+ mer
Mannen med klimaplanen: Den demokratiske presidentkandidaten Joe Biden går til valg på en plattform som innebærer en betydelig grønnere fremtid for USA. Det kan bety starten på slutten for landets oljeindustri. Foto: Patrick Semansky

Kan gi store ringvirkninger i energimarkedet

Oljeprisen kan få et løft dersom Joe Biden går seirende ut av presidentvalget i USA. Men på sikt vil hans omfattende klimaplan kunne føre til at etterspørselen raskere når toppen og nedgangen i etterkant blir brattere, mener ekspert.

“Fra kystbyer til gårder på landsbygden til urbane sentre – klimaendringene utgjør en eksistensiell trussel. Ikke bare for miljøet, men også for vår helse, våre samfunn, vår nasjonale sikkerhet og vår økonomiske velstand.”

Slik innleder Joe Biden – mannen som i skrivende stund ligger an til å bli USAs neste president – sin klimaplan (ekstern lenke). I motsetning til sittende president Donald Trump ønsker Biden å gjennomføre inngripende tiltak som skal gjøre Amerika til “verdens ledende supermakt innen ren energi”.

– All politikken Trump har ført gjennom årene han har vært president, har vist at han ikke har noen store ambisjoner når det gjelder klima. Han har ikke ført en bevisst klimapolitikk, og minst hundre miljøreguleringer er fjernet under Trumps administrasjon. Så det vil nok være store forskjeller mellom Biden og Trump på dette området – vi kan forvente at Biden blir en president som fører en mye mer ambisiøs grønn politikk, sier forsker Guri Bang ved Norsk utenrikspolitisk institutt til Kapital.

Vi kan forvente at Biden blir en president som fører en mye mer ambisiøs grønn politikk.
Nupi-forsker Guri Bang

Energiplanen er skrevet med store ord og bør nok leses som det den er – et valgkampskrift. Men idet presidentvalget nærmer seg, har den fått en god del oppmerksomhet. Ikke minst fordi innholdet i planen har klare fellestrekk med grep som allerede foretas andre steder i verden, og som har bidratt til å gjøre temaer som miljø og bærekraft brennhete i finansmarkedene.

– Mye av politikken som foreslås av Biden er tuftet på de samme prinsippene om grønn vekst som også andre vestlige land baserer seg på, og som man finner i blant annet EUs “Green Deal”. Kjernen er at man skal ha økonomisk vekst, kombinert med en politikk som ikke skader miljøet og reduserer klimagassutslippene, sier Bang.

Som EU er Biden klar til å bruke enorme pengesummer på omstillingen. Hans plan skisserer føderale investeringer på 1.700 milliarder dollar over de neste ti årene, som igjen skal utløse private og delstatlige investeringer på rundt 5.000 milliarder dollar. Pengene skal hentes gjennom reversering av Trumps skattekutt.

Lisensforbud

Dersom Bidens plan blir en realitet, vil det utvilsomt få store konsekvenser ikke bare for USA, men også for resten av verden. Sett med norske øyne er spesielt tiltakene som kan bli satt inn i den amerikanske oljesektoren, som allerede er sårbar for lav oljepris, av stor betydning.

For forbudslinje: Joe Bidens visepresidentkandidat, senator Kamala Harris, har tidligere uttalt støtte til et forbud mot hydraulisk frakturering. Foto: Ethan Miller

Det regnes som usannsynlig at Biden vil gå like langt som sin fremste utfordrer i primærvalget, Bernie Sanders, som ønsker et totalforbud mot “fracking” – utvinningsmetoden som det siste tiåret har gjort USA til en av verdens fremste energiprodusenter. Det er bred enighet om at Sanders’ forslag, som også visepresidentkandidat Kamala Harris har uttrykt støtte til, ville ført til en relativt rask og smertefull undergang for amerikansk skiferolje og -gass.

Men én setning i Bidens plan har vakt spesielt stor oppsikt – han skriver blant annet at han vil “forby nye olje- og gasstillatelser på offentlig land og vann”.

Også stans i tildelingen av nye lisenser vil få konsekvenser. Ifølge Platts Analytics kan dette redusere den amerikanske oljeproduksjonen med rundt to millioner fat pr. dag innen 2025.

Rystad Energy skriver i en analyse at de ikke venter at et eventuelt forbud mot nye lisenser vil få noen stor effekt på skiferoljeproduksjonen på kort og mellomlang sikt. En av grunnene er at en god del aktivitet vil kunne skje på privat og delstatlig grunn. Slik Finansavisen tidligere har omtalt, har i tillegg flere skiferoljeselskaper rushet igjennom nye søknader i forkant av valget.

Utsatt: Fremveksten av amerikansk skiferolje har bidratt sterkt til oppsvinget i landets energiproduksjon, men er samtidig omstridt og kan bli utsatt for strengere regulering. Foto: Keith Srakocic

Men Rystad påpeker at ordlyden i planen også omfatter Alaska og den sørlige delen av Mexicogolfen. Her estimerer analysebyrået at det finnes store reserver – anslagsvis drøyt 42 milliarder fat – og at et forbud mot nye lisenser vil kunne føre til at industrien går glipp av 16,2 milliarder av disse fatene.

Ser kortsiktig oppsving

Strupes den amerikanske oljeproduksjonen i større eller mindre grad, vil det gi ringvirkninger i det bredere oljemarkedet. Veksten i skiferproduksjonen bidro til at USA for et par år siden ble netto eksportør av olje for første gang siden 1950-tallet, hvilket igjen påvirket balansen globalt. Denne oljestrømmen kan på nytt snu – anslagsvis vil USA måtte importere to millioner fat olje pr. dag innen 2030 dersom Bidens plan settes ut i live.

Eksperter Kapital har vært i kontakt med, mener at man vil kunne komme til å se effekter både på tilbuds- og etterspørselssiden i det globale oljemarkedet, men med forskjellige tidshorisonter. Det er ikke gitt at utfallet blir udelt negativt på kort sikt, da en strammere balanse kan gi et oppsving. Men over tid vil imidlertid resultatet neppe blir særlig positivt. Nettoeffekten av de ulike tiltakene i Bidens plan er dog vanskelige å beregne.

– Detaljene i dette er fortsatt uavklart, og kandidatene endrer ståsted underveis i valgkampen. Derfor er det vanskelig å brekke det ned til tall og konkludere i den ene eller andre retningen, sier en oljeanalytiker.

Lederen for skiferanalyse hos Rystad Energy tror at oljeindustrien på kort sikt – både i USA og globalt – fort kan tjene på at Biden går seirende ut av presidentvalget. Dette kan skje først og fremst som en indirekte konsekvens av bedring i forholdet mellom de to supermaktene USA og Kina, som langt på vei har møtt veggen under Trump.

– Dette vil kunne ha stor påvirkning på de globale makroøkonomiske forholdene, så snart disse begynner å hente seg inn etter Covid-19-pandemien. Og til slutt stimulerer alltid bedre makroøkonomiske forhold det globale oljeforbruket, hvilket igjen vil ha positiv påvirkning på oljeprisene og føre til økt aktivitet på land i USA, sier Artem Abramov.

Til slutt stimulerer alltid bedre makroøkonomiske forhold det globale oljeforbruket, hvilket igjen vil ha positiv påvirkning på oljeprisene og føre til økt aktivitet på land i USA.
Artem Abramov, leder for skiferoljeanalyse hos Rystad Energi

Han tror imidlertid også at svakere etterspørsel etter fossil energi i USA etter hvert vil gjøre seg gjeldende, og skisserer et scenario der oljeetterspørselen raskere når toppen og nedgangen i etterkant blir brattere.

– På lengre sikt vil jeg si meg enig i at vi sannsynligvis vil se en akselerert energiovergang med Bidens administrasjon, sammenlignet med Trumps, sier han.

Tredelt elbilplan

Det overordnede målet med Bidens plan er å oppnå en hundre prosent “ren” energiøkonomi, med netto nullutslipp, senest i 2050. Utover grepene i energisektoren skal dette oppnås gjennom store investeringer og strengere krav innen infrastruktur, transport, bilindustrien og kraftsektoren.

Strategisk grep: Et av forslagene i Joe Bidens klimaplan er å opprette 500.000 nye ladepunkter for elbil. Foto: GEORGE FREY

Bidens elbilstrategi er tredelt, og går i korte trekk ut på å etablere 500.000 nye offentlige ladestasjoner, gjenopprette skattefradrag for elektriske kjøretøy, og å sette nye drivstofføkonomiske mål.

Elektriske biler og hydridbiler utløser i dag opptil 7.500 dollar i føderalt skattefradrag i USA. Det er imidlertid en begrensning på hvor mange biler fra hver produsent som utløser fradraget. I dag er grensen på 200.000, og aktører som Tesla og General Motors har allerede nådd denne. Wood Mackenzie antar at grensen pr. produsent kan bli tredoblet, hvilket vil kunne gi utslag for over 7,5 millioner nye elbiler.

Det siste grepet kan imidlertid vise seg å være det mest virkningsfulle, mener analysebyrået. Under Obamas tid som president var målet en forbedring i bilflåtens drivstofføkonomi på fem prosent årlig. Under Trump har dette etter hvert blitt redusert til 1,5 prosent. Om Biden legger seg på Obamas nivå, eller overgår dette, vil det kunne drive det amerikanske elbilsalget til over fire millioner i 2030 – en økning på 50 prosent sammenlignet med deres basisscenario – mener Wood Mackenzie.

“Dette har allerede blitt bevist i andre globale markeder. Å sette mål på bilprodusentnivå tvinger dem til å lage mer effektive biler. De vil også måtte bruke mer penger på effektive markedsføringskampanjer og produsentdrevne subsidier,” skriver selskapets analytiker.

Møter motstand

Flere av tiltakene i Joe Bidens grønne plan har allerede møtt motstand. Blant annet har den amerikanske oljeindustrien gått hardt ut og advart om at rundt en million jobber kan gå tapt kun de nærmeste to årene.

NUPI-forsker Guri Bang påpeker også at det er krevende å samle tverrpolitisk flertall bak omfattende endringer i den fraksjonerte amerikanske politikken.

– Det er spesielle omstendigheter i USA, et land som er veldig politisk polarisert. Dette er noe man har sett i lengre tid i klimapolitikken, der det har vært grunnleggende, voldsomme skifter i den politiske retningen etter som presidentembetet har skiftet mellom partiene. Det man kan forvente om Biden og Harris vinner valget, er at de vil forsøke å gjennomføre en stor omlegging fra politikken Trump har ført, sier hun.

Et mulig grep Biden kan gjøre ganske umiddelbart, er å skrive ut såkalte presidentordre.

– Dette er reguleringer og tiltak basert i presidentembedets utøvende makt, men som ikke er forankret i Kongressen. Det gir dermed ikke like stor grad av stabilitet som man ville hatt dersom Kongressen for eksempel vedtok en ny klimalov, sier Bang.

Reportasjer
Næringsliv