg. Dette er utvilsomt den tøffeste tiden industrien har opplevd.

Traff på krisevarsel

Ifølge Daul er bransjen akkurat ferdig med en krise som startet i 2014. Nå kommer en ny, og alle er mye dårligere forberedt. Riggindustrien har vært igjennom ulike bølger. I korte perioder har man hatt veldig god inntjening, mens det i lange perioder har vært helt natta.

– Historisk bygget man rigger mot kontrakt, men med risikosøkende nordmenn og lett tilgjengelig finansiering ble rigger bygget på spekulasjon. Seadrill, som ble etablert i 2005, ledet an og lyktes. Etter første kontrakt var riggen nedbetalt. Superprofitt. Da kom amerikanerne på banen, om enn sent. Så kom finanskrisen i 2009, men allerede i 2010 var Seadrill i gang igjen, og denne gangen ville amerikanerne være med på festen. Det ville også de finansielle investorene – som ikke hadde industriforståelse. Alle bestilte. Det var den andre bestillingsbølgen som knekket markedet i 2014.

– Du var god på timing med anbefalingene dine i 2014?

– Ja. Det første jeg gjorde da jeg begynte i ABG Sundal Collier i 2013, var å nedgradere riggaksjene. Alle var helt uenige. Folk spurte: “Hva er det snakker du om? Raten er på 600, og du vil ha den til 400.” Fasiten ble 150. Fra å bli kalt en idiot ble jeg året etter “Analyst of the year” i eget meglerhus. Det hjalp å ha timingen på min side, men i vår bransje er det små marginer mellom suksess og fiasko. Det skal man alltid ha i bakhodet, for den siste nedturen kom like overraskende på meg som på alle andre.

– De siste årene har du også begynt å dekke shipping?

– Ja. De har endel til felles. Begge er fulle av fargerike mennesker. De er litt mindre formelle, de har sterke personligheter og ofte klare synspunkter. Bransjen er så syklisk, volatil og brutal at for å kunne navigere gjennom slikt over tid må man ha en sterk psyke. Og så liker jeg godt når folk ikke tar seg selv så veldig alvorlig. Jeg noterte et sitat på Marine Money-konferansen for et par år siden: “Shipping is the cheapest way to transport raw materials, and a great way to extract some fees.” Folk i denne bransjen har forresten et spesielt forhold til tid. Ikke en eneste dag startet konferanseprogrammet etter tidsplanen. Noe ingen tilsynelatende var plaget av. Shippingfolk er dessuten veldig positive, hvilket er en avgjørende faktor for å lykkes. Selv om de fleste grafene som ble vist pekte nedover, var stemningen upåklagelig.

Tiden bak Jernteppet

Lukas Daul kom til Norge fra Tsjekkia i 1994, fem år etter at muren falt.

– Bak muren var det ingenting å drive med annet enn idrett. Heldigvis har jeg foreldre som har backet meg på alle måter. Takket være ishockey, noen tilfeldigheter og et par mennesker som hjalp meg, endte jeg til slutt i Bergen hos en fantastisk vertsfamilie. Jeg ble fortalt om NHH, og det fanget min interesse. Så var det bare å lære seg engelsk på seks måneder og sette i gang. Men hadde det ikke vært for ishockey, ville jeg ikke blitt aksjeanalytiker. Hockeyen bragte meg til Bergen og NHH, hvor mulighetene åpnet seg, forteller Daul, som i voksen alder har fortsatt hockeykarrieren på Old Boys-laget til Jar Hockey, samtidig som han følger sønnens lag, U 12, i samme klubb.

– Hvordan reagerer ledelsen i selskapene du dømmer nord og ned?

– Jeg har alltid prøvd å være objektiv, og ha god dialog med selskaper jeg analyserer selv om jeg har en salgsanbefaling på aksjen. Som leder av et børsnotert selskap står man ikke like fritt til å uttale seg som en aksjeanalytiker. Så jeg har stor respekt for det, men jeg må likevel prøve å stille meg kritisk til det jeg blir fortalt og lage mine egne konklusjoner. Der er jeg kanskje litt mer kritisk enn andre. Det må nok tilskrives oppveksten bak muren. Der ble vi fortalt mye rart.

– Som?

– At det var atomvåpen i Vest-Tyskland og at de kunne angripe oss når som helst. Hvert år hadde vi atomvåpenøvelser. Vi gikk rundt med gassmaske, gummihansker og gummistøvler. Det må ha vært litt av et syn. Jeg bruker ofte paralleller fra barndommen i rigganalyser. Jeg startet en serie med mailer om rigg i 2014 som jeg kalte RigBloke, hvor jeg prøvde å komme med en morsom vri på hendelsene i markedet. Tenke høyt og sette ting på spissen. Jeg har nok fått flere tilbakemeldinger på disse enn på mine vanlige analyser. Jeg spøkte med at når riggaksjene har fått like mye juling som det jeg fikk under oppveksten, så var det nok.

– Hvordan var ellers tiden bak muren?

– Når jeg tenker tilbake, så var det helt uvirkelig. Alt var styrt og bestemt av andre. Man hadde ikke noe valg. Når jeg hører planene og drømmene til ungene i dag, sier jeg spøkefullt: “Da jeg var som dere, hadde jeg lyst til å bli ishockeyspiller, men de eneste reelle valgene jeg hadde var soldat eller gruvearbeider.“ Sa du noe som ikke var lov, ble du fengslet. Det var hemmelig politi og angiveri. Tenk, i 1950 ble det tsjekkiske ishockeylandslaget anklaget for spionasje og forræderi og sendt til urangruvene.

Grådighetsfaktor og all-time high

– Peter Hermanrud sa i denne spalten at han analyserer alt, gjør du?

– Nei, kun aksjer og ishockey. Hvorfor jeg ikke traff på anbefalinger, og ikke scoret på sjansene.

– Er hodet ditt alltid på jobb?

– Som analytiker er man konstant i interaksjon med det man driver med, så delvis ja. Men jeg prøver å ikke la det gå utover de jeg er sammen med.

– Ser du mye på klokken?

– Nei.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er et Tissot-ur. Egentlig et fint eksempel på at jeg prøver å rekke det meste. I 1999 var det ishockey-VM i Norge, og jeg ble lagvert for det tsjekkiske landslaget, selv om det betød at jeg måtte ta et semester ekstra på NHH, fordi turneringen kolliderte med eksamensperioden. Den ekstra tiden har jeg aldri angret på. Tsjekkia gikk helt til topps, og jeg var med i VM to ganger til. Sist i 2018 i Danmark. Fordi Tissot sponset ishockey-VM, kjøpte jeg meg en sånn som minne. Oj, jeg ser jo at den er tom for batteri. Jeg har nemlig ikke hatt på meg klokke på fem uker på grunn av hjemmekontor.

– Hvordan har det vært å jobbe hjemme?

– Jeg har spøkt med at hvis hjemmekontor og hjemmeskole fortsetter, så er det sannsynlig at foreldrene finner opp coronavaksinen før forskere. Ha-ha. Men hjemmekontorløsningen har egentlig fungert veldig bra for min del, mye takket være kona, men når hele familien settes i samme situasjon samtidig, får konseptet en helt ny dimensjon.

– Er tid penger?

– Noen sier jo det, men jeg tenker ikke på det slik. Alt kan ikke måles i penger. Jeg tror at kunsten er å trives med hvem man er, og hva man har. Klarer man det, så vil man ha det bra.

– Er grådigheten større enn frykten i aksjemarkedet?

– Ja, grådighetsfaktoren har drevet markedet til all-time high. Så overtok frykten. I alle fall for en liten stund.

– Er bunnen nådd?

– I riggmarkedet har bunnen falt ut. I aksjemarkedet føles det litt uggent å gå inn nå. Det som er tricky med aksjemarkedet, er at mye styres av forventninger. Ikke nødvendigvis det du ser på skjermen. De flinke mener man skal gå inn når det føles vondt. Nå er det vondt.

– Hvordan tar du det hvis kundene dine taper penger?

– Taper de penger på grunn av mine dårlige anbefalinger, blir jeg sur på meg selv. Jeg vil alltid treffe på alt. Akkurat som jeg vil score på alle sjanser i ishockey, men det skjer aldri. Dessverre er det å bomme en del av jobben vår. Så må man lære av de feilene man gjør.

– Hva om du selv taper penger?

– Jeg blir like sur da. Men det nytter ikke å bryte sammen.

– Har du hatt lyst til å gi opp?

– Gi opp? Nei, det er helt uaktuelt. Jeg er jo vokst opp bak muren, der var det ikke lov å gi opp.

Last minute man

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– Jeg er litt sånn “last minute man”, og prøver å være presis. Men jeg sløser heller ikke med tid ved å være for tidlig ute. Jeg mister sjelden et fly, men jeg er såpass stresset når jeg entrer flyet at jeg tenker at neste gang skal jeg være tidligere ute.

– Tror du på Gud og evig tid?

– Nei. Det var forbudt å tro på Gud da jeg vokste opp. Så jeg tror nok mest på at livet må leves her og nå.

– Dveler du ved tid?

– Ja, av og til tenker jeg på ting som har skjedd. Dog ser jeg mer fremover enn bakover.

– All suksess kommer med en pris heter det seg?

– Ja. Det blir som i sport. Du må trene hardt og ofre mye for å lykkes.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Jeg fikk et godt råd av en tsjekkisk landslagstrener for mange år siden, det går i korthet ut på at man ikke skal gjøre altfor mye ut av alt. Av hverken oppturer eller nedturer. At du må sette alle ting i perspektiv.