+ mer
Krevende: Vindmøller er en av de mest kostnadseffektive teknologiene som kan erstatte fossil energi, men krever også en rekke mineraler. Dette inkluderer blant annet niob, bor, dysprosium, neodym og praseodym til turbinene, samt metaller som kobber, nikkel og aluminium. Foto: Yves Herman

Grønn omstilling krever enorme gruveinvesteringer

Omstillingen til en bærekraftig verden forutsetter økt produksjon av en rekke metaller. Ekspertene mener Norge kan bli et foregangsland på området, men utvinningen er ikke ukontroversiell.

– Det er ingenting som er så egoistisk og ansvarsløst som å si at de store utfordringene ved omleggingen til fornybarsamfunnet bør løses av noen andre, i noen andres bakhage, sier Øystein Rushfeldt til Kapital.

Den erfarne gruvemannen er administrerende direktør i Nussir, og har i årevis kjempet for å realisere en kobbergruve i Kvalsund i Finnmark. Prosjektet er omstridt. Rushfeldt har møtt motstand fra deler av miljøbevegelsen og kommet i konflikt med reindriften.

Likevel mener finnmarkingen at han er med på å gjøre verden litt grønnere.

Gruvetopp: Administrerende direktør Øystein Rushfeldt i Nussir mener gruveprosjektet i Kvalsund er en del av løsningen på klimaproblemene. Foto: Ole Berg-Rusten

Gruvedrift er kanskje ikke det første man tenker på når man diskuterer bærekraft, også omtalt som ESG (miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring). Men likevel er det en helt nødvendig forutsetning for at verden skal nå FNs klimamål.

I forrige utgave av Kapital omtalte vi EUs omfattende klimaplaner. Her fremgår det at unionens politikk er basert på en fremtid uten fossil energi. Men når man ikke skal hente energi fra kull, olje og gass, hvor skal den da komme fra?

– Hvis verden skal omstilles fra fossil energi, må man gå den elektriske veien. Det finnes ingen alternativer. Og da må man ha metallene elektrifiseringen forlanger, uansett hva man synes om gruvedrift – det er bare et simpelt faktum man må forholde seg til. Nesten alt rundt oss i dagens samfunn kommer fra bakken, sier Rushfeldt.

Nesten alt rundt oss i dagens samfunn kommer fra bakken.
Administrerende direktør Øystein Rushfeldt i Nussir

Gigantiske investeringer

Kobber skiller seg ut som en uunnværlig komponent i alle slags fornybarprodukter. Men også aluminium, sølv, kobolt, grafitt, nikkel, litium og silisium, samt grunnstoffer man finner i sjeldne jordarter, som neodym og dysprosium, er blant ingrediensene som inngår i batterier, nye typer brenselceller, vindmøller og solkraftanlegg.

Som følge av dette er ikke ekspertene i tvil om at det vil trengs mer mineraler i nær fremtid.

– Etterspørselen er ventet å øke eksponentielt frem mot 2030, ettersom myndighetene forsøker å nå sine klimamål, sier Scott Yarham, leder for metall i Europa, Midtøsten og Asia hos S&P Global Platts.

Etterspørselen etter mineraler er ventet å øke eksponentielt frem mot 2030.
Scott Yarham, S&P Global Platts

Han påpeker videre at de fleste – om ikke alle – bilprodusenter jobber aktivt med å redusere utslippene, og at antallet elektriske biler på veiene er ventet å stige betraktelig de kommende årene. For å illustrere hva dette vil ha å si for kobberindustrien, holder det å påpeke at en elbil anslagsvis inneholder minst fire ganger så mye kobber som de bensin- eller dieseldrevne variantene – i noen tilfeller mye mer. I tillegg kommer infrastrukturen som følger med elektrifiseringen.

– En rekke lands myndigheter tilbyr allerede incentiver til forbrukere som kjøper elektriske kjøretøy, og har programmer for utrulling av ladestasjoner. Etterspørselen etter batterilagring er også stigende for å komplementere energigenereringen fra fornybare kilder, sier Yarham.

Krevende: Produksjon av elektriske biler krever en rekke mineraler og metaller. Batteriene inneholder blant annet kobolt, litium, grafitt og nikkel, mens motorene blant annet trenger dysprosium, neodym og praseodym. I tillegg går det med en mengde andre metaller, som kobber. Foto: Ben Margot

Energianalyse- og konsulentbyrået Wood Mackenzie skriver i et notat at investeringer på mer enn 1.000 milliarder dollar trengs frem mot 2035 for å sikre metallene som er nødvendige for bærekraftig omstilling, omtrent det dobbelte av hva som ble investert de foregående 15 årene.

“Man kan diskutere både tempoet og omfanget av energiomstillingen, men den kritiske rollen metaller spiller for realiseringen, er udiskutabel. Enkelt forklart starter og slutter energiomstillingen med metall. Hvis du vil generere, overføre eller lagre lavutslipps- eller utslippsfri energi, trenger du aluminium, kobolt, kobber, nikkel og litium,” skriver byrået.

Enkelt forklart starter og slutter energiomstillingen med metall.
Wood Mackenzie

ESG-utfordringer

Samtlige eksperter Kapital har snakket med, mener at verden langt på vei har tilstrekkelige ressurser til å dekke etterspørselen som skapes av den bærekraftige omstillingen. Det er imidlertid utfordringer knyttet til hvor disse befinner seg, og ikke minst om det er mulig å hente dem ut på en måte som tilfredsstiller både E-en og S-en i “ESG”.

De to problemstillingene henger sammen, og gjelder flere typer råmaterialer. Den førstnevnte er spesielt prekær for sjeldne jordarter.

– Utfordringen knyttet til de fleste sjeldne jordartmetallene er konsentrasjonen av produksjonskapasitet i Kina. Det er liten kapasitet utenfor Kina, og selv om det utvinnes materialer andre steder, må de sendes til Kina for prosessering, sier Stefan Schlag Leon Beraud, leder for uorganiske kjemikalier, mineraler og gruvekjemikalier hos IHS Markit.

Ekspert: Ifølge Stefan Schlag Leon Beraud hos IHS Markit medfører den økte etterspørselen etter mineraler til grønn omstilling både forsynings- og ESG-risiko. Foto: IHS Markit

Et eksempel på at konsentrasjon medfører ESG-utfordringer, finner man i Kongo – verdens største produsent av kobolt. Vinneren av Nobels fredspris i 2018, Denis Mukwege, er blant dem som har rettet søkelyset mot de menneskelige kostnadene som følger med flere elbiler og mer hverdagselektronikk.

– Det er mange kritiske spørsmål knyttet til kobolt, hvilket er grunnen til at mange batteri- og bilprodusenter prøver å erstatte det. Dersom du ser på reservene, er over halvparten av dem i Kongo, og det samme er mer enn 70 prosent av gruvekapasiteten. Dette utgjør en forsyningsrisiko. I tillegg er det bekymringer rundt arbeidsforhold, politisk stabilitet og korrupsjon i Kongo, sier Beraud.

Han peker også på mulige bærekraftutfordringer relatert til aluminium og silisium, som begge innebærer energikrevende produksjon, samt litiumutvinning, som anklages for å ha ødelagt drikkevannet til urbefolkning i Sør-Amerika.

Venter prisvekst

Gitt ESG-bølgen som har feid over kapitalmarkedene, skulle man kanskje tro at prisen på innsatsmaterialene til den grønne omstillingen har skutt i været, men det har i mange tilfeller ikke etablert seg noe strukturelt høyere prisnivå. I mange tilfeller har trenden sågar vært motsatt.

“De fundamentale forholdene for mange metaller har vært svake og forverres, med priser godt under langsiktige incentivnivåer. Derfor er det forståelig at investorer ikke er overbevist om at veien til bedring er sikret av det solfylte høylandet energiomstillingen representerer,” skriver Wood Mackenzie.

Et eksempel flere trekker frem er prisene på litium, som blant annet benyttes i batterier. Disse har falt mye de siste årene, selv om bruken er økende.

– Litiumforbruket eksploderte veldig raskt, og man skulle kanskje trodd at litiumprisene ville øke betydelig. Men det skjedde ikke, så det er ikke gitt. I litium var det så mye investeringer at verden sliter med overkapasitet, og produsentene med å oppnå anstendige priser, sier Stefan Schlag Leon Beraud hos IHS Markit.

Scott Yarham hos S&P Global Platts viser også til overkapasitet innen litium, dog med noe oppside i prisene i det kinesiske innenlandsmarkedet de siste månedene. Det samme gjelder for kobolt, der markedsverdien likevel har holdt seg bedre, blant annet grunnet produksjons- og logistikkforstyrrelser.

På sikt venter imidlertid S&P Global Platts et oppsving.

– Prisene er ventet å øke ettersom etterspørselen stiger og tilbudssiden sliter med å holde tritt, på grunn av de lave prisnivåene de siste årene, samt at Covid-19-pandemien har ført til utsettelse av nye gruveprosjekter, sier Yarham.

Geopolitikk

EU er godt kjent med de nevnte problemstillingene. Europa står for rundt 20 prosent av den globale bruken av denne typen råmaterialer, men en lav ensifret prosentandel av verdens produksjon. Tidligere i år kom EU-kommisjonen ut med en rapport der den tar for seg utfordringene knyttet til bærekraftig “sourcing”.

– Geopolitikk er viktigere enn geologi på dette området, sier forsker Håvard Gautneb hos Norges Geologiske Undersøkelse.

Han var bidragsytende til EU-rapporten, og er spesialist på industrimineraler.

– Det er ikke ressursene som er begrensningen, men at det for enkelte materialer er svært få produksjonsland. Produksjonen av for eksempel kobolt, litium og grafitt, som er helt sentrale i oppladbare batterier til bilindustrien, domineres av henholdsvis Kongo, Chile og Kina. Råvareforsyningen kan være utsatt for geopolitisk risiko. Dette ser EU-kommisjonen på som et problem, forteller han.

Også for miljøet kan konsentrasjonen være et problem, bekrefter Gautneb.

– Det er riktig at veldig mye av produksjonen av disse råvarene er svært miljøutfordrende, og man kan si at Europa har “outsourcet” produksjonen – med tilhørende miljøutfordringer – til blant annet Kina, sier han.

Siste reise for privatbilen?

Utfordringen knyttet til metaller som trengs for å lage elbiler kan medføre at overgangen vekk fra privatbilismen blir fremskyndet, påpeker flere av kildene Kapital har snakket med i denne saken.

Administrerende direktør Øystein Rushfeldt i Nussir baserer et overslag på at 90 prosent av alle biler innen 15 år skal være elbiler. Det som kreves av kobber til disse, inkludert tilhørende infrastruktur, er da omtrent 20 millioner tonn pr. år. 

Det tilsvarer hele verdensproduksjonen – bare til personbiler.

– I dag er det omtrent 600 kobbergruver i verden, og man kan ikke starte opp tilsvarende mange i løpet av de neste 15 årene. Det betyr at det ikke er mulig å løse klimakrisen ved å fikse halv pris på elbiler til alle. Vi må ha færre biler og gjøre ting annerledes, sier han.

Forsker Håvard Gautneb påpeker også at prisen på biler vil gå opp dersom kritiske materialer som kobolt, litium og sjeldne jordarter stiger. Da blir det kanskje mindre lukrativt å ha et tonn metaller stående i garasjen.

Løsningen på kort og mellomlang sikt kan være bildelingstjenester, slike som allerede finnes i dag. I fremtiden kan man kanskje ende opp med selvkjørende biler som transporterer folk etter behov. Da kan materialbehovet til transport falle dramatisk, kanskje så mye som 80–90 prosent, mener Gautneb.

“Not in my backyard”

Ifølge Gautneb er Norge faktisk en viktigere produsent av metaller enn av olje og gass, og slik har det vært lenge. Vi er nummer tre i verden når det gjelder aluminium, og en av de største i Europa når det gjelder produksjon av sink, kobolt og nikkel. Men dette er basert på importert råmateriale. Vi kjøper aluminiumoksid fra Brasil og importerer nikkelkonsentrat fra Canada og flere andre steder. Årsaken til at det produseres her til lands, er tilgangen til billig energi, ikke at vi har denne typen gruvedrift.

– Vi har en rekke kobber- og nikkelforekomster, men ingenting som står på trappene til å komme i produksjon med det første. Et unntak er Nussir-forekomsten i Kvalfjord, som man ønsker å sette i produksjon, sier forskeren.

– Det har vært utfordrende …

– Ja, og det går på det som på engelsk heter “not in my backyard”. Man er ikke mot gruvedrift, men den må ikke foregå der hvor det oppstår ubehag. Og det er ikke til å unngå når man skal ta ut kobber.

Det går på det som på engelsk heter ‘not in my backyard’.
Forsker Håvard Gautneb hos NGU

Steinalder

Halfdan Carstens, geolog og redaktør for bransjepublikasjonen Geo365, mener Norge burde ta en større del av jobben med å fremskaffe de nødvendige mineralene som trengs til bærekraftig omstilling.

– Vi kommer alltid til å leve i steinalderen. Bruken av metaller og mineraler vil øke fordi befolkningen øker, forventningene til levestandard øker, og man vil ha mer elektrifisering og digitalisering, fastslår han.

Et av problemene med det grønne skiftet, mener Carstens, er at man trenger stadig mer sjeldne metaller fra steder der vi ikke har kontroll på om produksjonen holder de samme standardene som nordmenn er vant til å forholde seg til.

– Når miljøvernere argumenterer mot uttak av mineraler i Norge, er det greit nok i den forstand at det vil spare det norske miljøet for noe forurensning. Men det ville ikke vært verre enn de fleste mener at miljøet vil tåle. Ved å si nei i Norge legger vi byrden på andre land. Den produksjonen verden går glipp av i Norge, må erstattes fra steder der man hverken har kontroll på miljø eller arbeidsforhold, sier han.

Omstridt: Meningene er delte om den planlagte kobbergruven i Kvalsund. Motstanderne frykter at naturen og reindriften blir rasert. Forkjemperne mener verden trenger kobber for å bli grønnere, og at Norge kan bli et foregangsland innen bærekraftig gruvedrift. Foto: Ole Berg-Rusten

Norge som foregangsland

I flere år har det blitt pratet om at det finnes store mineralverdier i havbunnen utenfor den norske kysten. I januar ble det kjent at forskere fra NTNU hadde påvist både gull, sølv, kobber og sink utenfor Svalbard. De mest optimistiske håper at det er verdier for hundrevis, kanskje tusenvis, av milliarder som venter oss på dypet.

Det er et stykke frem til regulær havbunnsgruvedrift kan komme i gang. Halfdan Carstens mener imidlertid at Norge har en viktig rolle å spille på tørt land før den tid.

– Norge er et foregangsland innen miljø, og dessuten er vi veldig flinke på utvinningsteknologi, noe oljeindustrien har hjulpet oss til å bli. Ved å involvere seg i gruvedrift, både på land og til havs, vil Norge kunne være med på å trekke utviklingen i riktig retning, gjennom utvikling av teknologi som er mer miljøvennlig. Man kan med stor sikkerhet si at det ikke er noe Kongo ville gjort. Vi har viljen, pengene og kompetansen. Derfor må vi gå foran og vise vei der få andre vil gjøre det. Denne rollen er mye viktigere enn volumene vi kan produsere, sier han.

Vi har viljen, pengene og kompetansen. Derfor må vi gå foran og vise vei der få andre vil gjøre det. Denne rollen er mye viktigere enn volumene vi kan produsere.
Redaktør og geolog Halfdan Carstens

Ikke overraskende er redaktøren og geologen positivt innstilt til prosjektet i Kvalsund.

– Nussir er veldig interessant. De har søkt om 150 millioner kroner i støtte fra Enova til å elektrifisere gruven, og da er vi tilbake til mitt poeng om teknologiutvikling: Dette ville aldri skjedd i Kongo, der arbeidskraften er for billig og mennesket for lite verdt. Her har man et godt eksempel på at norske bedriftsledere snur seg rundt og ser hvordan man kan ta dette et skritt videre. Det må jo være positivt i disse dager, når det er forbudt å slippe ut CO2.

– Farlig avfall i sjøen

Et av hovedankepunktene mot gruvedriften i Kvalsund er at utbygger planlegger å deponere – eller dumpe – gruveavfallet i den nærliggende Repparfjorden. Dette kan komme til å drepe livet i fjorden og skade livssyklusen til fisk i et større område, mener motstanderne av prosjektet.

Kritisk: Naturvernforbundet, her ved leder Silje Ask Lundberg, er motstandere av den planlagte gruven i Kvalsund. Foto: Terje Pedersen

– Det er ikke tvil om at vi trenger metaller og mineraler, men det er viktig å huske at det er to kriser vi står i – en naturkrise og en klimakrise. Det er kun få land i verden som fortsatt tillater sjødeponi, og dette er land vi ikke nødvendigvis liker å sammenligne oss med. Vi mener prosjektet ikke burde fått de de tillatelsene det har fått, og ikke burde få starte opp, på grunn av konsekvensene for livet i fjorden og reindriftsnæringen i området, sier leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

Reindriften frykter å få næringsgrunnlaget ødelagt. Ifølge en rapport bestilt av Sametinget vil antallet reindriftsutøvere i det aktuelle området kunne bli halvert som følge av gruvedriften.

– Det er sjødeponiet vi er klart mest kritiske til. Men det er også andre utfordringer, fordi gruven skal ligge i et område som er viktig for reindriftsnæringen. Så Nussir er et prosjekt som ville hatt utfordringer knyttet til seg også om de ikke dumpet farlig avfall i sjøen, sier Lundberg.

Resirkulering

Generelt om skiftet bort fra fossil energi, og metallene som kreves til denne omstillingen, viser Lundberg til mer gjenbruk som en mulig løsning.

– Det vi mener er en særlig utfordring for mineralvirksomhet, er sirkulærtankegangen. Vi har allerede gamle landdeponier rundt omkring i landet som inneholder en rekke mineraler som ikke er utnyttet, fordi man ikke har tatt ut alle mineralforekomstene som finnes, sier hun.

Lundberg ber også om at man blir flinkere til å resirkulere metallene som benyttes i for eksempel elektronikk.

– Man kan ikke fortsette å tenke at man skal ta ut alt mulig. Man må få langt større fokus på å få tingene inn igjen i systemene. Her har vi kommet et stykke på vei, men det er fortsatt langt igjen, sier hun.

Man kan ikke fortsette å tenke at man skal ta ut alt mulig.
Leder Silje Lundberg i Naturvernforbundet

Naturverntoppen kjøper ikke argumentet om at man, gjennom å øke gruvedriften i Norge, kan bidra til å trekke hele næringen i en grønnere retning. Hun beskriver det som et “svakt argument”.

– Man kan ikke si at bare fordi noe gjøres dårlig et annet sted, så kan vi gjøre det litt mindre dårlig, sier hun.

– Feil planet

Øystein Rushfeldt i Nussir er imidlertid ikke i tvil om at kobberutvinning et viktig bidrag til at verden skal kunne bevege seg bort fra fossil energi.

– Dersom man skal redusere den fossile energibruken med 50 prosent, krever det mer enn en dobling av verdens fornybare energiproduksjon. Og for å lage fornybar energi trenger man kobber – absolutt alle fornybare energikilder må ha betydelige mengder kobber, mye mer enn energikildene man er vant med i dag, sier han.

Krevende: Solenergi har blitt stadig billigere de senere årene, og er nå en utfordrer til mer konvensjonelle energikilder. De krever imidlertid sjeldne ingredienser som bor, germanium, silisium, gallium og indium, samt en rekke metaller som aluminium, nikkel, sølv og kobber. Foto: HECTOR RETAMAL

Videre påpeker han at energien, når den er produsert, skal brukes – typisk i de kobberkrevende, elektriske bilene.

– Hvis man da ikke har kobberet som kreves til omstillingen, kan man ikke snakke om noen løsning på klimakrisen. Da har man ikke noen løsning – løsningen kan utelukkende realiseres ved at man fremskaffer kobberet og endel andre metaller. De som ikke vil ha økt kobberproduksjon, men som vil ha slutt på bruken av fossil energi og samtidig beholde en viss levestandard, de er på feil planet, sier han.

– Mange har en idé om at gruvedrift er noe man kan velge om man vil ha eller ikke, men det er ikke sånn verden henger sammen. De fleste samfunn i verden har et visst velferdsnivå, og dette velferdsnivået gir et tilsvarende forbruk av mineraler og metaller. Vi får ikke løst den største utfordringen mennesket står overfor om vi ikke har metall til det.

Vil bli “fyrtårn”

Gruvetoppen innrømmer at bransjen han representerer hittil har vært en del av problemet, i den forstand at mange gruver drives med diesel og leverer kull til energiproduksjon.

– Men om vi som bransje kan fremskaffe kobberet verden trenger på en måte som gir minst mulig fotavtrykk – intelligent, teknologidrevet og uten utslipp – da er vi en del av løsningen, sier han.

Om vi som bransje kan fremskaffe kobberet verden trenger på en måte som gir minst mulig fotavtrykk – intelligent, teknologidrevet og uten utslipp – da er vi en del av løsningen.
Administrerende direktør Øystein Rushfeldt i Nussir

Med støtte fra Enova mener Rushfeldt at Nussir kan skape ringvirkninger i hele sektoren.

– Det at vi produserer noen titalls tusen tonn kobber ved full produksjon løser ikke verdensproblemene knyttet til forsyning av metall. Men det vi gjør for å bli verdens første utslippsfrie gruve kan gjøre oss til et fyrtårn i gruvebransjen, og for lovgivere i andre land. Dersom besøkende ser at dette fungerer, vil de forvente at gruver i sine hjemland også omstiller. Etter hvert vil det kunne føre til krav om dieselforbud, fordi man vet at det finnes alternativer. Sånn sett kan vi spille en rolle som er større enn oss selv.

Rushfeldt er også for resirkulering, men mener det ikke er i nærheten av å kunne dekke verdensbehovet. Han forteller at rundt en tredjedel av kobberet som brukes i verden stammer fra gjenvinning, mens to tredjedeler kommer fra gruver. At ikke andelen resirkulert er høyere skyldes ikke slurv eller vond vilje, men at kobberet som i dag gjenvinnes ble produsert i en tid da produksjonen var lavere.

– Mye er også fortsatt i bruk i samfunnet. Dermed er det mindre fra den perioden som kan gjenvinnes, sier han.

Vil ha dialog

Når det gjelder konflikten med reindriften, sier Rushfeldt at de ønsker å spille på lag.

– De skal være der samtidig som oss, og derfor har vi lagt opp til å bruke eksisterende industriområder nede ved fjorden – som ikke er reindriftsareal – samt lagt opp til underjordisk drift, som ikke kommer i konflikt med reindriften, og sjødeponi, sier han.

Sjødeponiløsningen forklarer han både med hensynet til reindriften, og miljøhensyn.

– Landdeponering har en rekke uheldige sider ved seg, spesielt faren for å få utlekking på land, noe man ikke får noe særlig av i sjøen. Man unngår dessuten de store katastrofene ved potensielle dambrudd, som vi har sett i blant annet Brasil, Canada og Spania, sier han.

– Vi mener at vi har gjort de teknologisk riktige valgene med hensyn til miljøet og reindriften, og er ikke i tvil om at reindriften kan fortsette som i dag. Vi ønsker dialog, og håper de vil komme tilbake til bordet så vi kan sitte sammen og finne løsninger.

Reportasjer
Næringsliv