Mener “utbytteforbud” er skadelig for norsk økonomi

Christen Sveaas’ Kistefos advarte nylig finansministeren om de negative konsekvensene av “utbytteforbud” i banksektoren. Departementet mener næringen fikk gehør, selskapet mener problemstillingen fortsatt er gyldig.

Vil bestemme selv: Finansnæringen, deriblant Christen Sveaas’ Kistefos, er lite fornøyd med at norske banker blir pålagt utbyttebegrensninger av finansminister Jan Tore Sanner. Foto: NTB
Næringsliv

CFO

Techstep ASA • Oslo

Kort tid før jul sendte investeringsselskapet Kistefos, ved administrerende direktør Bengt A. Rem, et brev til finansminister Jan Tore Sanner. Her rettes det hard kritikk mot utbytterestriksjonene som pålegges norske banker i forbindelse med coronapandemien.

Selskapet mener denne typen restriksjoner ikke er hjemlet i norsk lov, og at det i praksis medfører økte kapitalkrav som kun rammer banker med overskuddskapital. Dette kommer på toppen av streng, særnorsk regulering, hvilket i sum svekker norske bankers konkurransekraft, mener Kistefos. I brevet gis det også uttrykk for at manglende utbytte kan svekke investortilliten, og dermed bankenes vekstmuligheter og kapitaltilgang på sikt.

Norske myndigheter baserer seg på anbefalinger fra Det europeiske systemrisikorådet, som siden pandemiutbruddet har frarådet utbyttebetaling fra banksektoren. I desember ble det kjent at Finanstilsynet foreslo en grense ut tredje kvartal på 25 prosent av samlet resultat for 2019 og 2020 for norske banker.

“Kistefos mener det vil være skadelig for norsk økonomi og norsk finanssektors konkurransekraft, både på kort og lang sikt, dersom en slik uhjemlet utbyttebegrensning gjøres gjeldende i Norge. Kistefos er derfor av den oppfatning at en slik uhjemlet begrensning og inngripen i aksjonærenes råderett over kapitalen ikke kan videreføres i Norge,” konkluderes det i brevet.

Kistefos mener det vil være skadelig for norsk økonomi og norsk finanssektors konkurransekraft, både på kort og lang sikt, dersom en slik uhjemlet utbyttebegrensning gjøres gjeldende i Norge.
Administrerende direktør Bengt A. Rem i Kistefos

Høyere grense

Kistefos ser ut til å ha vunnet delvis gehør hos Finansdepartementet, som nylig redegjorde for sitt syn på saken i et brev til Finanstilsynet. Her skriver departementet at samlede utdelinger for årene 2019 og 2020 bør begrenses til 30 prosent av akkumulert årsresultat, altså fem prosentpoeng mer enn det tilsynet hadde foreslått.

– Jeg er enig med Finanstilsynet i at det er fornuftig å sette en generell utbyttegrense som godt kapitaliserte banker kan forholde seg til i månedene fremover. I lys av at norske banker er lønnsomme og godt kapitaliserte, og at mye av utdelingene fra norske sparebanker går til allmennyttige formål der behovet nå kan være stort, mener jeg at det er riktig med en noe høyere grense enn Finanstilsynet har foreslått, sier finansministeren i en pressemelding.

Statssekretær Geir Olsen i Finansdepartementet opplyser til Kapital at de har fått en rekke henvendelser fra finansnæringen med omtrent samme budskap som det fra Kistefos. Han mener deres argumenter har blitt hensyntatt med grensen på 30 prosent.

“Norge vil med dette ha de mest liberale rammene for utbytte blant de EU/EØS-landene som vi er kjent med at har satt slike grenser, nettopp begrunnet med at norske banker er i en særstilling når det gjelder resultater og soliditet,” skriver han i en e-post til Kapital.

Opptatt av prinsipp

Til tross for at det nå kan tilfalle bankaksjonærene noe mer utbytte enn tidligere forespeilet, er man hos Kistefos fortsatt opptatt av prinsippet om at det er bankenes styrer og aksjonærer som suverent skal kunne fatte beslutninger om dette.

“Vi var primært opptatt av det prinsipielle i denne saken – beslutninger om utdeling av utbytte i bankene vedtas av generalforsamlingen, etter forslag fra bankenes styrer. Vi hadde forståelse for den sterke anmodningen fra Finansdepartementet og Finanstilsynet i mars 2020, da pandemien brøt ut og situasjonen var svært uoversiktlig. Nå er situasjonen en annen. I Norge har vi god oversikt over situasjonen, kontroll på pandemien og Covid-19-vaksinene rulles ut i stort tempo,” skriver Rem i en e-post.

Kistefos, der Christen Sveaas er eneeier, er en ikke ubetydelig aktør i den skandinaviske banksektoren. Selskapet kontrollerer 25 prosent av Instabank, 24 prosent av Komplett Bank og ti prosent av Nordic Corporate Bank i Norge, i tillegg til å være hovedaksjonær i Luxembourg-regulerte Advanzia. Rem avviser imidlertid at utspillet skyldes noe kontantbehov i deres virksomhet.

“Ingen av de norske bankene vi har eierinteresser i har noensinne betalt utbytte, slik at dette har ingen effekt av betydning for oss,” skriver han.

Periodiseringseffekt

Bankanalytiker Nils Christian Øyen i Sparebank 1 Markets bekrefter at norske banker for tiden har mye penger på balansen. Han mener at DNB   , som ikke har betalt ut noe for 2019, alene kunne ha betalt ut 20 milliarder kroner. Sparebankene har betalt ut mer, så der er det snakk om lavere tall.

Stor utbyttekapasitet: Analytiker Nils Christian Øyen i SpareBank 1 Markets bekrefter at bankene har mye kapital på balansen, men minner om at pengene etter alle solemerker vil bli utbetalt på et senere tidspunkt. Foto: Eivind Yggeseth

– De norske bankene var godt kapitalisert i utgangspunktet, og så har mange banker betalt redusert utbytte for 2019 eller avstått fra å betale utbytte i det hele tatt, sier han, og viser også til at den motsykliske kapitalbufferen ble senket da pandemien brøt ut.

Han minner om at pengene etter alle solemerker vil bli utbetalt på et senere tidspunkt.

– De fleste ser primært på dette som en periodiseringseffekt. Det er fortsatt en forsinkelse i utbetalingen av utbytte, men det forsvinner ikke. Man vil få utbetaling, men på et senere tidspunkt enn man kanskje hadde sett for seg, sier Øyen.

Det er fortsatt en forsinkelse i utbetalingen av utbytte, men det forsvinner ikke. Man vil få utbetaling, men på et senere tidspunkt enn man kanskje hadde sett for seg.
Bankanalytiker Nils Christian Øyen i Sparebank 1 Markets

Kursvekst

Selv om pengene til slutt kommer, kan manglende utbetaling av utbytte utgjøre en kontantstrømutfordring for investorer. 

– Om man har investert i bankaksjer fordi man vil ha utbytte til å dekke andre kostnader, vil man oppleve en utsettelse av kapitaleffekten, og da kan dette være negativt. Men på den positive siden er kursene kraftig opp, så man kan selge aksjer for å dekke dette, sier Øyen.

Nettopp kursutviklingen taler for øvrig mot at utbytterestriksjonene har rammet investorenes appetitt på bankaksjer. Fra en bunn den 17. mars har eksempelvis DNB-aksjen steget drøyt 70 prosent.

– Man var redde for det, men ser man på kursutviklingen, er det vanskelig å se at dette har skjedd. Norske banker har hatt sterk kursutvikling siden mars – mye sterkere enn i andre geografier. Dette gjelder også for DNB, som har betalt ut minst, avslutter analytikeren.