+ mer
Ledere i NAV-kø: Siden 2016 har antall ledere som har meldt seg arbeidsledige på NAV gått fra 1 til 5 prosent av arbeidsstokken for sin kategori.  Illustrasjonsfoto: NTB

Stadig kortere vei fra sjefsstolen til Nav

Med unntak av investorer i fritt svev etter et børskrakk er det lite som illustrerer et fall fra maktens tinder som ledere i Nav-kø. Og i år er det rekordmange av dem. Likevel kverner lederfabrikkene ut flere aspirerende ledere enn noensinne.

På Handelshøyskolen BI har så nær som alle gradsgivende studier kurs i ledelse, Høyskolen i Kristiania har 23 utdannelser innen ledelse, og fagfeltet brer om seg rundt om på landets universiteter og høyskoler. Disse utdannelsene sorterer under sekkebetegnelsen økonomisk-administrative fag, og koldtbordet er stort. Du kan studere transformasjonsledelse, digitaliseringsledelse, prestasjonsledelse, bærekraftsledelse, prosjektledelse, selvledelse og mye, mye mer. 

Men det er paradoks her: Yrkesgruppen ledere ser ut til å være inne i en liten krise. Stadig flere av dem som definerer seg som ledere sitter nå på sitt lokale Nav-kontor istedenfor ved enden av møtebordet. 

Ved utgangen av juli i år var det registrert 4.104 personer helt ledige i kategorien “ledere” hos Nav. Dette utgjør 4,2 prosent av arbeidsstokken i kategorien, og blir med det prosentvis den nest største kategorien blant helt ledige på Nav – bare slått av “reiseliv og transport” (6,6 prosent). Hvis du utvider statistikken til å også å favne alle arbeidssøkende (også de på tiltak og delvis ledige), er vi oppe i 7.817 “ledere” registrert i Navs systemer.

Selv om ledighetstallet har gått noe ned siden en toppnotering på 7,4 prosent da nedstengningen red oss som verst i fjor, har dette vært en trend som begynte en god stund før coronapandemien. Arbeidsledigheten blant ledere har nemlig økt fra 1 prosent i 2016 til 5 prosent i år. Ingen annen kategori på Nav har noe i nærheten av en lignende økning i denne perioden.  

Vi kan pr. i dag ikke si noe om hva som er årsaken til denne utviklingen. Her trengs det dypere analyser.
Ulf Andersen, statistikksjef i Nav

Og det er flere

Det som også er verdt å merke seg om denne statistikken, er at den faktisk ikke favner alle lederne som er meldt arbeidsledige eller arbeidssøkende. Ikke på langt nær, kan statistikksjef Ulf Andersen i Nav opplyse om: 

– Vi differensierer noe mellom ulike typer ledere, og ikke alle havner i kategorien “ledere”. Mennesker som for eksempel har vært butikksjefer eller lagersjefer, vil først og fremst sorteres inn i kategorier som “butikk og salgsarbeid”. De som står i kategorien ledere, er personer med mer generiske ledertitler som vi ikke umiddelbart kan plassere i en annen kategori. Jeg har sjekket, og vi har faktisk 5.400 arbeidssøkende ledere som er plassert i andre grupper enn i hovedgruppen. 

– Med andre ord er antall reelle arbeidssøkende ledere oppe i over 13.000 mennesker?  

– Ja.

– Vet dere noe om hva som er årsaken til denne veksten av arbeidsledige ledere? 

– Under pandemien i fjor var jeg ikke overrasket over å se mange arbeidssøkende ledere. Ledere kan være så mangt, og mange kom nok fra mindre butikker og bedrifter. De ble like hardt rammet av permitteringer som andre ansatte. Men jeg ser at denne veksten har pågått en stund. Vi kan pr. i dag ikke si noe om hva som er årsaken til denne utviklingen. Her trengs det dypere analyser.

Kan ikke forklare: Statistikksjef Ulf Andersen i Nav opplyser at de foreløpig ikke kan si noe om årsaken til de siste årenes kraftige vekst i antall arbeidsledige ledere. Foto: NAV

Hvite menn fra Oslo og Viken

– Hva er kriteriene for å registrere seg som arbeidssøkende leder? 

– Det er ingen spesielle kriterier. Brukerne legger selv til den arbeidserfaringen de mener er relevant. Det vanlige er å kategorisere brukerne etter sin siste jobb. Hvis de ikke har arbeidserfaring, kan de registrere seg på bakgrunn av utdannelse. Arbeidssøkere lager jo CV for å være aktuelle for arbeidsmarkedet, forklarer Andersen. 

La oss kjapt gå igjennom noen ytterligere detaljer ved statistikken. Det er en klar overvekt av menn, og desidert flest er bosatt i Oslo og Viken. Det er relativt få innvandrere registrert i denne gruppen. 

I aldersgruppen 25 til 29 år er det registrert 423 arbeidsledige ledere, men etter fylte 30 øker det på betraktelig. Fra 30 til 39 år er det 1.577 arbeidsledige, og fra 40 til 49 er det 2.091. Resten er fordelt utover de øvrige alderstrinnene, hvor brorparten er samlet rundt inngangen til pensjonsalder. Det er for øvrig registrert 86 arbeidsledige ledere under 25 år – fire av dem er under 19 år.  

Den “nye merkantile klassen”

Siden det ikke foreligger dyptpløyende analyser for denne trenden på nåværende tidspunkt, kan det være formålstjenlig å ta en titt på kulturen rundt ledelse i vår tid, og hvem, og hva, som skaper den.  

Det krever en svært vid definisjon av ledelse for å tro det er samsvar mellom arbeidsmarkedets krav til, og etterspørsel etter, ledere, og utdannelsesstedenes tilbud av folk som har lært om ledelse på skolen.
Karl-Fredrik Tangen, førstelektor Høyskolen Kristiania

Førstelektor ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania, Karl-Fredrik Tangen, mener at den enorme rekrutteringen til, og veksten av, økonomisk-administrative fag gjennom mange år har gitt noen uheldige utslag. Helt konkret at mener han at disse studiene kan gi studentene noen illusjoner om arbeidsmarkedet som simpelthen ikke stemmer. Tidsskriftet Manifest har i nyere tid publisert en rekke innlegg som kritiserer det faglige innholdet i "lederutdanningene". I et nylig essay i Manifest utdyper Tangen denne kritikken, og han påsto blant annet følgende: 

“Det krever en svært vid definisjon av ledelse for å tro det er samsvar mellom arbeidsmarkedets krav til, og etterspørsel etter, ledere, og utdannelsesstedenes tilbud av folk som har lært om ledelse på skolen.”

I samme tekst introduserte han betegnelsen den “den merkantile klassen”. 

– Hva legger du i det? 

– Det er en polemisk reaksjon på gjennomslaget begrepet “den kreative klasse” har hatt siden det ble lansert av den amerikanske professoren Richard Florida på tidlig 2000-tall. Ideen var at frie, kreative sjeler har tatt over som den viktigste drivkraften i økonomien. Selskap som ville ha vekst, var nødt til å tiltrekke seg slike mennesker. Ideene om fleksible arbeidstider er et slags resultat av denne typen tenkning. I skyggen av dette har det vokst frem en annen klasse, som hverken er fri eller får være kreativ i jobben, og som jeg kaller “den merkantile klasse”. Slik er de fleste stillingene for dem som driver med handel, salg og kontor. Dagens økonomi- og administrasjonfag utdanner store deler av denne gruppen, og ved siden av fag som ligger nær arbeidet de vil gjøre, trenger de å lære seg å bli mektige som gruppe og stå på krava, ikke å bli lydige servile arbeidere som bare drømmer om engang å bli sjef.

En ny type arbeidere: Førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania mener brorparten av lederutdannelsene på bachelornivå selger en visjon som ikke er tilpasset virkeligheten studentene vil møte. Foto: Berit Roald/NTB

– Belønner uorganiserte

I Samordna opptak er det i skrivende stund registrert 106 økonomi- og administrasjonsfag fordelt på landets universiteter og høyskoler – 54 av dem er direkte knyttet til noe med ledelse i tittelen, f.eks. innovasjon og ledelse. Dette er ikke inkludert de private høyskolene. 

Et av Tangens poeng er at det som tidligere var handel og kontor på videregående, særlig med tanke på rekruttering og jobbmuligheter, har blitt løftet opp til høyere utdanning, og blitt pakket inn i en visjon som ikke holder hva den lover.

– To prosesser har foregått parallelt. Høyere utdannelse har blitt et krav for innpass på arbeidsmarkedet, og utdannelse har blitt devaluert fordi alle har det. Du får ikke noen toppstilling av å ha en utdannelse generelt. Mange av disse økadm-utdannelsene er lette å komme inn på, og i markedsføringen vektlegger de fremtidig suksess i arbeidslivet. Dermed appellerer de til unge som egentlig bare vil ut i arbeidslivet. Et problem er at mye av det de lærer ikke nødvendigvis hjelper dem i arbeidslivet.

– På hvilken måte da? 

– Disse utdannelsene trener studentene opp til oppgaver som er forbeholdt sjefens plass, og de ser arbeidslivet gjennom sjefens øyne. Strategi på “ledelsesnivå” kombinert med en presentasjon av hvor utfordrende det vil bli når de blir ledere og ansatte ikke er endringsvillige. Det kanskje mest påfallende er hvor liten drøftingen av fagforeningenes rolle er, men i tillegg blir fagforeninger i en slik fremstilling “de andre”. Studentene skal liksom ut i arbeidslivet og sjefe over endringsfiendtlige ansatte. Da har ikke skolen forberedt deg godt dersom du får jobb i Elkjøp og ledelsen belønner dem som ikke organiserer seg og vil ha tariffavtale.

Ifølge Tangen er dette egentlig en gavepakke til arbeidsgiverne:

– Da får utdannelse en disiplinerende funksjon, og selskaper får ansatte som er fortrolig med et hult næringslivsspråk om kjerneverdier og at kunden er sjefen. Jeg har gått igjennom flere av de mest brukte lærebøkene i såkalte administrasjonsfag, som alle har på økadm, og de kunne med fordel fjernet mye av oppskriftspregede beskrivelser av store prosesser for å tilføre ting som gjorde studentene sterkere i arbeidslivet. Det gjelder både hva de substansielt lærer om fagligheten som forventes og hva de lærer om samfunnet og sin egen plass i det.

Disse utdannelsene trener studentene opp til oppgaver som er forbeholdt sjefens plass, og de ser arbeidslivet gjennom sjefens øyne [...] Da får utdannelse en disiplinerende funksjon, og selskaper får ansatte som er fortrolig med et hult næringslivsspråk om kjerneverdier og at kunden er sjefen.
Karl-Fredrik Tangen

“Åtte av ti unge vil bli ledere”

– Så lenge det er oppgangstider, er det ikke noe vanskelig å få slike folk ut i arbeid fordi de kan bli kalt for “key account manager”, og så kan de begynne å selge. Et annet eksempel er at om du har studert HR-ledelse og kjerneverdiprosesser, kan du fort ende opp med å få ansvar for lønnskjøringer. Har du studert markedsføringsledelse, er veien kort til at du jobber med hvor brusen skal stå i butikken. Alt dette er viktige jobber, men det er en betydelig avstand mellom det mange vil jobbe med og hva de har lært av studiene. Men det store problemet oppstår når oppgangstidene er over.

Tangen påpeker at det fremdeles er slik at det er ressurssterke unge mennesker, ofte utdannede siviløkonomer, som får innpass i sjefsstolene. Brorparten av lederutdannelsene på bachelornivå selger en visjon som ikke er tilpasset virkeligheten, mener han. 

Det kan være noe i det. I 2019, pre-corona, sendte rekrutterings- og bemanningsbyrået Academic Work (AW) ut en pressemelding med tittelen “Åtte av ti unge vil bli ledere”. Den påfølgende ingressen lød slik: 

“Unge arbeidstagere er klare for å innta lederstolen. Mens én av ti allerede har en rolle som leder i dag, er ytterligere syv klare for utfordringen. Jo yngre arbeidstagerne er – jo flere vil bli sjef.”

AWs marked er det de definerer som “young professionals”. Hvert år lager de en undersøkelse de kaller Young Professional Attraction Index (YPAI), og i 2019 viste deres analyser at jo yngre arbeidstagerne er, jo større er andelen som vil takke ja til en sjefsrolle i fremtiden. 

I undersøkelsen svarte 89 prosent blant generasjon Z (født etter 1995) at de enten hadde en lederrolle, eller vil takke ja til en i fremtiden. Det samme gjaldt for 82 prosent av de såkalte millennials (født etter 1982), men kun 70 prosent av de som var født før 1982. Hvis du ser på Nav-statistikken, er millennials sterkt representert. 

Ung målgruppe: Norgessjef Mats Furulund i rekrutterings- og bemanningsbyrået Academic Work (AW) forteller at det er sjelden unge mennesker blir rekruttert inn på ledernivå. Foto: Academic Work

– Ønsker seg lederferdigheter

Årets YPAI-undersøkelse er snart klar, men Mats Furulund, Norgessjef hos AW, kan lette litt på sløret hva angår resultatene. Han opplyser at de i år, i tillegg til hovedundersøkelsen, har sett på hvilke ferdigheter unge mennesker i dag har lyst til å tilegne seg, og de kan slå fast at ledelse frister de unge. På førsteplass kommer lederegenskaper. Hele 42 prosent av respondentene satte dette som den viktigste ferdigheten. På andreplass kommer kommunikasjonsevner – både skriftlige og muntlige, og på tredjeplass finner du prosjektlederkompetanse. 

– Disse ferdighetene ligger ganske formidabelt foran resten av listen, opplyser Furulund. 

– Dere har et skarpt fokus på ledelse i deres kommunikasjon, og dere har spisset dere inn mot å rekruttere unge mennesker, men hvor mange av de dere rekrutterer går inn i faktiske lederstillinger? 

– Det er veldig sjelden at vi rekrutterer unge mennesker inn på ledernivå. Med null til fem års arbeidserfaring er det i hovedsak snakk om entry level-stillinger, eller jobber som på sikt kan medføre lederansvar. Det vi primært jobber med, er en målgruppe som har ambisjoner om å klatre i systemet.

Det er veldig sjelden at vi rekrutterer unge mennesker inn på ledernivå. Med null til fem års arbeidserfaring er det i hovedsak snakk om entry level-stillinger,
Mats Furulund, Norgessjef hos AW

Furulund er tydelig på at det ikke er nok å bare ha en lederutdannelse om du skal sikte mot toppen. 

– Du må ha rette forventninger når du går inn i arbeidslivet. Å tro at du bare kan ta en utdannelse for så å bli leder blir litt feil. Ledere har ofte solid erfaring. Det å ha den utdannelsen i bunn er vel og bra, men du trenger også å lære faget til den virksomheten eller bransjen du vil inn i. 

– Ser etter fagkompetanse

AW jobber på oppdrag for kunder som har spesifikke kravspesifikasjoner til eventuelle kandidater. Det er sjelden de ser etter lederkompetanse. 

– I større grad handler det om at de vil ha fagkompetanse. I den grad de ser etter ledererfaring handler det kanskje om at kandidaten har vært med på, og gjennomført, et prosjekt. Det å kunne noe om for eksempel endringsledelse er en bonus, men du må kunne faget bedriften baserer sin virksomhet på, sier Furulund. 

Han forklarer at en av utfordringene i dag er at mange unge kandidater har ganske lik kompetanse. 

– Fra et ungt menneskes perspektiv vil jeg si at det er viktig å tenke igjennom hva du vil ha ut av utdannelsen du velger. Veldig mye er likt i dag, og det gjør det vanskelig for arbeidsgivere å differensiere mellom kandidater. Jeg skjønner at en lederstilling er attraktiv, men du får ikke en slik stilling i hånden etter du er ferdig utdannet. Du trenger også annen kompetanse. 

Det sagt, påpeker Furulund at det i dag er mange nyanser i hva som ligger i ledelse. 

– Det handler om å ta ansvar, og jeg vil råde unge mennesker til ikke å bli utålmodige. Du kan begynne med å ta ansvar for et prosjekt og bygge fra der. 

Jeg skjønner at en lederstilling er attraktiv, men du får ikke en slik stilling i hånden etter du er ferdig utdannet. Du trenger også annen kompetanse.
Mats Furulund

Trangt nåløye

Hodejegeren: Partner og daglig leder Erik Aasmundtveit i Skagerak Consulting påpeker at nåløyet for faktisk å kapre en skikkelig lederstilling er trangt. Foto: Skagerak Consulting

I årets valgkamp har høye lederlønninger vært et tilbakevendende tema. Spesielt lederlønninger innen det offentlige. Kapital har også tatt opp tema, sist nå i september hvor vi har tatt for oss hvilke lønnskutt offentlige ledere kan forvente seg under en rødgrønn regjering. 

Rasjonalet som forsvarerne av lønnsgaloppen ofte trekker frem, er at offentlige lønninger må være konkurransedyktige med det private næringsliv for å kunne tiltrekke seg de beste hodene. Men med tilfanget av arbeidsledige ledere som beviselig er tilgjengelig, skulle en kanskje tro at man fant kvalifiserte kandidater til å aksle en topplederjobb uten å kreve mer enn kanskje en skarve million kroner og vanlig pensjon. 

Partner og daglig leder Erik Aasmundtveit i Skagerak Consulting ble nylig kåret til Årets hodejeger 2021 under Finn jobb Awards. Han humrer litt over spørsmålet før han påpeker at selv om tilfanget er stort, er døren inn til toppetasjen ekstremt smal.

– Jeg tror ikke de som skal ansette opplever at det er så mange gode kandidater tilgjengelig, selv om tilfanget av kandidater er stort. Det gjelder også i offentlig sektor. Det et stykke mellom folk som er ordentlig flinke, og som har den kombinasjonen av erfaring og kompetanse som skal til.

Jeg tror ikke de som skal ansette opplever at det er så mange gode kandidater tilgjengelig, selv om tilfanget av kandidater er stort.
Erik Aasmundtveit, daglig leder Skagerak Consulting

Det som egentlig kreves

I motsetning til AW jobber ikke Aasmundtveit bare mot entry level-stillinger. Han finkjemmer arbeidsmarkedet etter egnede toppledere, mellomledere, styremedlemmer og spesialister. 

– Hva må egentlig til for å bli ansatt som leder? 

– Du kan dele det i to deler. Det ene er personlige egenskaper, og det andre er ferdigheter. Når det gjelder personlige egenskaper, er det viktig å huske på at det å være leder i et selskap er en meget krevende jobb. Du må ha ambisjoner, men også utholdenhet til å takle rollen. Vi ser etter mennesker som er spesielt motiverte; mennesker som kjenner sine styrker og svakheter, som er robuste og som evner å skape tillit hos andre. Bare i en slik prosess faller de fleste fra. 

 – Hvilke ferdigheter er det snakk om? 

– Det er mer situasjonsavhengig. Noen ganger trengs en leder som kan faget selskapet driver med, og har tung erfaring å bringe til bordet. Andre ganger passer det bedre med mer generell kompetanse. I det første tilfellet er kandidatene gjerne godt voksne, mens i det andre tilfellet kan det være dyktige yngre mennesker. Jeg har rekruttert ledere ned i 20-årene. 

Aasmundtveit er tydelig på at dette ikke er det enkleste karrierevalget. 

– Mange har lyst, men mange finner også ut at det ikke var det riktige for dem. Det er ikke alle som egner seg som ledere. Det er krevende, og det er stor forskjell på de gode og de dårlige. Jeg vil påpeke at du blir ikke nødvendigvis en leder av å ta enda et kurs, eller enda en mastergrad. Du må ha opplæring og erfaring. 

– Innlysende sannheter

En prominent leder i vår tid er den ferske sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen. Han har selv uttrykt i offentligheten at han brenner for ledelse, og i et nylig intervju med Dagens Næringsliv delte han noen av sine tanker rundt profesjonen. Skjønt, da han ble stilt overfor et av bransjens ynglingsbegreper, steilet han tilsynelatende:  

– Endringsledelse? Et idiotisk begrep. Det er så kørka at det er helt ufattelig. Ledelse handler jo om å utvikle, finjustere og modernisere. Hvis du ikke gjør det, kan du jo sette hele skitten på autopilot. Da trenger du ingen ledelse, sa han til avisa. 

Provoserte: Nicolai Tangen, sjef for Oljefondet, tråkket på noen ømme tær da han nylig betegnet begrepet endringsledelse som “kørka”. Foto: NTB

Uttalelsen landet tilsynelatende på flere ømme tær, og det kom raskt flere innlegg som stilte seg hoderystende til at Tangen kunne tenke nedsettende om et så sentralt virkemiddel for den moderne leder. Tangen selv har ikke villet utdype sine tanker om ledelse overfor Kapital, men han får støtte i sin betraktning fra førstelektor Karl-Fredrik Tangen. 

– Mye ledelsesteori består av ganske innlysende sannheter. Det er banaliteter satt i system, hvor innviklede prosesser oftest blir forenklet ned til ti punkter. Hvis du primært er interessert i en jobb, og ikke er spesielt interessert i akademia, har disse studiene noen fine kvaliteter. 

– Har du et eksempel på noe du finner banalt? 

– Selvledelse. Det må være det dummeste begrepet jeg vet om. 

Selvledelse. Det må være det dummeste begrepet jeg vet om.
Karl-Fredrik Tangen

Norges mest populære fag

Kan få konsekvenser: Tangen mener at mengden studenter som i dag tar et eller flere lederkurs, med omtrent likt innhold, kan by på problemer på sikt. Foto: Berit Roald/NTB

Populariteten til økonomisk-administrative fag har vokst kraftig de siste ti årene. I fjor meldte Statistisk sentralbyrå at 3-årige bachelorutdannelser i økonomiske og administrative fag var det mest populære studiet i Norge – de kunne skilte med en studentandel på 10 prosent. Dette skjedde samtidig med at den samlede studentmassen for første gang bikket 300.000 personer. Siden år 2000 har disse fagene gått fra å være på femteplass blant utdanningskategoriene til å innta topplasseringen. 

Får håper det ikke er å lede hverandre vi skal leve av etter olja.
Karl-Fredrik Tangen

– Dette vil si at om kort tid kommer ti prosent av befolkningen til å ha en grad med masse kurs og litteratur om ledelse. Får håper det ikke er å lede hverandre vi skal leve av etter olja, konkluderer Tangen.

Reportasjer
Næringsliv