– Norske forbrukere har blitt lurt i årevis

– Man kunne aldri solgt en bilforsikring der prisen var basert på en børs og plutselig ble tre ganger så høy. Men innen strøm er det businessplanen til en samlet bransje, sier Endre Aas til Kapital.

Sørlendingen er tidligere selger og leder i to salgsselskaper som har hatt oppdrag for en rekke av landets store og små strømleverandører. Nå har han fått nok. Aas opplever at grunnlaget for det han har drevet med er bedrageri, basert på manipulasjon av kunder. På tampen av fjoråret sa han opp sin stilling og varslet myndighetene om sine erfaringer. Samtidig har han gitt Kapital tilgang på omfattende skriftlig og elektronisk dokumentasjon.

– Det går innpå deg til slutt, uansett hvor mange salg du har. Innerst inne vet man hvor pengene kommer fra, og det er fra å lyve til vanlige mennesker på vegne av sjefer, bedrifter og eiere, ved å bedra folk som ikke forstår, sier han.

Ifølge den tidligere strømselgeren er ikke det salgsselskapene og strømleverandørene foretar seg nødvendigvis juridisk ulovlig – de er godt kjent med lover, regler og hvordan klageinstansene fungerer. Men han mener det er høyst uetisk, og skaper utfordringer for kundene.

– Hva skjer dersom man ikke betaler? Da får man betalingsanmerkninger, risikerer å bli kastet ut, at lyset stenges, basert på at man er bundet opp i en avtale man ikke kommer ut av, solgt av en 18-åring som er drillet i å lyve på vegne av store selskaper, sier han.

Kritikkverdige forhold

Aas er en av syv nåværende og tidligere strømselgere Kapital har snakket med i anledning denne saken. Disse jobber eller har jobbet for flere ulike aktører, både for strømleverandørene selv og rene salgsbedrifter som opererer på vegne av disse. De fleste ønsker ikke stå frem med navn, men samtlige forteller villig og bekrefter hver for seg hele eller deler av kritikken som fremkommer i saken.

– Strømmarkedet består av produkter alle trenger, men ingen forstår. Sånn sett er det veldig mye rom for å snike seg unna spørsmål, sier en selger med flere års fartstid som fortsatt er i et arbeidsforhold i bransjen, og derfor ikke ønsker navnet sitt på trykk.

De mest kritikkverdige forholdene strømselgerne omtaler kan oppsummeres i følgende punkter:

• Flere beskriver et usunt og aggressivt arbeidsmiljø med høyt salgspress og kultur for å omgå lover og regler. Det fortelles om brudd på arbeidsmiljøloven. Man risikerer for eksempel å bli latterliggjort eller skjelt ut, og i ytterste konsekvens oppsagt uten saklig begrunnelse.
• Det har blitt solgt store mengder ugunstige strømavtaler til norske forbrukere. Dette inkluderer blant annet avtaler med såkalt variabel pris, en type produkt Forbrukerrådet tidligere har advart mot.
• Mange selgere har systematisk blitt pålagt å selge tilleggsprodukter de mener er av tvilsom nytte, som har gjort sluttsummen til kunden flere ganger så høy som den hadde trengt å være. Dette inkluderer bl.a. forsikringer og produkter som skal gjøre strømkostnadene jevnere/mer forutsigbare.
• Enkelte forteller at ressurssvake grupper som unge, eldre og innvandrere risikerer å bli satt på spesielt ugunstige avtaler.
• Hos noen selskaper står viktig informasjon om avtalene med “liten skrift” i avtalevilkårene. Vilkår og betingelser gjøres med vilje vanskelig tilgjengelig på nettsider osv.
• Det selges dyre og uegnede avtaler til enkeltpersonforetak og sovende AS.
• Det stilles spørsmål ved vilkårene for kollektive avtaler som formidles gjennom f. eks. interesse- og bransjeorganisasjoner. Det hevdes også at det ikke er mulig for alle å få beste pris gjennom tjenester som strøm.no, fordi det er flere ledd som skal ha penger.

Lederne i salgsselskapene Endre Aas har jobbet for kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene som fremgår i denne saken, og avviser at de har lurt kundene. Strømleverandørene som nevnes tar sterk avstand fra holdningene og handlingsmåtene som fremkommer i materialet de er forelagt. Se deres fulle tilsvar lenger nede i saken.

Exit-parallell

– Det er mange brudd på arbeidsmiljøloven. Det er en rar bransje hvor mye merkelig skjedde. Jeg har fortrengt mye av det, jeg skal aldri tilbake til en sånn jobb, sier en ung mann som sluttet i strømbransjen ganske nylig.

Han trekker paralleller til TV-serien Exit, og beskriver et arbeidsmiljø hovedsakelig bestående av unge folk, med begrenset arbeidserfaring, som lett lar seg påvirke. Kulturen er drevet av goder – man forespeiles å kunne tjene store penger og oppnå andre fordeler, for eksempel utenlandsturer og vip-behandling på arrangementer. Men bak kulissene er det angivelig mye rot, blant annet med lønn, og dårlig personalbehandling.

En tidligere Fjordkraft-selger forteller at man ble opplært til å benytte seg av gråsoner i regelverket. Han føler at han selv måtte lyve, og at kundene har blitt lurt, om enn ikke i juridisk forstand.

– Det var om å gjøre å være mest cowboy, men samtidig ikke for cowboy. Fjordkraft hadde en avtale som het “Garantert fornøyd”, men vi som jobbet der kalte den bare “Garantert misfornøyd”, for det var ikke en god avtale.

Peker på “verstingprodukt”

Dyre og dårlige avtaler er et gjennomgangstema hos selgerne.

– Jeg ville aldri solgt dette til noen i familien min. Vi solgte på at vi skulle ligge under spotpris, men så vidt jeg forstår var det egentlig aldri tilfelle, forteller en kilde.

Jevnere, flatere og mer forutsigbar strømkostnad har vært mye brukte salgsargumenter etter at flere bransjeaktører fikk milliongebyrer for å si at de var billigst. Dette gjelder blant annet for variable strømavtaler, som flere selgere beskriver som det verste produktet. Dersom en kunde har en spotprisavtale skal vedkommende betale markedspris, og da er det lite strømleverandøren kan gjøre av miksing og triksing. Med variabel pris har leverandøren rett til å sette prisen for en periode fremover etter hva selskapet mener er riktig i forhold til markedet. 

– Fornuftig pris for leverandøren er selvsagt det den selv tjener mest mulig penger på. Og si at leverandøren har satt prisen slik at kunden vant på det i noen uker. Da øker bare leverandøren prisen for neste termin og henter inn sitt tap, pluss litt til. Variable avtaler er det stort sett alltid leverandøren som vinner og kunden som taper på.

Et dårlig tegn

Flere selgere har også opplevd å måtte selge tilleggsprodukter de ikke har kunnet fjerne uten å risikere kutt i provisjonen.

– Leverandørene ser stadig vekk etter produkter å legge på for å tjene mest mulig penger, men ofte har det egentlig ikke noen spesiell verdi for kundene og er med vilje laget for å være vanskelig forstå. Det skal også være vanskelig å finne avtalevilkårene på nettsiden, sier en selger.

– Det er ikke noe godt tegn?

– Det er ikke noe godt tegn. Ikke bra hele tatt.

Et eksempel på tilleggsprodukt kan være ulike typer forsikringer som skal tre i kraft ved sykdom osv. Dette er det slett ikke alle som har bruk for i utgangspunktet, og de som har behov kan allerede være dekket via eksisterende forsikringer. Likevel opplyser flere at tilleggsproduktene skulle selges til alle.

– Ja, du kunne ikke fjerne dem. Eller du kunne, men det var veldig lite populært og man måtte spørre ledelsen om lov, sier en tidligere selger.

Endel tilleggsprodukter spiller på salgsargumentene jevn, flat, forutsigbar. Et eksempel er Strømkonto hos Norgesenergi, som ifølge selskapets nettside gjør at du “fordeler strømutgiftene jevnt utover året”. Denne koster 49 kroner pr. måned og inneholder et kredittelement. Har du kreditt på 5.000 kroner, er årlig effektiv rente 21,7 prosent.

– Jo mindre kunnskap, jo bedre

Noe av det Endre Aas trekker frem som mest kritikkverdig, er hvem som ender opp med hvilke typer avtaler. Han mener at det er tre grupperinger som “alltid” kommer dårligst ut.

– De unge, som har sin første leilighet, vet ikke så mye om strøm. Får man en god samtale med en ung person, kjøper ofte vedkommende og man unngår klaging i etterkant. Unge er lette å lure. Så er det de eldre, som fort får tillit. Det er ikke alltid de betaler så veldig mye mer enn nødvendig, kanskje noen hundre kroner mer i måneden, men det er fortsatt ikke greit. Så er det en gruppe som virkelig får det verste, og det er utlendinger i Norge. De er kanskje ikke så gode i norsk og lette å forvirre med nye begreper, de vet ikke hva Forbrukertilsynet er og vet ikke hvordan de skal gå frem for å klage. Strømavtaler med tilleggsprodukter som forsikring mot arbeidsledighet og sykemelding har blitt solgt til pensjonister og somaliske alenemødre på trygd, hevder den tidligere selgeren.

Det samme “trikset” skal også ha blitt benyttet i et annet selskap.

– Jo mindre kunnskap kunden hadde, jo bedre. Til for eksempel innvandrere som ikke kunne så mye norsk sa vi bare “svar ja på SMSen du får, så ordner strømmen seg”. Og da satte vi alltid opp de dyreste avtalene, sier en annen eksselger.

Aas beskriver et eksempel på et salg der den aktuelle kunden var en eldre mann som måtte ha omfattende hjelp for å bekrefte avtalen elektronisk.

– Han ble oppringt med viten og vilje og satt på en bedriftsavtale for sin trygdebolig. Det han sa ok til, mot slutten av livet, var en dritdyr bedriftsavtale for sitt private hjem, med 12 måneders rullerende oppsigelse og flerfoldige tusen kroner i bruddgebyr, basert på at han hadde et sovende enkeltmannsforetak fra 1970-tallet.

Ingen angrerett, dyrere strøm

Dersom kunden i eksempelet over hadde angret seg, selv få minutter etter at avtalen ble inngått, hadde han fått problemer med å komme seg ut av den. Det er nemlig ikke angrerett for bedriftsavtaler. 

En tredje selger bekrefter praksisen med å selge bedriftsavtaler til privatboliger.

– Leverandørene kan tjene gode penger på bedriftsavtaler. De er generelt dyrere, det er flere avgifter, og bedrifter trenger ofte flere tjenester og tilleggsprodukter. Men det går fort tomt for store, ordentlige selskaper som trenger bedriftsavtaler, og det man har gjort da, er å selge til blant annet enkeltpersonforetak. Det legges frem som at fordi du har et foretak i ditt navn så kan du ha en bedriftsavtale hjemme, og det er lettere å selge, blant annet fordi du ikke trenger å nevne moms.

Atter en annen selger, som hevder at det har blitt solgt bedriftsavtaler til frisører og folk som har “solgt poteter til naboen”, påpeker at moms ikke betales av husholdninger i Nord-Norge.

– Men de må betale moms ved å ta i bruk en bedriftsavtale, så de får 25 prosent dyrere strøm, selv om vi solgte det inn som at de fikk billigere strøm fordi de skulle slippe påslag og ligge under spotpris og sånt. Mange av de tingene vi gjorde var veldig kyniske.

Salg av bedriftsavtaler til privatboliger var noe Forbrukerombudet advarte om allerede i 2015. De uttalte da til E24 at slike avtaler ga dyrere strøm og medførte en rekke andre ulemper. Selskapet som ble omtalt, opplyste at det hadde endret praksis. Men det er altså ikke avviklet i bransjen for øvrig.

Bedriftsavtale for hytte

Kapital har i anledning denne saken snakket med en kvinne i 50-årene som driver med bunadsarbeid i et enkeltpersonforetak. Virksomheten er av begrenset omfang, har lav omsetning og genererer ikke strømforbruk av betydning.

Hun forteller at hun ble oppringt av Norgesenergi så sent som i februar i år. Vedkommende i den andre enden av telefonen skal ha beklaget og sagt at det hadde skjedd en feil – hun skulle hatt en bedriftsavtale fordi hun hadde opprettet firma. Kvinnen ga tydelig uttrykk for at hun ikke ville ha noe. Da hun ba om å få alt skriftlig på mail, forteller hun at hun måtte sende “ok” på SMS. Det hun i realiteten sa ok til var strømbytte, og abonnementet for hennes hytte ble flyttet over. 

Da kvinnen ville si opp ganske umiddelbart, fikk hun beskjed om at angreretten ikke gjaldt, at det var 12 måneders binding og et bruddgebyr på flere tusen kroner. Etter mye frem og tilbake kom kvinnen til slutt i kontakt med en annen ansatt i selskapet som tok ansvar og ryddet opp.

Mulige fallgruver

Mange opplever å få tilbud om strøm gjennom medlemskap i organisasjoner og foreninger. En strømselger stiller spørsmål ved om slike organisasjoner forstår avtalene de har inngått.

– Folk stoler på for eksempel Huseierne og LO, så det er ganske lette salg. Noen av de avtalene er gode. Men som oftest, når leverandøren får en sånn liste med navn på et gullfat, bruker de den til å selge avtaler de kan tjene godt på.

En annen måte folk ender opp med å bytte strømleverandør på, er gjennom tjenester som strøm.no. Her har Endre Aas sittet i den andre enden, og forklarer hvordan det fungerer. Hvis man registrerer seg her, blir man en “lead” som fordeles mellom flere selskaper. Slike “leads” er verdifulle for bransjen av flere årsaker – dette er folk som i utgangspunktet er åpne for å bli solgt til, og de kan ringes uavhengig av om de har reservert seg mot telefonsalg. For kunden er haken at eier av siden, strømselskap og salgsledd alle skal ha betalt. 

– Det er viktig å tenke igjennom at det er så mange som skal tjene penger på denne karusellen. Man kan da ikke tilby billigste og beste spotpris til alle kundene, da vil man automatisk gå med tap, sier Aas.

– Har blitt lurt i årevis

Forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket kjenner seg veldig godt igjen i strømselgernes historier, først og fremst basert på henvendelser fra forbrukerne og undersøkelser som viser at norske kunder føler seg lurt når de kjøper strøm. Men Forbrukerrådet, som i flere år har spilt en aktiv rolle i debatten om strømmarkedet, driver også portalen strømpris.no og er part i Elklagenemnda. De er dermed i kontakt med aktører på innsiden av bransjen og har mottatt lignende varsler som de Kapital omtaler i denne saken.

– På mange områder er dette dessverre et gjenkjennelig bilde. Jeg tror det er stor grunn til å feste lit til den informasjonen og de innspillene dere sitter på, sier Blyverket.

Blant annet stemmer beskrivelsene av en usunn salgskultur overens med det forbrukerne har blitt utsatt for av salgs- og markedsføringsmetoder. 

– Norske forbrukere har i årevis blitt lurt til å betale unødvendig mye for strømmen, så eksemplene på hvordan selgerne har blitt opplært til å selge samsvarer med de erfaringene vi har gjort. De dyreste og dårligste avtalene selges ofte på døren og via telefon, der det er vanskelig å få med seg hva man takker ja til og nær sagt umulig å sammenligne ulike tilbud, sier forbrukerdirektøren.

Mener selskapene spekulerer

Forbrukerrådet deler oppfatningen om at det er solgt store mengder ugunstige strømavtaler i det norske markedet. De har lenge advart mot avtaler med variabel pris, som de mener er lite gjennomsiktige og gir motsatt effekt av det som selges inn.

– Det er umulig for forbrukerne å forstå hvordan disse produktene prissettes, og om det er fornuftig. Vi opplever at selskapene spekulerer i folks ønske om forutsigbarhet og trygghet. Det settes navn på det som “trygg” og “forutsigbar”, men det er ingen sammenheng mellom løftene navnene gir og prisen man ender opp med å betale. Ved variable strømavtaler settes prisen på forhånd, og den er som regel høyere enn spotprisen. Prisen på slike avtaler har en tendens til å stige kjapt når det er økninger på kraftbørsen, men går sakte ned når spotprisen synker, sier Blyverket.

Hun påpeker at det har blitt færre nye variable avtaler i markedet, men at det fortsatt er mange kunder som er på denne typen avtaler, og som da betaler altfor mye. Endel av disse måtte tidligere i år ut med opp mot seks kroner pr. kilowattime, samtidig som strømstøtten bare dekket en liten del av regningen.

Forbrukerrådet har også lenge advart mot tilleggsprodukter.

– Sluttsummen blir veldig høy for mange. Det prakkes på unødvendige tilleggstjenester som nesten aldri gir den effekten og hjelpen som loves, og gjør lite utover å øke strømregningen. Det er for eksempel meldt om at pensjonister og uføre har betalt for arbeidsledighetsforsikring, som er totalt irrelevant, og sånn har bransjen operert lenge, sier Blyverket.

– Treffer de minst ressurssterke

Forbrukerrådets erfaring er at et marked med ca. 400 ulike avtaler dessverre gjør det mulig å lure dem som har svakest forutsetninger for å forstå hva de kjøper.

– Det vi ser i alle markeder, ikke bare dette, er at når det er vanskelig å sammenligne pris og forstå vilkårene, treffer det de minst ressurssterke kraftigst. Det er også sånn at de med større økonomisk sårbarhet treffes hardest av å betale unødvendig mye for strømmen. Tidligere var strøm et lavinteresseprodukt, og det er vår erfaring at selskapene har spilt på mangel på kunnskap om strømmarkedet og eget strømforbruk. Mange vet ikke hva ordet “spot” innebærer og hva slags avtale de er på. De synes det er vanskelig, og derfor er det lett å bli lurt, sier Blyverket, og legger til:

– Når det er sagt, basert på tilbakemeldingene er vår opplevelse er at både høy og lav i samfunnet føler seg lurt. 

Forbrukerrådet har også fått henvendelser fra forbrukere med strømavtaler de opplever er solgt til dem privat, men viser seg å være firmaavtaler knyttet til enkeltpersonforetak. Dette er litt på siden av Forbrukerrådets ordinære virksomhet, noe som også er litt av poenget, da det formelt er avtaler inngått mellom to “profesjonelle” parter og hvor man ikke er beskyttet av forbrukerlovverket.

– Men det føyer seg inn i rekken av eksempler som viser at strømsalgsselskaper prøver å finne ulike metoder som treffer så godt som råd er. At vi får henvendelser fra mange som opplever å få bedriftsavtaler det virker som er solgt til dem som privatpersoner, viser at de åpenbart er lurt inn i noe de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om.

Blyverket påpeker at det ikke er noen kvalitetsforskjell på strøm. Kjøper man eksempelvis en bukse, kan det være grunner til å betale mer for en spesiell type stoff, snitt eller design. Men man får ikke bedre strøm ved å betale mer, ikke noe annet lys i pæren, og det er dermed ingen rasjonelle grunner til å ønske å betale unødvendig mye for strømmen.

– Dette er i teorien det perfekte markedet for konkurranse, men vi har endt opp med en jungel av tilbud og ulike avtaletyper. Strømmen pakkes inn i ulike avtaletyper med tilslørende navn. Det selgerne sier om tvilsom handelspraksis, er helt i samsvar med de erfaringene forbrukerne har. Vi opplever at dette bildet er gjeldende for store deler av bransjen, både store og små selskaper har benyttet seg av denne typen metoder og lurt oss forbrukere inn i dyre og dårlige avtaler.

Tror mye gjenstår

Forbrukerdirektøren forteller at det har vært bedring de siste årene. Forbrukerrådet har fått gjennomslag for saker hos NVE og Forbrukertilsynet, som har allokert mer ressurser, oppmerksomhet og skjerpet tilsynene og sanksjonsformene. En ny prisopplysningsforskrift ble iverksatt i høst, der selskapene er pliktig til å synliggjøre alle tjenester separat på fakturaene. Selskapene må også opplyse om at tilleggstjenester ikke er obligatoriske.

– Regelverket er sterkt forbedret. Vi har blant annet fått prisopplysningsforskriften som stiller strengere krav til selskapene, slik at det skal bli enklere for forbrukerne å se hva de betaler for, avdekke om man har tilleggstjenester man ikke trenger og gjøre det enklere å sammenligne avtaler. Stor oppmerksomhet, mange saker i mediene og påtrykk fra oss, der vi har vært tydelige og brukt utestemme, parallelt med høyere bevissthet ettersom strømmen har blitt dyrere, gjør at situasjonen bedres. Flere forbrukere bruker forbrukermakten ved å bytte og sørge for at de får beste strømpris, sier direktøren.

Tilsynsmyndighetene har varslet en stor tilsynsrunde i strømbransjen i mars, og Blyverket er spent på å se hva som da avdekkes. 

– Vi håper på store forbedringer, men det er grunn til å tro at det fortsatt skjer en god del som ikke tåler dagens lys. Vår vurdering er at at bransjeorganisasjonene fortsatt tåkelegger veldig mye dårlig handelspraksis hos de fleste selskapene. Bransjen mener at Forbrukerrådet skjærer alle over en kam og at det bare er noen useriøse aktører i markedet, men vår erfaring, dokumentasjon og resultatene fra tilsyn viser at det selges både gode og dårlige avtaler i de fleste selskapene. Det å være en stor og kjent merkevare gir ingen garanti, sier forbrukerdirektøren.

Hun frykter at myndighetene fremdeles stoler for mye på at bransjen selv skal rydde opp, og viser til arbeidet med standardkontrakter for spotpris og sertifiseringsordningen Trygg strømhandel. 

– Vi har politiske myndigheter som endelig har begynt å forstå, og sluttbrukermakten har begynt å stille strengere krav til bransjen. Regelverket ser bedre ut, tilsynet skarpere, men fremdeles tror jeg det er veldig mye som gjenstår.

– Kjenner oss ikke igjen

Strømsalgsselskapene blant annet Endre Aas har jobbet for, stiller seg uforstående til mye av det som fremgår i denne saken, og avviser blankt at de har lurt kundene.

– Vi kjenner oss ikke igjen i nevnte beskrivelser, kultur eller praksis. På et generelt grunnlag er min erfaring at selgere er ambisiøse som utgangspunkt og ønsker eksempelvis tilleggsprodukter. Når det er sagt, vil nok de fleste også ha produkter som gir verdi for bruker, sier daglig leder i det ene selskapet.

Han viser til at selskapet han leder er underlagt ordningen Trygg strømhandel. For øvrig synes han det er vanskelig å svare på kritikk angående produkter og tilbydere, og henviser til sine oppdragsgivere.

– Påstanden om at svakerestilte grupper utnyttes er mer konkret og lettere å besvare. Vi har aldri hørt om eller merket noe slikt hos oss eller fra vår partner. Således kan vi trygt ta avstand fra den påstanden.

Daglig leder i det andre salgsselskapet er overrasket over at tidligere ansatte føler at de har lurt kundene, og avviser bestemt alle former for bedrageri. Han forteller at de tar stolthet i en forretningsmodell som ikke innebærer å måtte prakke dårlige avtaler på kundene.

– Dette høres veldig ukjent ut. Måten vi jobber på er annerledes i den forstand at vi ikke selger for én spesifikk strømleverandør, men har tilgang til flere avtaler fra forskjellige leverandører. Dermed har vi anledning til å finne en avtale som passer til kundens behov og forbruk, sier han.

– En uting

Sistnevnte leder opplyser videre at de ikke formidler variable avtaler, og stort sett heller ikke tilleggstjenester.

– Generelt mener jeg at bruken av variable avtaler er en uting. Det er noe av det som skaper mest frustrasjon hos kundene vi snakker med. Vi anbefaler heller ikke kundene å takke ja til tilleggstjenester fra selger, men å gå inn på sidene til den aktuelle leverandøren og undersøke selv. Det finnes tilleggsprodukter som er bra, men det er også der de fleste leverandørene tjener sine penger, sier han.

Angående arbeidsmiljø avviser den daglige lederen at det foregår noen brudd på arbeidsmiljøloven i bedriften, men han bekrefter at det er fokus på salg.

– Enhver salgsbransje er resultatbasert, og det preger arbeidsmiljøet. I alle salgsorganisasjoner er avslutning av arbeidsforhold en naturlig konsekvens av vedvarende lave salgsresultater. Det er relativt sjeldent med oppsigelser, oftest setter man seg ned og finner ut av om dette er noe for den ansatte. Det gjelder hos oss og i bransjen generelt.

Bekrefter bransjepraksis

Enkelte av de øvrige kritikkverdige forholdene som omtales i denne saken nekter den daglige lederen kategorisk for at finnes i hans selskap, men han bekrefter at det skjer i bransjen. Et eksempel er utnyttelse av mangel på kunnskap og ressurser i enkelte kundegrupper.

– Vi snakker daglig med kunder som har blitt lurt. Det er ikke sikkert eldre er så utsatt, men de kan være utsatt for prisdiskriminering som en konsekvens av høy lojalitet. Men spesielt de med minoritetsbakgrunn og svake norskkunnskaper er veldig utsatt for å kunne bli lurt, sier han.

Han er kjent med at det i bransjen forekommer salg av bedriftsavtaler til personer med enkeltpersonforetak. Han forteller at selskapet han leder ikke driver bedriftssalg og har forsøkt å hjelpe folk ut av denne typen avtaler. Ellers bekrefter han at det er endel kollektive avtaler man bør styre unna. De beste er meget gode, men det gjelder ikke alle, sier han.

– Jeg vil ikke navngi noen, men det er helt vanlig at det i kollektive avtaler er en billig avtale som brukes som gallionsfigur, mens majoriteten av medlemmene overtales til å velge en annen variant, ofte en variabel avtale, sier han.

Forsvarer strømportal

Strøm.no mener den daglige lederen er en god tjeneste. Han avviser resonnementet om at salg via plattformen medfører høyere kostnader enn for eksempel oppsøkende nysalg.

– Avtalene vi formidler via strøm.no er gode avtaler beregnet på kundens preferanser og forbruk. Vi har tilgjengelig forskjellige avtaler fra flere strømleverandører som er gode over tid, med forutsigbare vilkår, historikk for å ikke endre kriteriene og uten liten skrift i avtalevilkårene. Avtalene er ikke alltid billigst, men om noen sier de har den billigste avtalen, da bør det dukke opp noen varselflagg.

Kommunikasjonsansvarlig Kim Arne Hammerstad i Nettbureau, som står bak strøm.no, forteller at de opplever at brukerne av anbudstjenesten får bedre tilbud enn de ville fått dersom de gikk rett til et strømselskap. Dette fordi flere selskaper kniver om strøm.no-brukerne.

– Strømselskapene vet at de konkurrerer seg imellom om å gi best mulig pris. De betaler for disse leadsene, og for å få bang for the buck vil de strekke seg ganske langt for å gi et bedre tilbud enn de to–tre andre de konkurrerer med. Det er rett og slett markedsmekanismene som slår inn, sier Hammerstad.

Tar avstand

Flere av selgerne gir uttrykk for at det er forskjeller mellom de ulike strømleverandørene når det kommer til salgspress og produktkvalitet. De kommunale selskapene går generelt for å være bedre enn de private. Det er noe uenighet om hvem som befinner seg i andre enden av skalaen, men flere har nevnt to av de store i det norske markedet, Fjordkraft og Norgesenergi.

– Det er vanskelig for oss å kommentere påstander om arbeidsmiljø og arbeidsmetoder i eksterne selskaper, men generelt: Vi tar sterk avstand fra de holdningene og handlingsmåtene som fremkommer i det vi er blitt forelagt. Slik adferd strider tydelig mot de kravene vi stiller til våre leverandører, skriver kommunikasjonsrådgiver Frode Fjellstad i Fjordkraft i en e-post.

Det børsnoterte selskapet, hvor Folketrygdfondet er største aksjonær, opplyser at det er over fire år siden de hadde avtalen “Garantert Fornøyd” i salg. Det vises ellers til at Fjordkraft i september 2021 var blant de første selskapene som ble sertifisert av DNV under ordningen Trygg strømhandel. 

– Ordningen skal sikre kvaliteten i salg, produktinformasjon og markedsføring av strøm. Dette betyr at vi stiller bransjens strengeste krav til opplæring i selskaper vi engasjerer til å gjennomføre telefonsalg, og har klare retningslinjer for salgssamtaler, informasjon og bekreftelser fra kunden. Alle selgere må sertifiseres etter våre rutiner for telefonsalg, skriver Fjellstad.

Dersom Fjordkraft får beskjed om avvik hos en “ekstern kanal”, forteller kommunikasjonsrådgiveren at denne da må komme opp med et svar, inkludert en tiltaksplan.

– Dersom det er gjentatte brudd på våre retningslinjer, har Fjordkraft rett til å avslutte avtalen med selskapet. Vårt interne kundesenter kontakter også kunder i etterkant av nysalg for å kvalitetssikre at salgs- og informasjonsprosessen overfor kunden har vært god.

Beklager bedriftssalg

Markeds- og kommunikasjonssjef Geir Arne Gundersen i Norgesenergi skriver følgende i en e-post om salgspraksisen som beskrives i denne saken:

– Dette er alvorlige påstander og en beskrivelse av et arbeidsmiljø og salgsmetoder som vi ikke kjenner oss igjen i, og som – hvis de har skjedd – bryter med de retningslinjene vi har for telefonsalg. Samtidig synes vi det er problematisk å skulle svare på påstandene, da vi hverken vet hvem vedkommende er, eller om og når han har jobbet for oss.

Angående Strømkonto påpeker Gundersen at mange kunder setter pris på forutsigbarhet med jevn betaling gjennom hele året. Det er selskapets mest populære tilleggstjeneste, og den kundene oppgir å være mest fornøyd med.

– Fordelen med Strømkonto er at du kan fordele dine strømkostnader likt over tolv terminer og betale samme beløp hver måned, noe mange har hatt behov for med de siste årenes ekstraordinært høye strømpriser i deler av året. I praksis betaler du litt mindre om vinteren og litt mer om sommeren, og i perioder har man da en utestående saldo som gjennom året skal balanseres ut. Dette er en tilleggstjeneste som gjør selve betalingen av strømregningen mer forutsigbar og fleksibel, skriver han, og viser til at ordninger som gjør at folk kan fordele sine strømkostnader også har blitt etterspurt fra politisk hold.

Når det gjelder salg av bedriftsavtale til enkeltpersonforetak, beskriver Gundersen det som en feil fra selger og kommer med en beklagelse.

– Dette er definitivt ikke i tråd med våre retningslinjer. Som det fremkommer av historien, fikk kunden hjelp til å rydde opp i dette forholdet av vår kundeservice, slik det skal være når vi har gjort feil. Vi har allerede tatt denne problemstillingen opp med alle salgsbyråene som selger strøm for oss og skjerpet praksisen. 

Norgesenergi er eid av Fortum, som igjen har den finske stat som majoritetseier.