Det som kan være verdens første digitale sentralbankpenger (DSP) så faktisk dagens lys i et av våre naboland allerede på begynnelsen av 1990-tallet.
Da utstedte nemlig Finlands Bank digitale penger gjennom et kortsystem kalt Avant. Prosjektet ble offisielt lansert i desember 1992 og varte frem til 2006. I dag er Avant et svunnet minne, også i hjemlandet, men nå har det fått ny relevans.
– Avant har nesten blitt glemt, det er få som husker det. Men de siste årene har den samme typen konsepter gjenoppstått. I dag kaller vi det DSP, sier Aleksi Grym til Kapital.
Han er sjef for digitalisering i den finske sentralbanken, og dykket i fjor ned i arkivet for å børste støv av Avant-prosjektet. Målet var å studere hva historien kan lære oss.
– Vi fant, kanskje litt overraskende, at det er mange likheter. Faktisk er det grunn til å stille spørsmål ved om det er oppdaget noe nytt i det hele tatt, sier Grym.
Vi fant, kanskje litt overraskende, at det er mange likheter. Faktisk er det grunn til å stille spørsmål ved om det er oppdaget noe nytt i det hele tatt.Digitalsjef Aleksi Grym i Finlands Bank
Fallende kontantbruk
Formålet med Avant var å skape et elektronisk pengesystem som var enkelt, rimelig, helt anonymt og med et bredt bruksområde. I bunnen lå en antagelse om at kontantbruken var fallende.
– Tanken var at noen av kontantene kunne bli erstattet av en elektronisk, mer moderne versjon, sier Grym.
Avant-prosjektet var basert på smartkort med en integrert mikrobrikke, ikke ulike dagens bankkort. For moderne DSP er smarttelefoner eller annen bærbar teknologi mer aktuelt enn kort, men det grunnleggende prinsippet er det samme.
– Til syvende og sist betyr ikke typen hardware noe, chipen kan brukes på en hvilken som helst måte. Det som var på chipen har ikke endret seg mye, sier Grym.
Sentralbanken i ryggen
Verdiene på Avant-kortene var en digital versjon av den finske valutaen, på den tiden finske mark. Pengene kunne veksles i sedler eller kontoinnskudd, og hadde et av de viktigste fortrinnene til sentralbankpenger, nemlig en stat i ryggen. Faktisk var det den samme avdelingen i sentralbanken som trykket fysiske penger, som også sto i spissen for Avant-prosjektet.
Det første året etter lansering ble det solgt 125.000 ikke-påfyllbare Avant-kort. Påfyllbare kort ble introdusert 1994, og innen 1995 hadde antallet utestående kort steget til over 500.000.
Avant-systemet hadde flere fordeler. Fordi alle pengene lå lagret på kortene kunne de benyttes hvor som helst, uavhengig av nettilgang, og det krevde ingen autentisering. Dermed fungerte Avant som kontanter i større grad enn andre kort.
Aleksi Grym mener den største suksessen til Avant var at det ledet til fremskritt innen betalingsteknologi.
– Det akselererte virkelig overgangen til smartkort med integrerte chips, som da var en ny innovasjon. På den tiden benyttet debet- og kredittkort seg av magnetiske striper, noe som var gammeldags, klønete og usikkert. Overgangen til chip-baserte betalingskort fant sted fem–ti år senere på verdensbasis. En av tingene Avant gjorde bra, var å anerkjenne dette potensialet tidlig, sier han.
Upraktisk
Avant var også forut for sin tid på andre områder, men med negativt fortegn. I etterpåklokskapens lys mener Grym at man på begynnelsen av 1990-tallet undervurderte kontantenes popularitet. De forsvant ikke innen noen få år, slik antagelsen var.
Etter hvert mistet også Avant-kortene sitt teknologiske forsprang. Sentralbanken overlot roret til private aktører i 1995, og Avant sluttet således å være DSP. Det mest kritiske var imidlertid hvordan systemet var bygget opp.
– Kontanter er veldig annerledes enn debetkort. Debetkort er basert på en bankkonto, og når man bruker debetkortet, autoriserer man at penger kan trekkes fra denne kontoen. Det er en annen grunnleggende idé. Avant var et elektronisk pengesystem som ikke var kontobasert, der verdien lå i selve pengene. Det betyr at man måtte forhåndsfinansiere og laste opp pengene på kortet før man kunne bruke det. Denne typen forhåndsbetaling er upraktisk for brukerne, sier Grym.
De finske betalingsinnovatørene så ikke rekkevidden av dette da systemet ble utviklet, men Grym mener det til slutt ble Avants bane.
– Jeg tror det var det som til slutt drepte hele Avant-systemet. Debetkort ble enklere og billigere å bruke, sier han.
Aktuell problemstilling
Dette er en svært aktuell problemstilling. Sentralbankene må i dag vurdere om de skal gå for kontobaserte penger eller det som kalles tokenbaserte penger. Etter dagens terminologi var Avant en tokenbasert kunderettet DSP.
– Tokens er definitivt basert på den samme ideen, og dette er relevant i dag. Når man snakker om kontobasert eller tokenbasert DSP, hvilket er en pågående diskusjon for øyeblikket, kan Avant fungere som et historisk eksempel på at tokenbasert valuta er mer upraktisk for sluttbrukeren. Det er også noen fordeler, som bedre personvern, ettersom mindre data blir samlet inn. Men den vanlige sluttbrukeren er fort mer interessert i bekvemmelighet enn personvern, sier Grym.
Den finske sentralbanken samarbeider i disse dager med de andre sentralbankene i eurosonen om å utrede DSP. Ifølge Grym kan utfallet bli svært likt Avant.
– Det har selvsagt vært teknologisk utvikling siden den gang – vi har mye raskere nettverk, smarttelefoner og nye biometriske løsninger, og alt dette er nyttig. Men det grunnleggende konseptet er fortsatt det samme. Det kan hende det er lettere nå, men du vil fortsatt måtte fylle opp lommeboken, sier han.
Han er ikke overbevist om at morgendagens løsninger vil bli mer suksessfulle enn gårsdagens.
– Personlig mener jeg at vi må bygge en veldig sterk sak for DSP før vi faktisk gjennomfører noe slikt. Jeg håper vi gjør mer historisk analyse og ser hva vi kan lære av Avant og andre prosjekter, så vi ikke gjentar de samme feilene, sier han.
Norges Bank arbeider i disse dager med å utrede digitale sentralbankpenger. Les mer om temaet i Kapital nr. 5. 2021.
