De rikes tilstand 2022

Emigrerer under Støre: I løpet av Jonas Gahr Støres første år som statsminister har det blitt 37 nye milliardærer i Norge, samtidig som Kjell Inge Røkke og fem andre rikinger har valgt å forlate landet. Foto: Javad Parsa/NTB

I løpet av Jonas Gahr Støres første år som statsminister har det blitt 37 nye milliardærer her i landet. Det tilsvarer en økning på over ni prosent fra ifjor. Så mange som 444 nordmenn kan i år 2022 kalle seg milliardærer.

Dette året holder det heller ikke å ha en milliardformue for å komme med på listen over Norges 400 rikeste personer. For å bli regnet med i 400-klubben må man nå ha en formue på 1,2 milliarder kroner eller mer.

Etter to tunge år med pandemi kan Norges 400 rikeste dessuten se tilbake på et svært godt år rent avkastningsmessig. Deres samlede formue har økt med 88 milliarder kroner, noe som tilsvarer en verdijustert avkastning på 11 prosent. Det viser med all tydelighet at det går så det griner i store deler av norsk næringsliv, noe også “vanlige folk” har nytt godt av i form av høy sysselsetting og gode resultater i selskapene de jobber i.

Til sammenligning har Hovedindeksen på Oslo Børs steget drøye syv prosent (se graf over) i samme periode. Et interessant trekk i så måte er at “de rikes” verdijusterte avkastning over tid i stor grad korrelerer med børsen, men har lavere volatilitet.

Se hele oversikten over Norges 400 rikeste her:

Tidenes rikeste nordmann

Så hvem er de egentlig disse rike, som sitter med eierskapet og makten i norsk næringsliv?

Grafikk: Kapital

Den typiske rikingen er en mann på 64 år (medianalder) fra Østlandsområdet (vanligste bosted, se kart) med en gjennomsnittlig formue på 4,7 milliarder kroner, gjerne plassert innen finans eller eiendom (se sektordiagram under). Vi finner også mange fiske- og shippingmilliardærer langs kysten. Og så kommer vi ikke utenom at stadig flere av de rike utvandrer til utlandet, men mer om det senere.

Det er svært få kvinner på listen, kun tolv prosent, og kvinnene på listen disponerer verdier for kun syv prosent. Dessuten er det svært få av dem som er «self made». De fleste kvinnene på listen er arvinger.

Da er det annerledes med mennene på listen, hvor en større andel har bygget opp selskaper og formuer selv.

Den aller rikeste er skipsreder John Fredriksen med en estimert formue på 124,1 milliard kroner. Det gjør Fredriksen til tidenes rikeste nordmann. Aldri tidligere har Kapital notert en høyere formue på 400-listen, og etter det vi kjenner til, har det heller aldri tidligere vært noen nordmenn med større formue.

Fredriksen kan se tilbake på en eventyrlig og helt unik formuesoppbygging de siste 20–25 årene (se grafen under). I 2002 verdsatte vi i Kapital formuen hans til seks milliarder kroner, mens den nå 20 år senere altså verdsettes til over 124 milliarder. Det tilsvarer en økning på 118 milliarder kroner på 20 år, eller en snittøkning på 5,9 milliarder hvert eneste år.

Sagt på en annen måte: Tankrederen fra Etterstad har i snitt blitt over 16 millioner kroner rikere – hver eneste dag de 20 siste årene!

Oppgang i samtlige sektorer

Det er også verdt å merke seg at vi i år ser en oppgang i samtlige sektorer som Norges 400 rikeste er investert i. Den aller største formuesøkningen ser vi for de som har tunge investeringer innen handelsbransjen, sjømatnæringen, shipping-, reiselivs- og hotellbransjen, samt innen industrien (se stolpediagram under).

De såkalte dagligvarebaronene er blant dem som har gjort det aller best. Vi så det gjennom pandemien, og denne trenden har nå forsterket seg ytterligere. Til sammen har de 11 matvarebaronene Odd Reitan , Johan Johannson , Stein Erik Hagen , Hans Jørgen Lorentzen , Sverre Lorentzen , Christian Lykke , Ivar Edvard Lykke, Tor Kirkeng , Joakim og Bettina Burud og Terje Navjord blitt 26,5 milliarder kroner rikere bare siden september 2021.

Colonialmajor Odd Reitan er den som har gjort det aller best, med en estimert formuesøkning på cirka 13 milliarder kroner det siste året. Det må dog bemerkes at Reitan er tungt eksponert også i andre bransjer, bl.a. eiendom, så formuesøkningen kan ikke alene tilskrives resultatene fra dagligvarevirksomheten som hovedsakelig skjer gjennom Rema 1000.

Men i dagens krevende økonomiske situasjon, med renteøkninger, rekordhøye energipriser og skyhøy inflasjon, også på endel matvarer, kan det fort bli offentlig debatt om matvarebaronenes marginer og formuesoppbygging. Og om vi bør skattlegge «de rike» enda hardere.

40 milliardærer har forduftet

Da kan det være viktig å ha i mente at såvel penger, som makt, kan være en flyktig affære, og at heller ikke de rike er fritatt «easy come, easy go»-prinsippet. Bare det siste året har 40 milliardærer, tilsvarende ti prosent, forsvunnet fra listen over de 400 rikeste. Dette skyldes en kombinasjon av at kravet til formue for å komme med på listen i år er 200 millioner kroner høyere enn i fjor, og at endel formuer har krympet. Pandemi og russisk invasjon har skapt en helt spesiell turbulens i aksjemarkedene, noe flere blant de som tidligere befant seg blant rikets aller rikeste, har fått merke på både aksjesparekontoen og selvangivelsen.

En av dem som har fått merke pandemiens konsekvenser, og den krevende geopolitiske og økonomiske situasjonen, aller hardest, er cruisereder Torstein Hagen i Viking Cruises. I 2019 sto han oppført på Kapitals liste som Norges nest rikeste med en anslått formue på 60 milliarder. Etter at coronaviruset løp løpsk over hele verden, og Hagen måtte legge cruiseskipene i opplag og se inntektene forsvinne, ble formuen redusert med to tredeler. Året etter var det bare 20 milliarder igjen.

Hadde Hagen da bodd i Norge, måtte han ha brukt av disse verdiene til å betale formuesskatt til den norske staten for formuen han eide året før, men som året etter var forduftet med to tredeler.

Nå er det riktignok store forskjeller mellom skattemyndighetenes ligningsverdier og reelle formuer, som Kapital søker å finne på de neste sidene, men en av formuesskattens store svakheter er at den baserer seg på historiske verdier som ikke nødvendigvis samsvarer med markedsverdiene året etter når skatten skal betales.

Formuesskattens utfordringer

Etter å ha vunnet igjen mye av formuen ble Hagen verdsatt til 30 milliarder igjen i 2021. Hans Viking Cruises har seilinger på stort sett alt som finnes av hav og elver (selv om den russiske virksomheten nå ligger brakk), men selskapet er ikke børsnotert. Det er derfor noe mer krevende å finne eksakte verdier for Hagens virksomheter. Men sammenligner vi med aksjekursene til konkurrenter som Carnival, Royal Caribbean Cruises og Norwegian Cruise Line, er det liten tvil om at også Viking Cruises også i år skal verdsettes en god del lavere. Eksempelvis gikk en Carnival-aksje for drøyt 23 dollar for et år siden, mens den nå vaker rundt ti dollar.

Det er fortsatt store verdier i Hagens flåte, men i år har vi kommet til at Torstein Hagens formue skal nedjusteres med ti milliarder, til 20 milliarder kroner, i tråd med verdifallet for de sammenlignbare rederiene.

Nå er ikke dette med formuesskatt noe problem for Torstein Hagen, for han er bosatt i Sveits og har ikke hatt fast adresse i Norge på mange år. Han skatter derfor heller ikke hit. Men for en del andre formuende nordmenn som har tjent store verdier i bl.a. aksjemarkedet, for så å se dem falle året etter, byr skatten på store utfordringer.

Konkurransevridende skatt

Blant annet har investor Jan Haudemann-Andersen måttet se formuen falle fra 7,65 milliarder i 2021 til 4,5 milliarder i år. Det vil si et formuesfall på 3,15 milliarder, tilsvarende over 41 prosent.

Også EQT-toppene Christian Sinding og Anders Misund har lidd store tap det siste året som følge av stort kursfall på børsen. Sinding har sett verdier for 4,3 milliarder fordufte siden i fjor, mens Misund har fått formuen barbert med 1,65 milliarder. EQTs toppsjef Sinding har fortsatt en formue på cirka åtte milliarder, mens Norden-sjef Misund har en estimert formue på 4,45 milliarder.

Oslo-bosatte Misund må likevel – etter alle solemerker – betale en langt høyere skatteregning enn sin sjef. Årsaken er at Sinding er bosatt i Sveits og dermed slipper den særnorske formuesskatten, mens Misund må betale formuesskatt for en formue han i stor grad ikke lenger har.

Slik sett virker formuesskatten ekstremt konkurransevridende til fordel for utenlandske investorer i Norge, som ikke må betale formuesskatten, og på bekostning av norske eiere som må betale den.

Rammes ulikt: Mens EQTs toppsjef Christian Sinding ser ut til helt å slippe formuesskatt fordi han bor i Sveits, ligger EQTs Norden-sjef Anders Misund an til å måtte betale store beløp i formuesskatt, selv om han har fått formuen barbert med 1,65 milliarder. Foto: NTB og EQT

De rike forlater landet i hopetall

Av denne grunn ser vi at stadig flere blant Norges 400 rikeste flytter til utlandet. I fjor på denne tiden var det 36 personer på Kapitals liste med utenlandsk adresse, de fleste i Sveits, England, USA og Monaco. I år har ytterligere seks personer flagget ut, slik at andelen utflyttede rikinger har økt med 17 prosent på bare ett år. For tiden bor 42 av Norges rikeste i utlandet (se tabell under). Dvs. over ti prosent av Norges rikeste har nå flagget ut. Kjell Inge Røkke er dermed kun en av en lang rekke rike nordmenn som har valgt å bosette seg i et mer næringsvennlig land.

Denne kapital- og hjerneflukten – eller «brain drain’en» av høyt kvalifisert arbeidskraft som forlater landet – kan tjene som et tankekors for landets politikere i tiden fremover.

Ikke penger på konto

Én ting må alle som debatterer rikdom, skatt, arbeidsplasser og fattigdomsbekjempelse ha i mente: Verdiene vi snakker om på denne listen er ikke penger de rike har «på bok», men anslåtte verdier av deres cruiseskip, hoteller, dagligvareforretninger, fiskemerder, næringseiendommer, lagerbygninger, teknologibedrifter, energiselskaper, offshorevirksomhet, skoger og mediebedrifter m.m. For å betale formuesskatt må de derfor ofte tappe bedriften for penger eller selge unna eiendeler.

I dagens krevende økonomiske situasjon, med stor usikkerhet, skyhøy inflasjon, volatile aksjemarkedet og renteoppganger på løpende bånd, tyder mye på at vi det neste året vil se minst like store endringer i de rikes formue. 

Røkke blir nok ikke den siste på listen over Norges 400 rikeste som bosetter seg i utlandet. 

Christian Sinding sjef for PE-fondet EQT. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix