– Det er basert på historiske retter som kommunen har etter konsesjonslovgivningen. Når vi stiller naturressurser til disposisjon, får vi en andel av verdiskapningen som skjer i kommunen vår, sier Jondahl.
– Hva betyr kraften for kommunen?
– Ullensvang kommune har en solid kommuneøkonomi som er basert på kraftinntektene. Vi er en distriktskommune med ca. 11.100 innbyggere og har en god og desentralisert tjenestestruktur som gjøres mulig med basis i disse inntektene. Vi hadde nok ikke kunnet drive på det nivået vi gjør i dag om det ikke hadde vært for kraften, det må vi bare være ærlige og si.
Aksjemillionærer
Tallene fra SSB viser for øvrig ikke hele bildet. Ullensvang har, i likhet med mange andre kommuner, eierandeler i både kraftselskaper og kraftverk på balansen. Med de siste årenes strømpriser har mange av disse vært veritable pengemaskiner, og for enkelte av de norske kommunene er det snakk om store eierandeler og tilsvarende store utbytter.
Kapital har gjennomgått det kommunale eierskapet hos de største kraftprodusentene, og her ligger det an til utbetalinger utover våren som kan overstige selv de høyeste konsesjonskraftinntektene.
Mest drypper det på Oslo kommune, som gjennom sitt eierskap i Hafslund kan cashe ut hele 1.500 millioner kroner etter fjoråret. Til Stavanger kommune og Sandnes kommune skal det utbetales hhv. rundt 580 og 250 millioner i utbytter, lån, renter og avdrag fra Lyse. Ellers ligger det an til at Karmøy kommune vil få over 200 millioner utbyttekroner fra Haugaland kraft, mens Bergen kommune anslagsvis kan vente seg 300 millioner pluss fra Eviny.
Det er fortsatt ikke alle kraftselskapene som har levert finansiell rapportering for fjoråret, og således er det knyttet usikkerhet til enkelte tall, men etter Kapitals beregninger kan minst elleve kommuner vente bidrag til kommunekassen i hundremillionersklassen. I tillegg til de nevnte inkluderer dette Skien, Porsgrunn, Hamar, Haugesund, Drammen og Ringsaker. Svært mange flere kan vente seg utbyttedryss på flere titalls millioner.
Skattebombe
Det er dog noen mørke skyer i horisonten for kommuner som eventuelt har gjort seg avhengig av store kraftinntekter. Staten og ikke-kraftproduserende kommuner er stadig på jakt etter en større andel av pengestrømmen, og appetitten ser ikke ut til å ha blitt noe mindre ettersom totalkaken har økt.
På høstparten i fjor foreslo regjeringen å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 til 45 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2022. Det ble i tillegg foreslått et såkalt høyprisbidrag på 23 prosent av kraftpris over 70 øre.
– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre da forslaget ble lagt frem.
Verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag. Statsminister Jonas Gahr Støre
Kraftprodusentene advarer på sin side om negative konsekvenser. De mener økt skattetrykk svekker utbyttegrunnlaget til kommunene, hindrer nødvendige utbygginger og vil bremse tempoet i det grønne skiftet.
– Myndighetenes skatteendringer har medført en massiv overføring av verdier fra våre eiere, kommunene, til staten. Høyprisbidraget må fjernes for at nødvendige utbygginger av effekt, som oppgradering av Røldal–Suldal-kraftverkene, skal bli lønnsomme, kontret konsernsjef Eimund Nygaard i Lyse i forbindelse med selskapets årsrapportering.
Vil ha mer: Regjeringen, her ved finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil hente inn økte skatter fra vannkraften. Foto: Gorm Kallestad/NTB
– Brudd på samfunnskontrakten
Det er heller ikke kun de aksjeeiende kommunene som kan måtte gi fra seg flere av kraftmillionene i årene som kommer. Et utvalg som ble nedsatt i 2020 for å utrede kommunenes inntekter, har foreslått å utjevne kraftinntektene ytterligere. Forslaget innebærer at det vil trekkes ti prosent av inntektene fra blant annet konsesjonskraft.
– Vi mener det er brudd på samfunnskontrakten som følger konsesjonslovgivningen – når lokalsamfunnet stiller naturressurser til disposisjon, skal man ha sin rettmessige del av verdiskapningen som skjer på vegne av storsamfunnet. Strøm er en fellesgode i Norge i dag. For Ullensvang kommune vil ethvert kutt i de grunnlovfestede rettighetene knyttet til kraft ha negativ konsekvens for vår kommuneøkonomi, så det ønsker vi ikke, sier rådmann Ole-Jørgen Jondahl.
Han viser til at Norge som helhet er ventet å trenge mer grønn strøm fremover, og at flere kraftkroner som forsvinner ut av kommunen, ikke vil gjøre det lettere å forsvare nye inngrep lokalt. Som et aktuelt eksempel trekker han frem at Statkraft har på trappene et større opprustningsprosjekt i Mauranger-konsesjonen, som er beliggende i Kvinnherad og Ullensvang.
– Hvis vi som kommune skal være positive til nye konsesjoner og opprustningsprosjekter, så må det ligge noe igjen til kommunene der naturressursene stilles til disposisjon, sier han.
Milliardinvesteringer: Lyse ønsker å ruste opp vannkraftanleggene i Røldal og Suldal for store penger, men frykter for lønnsomheten med økt skattetrykk. Foto: Lyse Kraft/NTB
Negative konsekvenser
Jondahl påpeker ellers at deres kraftinntekter er allerede en del av inntektsutjevningen mellom kommunene, og at de således bidrar til fellesskapet i dag. I tillegg er det et faktum at fjoråret på mange måter var et spesielt år for hele energibransjen, med en rekke hendelser utenfor landets grenser som presset opp prisene.
Man kan imidlertid se for seg at argumentene mot å dele mer ikke akkurat har blitt styrket i takt med stigende strømpriser, og rådmannen medgir at saken har to sider.
– Jeg kan forstå at man, dersom man kommer fra en kommune med 11.000 innbyggere på Østlandet som ikke har kraftproduksjon, setter spørsmålstegn ved om det er rett at noen skal ha så store inntekter. Men det er vi som har avstått naturressursene – vi har en rekke neddemninger, strømutfyllinger i naturen og i perioder tørrlagte elver her hos oss. Derfor skal vi ha noe økonomisk igjen for den verdiskapningen som skjer, sier han.
Det er forventet at Inntektssystemutvalgets forslag skal behandles i Stortingets vårsesjon.
