IT- eller teknologiindeksen på Oslo Børs er ned med hele 40 prosent i løpet av det siste året, mens Nasdaq nøyer seg med et fall på om lag 30 prosent i de samme tolv månedene.
Både i Norge og USA må økte renter ta på seg mye av skylden for nedgangen.
– Nedgangen er nesten utelukkende drevet av økte renter og dermed multippelkontraksjon, sier analytiker Petter Kongslie i Sparebank 1 Markets. – Realrenter har økt, og det betyr at selskapene får økte avkastningskrav uten tilsvarende økning i kontantstrømmen.
Kristian Spetalen i Arctic Securities mener at det på toppen av et helt annet rentebilde også er blitt sådd mer tvil om teknologiselskapene har bærekraftige forretningsmodeller.
– Man kan dessuten ikke legge skjul på at det har vært endel skuffelser blant selskapene som ble børsnotert i 2020 og 2021. Flere har ikke levert opp mot det de har guidet eller målsatt seg.
Liten norsk IT-sektor
Er det da noen forskjell på for eksempel USA og Norge?
– I USA og Europa har de største IT-selskapene i gjennomsnitt falt 20 til 40 prosent, med størst fall for programvareselskapene, sier senioranalytiker Kristoffer Pedersen i Nordea. – Mange av de norske IT-selskapene har falt langt mer.
Det er flere årsaker til dette: – De norske selskapene er mindre, og de har svekket vekst. Pexip og Kahoot er eksempler på dette.
– Selskapene er også stort sett tidligere i sin livssyklus med dårligere kontantstrøm, og de har en svakere markedsposisjon med ikke-kritiske produkter. Spesielt med tanke på svakere økonomiske utsikter kan kunder også utsette kjøpet av “nice to have”-aksjer som nettopp Kahoot.
Pedersen peker også på at IT-sektoren i Norge er forholdsvis liten og at det likviditetsmessig derfor fort blir trangt i døren hvis mange kunder vil ut samtidig.
Hva med digitaliseringen?
Men hvorfor gjør ikke økende fokus på for eksempel digitalisering at IT-selskapene er investorenes favoritter?
– Vi tror det er flere årsaker til dette, mener Kongslie. – For det første kom man fra kjempehøye multipler inn i 2022, noe som gjorde at investorene fant bedre alternativer. Mange av disse selskapene har også dårlig likviditet, og er det én ting investorer ønsker i disse dager, så er det likviditet.
Mange av disse selskapene har også dårlig likviditet, og er det én ting investorer ønsker i disse dager, så er det likviditet.Petter Kongslie, Sparebank 1 Markets
Det tredje punktet til analytikeren er inntjeningsusikkerhet. – Det er spørsmål om de er for høye generelt sett, og ikke minst hvordan inntjeningen vil holde seg dersom makroindikatorene fortsetter nedover, slik de nå er på vei.
Nordeas analytiker tror at de fleste investorer er positive til IT-sektorens utsikter på lang sikt. – I det korte bildet er det imidlertid usikkerhet knyttet til inntjeningen på grunn av reverseringen av covideffekter og svakere økonomiske utsikter.
– Kjøpekraften hos forbrukerne er dessuten under kraftig press, og derfor forventer vi at etterspørselen etter PCer og elektroniske produkter fortsetter å svekke seg i det korte bildet. Mange selskaper vil også utsette innkjøp av ikke-kritiske tjenester og produkter, mener Pedersen.
Bedring i annet halvår?
Men hva da med 2023? Er det lys i enden av tunnelen?
Vel, første halvår ser ikke helt bra ut, men det er positive tendenser for hele året.
– Bortsett fra rentefaktoren mener vi at teknologisektoren ser bra ut for 2023, i hvert fall annen halvdel av året, sier Spetalen. – Prisingen er mye ned, det er strukturell vekst, og kostnadsnivået er blitt sunnere.
Han mener at vi nå riktignok kan gå inn i en periode med negative estimatrevideringer og skuffende resultater, men utgangspunktet for å investere kan være bra. – I hvert fall i forhold til hva vi er vant med.
Kongslie mener også at fokus i 2023 blir på inntjeningsestimatene. – Vi mener at de er 10 til 20 prosent for høye. Derfor har vi fortsatt færre kjøpsanbefalinger enn vi har nøytrale og salg.
Men sektoren er likevel ikke spesielt billig til tross for det store fallet, og handles på multipler over det historiske snittet.Kristian Pedersen, Nordea
– Annet halvår derimot håper og tror vi blir preget av mer optimisme. Estimatene har forhåpentligvis blitt mer moderate, og da kan man vekte seg opp i sektoren.
Kristian Pedersen trekker frem Adevinta, Atea og Nordic Semiconductor som sine favoritter i markedet, og viser til at IT-sektoren historisk har kommet kraftig tilbake etter store fall i aksjemarkedet.
– Men sektoren er likevel ikke spesielt billig til tross for det store fallet, og handles på multipler over det historiske snittet. Kombinert med det svake makrobildet mener vi man bør være selektiv, sier Nordea-analytikeren.
Algoritmene trues
Gartner skriver i sin vurdering av 2023 at markedet vil bli drevet av digitaliseringen som startet under pandemien. Analyseselskapet henter også frem kunstig intelligens, og ikke minst at det nå er økt fokus på bærekraftig teknologi.
I Norge er bransjeorganisasjonen IKT Norge opptatt av at universell utforming av både hardware og software vil spille en økende rolle.
– Personvernproblematikk vil også prege neste år, utfordringene knyttet til deling av data, sier kommunikasjonssjef Geir Olsen. – Å lage algoritmebaserte tilbud er jo noe alle driver med nå, og hvis det blir innstramninger i regelverket, vil det endre markedet betydelig.
Globale giganter som Microsoft, Google og Amazon representerer alle store plattformer som kan bli utsatt for økende regulering.
