– Vi mener at giverne blir villedet. Dette fremstår som høyst uetisk.
Det sier leder Per Kristian Haugen i stiftelsen Innsamlingskontrollen, som skal sikre norske givere til ulike veldedige organisasjoner innsikt i hvordan penger som samles inn i Norge, faktisk brukes. Haugen sikter til pengeinnsamlingen i den kristne TV-kanalen Kanal 10/Kristen TV i Norge, som sopte inn 18,5 millioner kroner i omsetning bare i fjor, hovedsakelig innsamlede midler, og gikk med nesten åtte millioner kroner i overskudd.
Innsamlingskontrollens begrunnelse for svartelistingen er at Kanal 10 med overlegg har brukt innsamlede midler til formål som klart bryter med givers forutsetninger.
Vi mener at giverne blir villedet. Dette fremstår som høyst uetisk.Per Kristian Haugen, Innsamlingskontrollen
Giverne skal ha blitt forespeilet at gaver skulle gå til drift av TV-kanalen eller kjøp av driftsrelatert utstyr, men i virkeligheten er det slik at pengegaver brukes til å nedbetale gjelden til morselskapet, eid av Øyvind Rygg, etter oppkjøp av TV-kanalen. Rygg har bakgrunn blant annet fra den omstridte pengepredikanten Jan Hanvolds TV Visjon Norge. Kapital har flere ganger tidligere omtalt hvordan Hanvold har håvet inn på å manipulere TV-seere.
– Hvis giverne er interessert i å støtte Øyvind Rygg og mener Øyvind Rygg er den rette mannen til å forvalte deres penger i hva enn formål de ønsker å støtte, så er det greit. Men da må Øyvind Rygg slutte å si at det er til den ideelle organisasjonen Kanal 10, fordi den eksisterer ikke. Det er et aksjeselskap han eier, sier Haugen.
Med Gud som sponsor
Kanal 10 Norge er et privateid aksjeselskap som ble kjøpt av Øyvind Rygg via hans selskap Rygg TV-tjenester for 15 millioner fra de svenske eierne i 2018, finansiert med gjeld til selger. Planen var å betale tilbake hver måned over syv år, rentefritt, over driftsbudsjettet til TV-kanalen. Rygg har allerede klart å betale tilbake fem millioner kroner. Hver måned arrangeres det nemlig en såkalt kampanjeuke på TV-kanalen, der det messes om Gud, frelse og helbredelse mens kanalens konto- og Vipps-nummer ruller over skjermen. En kveld under kanalens kampanjeuke i mars uttalte Rygg følgende på TV-kanalen:
– Det gudsnærværet som vi opplever her i studio når vi ber, ønsker vi så veldig at skal flyte gjennom teknikken, gjennom kameraene og hjem og ut av den skjermen som du har hjemme i stuen, og det tror vi det gjør. Jeg tror faktisk at Gud kan bevege seg så kraftfullt at du kan oppleve hans nærvær hjemme hos deg, til og med kan du oppleve helbredelse og annen type betjening fra Herren selv, gjennom et slikt program som du skal få i kveld, messet Rygg.
Jeg tror faktisk at Gud kan bevege seg så kraftfullt at du kan oppleve hans nærvær hjemme hos deg, til og med kan du oppleve helbredelse og annen type betjening fra herren selv, gjennom et slikt program som du skal få i kveld.Øyvind Rygg under en TV-sending på Kanal 10
Deretter minnet han seerne om at de kan donere penger til kanalen på flere ulike vis, og at gavene går til drift av kanalen.
– Vi minner om at du kan ringe inn via telefonnummeret på skjermen, du kan bruke Vipps og du kan sende inn på kontoen og være med og gi til driften av Kanal 10, eller du kan bli en mediavisjonær eller TV-partner denne kvelden, fortsatte Rygg.
I virkeligheten går altså store summer til å nedbetale gjelden til Ryggs selskap etter kjøp av kanalen.
“Giveren ble løyet til”
Innsamlingskontrollen kan dokumentere at Rygg overfor en stor donor har hevdet at gjeld skulle betjenes av morselskapet Rygg TV-tjenester ved utleie av TV-utstyr, mens sannheten altså er at gjeld har blitt nedbetalt ved hjelp av donasjoner fra givere.
– Vi mener at denne ene enkeltgiveren ble løyet til, og at de generelt i kommunikasjon med giverne har fått dette til å fremstå som en ideell organisasjon, når det etter alt å dømme er et aksjeselskap. Det står i vedtektene at utbytte ikke skal tas, men det kan Øyvind Rygg som eneste eier endre når han vil, sier Haugen om hvorfor kanalen er oppført på Innsamlingskontrollens såkalte Obs-liste over organisasjoner som de advarer mot å gi penger til.
I 2018 skal Rygg, gjennom morselskapet, ha gått til innkjøp av en TV-buss fra NRK til 400.000 kroner. Denne bussen skal han så ha leid ut til datterselskapet, altså TV-kanalen, for 180.000 kroner i måneden i over et år, hvor pengene igjen skal ha gått direkte til nedbetaling av morselskapets gjeld.
– Jeg kjenner ikke til TV-produksjon, men som økonom og bankmann ser jeg en dissonans mellom kjøpspris på 400.000 kroner og en leiepris på to millioner, sier Haugen.
Jeg kjenner ikke til TV-produksjon, men som økonom og bankmann ser jeg en dissonans mellom kjøpspris på 400.000 kroner og en leiepris på to millioner.Per Kristian Haugen, Innsamlingskontrollen
– Betyr dette at daglig leder Øyvind Rygg i realiteten samler inn penger til seg selv?
– Han bedrer sin egen økonomiske situasjon. De pengene har i utgangspunktet ikke blitt ført ut, eller gått til hans privatøkonomi. Men det er klart at som eneste eier på toppen, når gjeld nedbetales øker hans formue, og da øker hans reelle verdier, sier Haugen.
Oppføringen av Kanal 10 på verstinglisten har ført til sterke reaksjoner i kristen-Norge, og Haugen forteller at de har fått endel reaksjoner.
Han sponset Kanal 10 fordi han trodde på prosjektet og ønsket å få en god kristen TV-kanal i Norge. Men han føler seg direkte lurt.Per Kristian Haugen om Innsamlingskontrollens tipser
– Det er åpenbart at Kanal 10 har mange trofaste seere som har tiltro til prosjektet. Da er det vanskelig å ta innover seg de fakta vi kommer med. Min opplevelse av tipser er at han sponset Kanal 10 fordi han trodde på prosjektet og ønsket å få en god kristen TV-kanal i Norge. Men han føler seg direkte lurt.
Skylder på Guds vilje
I etterkant av oppføringen på Obs-listen omtalte Øyvind Rygg svartelistingen i Kanal 10s programblad for april. Der hevder han at Innsamlingskontrollen kommer med feilaktige anklager, og han indikerer at han bare gjør Guds vilje.
“Når Bibelen snakker om motgang og forfølgelse, er det når man gjør Guds vilje. Da er det nemlig også en annen som våkner. Vi må ikke være så blåøyde at vi tror vi kan drive kristen virksomhet etter Guds vilje uten å møte motstand. I enhver Edens hage er det en slange … La oss forholde oss til det og fortsette å gjøre Guds vilje, tross motstand, løgn og baksnakkelse. Det er den bibelske modellen,” skriver Rygg i lederen i programbladet.
Overfor Kapital tilbakeviser Rygg at han har egeninteresse av innsamlingen til sitt privateide aksjeselskap, som ifølge ham selv ligger på cirka 1,2 millioner kroner i måneden. Han forstår likevel at det kan være en interessekonflikt ved å kjøpe kanalen privat, for deretter å betale kjøpet med gaver fra givere og seere.
– Ja, jeg kan skjønne at det er det Innsamlingskontrollen reagerer på. Men hadde ikke jeg gått inn og gjort dette, så hadde ikke vi fått kanalen. Da hadde den gått til utenlandske kjøpere. Det var den eneste måten vi kunne gjøre det på for å få den kanalen i norsk eierskap, sier Rygg til Kapital.
– Blir ikke dette litt som å samle inn penger til seg selv?
– Nei, overhodet ikke, fordi vi kan følge hver krone i forhold til hvor pengene har gått. Dette er bare en praktisk måte å løse det. Det ligger ikke noe egeninteresse her økonomisk. Jeg har ikke kjøpt kanalen for å tjene penger, men for å få den i drift, og den går bra nå. Dette er idealisme. Det er en kristen TV-kanal som forkynner budskapet om Jesus til Norge, hevder Rygg.
Dette er idealisme. Det er en kristen TV-kanal som forkynner budskapet om Jesus til Norge.Øyvind Rygg, eier og daglig leder i Kanal 10
Han forteller at de overfor givere nå er mer tydelige på hvordan innsamlede midler brukes blant annet til å nedbetale kjøpet av kanalen.
– På nettsidene våre og i programbladet står det en redegjørelse om akkurat dette for at vi skal være mer tydelige enn vi har vært, sier Rygg.
Der står det imidlertid ingenting om Ryggs interessekonflikt som eneste eier i aksjeselskapet, og at han når som helst kan endre på statuttene i selskapet som pr. i dag “forbyr eieren å ta ut utbytte eller å selge selskapet”.
– Du har helt rett i at jeg i kveld kunne laget en generalforsamling og forandret alt. Men da hadde jeg mistet alt. Det er en tillitssak at vi driver denne kanalen og at folk tror på oss. Jeg kunne ikke drevet en dag videre hvis jeg hadde ført folk bak lyset, mener han.
Advarer mot mirakelpredikant
Kanal 10 er ikke den eneste religiøse organisasjonen Innsamlingskontrollen advarer mot. På Obs-listen står også Misjonen Jesus Leger. Kapital har gjentatte ganger tidligere omtalt mirakelpredikant Svein-Magne Pedersen og Misjonen Jesus Leger, som soper inn millionbeløp på at Gud angivelig virker gjennom Pedersen, både via telefon, epost, TV og helbredelsesmøter. Gud kan angivelig kurere alt fra dårlig hørsel til Bekhterevs, røykebein og kreft via Pedersen. Stiftelsen har da også hatt en guddommelig inntjening. Bare siden 2003 har Misjonen Jesus Leger, som ble opprettet i 1990, omsatt for nærmere en kvart milliard kroner, dvs. over 230 millioner.
Begrunnelsen for Innsamlingskontrollens svartelisting av stiftelsen er manglende åpenhet om økonomiske og organisatoriske forhold.
Misjonen Jesus Leger tar imidlertid ingen selvkritikk og mener svartelistingen skyldes at de ikke vil betale Innsamlingskontrollen for å slippe å bli oppført på Obs-listen.
– De som står på Obs-listen er i mange tilfeller de som ikke vil være med i Innsamlingskontrollen, men som har andre løsninger. Vi er under Stiftelsestilsynet, og ser det ikke som noen nødvendighet å betale til Innsamlingskontrollen for at de ikke skal sette oss på Obs-listen. Det har vi gitt dem beskjed om, sier en representant for Misjonen Jesus Leger på telefon til Kapital.
– Dere mener at hvis dere hadde betalt Innsamlingskontrollen, så hadde dere ikke vært oppført på Obs-listen?
– Ja, nettopp. For ikke lenge siden hadde vi en veldig nøye gjennomgang av vår virksomhet, og det har ikke blitt funnet at det har gått midler til annet enn det som er formålet, hevdes det fra Misjonen Jesus Leger.
Stiftelsestilsynet opprettet tilsynssak mot stiftelsen for noen år siden. I november 2019 konkluderte tilsynet med at Misjonen Jesus Leger ikke har hatt god nok styring og kontroll med at pengene de samler inn går til formålet, og at private givere ikke har fått god nok informasjon om hva de gir penger til.
Callsentre er verstingene
Totalt består Obs-listen i dag av 16 organisasjoner som Innsamlingskontrollen mener giverne bør være skeptiske til å donere penger til (se tabell). En fellesnevner blant mange av de svartelistede er nettopp mangel på åpenhet. Flere av organisasjonene har dessuten en leder som driver flere veldedige organisasjoner eller innsamlingsprosjekter samtidig – og det nærmest helt på egen hånd. Obs-listen revideres og oppdateres jevnlig.
– Årlig driver vi kanskje 30–40 granskninger, ofte basert på tips, sier Haugen i Innsamlingskontrollen. – Flertallet av disse driver på en ordentlig måte, selv om de ikke er godkjent av oss. Det er kanskje snakk om rundt fem nye oppføringer på Obs-listen i året. Mange av disse forsvinner ganske raskt ut, gjerne fordi de kommer med regnskapsinformasjon eller er i dialog med oss.
Dette er Innsamlingskontrollen
Det finnes ingen lovbestemmelser i Norge som direkte regulerer hvordan en pengeinnsamling skal foregå. Innsamlingskontrollen er en ideell stiftelse som gir trygghet for at innsamlingsvirksomhet drives forsvarlig og at pengene går til det formålet som er oppgitt.
Dette gjøres i praksis gjennom Innsamlingskontrollens liste over godkjente organisasjoner. Gjennom godkjent-listen på innsamlingskontrollen.no kan alle som ønsker få innsyn i organisasjonen.
Det meste av innsamlingsvirksomheten som gjennomføres i Norge, både gjennom store organisasjoner og mindre enkeltinnsamlinger, er seriøs og redelig, men det finnes også tvilsomme aktiviteter. Innsamlingskontrollen er den eneste aktøren i Norge som kontrollerer innsamlingsaktiviteter.
Organisasjoner som er godkjent av Innsamlingskontrollen forplikter seg til å underlegge seg ekstern kontroll, og følge spesifikke regnskapsregler og etiske retningslinjer for innsamling. Det stilles videre som vilkår for godkjenning at minimum 65 prosent av innsamlede midler uavkortet går til det oppgitte formål. Beregningen av minsteandelen kan beregnes i gjennomsnitt over en tidsperiode på maksimalt fem år.
Hvert år gjennomgår Innsamlingskontrollen organisasjonenes regnskaper, årsberetninger og revisjonsberetninger. I enkelte tilfeller foretas det også en utvidet granskning av godkjente organisasjoners regnskaper og prosjekter.
For å bli godkjent må organisasjoner søke om godkjenning. For godkjenning påløper et godkjenningsgebyr på 4.000 kroner, deretter betaler godkjent organisasjon en årlig sum, basert på årlige inntekter.
– Hvem er verstingene?
– Det er callsentrene. Vi opplevde tidligere at to clustere med callsentre ringte på vegne av endel organisasjoner hvor ingen av disse organisasjonene var villig til å gi informasjon om regnskap. To av de mest aktive callsentrene i Norge som driver med innsamling, har gått konkurs i år. Da gikk klagene vi mottar på ulike organisasjoner endel ned. Men callsentrene er nok tilbake innen noen måneder, sier Haugen.
Et av callsentrene som nylig ble slått konkurs er Bistandshuset på Fagernes, som Kapital også har omtalt flere ganger tidligere. I 2012 avslørte vi at Special Olympics Norge satset stort på Bistandshuset, som de hadde startet sammen med en stiftelse med nære bånd til omstridte MLM-selskaper og en bakmann som var tidligere straffedømt. Der ble det solgt sterkt overprisede symbolprodukter som kalendere, matoppskrifter og andre ting av relativt uvesentlig verdi i veldedighetens navn. Kun en brøkdel av omsetningen tilfalt formålet etter at alle kostnader i forbindelse med salget var trukket fra.
Listen over organisasjoner som Innsamlingskontrollen advarer mot, er imidlertid langt mindre i dag enn tidligere, da det tidvis var 30–40 svartelistede organisasjoner. Haugen tror det enten skyldes at det nå er færre useriøse organisasjoner i Norge, eller at de har blitt flinkere til å skjule det.
– Vi hadde stor pågang og oppgang en periode da innsamling i sosiale medier begynte. Men det vi opplever nå er at den samme innsamlingen skjer på lukkede fora der vi ikke har tilgang eller ikke får tips, sier Haugen.
