Attraktive sparebanker

Denne artikkelen sto i Kapital 6-7 i 2020.

Én av landets fremste egenkapitalbevisinvestorer, nå avdøde Erik Sture Larre, var helt klar overfor sitt megler- og analytikerkorps da Oslo Børs var preget av tungsinn tidlig på 2000-tallet: – Jeg skal vises store tilgjengelige salgsposter innenfor dette segmentet, var hans klare parole. Larre investerte tungt, og resultatet bare noen år senere var da også saftige kursgevinster og nye solide formueshopp. Og nok en gang er dramatikken her, enda mer tydelig enn for ikke fullt 20 år siden, med det resultat at bankpapirer sendes ned mot nye historiske bunnkurser.

Men kursfallene mener vi nå representerer en anstendig kjøpsanledning – i det minste for langsiktige investorer som ønsker, og har anledning, til å fase litt mer av sparepengene sine over på Oslo Børs. Bankene prises på historisk lave P/B-multipler, slik vedlagt prisingsmatrise viser, og til tross for Finanstilsynets oppfordring om at også finansinstitusjoner må gå over sine utbytteplaner, vil eierne likevel bli tilgodesett med gode utbytter i tiden som kommer. Håkon Astrup toppet Kapitals siste rangering over landets beste bank- og finansanalytikere. DNB Markets-analytikeren er også klar på at bankene nå er attraktivt priset:

Tatt i betraktning den siste tids kursfall så synes vi både SR-Bank, Nord-Norge, SMN og Sparebanken Vest alle er attraktive investeringer.

Håkon Astrup DNB Markets

– Tatt i betraktning den siste tids kursfall så synes vi både SR-Bank, Nord-Norge, SMN og Sparebanken Vest alle er attraktive investeringer. Det kommer til å bli mer krevende i tiden fremover for norske banker drevet av press på rentemarginen og høyere utlånstap, sier han til Kapital. Astrup tilføyer:

– Norske myndigheter har virkemidler både i finans- og pengepolitikken som vil støtte opp under økonomien. Det er også verdt å merke seg at soliditeten blant norske banker har bedret seg markant de siste 15 årene. Dette gjør at bankene er godt rustet til å møte krevende tider, sier han – og legger til:

– Tiltakene vi har sett for å stoppe Covid-19 utbruddet, har gjort at vi er på vei inn i en global resesjon. Dette skaper usikkerhet rundt bankenes inntjening og utvikling rundt utlånstapene. Fallet vi har sett i oljeprisen, har også ført til at mange investorer er særlig bekymret for utviklingen for norsk økonomi og norske banker. Ved inngangen til 2020 var norske banker i en særstilling sammenlignet med andre banker i Europa ved at rentenivået i Norge lå godt over null. Lavere renter har en tendens til å føre til press på bankens inntjening gjennom lavere rentemargin, sier han.

Press på rentenettoen

Bankenes rentenetto kommer altså nå under hardt press, sett i lys av Norges Banks siste rentekutt på 0.75 prosentpoeng til 0.25 prosent. Dette er kjent informasjon, og skal dermed være priset inn i dagens kurser, sier i det minste finansteorien. Pengemarkedsrenten Nibor stuper, med tidvise dagsfall man ikke har sett siden finanskrisen. Og denne renten er viktig, fordi den er helt sentral opp mot hvordan bankene priser boliglånene sine. Pengemarkedsrenten kommer altså ned, dels som følge av Norges Banks rentekutt, de ekstraordinære F-lånene – kombinert med koordinerte tiltak fra andre store sentralbanker. Dette vil til slutt spille seg ut i form av massive kutt i boliglånsrentene – selv om kredittpremiene går i taket, med det resultat at det har blitt mye dyrere for bankene å hente penger i obligasjonsmarkedet. Nibor-kurven må derfor tolkes med en viss varsomhet når man skal spå utviklingen rundt de kommende boliglånsrentene. Banktap? De vil øke klart fremover, også på grunn av de omfattende permitteringene man nå ser sender ledighetsraten til nivåer man ikke har sett på 30 år. Spesielt frykter investorene at bankene må ta store tap innenfor oljenæringen, mener bankanalytiker Joakim Svingen i meglerhuset Arctic Securities:

– Coronautbruddet og oljeprisfallet har rammet sparebankene hardt. For bankene resulterer dette trolig i høyere tap rundt deres direkte oljeeksponering. Også det øvrige bedriftsmarkedet rammes av tiltakene for å hindre spredning. Det blir også økte tapsavsetninger innen personkundeområdet som en følge av utsettelser av avdrag når arbeidstakere blir permittert eller mister jobben og selvstendig næringsdrivende som mister inntekter en periode, sier han til Kapital – og legger til:

– I tillegg resulterer rentekuttene fra Norges Bank trolig i noe press på rentenettoen da de ikke klarer å sette ned snittrenten like mye på innskudd som på utlån på grunn av at mye innskudd (brukskonti, driftskonti etc.) er priset rundt null prosent til enhver tid.

Utbyttene blir etter alle solemerker redusert, etter Finanstilsynets klare oppfordringer:

– Dette har nok også vært negativt for sektoren, selv om pengene ikke blir borte av at de blir igjen i banken i stedet for å betales ut som kontantutbytte til aksjonærene. Vi mener det er klokt av bankene å moderere utbyttene noe i lys av store endringer i de makroøkonomiske utsiktene, sier Svingen videre.

Vi mener det er klokt av bankene å moderere utbyttene noe i lys av store endringer i de makroøkonomiske utsiktene.

Joakim Svingen Arctic Securities

Arctic Securities-analytikeren trekker særlig frem egenkapitalbeviset til SpareBank 1 Nord-Norge:

– I utgangspunktet er vi positive til alle fire bankene på dagens prising, men SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN og Sparebanken Vest vil nok lide mer hvis de svake utsiktene i oljemarkedet vedvarer. Dette er en følge av direkte olje- og offshoreeksponering, samt regioner avhengig av oljesektoren. Derfor ser vi mest oppside i SpareBank 1 Nord-Norge av disse bankene nå.

DNBs skjebne viktig for sparebankene

Kursutviklingen til de fire bankene vi her trekker frem, er naturligvis avhengig av hvordan DNBs aksjekurs utvikler seg på Oslo Børs. Ikke alle analytikere er begeistret over DNB på dagens kurser, som siden årsskiftet er ned med rundt, i skrivende stund, 30 prosent. Danske Bank har en salgsanbefaling på DNB, kanskje særlig på grunn av en oljeavhengig norsk økonomi som vil måtte bety økte utlånstap i tiden som kommer. Utbyttegraden nedjusteres derfor nå til 50 prosent for både 2020 og 2021, kombinert med reduserte forventninger om nye tilbakekjøp av egne aksjer.

– I dagens prising av DNB-aksjen legger markedet inn en forventning om at banken skal tape et sted mellom 50 til 100 milliarder kroner. Det er ganske usannsynlig, uttalte nylig analytiker Christoffer Adams i Kepler Cheuvreux, til Finansavisen. Etter seneste tids voldsomme kursfall har han nå en kjøpsanbefaling på DNB. Han peker blant annet på at i kriseåret 2009 tapte DNB 0,69 prosent på sine utlån, dagens børsprising indikerer ni ganger større tap. Dagens børsverdi impliserer dessuten følgende, mener Adams:

– Dersom man ikke mener en tapsbølge er en grunn til den lave prisingen, og fastholder at den prisingen er riktig, må man legge til grunn at egenkapitalavkastningen skal bli mye lavere enn bankens kapitalkostnad. Det er heller ikke sannsynlig, uttalte bankanalytikeren videre.

Dersom DNB-kursen nå stabiliserer seg rundt 100-streken, gir det ytterligere støtte for egenkapitalbevisene vi her trekker frem.

Stresset sektor

Banksektoren på Oslo Børs er under hardt skyts, naturligvis. Inkludert nisjebankene, selvsagt: Målt som andel av bankenes friske egenkapital utgjør problemlånene en bekymringsfullt høy andel, mener kredittanalytiker Geir Kristiansen i Nordic Credit Rating, et synspunkt nylig omtalt i Finansavisen. Han har analysert de nordiske nisjebankene innen forbruksfinansiering, og dommen er klar – nisjebankene står foran økt mislighold.

– Et annet problem er at ingen vil investere basert på fundamental analyse, uttalte meglersjef for highyield-obligasjoner, Kenneth Casper Edvardsen i SpareBank 1 Markets, til Finansavisen for bare kort tid siden. Foranledningen var at pressede investorer sender kursene på highyield-obligasjoner i utforbakke ettersom man i en presset likviditetssituasjon selger det som selges kan. En tilsvarende trend er naturligvis gjeldende også for fondsselskapene med brede aksjeposter på Oslo Børs. Netto tilføres fondene nå for lite frisk sparekapital til å kunne møte de løpende innløsningsforpliktelsene i den andre enden, med andre ord må gode bankpapirer selges for å sikre en noenlunde tilstrekkelig likviditet. Dette salgstrykket har på kort tid også bidratt til å sende egenkapitalbevispapirene på Oslo Børs saftig ned. Med andre ord vil bankene vi her trekker frem kunne bli enda litt billigere, men når børsen på ett eller annet tidspunkt stabiliserer seg, er vi ganske så overbevist om at mange bankfundamentalister allerede er posisjonert i sparebankpapirer som i månedsskiftet mars/april 2020 ble handlet på historisk lave prisingsmultipler. En tilsvarende strategi er kanskje vel verdt å ta? ↔

Sparebanken Vest: Kjøp!

Lavt priset

Svært begrenset direkte eksponering mot oljerelatert virksomhet

75 prosent av utlån mot privatmarkedet. Dette demper faren for omfattende tap innen bedriftsmarkedet

Konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth, Sparebanken Vest

Bankens egenkapitalbevis har klart seg relativt sett best målt mot utviklingen til flere andre not-erte egenkapitalbevis. Dette tror vi dels reflekterer at banken ikke sitter på store omfattende oljerelaterte utlånsengasjementer, disse representerer i dag bare rundt 1,3 milliarder kroner av bankens samlede utlånsvolumer. For året 2019 ble resultatet før skatt på rekordhøye 2,5 milliarder kroner, med en egenkapitalavkastning på 13,5 prosent. Kjernekapitaldekningen ligger på over 17 prosent. Styret foreslår et utbytte for 2019 på 2,42 kroner pr. egenkapitalbevis, en yield på 5 prosent.

Banken driver en edruelig butikk, og kan historisk vise til svært lave tap, målt som prosent av brutto utlånsvolumer. En titt på lånestrukturen innenfor bedriftsmarkedet viser at den har engasjementer spredt innenfor mange næringer: Eiendom, sjøfart, bygg- og anleggsvirksomhet, jord-, skogbruk og fiskeri – samt tjenesteytende virksomhet. Utlånsbredden reduserer faren for at banken må ta ødeleggende tap innenfor én enkeltsektor.

SpareBank 1 Nord-Norge: Kjøp!

Lavt priset

Liten direkte eksponering mot oljenæringen

Lav kronekurs stimulerer oppdrettsnæringen, en sektor banken har store engasjementer opp mot

Konstituert konsernsjef Liv B. Ulriksen, SpareBank 1 Nord-Norge

– En stadig større del av norsk eksport av fiskeri- og oppdrettslaks stammer fra Nord-Norge. Reiselivsnæringen preges inntil nylig av svært høy aktivitet, økt profesjonalisering og en økende strøm av vinterturisme. Næringen er imidlertid sårbar for negativ utvikling i det globale vekstbildet, skriver banken i årsrapporten. Og viser til at produksjonen fra oljefelt i Nord-Norge utgjør rett i underkant av 10 prosent av nasjonal produksjon, og de direkte ringvirkningene i landsdelen kan ikke sies å være betydelige.

SpareBank 1 Nord-Norge leverer konsernets beste resultat noensinne, men tar samtidig grep for å møte fremtiden, skrev banken i forbindelse med fremleggelsen av selskapets årsresulatet for 2019. Kampen om kundenes gunst hardner til, og banken tjener nå mindre på tradisjonelle tjenester som boliglån. Likevel har konsernet aldri tidligere levert et så sterkt resultat som i 2019, med nær 2,5 milliarder kroner før skatt. Banken fikk i fjor en egenkapitalavkastning på 15,9 prosent. Kjernekapitaldekningen er på 16,7 prosent. Styret har foreslått et kontantutbytte på 5,5 kroner pr. egenkapitalbevis, hvilket i dag gir en yield på rundt ti prosent.

For øvrig tar banken et ytterligere grep om egen region, og inngår nå et strategisk samarbeid med Helgeland Sparebank. I den forbindelse blir det foretatt en emisjon i Helgeland Sparebank som sikrer SpareBank 1 Nord-Norge en eierandel på rett under 20 prosent – en avtale konstituert konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Liv B. Ulriksen, naturligvis applauderte:

– Vi mener dette er en god og fremtidsrettet avtale, som vil styrke begge bankenes posisjon i Nord-Norge. Dette er også et svar på den økte konkurransen og interessen for Nord-Norge vi ser i landsdelen, uttalte hun.

SpareBank 1 SR-Bank: Kjøp!

Lavt priset

Høy kjernekapitaldekning

Men stor økning i utlån til næringseiendom

Adminstrerende direktør Arne Austreid, SpareBank 1 SR-Bank

Banken fikk i 2019 et resultat før skatt på 3,8 milliarder kroner, en klar økning målt mot 2018-tallene. Egenkapitalavkastningen, etter skatt, endte på 14 prosent. Kjernekapitaldekningen lå ved årsskiftet på 18,6 prosent. Styret har foreslått et utbytte for 2019 på 5,5 kroner på aksje, en direkteavkastning på rundt 10 prosent – men som altså er til evaluering. Flere styremedlemmer har benyttet siste tids kursfall, som bare den siste måneden er på over 40 prosent, til å kjøpe flere aksjer i SR-Bank.

Utlånsveksten innen bedriftsmarkedsdivisjonen var på 5,4 prosent siste tolv måneder, kommer det frem av årsrapporten. I 2019 kom nettoveksten i all hovedsak utenfor Rogaland. Og over 50 prosent av bedriftsmarkedets utlånsportefølje er ved årsskiftet til kunder med adresse utenfor fylket. Men banken er utsatt for klart økte mislighold om man får stygge fall innen eiendomssektoren: – Porteføljen innen eiendomssektoren representerte konsernets største konsentrasjon mot en enkelt bransje og utgjorde 15,9 prosent av samlet utlånseksponering inkludert personmarkedskunder. En vesentlig del av denne porteføljen var finansiering av næringseiendom for utleie, heter det i årsrapporten.

SpareBank 1 SMN: Kjøp!

Lavt priset

Har allerede lagt seg på en mer forsiktig vekstprofil

Høye utlån mot segmenter som drar fordel av svak kronekurs

Konsernsjef Jan-Frode Janson, SpareBank 1 SMN

Banken fikk i 2019 et resultat etter skatt på rekordhøye 2,5 milliarder kroner, med en egenkapitalavkastning på langt over målet på 12 prosent. Kjernekapitaldekningen er på nivåer med de andre bankene, utbyttegraden ligger på drøyt 50 prosent. SpareBank 1 SMN har siden 2014 valgt å bokføre endel tap mot selskaper som jobber innenfor olje og offshore, skriver banken i årsrapporten. I all hovedsak er nedskrivningene relatert til en portefølje av offshoreservicefartøyer. Banken vurderer det dithen at det er liten smitteeffekt av lav oljepris til andre næringer, og tap og mislighold på øvrige deler av porteføljen er derfor lave. Ved årsskiftet har banken samlede næringslivsutlån på rundt 40 milliarder kroner, identiske med volumene målt mot året før, da banken ved inngangen til 2020 vurderer vekstutsiktene for næringslivet i Midt-Norge som noe mer avdempet.

Banken har rundt 226.000 privatkunder med samlede utlån på 119 milliarder kroner, en økning på cirka syv milliarder målt mot volumene ved årsskiftet 2018/2019. – Vi ser en økning i antall kunder i mislighold, og volum i mislighold har økt sammenlignet med foregående år. Flere kunder sliter nå med å overholde sine gjeldsforpliktelser. Dette gjelder både boliglån og usikrede kreditter, står det i årsrapporten.

Innen bedriftsmarkedet har banken pr. årsskiftet høyest utlån innenfor kategorien jordbruk, skogbruk, fiske og fangst, med rundt 13 milliarder kroner. Denne fordelingen er en fordel for banken i en fase nå med høye utlånstap, gitt at dette segmentet alt i alt vil nye godt av en fallende kronekurs.