Det optimale hadde vært å ha en tokenisert sentralbankpenge. Daglig leder Stig A. Kjos-Mathisen i NBX
Vurderer ulike løsninger
Det er ikke like utenkelig at interessen er gjensidig i dag som den ville vært for noen år siden. Kryptovalutauniverset har definitivt blitt mer modent, og skillelinjene mot den regulære finanssfæren er i ferd med å viskes ut. I september la EU-kommisjonen frem sin digitale finanspakke, der blant annet regulering av “stablecoins” utgjør et sentralt element.
Proaktiv: Den latviske EU-veteranen Valdis Dombrovskis, visepresident for økonomi som fungerer for mennesker, la nylig frem EU-kommisjonens pakke for digital finans. Foto: POOL
– Fremtiden til finans er digital. Vi så, under nedstengingen, at folk var i stand til å få tilgang til finansielle tjenester takket være digitale teknologier som nettbank og fintech-løsninger. Teknologi har mye å tilby konsumenter og bedrifter. Vi burde omfavne den digitale transformasjonen proaktivt, samtidig som vi fjerner den potensielle risikoen, sa visepresident Vladis Dombrovskis da pakken ble lagt frem.
Svært mange av verdens sentralbanker er på ballen. Omtrent åtte av ti vurderer om de skal utstede digitale sentralbankpenger. Hos Norges Bank er det nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med problemstillingen, og denne har allerede kommet til noen konklusjoner:
I tenkeboksen: Norges Bank, her ved sentralbanksjef Øystein Olsen, har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer digital sentralbankvaluta. Foto: Stian Lysberg Solum
“Arbeidsgruppen vurderte at digitale sentralbankpenger, som et supplement til kontanter, kan fungere som en beredskapsløsning ved en eventuell svikt i bankenes betalingssystemer. (…) Digitale sentralbankpenger kan dessuten bidra til å opprettholde konkurransen i betalingsmarkedet og sikre egenskapene til et tvungent betalingsmiddel,” står det i den siste utgaven av rapporten “Finansiell infrastruktur”.
Arbeidsgruppen vurderer nå ulike typer løsninger, deriblant tokenbaserte penger, og ser nærmere på konsekvensene de vil kunne få for banksystemet. Arbeidet skal etter planen være ferdig våren 2021. Deretter vil Norges Bank ta stilling til om den skal gå videre og teste teknologiske løsninger.
Hos den norske sentralbanken er man for øvrig svært lite pratsomme om temaet.
– Det vi sier om dette, sier vi i rapportene våre, sier kommunikasjonssjef Andreas Andersen.
Smarte økosystemer
For Norwegian Block Exchange er NOK Coin en del av, men ikke det bærende elementet i forretningsideen. De er vel så interessert i mulighetene den åpner for som å eie valutaen i seg selv.
– Optimalt sett vil ikke den digitale kronen være låst til NBX på noen måte. Om ikke flere aktører kan utstede den og tilby veksling til vanlige bankpenger, kommer den aldri til å få skikkelig fotfeste, og da er det ingen incentiver til at man skal ta den i bruk, påpeker Kjos-Mathisen.
Det selskapet ønsker, er å bygge finansielle tjenester oppå og rundt den digitale kronen. Tjenestene Kjos-Mathisen ser for seg, spenner fra tradisjonell betaling til det man kan kalle smarte økosystemer, først og fremst innen desentralisert finans.
Et eksempel på sistnevnte er låne- og spareprodukter, der brukerne kan putte de digitale kronene sine i en likviditetspool, som så andre kan låne fra. Renten blir styrt ut fra hvor mye som er i poolen og hvor mye som er utlånt, og fordeles etter andel. Man vil også kunne utstede forsikring, såkalt parametrisk forsikring, der man inngår forsikringsavtaler på smartkontrakt og får utbetalingen i digitale kroner. Eller lage tippesystemer, der oddsen legges på smartkontrakt og utbetaling skjer umiddelbart etter at den aktuelle kampen er ferdig og resultatet fastsatt.
– Men jeg må si at om man sammenligner dette med mobil, er vi fortsatt på NMT-450-nettet. Den som klarte å se at du skulle ha internett på telefonen din, og de tjenestene du bruker mobilen til, tilbake på 1990-tallet … Vi er dér med denne teknologien, og jeg klarer i hvert fall ikke å forutsi alle bruksområdene den kan få i fremtiden. Men at den åpner for vanvittige muligheter er sikkert, sier kryptogründeren.
Om man sammenligner dette med mobil, er vi fortsatt på NMT-450-nettet. Daglig leder Stig A. Kjos-Mathisen i NBX
Konsesjoner
En god del av kryptouniverset befinner seg fortsatt på siden av det etablerte finansielle systemet, hvilket dels er en villet utvikling. Stablecoins er imidlertid mindre desentralisert av natur, og Norwegian Block Exchange ønsker å bygge bro mellom krypto og tradisjonell finans.
De har allerede godkjenning fra Finanstilsynet til å drive veksling mellom virtuell og offisiell valuta, og er nå i en prosess for å sikre seg den relativt nye e-pengekonsesjonen. Antagelsen er at stablecoins i nær fremtid vil falle inn under e-pengereguleringene.
I tillegg skal selskapet søke om bankkonsesjon over nyttår, og håpet er å kunne drive banktjenester fra 2022. De vil da kunne sitte med depositumskontoer for NOK Coin selv, skulle det vise seg vanskelig å få til en løsning med Norges Bank, samt tilby tradisjonelle banktjenester bygget på ny teknologi og digitale eiendeler.
Kjos-Mathisen forteller at arbeidet med å skape en plattform for dette er godt i gang, og at bankløsningene allerede er på plass. Fremover skal selskapet jobbe med utviklingen av NOK Coin og økosystemet rundt.
– Tokenisering av den norske kronen er ikke vanskelig. Utfordringen er å bygge struktur rundt som gjør alt transparent og trygt, slik at motpartsrisikoen reduseres i så stor grad som mulig. Men vi er der at når vi får konsesjonen, så har vi mulighet til å lansere allerede i slutten av første kvartal neste år, sier han.
Henter penger
I tillegg til den tekniske utviklingen foretar NBX også finansielle grep i kulissene. Selskapets største aksjonær er i dag Observatoriet Invest, Kjos-familiens investeringsselskap. Bjørn Kjos sitter selv i styret, sammen med blant andre sønnen Lars Ola Kjos. På aksjonærlisten finner man ellers aktører som Sparebanken Øst og Norwegian Air Shuttle.
Snart kan flere komme med på laget. Kjos-Mathisen forteller at de har engasjert Pareto for å hente penger i slutten av oktober.
– Målet er å ikke hente mindre enn 40 millioner, men vi ønsker heller ikke å hente for mye. Pengene vi henter nå er for å fortsette utviklingen av selskapet og bygge organisasjonen mot å bli en bank, samtidig som vi får sertifisert programvaren vår – plattformen for å være en godkjent bank. Når vi får på plass søknaden, skal vi gjøre en ny runde og hente mer kapital for å oppfylle bankkravene og finansiere videre vekst, sier han.
Selskapet sikter så mot børsnotering.
– Planen er å gå på børs når vi har konsesjonen. Er vi heldige, er vi kanskje på børs mot slutten av neste år.
