Disse er børsens beste på bærekraftrapportering

Forvaltere, analytikere og investorer etterspør stadig mer og bedre informasjon om hvordan selskapene på Oslo Børs jobber med ESG. En fersk rapport viser at mange fortsatt har mye å gå på.

Best i klassen: Norsk Hydro og Yara er de eneste selskapene som får karakteren A+ i The Governance Groups nye rapport om bærekraftrapportering. Her Hydro-verket i Årdal og Yaras fabrikk på Herøya ved Porsgrunn. Foto: NTB Scanpix
Næringsliv

– Vi ser en ganske klar innstramming i praksisen hos selskapene. Det gis mer konkret informasjon på flere områder. Om man går fem–ti år tilbake i tid, var det mye casestudier, bilder og enkelthistorier. Nå er det mindre støy og litt mer substans. Men det er fortsatt et ganske langt skritt igjen til at informasjonen er direkte anvendelig i tradisjonelle finansielle analyser, sier partnerne Maria Gjølberg og Joachim Nahem i The Governance Group til Kapital.

De siste årene har bragt med seg et enormt skifte i fokuset rettet mot miljø-, samfunns- og styringsmessige forhold, ofte omtalt som bærekraft eller ESG (Environmental, Social and Governance). Fra å tidligere være noe for spesielt interesserte, er det i dag noe hverken selskaper, analytikere eller investorer kan unnlate å forholde seg til.

Dette illustreres ikke minst ved de enorme pengestrømmene som jakter bærekraftige plasseringsmuligheter – totalt blir fond verdt over 30.000 milliarder dollar forvaltet etter ESG-kriterier. På motsatt side av bordet har ESG-faktorer begynt å påvirke tilgangen til, og prisingen på, kapital til selskapene. Og som et resultat øker kravene til bærekraftinformasjonen som gis, når det gjelder både omfang og kvalitet.

– Jo mer finanssektoren kommer inn og styrer pengestrømmene, jo mer press blir det på at informasjonen selskapene sitter på og gir ut må ha kvalitet og sammenlignbarhet. Sånn har det ikke vært frem til i dag, da de aller fleste har kunnet rapportere mer eller mindre det de har lyst til. Men når det knyttes penger til dette, vil det finne sted en innstramming, og det er utvilsomt en sunn utvikling. Det tjener ingen å hverken lese eller skrive en hundre siders bærekraftrapport som ingen blir noe klokere av, sier Gjølberg.

ESG-eksperter: The Governance Group, her ved partnerne Maria Gjølberg og Joachim Nahem, står bak rapporten Bærekraft på Børs. Foto: Ole Berg-Rusten NTB scanpix

To på topp – seks på bunn

Med dette som bakteppe har analyse- og rådgivningsfirmaet The Governance Group gjort et dypdykk i bærekraftsrapporteringen til de hundre største selskapene som er børsnotert i Oslo. I rapporten Bærekraft på Børs vurderes det i hvilken grad disse gir konsistent og målbar informasjon om ESG-relaterte risikoer og muligheter knyttet til sin virksomhet.

– Vår analyse viser at rapportering på bærekraft i absolutte termer blir bedre. Men samtidig øker markedets forventninger. Selskaper skal ikke bare redegjøre for utslipps- og klimarisiko, men også hvordan de håndterer menneskerettighets- og korrupsjonsrisiko. Oslo Børs har selv bidratt til økte forventninger med deres oppdaterte retningslinjer på ESG, sier Joachim Nahem.

I rapporten får to av selskapene toppkarakteren A+, ytterligere 24 A blank eller A-. Totalt får nærmere halvparten av selskapene, 48 stykker, karakterene A og B. I motsatt ende av skalaen havner 17 selskaper på karakteren E, mens seks selskaper ender opp med bunnkarakteren F.

Bærekraftrapporten publiseres årlig, men grunnet den rivende utviklingen på ESG-området – med stadig strengere krav og forventninger som resultat – er det krevende å sammenligne resultatene år for år.

– Vi ser en forbedring, men relativt sett kan man ikke si at selskapene ligger kjempegodt an i forhold til hva som er forventningene i markedet, oppsummerer Nahem.

Skryt til Hydro og Yara

De to selskapene som gjør det aller skarpest i årets kåring, er Norsk Hydro  og Yara  .

Hydro høster ros for å gi solid informasjon om sitt arbeid med menneskerettigheter, og er generelt flinke til å sette konkrete mål på flere ESG-områder. For Yaras del trekkes spesielt oppfølgingen av leverandører, og deres arbeid med bærekraft og antikorrupsjon, frem. “Yara har utviklet egne etiske retningslinjer for leverandører og forretningspartnere som er detaljert og praktisk innrettet,” skriver forfatterne.

Det er verdt å merke seg at begge disse selskapene opererer i krevende internasjonale markeder, og at deres virksomhet etterlater seg karbonavtrykk. Målet med rapporten er imidlertid ikke å vurdere bærekraftigheten i virksomheten i seg selv, men selve rapporteringen. På generelt grunnlag kan man dermed få god score uavhengig av slike faktorer.

– Vi ser på kvaliteten og åpenheten i det som rapporteres, ikke prestasjonene. Har du elendige utslippstall og er dømt for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd, men skriver åpent og ryddig om det, så får du toppkarakter, sier Gjølberg.

Årets vinnere og tapere

Følgende selskaper får karakteren A i rapporten Bærekraft på Børs. Dette tilsier at selskapet har svært god rapportering i tråd med beste praksis, klar redegjøring for vesentlige temaer og relevante resultater, samt tydelig strategi og klare, tallfestede resultater:

  • A+: Norsk Hydro, Yara International
  • A: Aker Solutions, Borregaard, Entra, Equinor, Europris, Gjensidige Forsikring, Grieg Seafood, Mowi, Orkla, Scatec Solar, Telenor
  • A-: Aker BP, Atea, Bakkafrost, DNB, Kongsberg Gruppen, Lerøy Seafood Group, Nordic Semiconductor, Salmar, Schibsted, Sparebank 1 Østlandet, Storebrand, TGS-Nopec, Veidekke

Følgende selskaper får karakteren F, som tilsier ingen eller svært mangelfull rapportering:

  • F: Komplett Bank, Nel, Northern Drilling, Otello Corporation, Pareto Bank, Treasure
The Governance Group

Klima i vinden

Av de miljømessige, samfunnsmessige og styringsmessige faktorene er det førstnevnte som er mest i vinden, og den største endringen i rapporteringsadferden har da også funnet sted innen klimarisiko.

I fjorårets rapport hadde 78 selskaper karakter 0 eller 1, altså ingen meningsfull rapportering, på dette punktet. I år er tallet 44. “Dette markerer nærmest et paradigmeskifte, og den mest dramatiske endringen i rapporteringsadferd i vårt datasett,” skrives det i rapporten.

– Her har det vært en kjempeutvikling. For noen år siden var det omtrent ingen som rapporterte noe fornuftig om dette, nå begynner det å bli ganske mange som har brukbar rapportering. Det betyr ikke at man har god kontroll på den klimarelaterte risikoen, men det begynner å komme som et standardpunkt i rapporteringen, sier Gjølberg.

Like fullt betegnes det som bekymringsverdig at 44 prosent av de 100 største selskapene på Oslo Børs ikke redegjør for sin eksponering mot klimarisiko, til tross for at ordet “risiko” nevnes opp mot 300 ganger i flere årsrapporter. Dette kan bli kostbart i fremtiden, mener ekspertene.

– Mange kan ikke fortsette som de gjør nå. Alle innenfor oljesektoren trøster seg med at det fortsatt vil være plass til olje og gass i energimiksen fremover. Men samtidig er alle enige om at denne andelen vil krympe, så alle kan ikke basere seg på at de skal være “last man standing” i oljeeventyret, påpeker Gjølberg.

Alle kan ikke basere seg på at de skal være ‘last man standing’ i oljeeventyret.
Partner Maria Gjølberg i The Governance Group

Joker

En overraskelse i negativ forstand er det at 29 selskaper enten ikke nevner klimautslipp overhodet, eller kun med ett ord eller én linje, i sin rapportering. “Gitt størrelsen på selskapene i analysens utvalg, kan dette vanskelig sees som noe annet enn mangelfull risikohåndtering,” skriver The Governance Group.

– Du må selv vite hvor grønn eller brun du er, styret ditt må vite det, ledelsen må vite det og investorene krever å få vite det. Når selv store selskaper ikke har grunnleggende utslippsregnskap, har de startet veldig dårlig på denne reisen, sier Gjølberg.

En joker i år er den nye EU-klassifiseringen, kalt EUs taksonomi – unionens forsøk på å definere hva som er grønt og bærekraftig. Fra finansåret 2021 må selskapene offentliggjøre relevant informasjon opp mot klassifiseringen. På samme tid vil finansaktører måtte sjekke produktene de selger opp mot seks EU-klassifiseringskrav for å kunne kalle dem grønne.

I arbeidet med rapporten har The Governance Group funnet at norske bedrifter i liten grad er forberedt på den nye EU-reguleringen. I tillegg er det i seg selv en stor utfordring at mange selskaper er sterkt knyttet til petroleumsnæringen, og dermed automatisk vil falle ut av den “grønne” kategorien. Ifølge Nahem begynner det å haste.

– Selv hardbarkede kapitalister har begynt å gjøre justeringer i porteføljene basert på EU-klassifiseringen. De kan ikke risikere å sitte med en hel portefølje som faller utenfor de seks grønne økonomiske aktivitetene. Det vil rett og slett påvirke verdien av porteføljen, sier han.

Ingen coronakrise i ESG

Mange fryktet at kostnadskuttene som fulgte utbruddet av coronapandemien ville ramme selskapenes bærekraftsatsninger. Men i rapporten skriver The Governance Group at mye tyder på at det motsatte har skjedd.

– Mange tenkte nok at corona ville føre til full brems innen alt som ikke gir umiddelbare penger i kassen, inkludert kanskje ESG. Men tallenes tale er at ESG-fond har gjort det bedre enn vanlige fond i denne perioden, påpeker Maria Gjølberg.

Slik Kapital tidligere har omtalt, har EU fortsatt arbeidet med sin grønne strategi “Green Deal”. Videre har det også fra flere hold blitt tatt til orde for å benytte pandemien og de medfølgende støttetiltakene til å fremskynde det grønne skiftet.

Nahem påpeker at selskapene i rapporteringen neste år vil måtte redegjøre for hvordan corona har truffet dem ESG-messig. Dette kan dermed bli et gjennomgående tema når den tid kommer.

– Det vi tror, er at påvirkningen på E-en stort sett vil ha vært positiv, med mindre utslipp og lavere aktivitet. På S-en er det et stort spørsmål hvordan man har håndtert HMS. Eksempelvis har det vært ekstremt krevende å ivareta smittevernreglene innen shipping og offshore-rigg. Mange har måttet permittere eller sparke folk, også i land med svakere utbygde velferdssystemer. På G-en dukket det allerede tidlig opp coronarelaterte spørsmål, blant annet knyttet til offentlig støtte og utbyttebetaling, sier han.

Manglende muligheter

Når det kommer til punktet “strategiske ESG-muligheter”, opplever The Governance Group at selskapene primært er risikoorienterte, til tross for at reduksjon av risiko ikke egentlig utgjør noen vekstmulighet. Rapporteringen på området er umoden, og derfor ikke med i totalvurderingen av selskapene i år, men det betyr ikke at det ikke er av betydning.

– Mange enkeltselskaper, særlig innen olje og gass, kommer til oss og bekjenner at de selv opplever at prisen på kapital, tilgangen på kapital og attraktiviteten til selskapet i et langsiktig perspektiv er ganske redusert. Da må man stokke beina på nytt. Derfor har vi også sett mer eksplisitt på hva selskapene kommuniserer av vekstmuligheter i grønne markeder, produkter og tjenester, sier Gjølberg.

Mange enkeltselskaper, særlig innen olje og gass, kommer til oss og bekjenner at de selv opplever at prisen på kapital, tilgangen på kapital og attraktiviteten til selskapet i et langsiktig perspektiv er ganske redusert.
Partner Maria Gjølberg i The Governance Group

I rapporten fremgår det at kun åtte selskaper rapporterer godt på dette området, med konkrete inntekts- og kostnadsanslag, vekstmål og definerte strategier. 18 selskaper har relativt fyldig informasjon om forretningsmuligheter, egne produkter og tjenester, men oppgir ingen konkrete mål eller klar strategi.

Til etterfølgelse

Helt mørkt er det imidlertid ikke. Åtte selskaper trekkes frem til etterfølgelse, blant annet Aker Solutions. Ifølge forfatterne viser oljeserviceselskapet “en offensiv holdning” når det gjelder satsning på bærekraftige teknologier, med konkrete mål.

Tilfellet Aker Solutions illustrerer også hvordan denne typen strategier kan betale seg finansielt, sett i lys av den store markedsinteressen for utskillelsen og noteringen av fornybarvirksomhetene i Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind.

– Det er masse grønne penger som leter etter prosjekter. De selskapene som har slike prosjekter, bør få frem dette tydeligere. Ikke bare skrive om hvor lite skade de gjør, sier Gjølberg.

esg
bærekraft
fns bærekraftmål
bærekraftsstrategi
grønn finansiering
oslo børs
norsk hydro
yara
Reportasjer
Næringsliv