Stortingets aksjetradere
Finanskomiteens Sivert Bjørnstad (FrP) benyttet coronabørsraset til å hamstre aksjer, og har truffet spesielt godt på Kid. Stortingets rikeste er langt fra den eneste politikeren med sans for børs.
Arbeiderpartiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støre er en formuende mann, og nå blir han mer formuende enn noensinne. Selv om Ap-lederen ikke er i nærheten av å klassifisere til en plass på Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer, er han i hvert fall den rikeste statsministerkandidaten Norge har hatt på lang tid.
En bankkonto med titalls millioner kroner, enebolig på beste vestkant i Oslo, flott landsted med brygge og strandlinje på Sørlandet og en lukrativ pensjonsordning som folk flest bare kan drømme om, bidrar til at den reelle formuen hans har passert 120 millioner kroner for lengst. Nå arver han også et tosifret millionbeløp etter sin mor Unni Støre, som sovnet inn i januar i år.
Arver 27 mill. og gir 12 mill. til barna
Dødsboet etter Støres mor består av bankinnskudd på drøyt 11 millioner kroner, som er fordelt mellom Ap-lederen og hans to søstre Carin Elisabeth Gahr Støre og Unni Catherine Gahr Støre Bonde. I tillegg kommer verdiene i aksjeselskapet Tostø, som ifølge Støre er under avvikling.
– Verdiene vil fordeles med en tredjedel til hver av de tre arvingene. I min familie vil min andel fordeles slik at halvparten går til undertegnede, mens den andre halvparten vil gå til mine barn i tråd med ønske fra Unni og Ulf Støre, forteller Jonas Gahr Støre til Kapital.
I min familie vil min andel fordeles slik at halvparten går til undertegnede, mens den andre halvparten vil gå til mine barn.Jonas Gahr Støre
Tostø hadde en bokført egenkapital på 71,2 millioner kroner ved årsskiftet, ifølge Støre. Av dette arver altså Ap-lederen verdier for nærmere 24 millioner kroner, hvorav han vil gi halvparten videre til sine barn.
– Verdiene i Tostø er realisert, slik at jeg og mine barn vil arve kontanter. Basert på anslag av verdiene i dødsboet før Tostø er endelig oppløst, er det antatt at min skattbare formue vil øke med i overkant av ti millioner kroner etter at mine barn har arvet halvparten av min andel. Som det ble klargjort sommeren 2020: Så lenge jeg er leder av Arbeiderpartiet, vil jeg ikke eie verdipapirer eller aksjefond. Arven etter mine foreldre vil bli plassert i kontanter i banken, enten som bankinnskudd i selskapet Femstø eller som innskudd på en alminnelig bankkonto, forteller Ap-lederen.
Så lenge jeg er leder av Arbeiderpartiet vil jeg ikke eie verdipapirer eller aksjefond. Arven etter mine foreldre vil bli plassert i kontanter i banken.Jonas Gahr Støre
Snart 90 mill. på bok
Før valget i 2017 ble Støre hardt rammet av alt snakket om hans gode økonomi, penger i fond i utlandet og betaling av arbeid på brygga i Kilsund på Sørlandet. Etter dette bestemte han seg for å gi detaljert informasjon om formuen hvert år. Formuen er en arv fra bestefaren, som var en av eierne av ovnsprodusenten Jøtul, som ble solgt.
Sommeren 2019 la Støre for andre gang frem en samlet oversikt over sin privatøkonomi på eget initiativ. Den viste at han hadde en nettoformue på 68 millioner kroner. Tallene viste imidlertid ikke de reelle verdiene, blant annet fordi det var benyttet ligningsverdier for både hus og hytte.
Ap-lederen har i skrivende stund ikke lagt frem noen samlet og oppdatert oversikt over formuen sin hverken for Kapital eller på Arbeiderpartiets hjemmeside, men han har besvart Kapitals spørsmål om arv og formue i forbindelse med denne artikkelen.
I fjor sommer ble det kjent at Støre kvittet seg med fondsplasseringene og valgte å sette formuen på 75 millioner kroner i banken for å unngå omtale av mulige interessekonflikter. Pengene er plassert gjennom selskapet Femstø. Fjorårets årsregnskap for selskapet er i skrivende stund ikke tilgjengelig i Brønnøysund, men Støres rådgiver opplyser at formuen hans basert på verdiene i Femstø var 74,2 millioner ved årsskiftet.
I tillegg kommer altså hans andel av den nye arven som ikke gis videre til barna, men som han beholder selv – rundt 15 millioner kroner.
50 mill. i eiendom
Støre har også store verdier i eiendom. Han er bosatt i Risbekkveien på Ris i Oslo. Tomten er på over to mål. Da Ap-lederen la frem sin oversikt over privatøkonomien i 2019, ble det operert med en ligningsverdi for boligen på beskjedne 4,2 millioner kroner. I en note presiserte han ifølge Finansavisen at boligen var taksert til 15 millioner kroner i forbindelse med utregning av eiendomsskatt, men heller ikke denne taksten er i nærheten av boligens reelle verdi. Finansavisen anslo markedsverdien til 25 millioner kroner i 2019. I dag er en prislapp på rundt 30 millioner kroner mer realistisk, ifølge eiendomsmeglere Kapital har vært i kontakt med.
Også hytta på Sørlandet er verdt et tosifret millionbeløp. Når Ap-lederen skal finne roen, reiser han som kjent til hytta i Kilsund utenfor Tvedestrand. Dette har vært hans ferieparadis så lenge han har levd. Hytta skal ha blitt bygget av hans bestefar i 1950, og ble ifølge grunnboken overdratt til Støre for 6,5 millioner i 2005. Eiendommen består av flere bygninger, er på over 17 mål og har både brygge og strandlinje. I 2019 anslo Finansavisen at hytta, som han hadde oppført med en ligningsverdi på 0,9 millioner kroner i oversikten over sin privatøkonomi, hadde en markedsverdi på rundt 15 millioner, ifølge lokale meglere. Markedsaktører som Kapital har vært i kontakt med mener at rundt 20 millioner kroner er en mer realistisk markedsverdi i dag.
Dermed har Ap-lederen til sammen rundt 50 millioner kroner i eiendomsverdier.
Lukrativ pensjon
En lukrativ pensjonsordning bidrar også til å jekke opp den reelle formuen med noen millioner. Støre har allerede en fullt opptjent statsrådspensjon. Det gir rett til ytelser de fleste bare kan drømme om. I 2019 foretok en aktuar en nåverdiberegning av pensjonen hans på oppdrag for Finansavisen. Den viste at nåverdien av Ap-lederens ytelser fra ordningen utgjorde 7,4 millioner kroner. Nåverdien er neppe mindre i dag.
Til fradrag i regnestykket kommer gjeld. Støres rådgiver opplyser at han hadde 8,4 millioner kroner i gjeld ved årsskiftet.
Når man legger sammen alle disse verdiene og trekker fra gjelden, blir den reelle formuen til Støre på nærmere 140 millioner kroner – og det etter at han har overført et tosifret millionbeløp av arven til sine barn.
Deleier i selskap med oppdrettsplaner
Selv om Tostø skal avvikles, er selskapet og dødsboet i skrivende stund fortsatt deleiere i et selskap med store planer innen oppdrettsnæringen. Maritime Brokers & Investors, som Tostø eier 1,6 prosent av, planlegger nemlig å etablere et miljøvennlig landbasert settefisk- og oppdrettsanlegg for kysttorsk på Mågerø utenfor Tønsberg. Formålet med prosjektet er både gjenoppbygging av kysttorskbestanden som har forsvunnet fra Oslofjorden, samt sjømatproduksjon for lokalmarked og eksport.
Tomten som skal være aktuell for oppdrettsprosjektet – og som Maritime Brokers & Investors ønsker å kjøpe – er en del av den tidligere militære leiren på Mågerø i Færder kommune. Det fremgår av et skriv som leder og hovedaksjonær Tom Næss i Maritime Brokers & Investors har sendt til Forsvarsbygg. I skrivet hevdes det også at kongefamilien, som har landsted på Mågerø, er underrettet om prosjektplanene.
Støre påpeker at Tostø var eid av hans mor og hans far. De var på sykehjem fra 2014 og frem til Ulf Støre døde i januar 2017 og Unni Støre døde i januar 2021. Det har ifølge Støre av den grunn ikke vært drevet noen aktiv forvaltning av Tostø de siste årene.
– Arvingene har ingen kjennskap til det omtalte prosjektet i regi av Maritime Brokers. Tostø vil bli oppløst som en del av dødsboet etter Unni Støre. Andelen i selskapet Maritime Brokers vil bli innløst. Det er ikke aktuelt for arvingene etter Unni Støre å ha noen deltagelse i det omtalte oppdrettsprosjektet, forteller Jonas Gahr Støre.
Arvingene har ingen kjennskap til det omtalte prosjektet i regi av Maritime Brokers.Jonas Gahr Støre
Luftige planer
Planene til Maritime Brokers & Investors, som boet altså skal kvitte seg med, er langt fra beskjedne. Tomten selskapet har vist interesse for ble nylig taksert til 78,5 millioner kroner. Da er fem eiendommer etter Luftforsvarets stasjon på Mågerø allerede skilt ut og flere av dem solgt for langt mer enn de var lagt ut for. Hva som skjer med det resterende området på rundt 520 mål, er foreløpig ikke avklart.
– Eiendommen kan ikke legges ut i markedet før vi har avklart alle offentlige interesser knyttet til den, sier prosjektleder Trond K. Nordby i Forsvarsbygg, som har fått i oppdrag å avhende eiendommene som var knyttet til Luftforsvarets nedlagte stasjon på halvøya.
Eiendommen kan ikke legges ut i markedet før vi har avklart alle offentlige interesser knyttet til den.Trond K. Nordby i Forsvarsbygg om Mågerø-eiendommen
I et svarbrev til Maritime Brokers & Investors (MBI) påpekte Nordby at det ikke er aktuelt med direkte salg av eiendommen uten konkurranse i markedet, og at offentlige interesser knyttet til eiendommen må avklares først.
Fristen for offentlig avklaring om eventuelle offentlige etaters behov for å kunne overta eiendommen til etterbruk gikk ut 1. juni, ifølge Nordby.
– Status er at vi har en dialog med Miljødirektoratet og kommunen om – hvis vi får det til – å tilrettelegge for friluftsområde i de områdene som ikke er bebygd. Det gjelder blant annet strandsonen. Det innebærer i tilfelle at 400 dekar blir til friluftsområde, sier han.
– Er det sannsynlig at Færder kommune kommer til å overta?
– Ikke bebyggelsen, men friluftsområdene er det sannsynlig at kommunen overtar i samarbeid med Miljødirektoratet. Det er endel bebyggelse igjen som kan brukes til noe, men det vil legges ut i markedet så alle får muligheten til å konkurrere, sier han.
Den gjenstående eiendommen som MBI altså har vist interesse for å kjøpe, strekker seg helt opp til der kongefamilien har landsted. Nordby forteller at eiendommen i dag er regulert til forsvarsformål, men at det er foreslått å avsette områder til bolig og fritidshytter.
– Hvordan er det eventuelt mulig å etablere et landbasert oppdrettsanlegg der?
– Da må det i tilfelle omreguleres til næringsformål, sier han.
“Naboforhold vil ikke sjeneres”
Hvordan et landbasert oppdrettsanlegg kan skli inn i miljøet på Mågerø sammen med kongefamiliens landsted, fritidsboliger og friluftsområder, er uklart. I MBIs skriv til Forsvarsbygg hevdes det at naboforhold ikke vil “sjeneres, da det vil være en skjermet avstand til naboer innenfor prosjektets yttergrenser”.
“Arealets eksisterende bebyggelse vil i stor grad kunne benyttes til laboratorier, forskningsformål og beboelse for anleggets ansatte. Arealets inngjerding ønskes beholdt av sikkerhets-, smittevern- og urohensyn. Det vil bli besøkskontroll for allmennheten mht. antall besøkende til akvariene og for eventuelt smittevernhensyn”, skriver daglig leder og hovedaksjonær Tom Næss i et brev til Forsvarsbygg.
Det vil bli besøkskontroll for allmennheten mht. antall besøkende til akvariene og for eventuelt smittevernhensyn.Maritime Brokers & Investors i brev til Forsvarsbygg
Næss bekrefter overfor Kapital at de er interessert i å kjøpe eiendommen hvis ikke kommunen overtar den, og at han også har hatt møter med Færder kommune.
– Vi har hatt flere samtaler og møter med representanter i kommunen, og de er helt klar over planene våre. Vi skal lage settefisk av torsk. Yngelen kjøper vi selv. Når det har gått 13-14 måneder, har det blitt settefisk, og den setter vi ut i Oslofjorden og nedover mot Skagerrak og svenskekysten, sier han.
– I brev til Forsvarsbygg hevdes det at kongefamilien er underrettet om prosjektplanene?
– Jeg har skrevet et par brev til kongefamilien om fiskeoppdrettsanlegget og forklart at vi skal holde oss langt unna og skjerme deres eiendom så godt det er mulig. De har ikke svart på brevet, noe jeg ikke hadde forventet. Men vi har ikke fått noe signal om at dette ikke er interessant for kongefamilien. Vi må først vite om Færder kommune vil bruke sin rett til å overta eiendommen eller hva som skjer. Når det er avklart, kan vi gjerne gå sammen med kommunen og andre interessenter, inkludert kongefamilien, på felles befaring på eiendommen for å se hvor vi evt. legger anlegget, sier Næss.
Jeg har skrevet et par brev til kongefamilien om fiskeoppdrettsanlegget og forklart at vi skal holde oss langt unna og skjerme deres eiendom så godt det er mulig. De har ikke svart på brevet, noe jeg ikke hadde forventet.Tom Næss, Maritime Brokers & Investors
Drev tidligere med skipsmegling
Det er også uklart hvordan et evt. kjøp av eiendommen skal finansieres, og hvordan selskapet skal tjene penger.
– Det er mange som har sagt at de vil være med hvis vi får til dette. Men ting er ikke avklart ennå. Vi har hatt ganske gode møter med et finansieringsselskap, og vi har hatt gode dialoger blant annet med noen av de største fondene i Norge, og de synes dette er interessant. Vi får ingen inntekter før vi selger settefisken, og det regner vi med at en av de statlige institusjonene i Norge er villige til å betale for. Det er de i alle fall i Sverige. Jeg har foreløpig ikke dratt dette videre med Fiskeridepartementet eller direktoratet.
Vi har flere andre aksjonærer, og den største av dem er et av selskapene som tilhører Støre-familien, Tostø.Tom Næss, Maritime Brokers & Investors
– Planen er at Maritime Brokers & Investors skal eie og drive dette og evt. skifte navn?
– Ja, selskapet drev tidligere med skipsmegling, men er i dag tomt nettopp for å kunne bruke det til et slikt prosjekt. Vi har flere andre aksjonærer, og den største av dem er et av selskapene som tilhører Støre-familien, Tostø. Men prosjektet er på tegnebrettet, og jeg har ikke vært i kontakt med noen av aksjonærene, sier Næss.
Han forteller at bakgrunnen for at han og Støre-familien har eid selskapet sammen, er at han og Ulf Støre, Jonas Gahr Støres far, var kolleger da de i sin tid jobbet som skipsmeglere.
– Det hadde kanskje vært lurt å orientere de andre aksjonærene om prosjektet?
– Ja, men først må jeg vite om for eksempel Færder kommune og selskapet kan gjøre en avtale. Hvis vi får en avtale, får alle aksjonærene vite hva som foreslås på en generalforsamling i MBI. Da kan de enten hoppe av, stemme for, eller jeg vil gi dem anledning til å stryke sine aksjer, eller de kan spørre om å få en pris for sine aksjer, avslutter Næss.